Folkehelsepodden

Forskerne Thomas Hansen og Thomas Sevenius Nilsen fra Folkehelseinstituttet snakker med Erik Bull-Valen om forskning på ensomhet og sosial isolasjon. Hva er ensomhet og hvor mange føler seg ensomme? Hvor mye koster det samfunnet, og finnes det tiltak som kan redusere ensomhet?Du finner mer informasjon om temaet på FHIs temaside om livskvalitet, og i kunnskapsoppsummeringen "En systematisk gjennomgang av oversiktsartikler på effekter av tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon (2017-2022)".SammendragPodkasten starter med en introduksjon av temaet ensomhet og sosial isolasjon, og forskerne Thomas Hansen og Thomas Sevenius Nilsen deler sin kunnskap om emnet. De diskuterer hvor stor andel ensomhet det er i Norge. Det varierer avhengig av hvordan spørsmålene er stilt. Generelt sett oppgir omtrent en tredjedel av befolkningen at de føler seg ensomme av og til, mens rundt 5 prosent opplever kronisk ensomhet. Ensomhet er mer utbredt blant de yngste og eldste i befolkningen.Forskerne forklarer forskjellen mellom sosial isolasjon og ensomhet. Sosial isolasjon refererer til objektiv mangel på sosiale nettverk og kontakt, mens ensomhet er en subjektiv følelse av å mangle sosial kontakt. De diskuterer også hvordan ensomhet kan ha alvorlige helsekonsekvenser, inkludert økt risiko for tidlig død.Videre diskuterer de tiltak mot ensomhet og sosial isolasjon. Det finnes ulike typer tiltak, fra psykologiske intervensjoner som kognitiv atferdsterapi til sosiale tiltak som besøksvenner og møteplasser. De psykologiske tiltakene synes å ha en større effekt på ensomhet, mens sosiale tiltak er mer effektive mot sosial isolasjon. Podkasten avsluttes med en diskusjon om fremtidige muligheter, inkludert bruk av digitale tiltak og kunstig intelligens for å bekjempe ensomhet. Forskerne nevner at teknologi kan tilby kostnadseffektive løsninger som kan tilpasses individuelle behov.

Miljøgifter sniker seg inn i kroppen vår via det vi drikker og spiser, luften vi puster inn og gjennom utallige produkter som vi bruker i vår hverdag. Vi vet at de fleste av oss har for høye nivåer, En ganske fersk rapport fra FHI viste at nivåer av miljøgifter hos barn og unge i alderen 7-14 år var for høye og det er ikke gode nyheter.  I denne utgaven av Folkehelsepodden hører du seniorforsker Line Småstuen Haug som deler sin kunnskap og erfaring, og rådgiver Hanne Gustavsen i Fremtiden i våre hender som forteller om hvordan de jobber med miljøgifter. Programleder er Torunn Gjerustad.Podcasten diskuterer hva miljøgifter er og hvorfor de kan være er farlig. Det finnes miljøgifter i mat, drikke, luft og i utallige forbruksprodukter som f.eks. kosmetikk. Line Småstuen Haug fra FHI fremhevet en fersk rapport fra Miljøbiobanken som viste at det er for høye nivåer av noen miljøgifter hos barn og unge i alderen 7-14 år. Hanne fra "Fremtiden i våre hender" vektlegger betydningen av forbrukerbevissthet og myndighetsinngrep for å håndtere problemet. Line i FHI nevner persistente miljøgifter som akkumuleres i kroppen over tid og snakker om at det å redusere unødvendig forbruk av produkter som inneholder skadelige stoffer vil redusere utslipp av miljøgifter til naturen og derved i mat og drikke. Befolkningen vil på denne måten få i seg mindre miljøgifter. Diskusjonen berører sertifiseringer som det nordiske Svanemerket, forbrukermakt til å påvirke selskaper til å fase ut skadelige ingredienser, og behovet for strengere reguleringer for å beskytte folkehelsen. Deltakerne adresserer også potensielle helsefarer knyttet til miljøgifter.  I podkasten diskuterer deltakerne viktigheten av strengere reguleringer for å håndtere miljøproblemer, spesielt med tanke på Norge og Den europeiske union (EU). Den understreker at miljøgifter er et globalt problem, behovet for internasjonale avtaler og utfordringene knyttet til avfallsbehandling, spesielt i utviklingsland. Samtalen dekker betydningen av overvåking og regulering av kjemikalier, med fokus på EUs innsats for å forby skadelige stoffer og forbedre merkingen av produkter. Deltakerne berører også de sosiale aspektene ved miljøforurensning, som helsefarer knyttet til avfallsdeponering i visse regioner. Mot slutten fremhever de pågående tiltak for å overvåke og redusere miljøgifter i Norge, inkludert at FHI nå skal i gang med ny innsamling til Miljøbiobanken for å følge med på hvordan nivåer av næringsstoffer, miljøgifter og andre uønskede stoffer er i kroppen vår.  

Dette er en sluttprat med vår kjære avtroppende direktør, Camilla Stoltenberg. Hun har jobbet på FHI i 30 år og de siste 11 årene som direktør. Camilla snakker om her om sine refleksjon rundt åpenhet, lederskap og ikke minst kjærligheten til Folkehelseinstituttet og vårt samfunnsoppdrag. Fem ansatte; Are Stuwitz Berg, Kjetil Berg Veire, Gunnhild Wøien, Elisabeth Hagen, Rune Nyrud og Svein Sandvik bidrar med noen refleksjoner over hva Stoltenberg har betydd for FHI, hva de kommer til å savne og så deler de sitt sterkeste Camilla minne. Torunn Gjerustad er programleder. Helt siden hun første gang ble leder i 2002 har hun systematisk tenkt rundt det å være åpen. Det holder ikke bare å være åpen, man må også være ærlig. Det inkluderer også viktigheten av å lytte til folk, anerkjenne andre sine synspunkter, og vilje til å selv endre sitt eget synspunkt når det kommer gode argumenter. Folk må stole på at det er lov å være uenig med meg, sier hun og legger til at åpenhet er riktig, viktig og overhengende positivt. Camilla forteller også om at hun er tidsoptimist, på godt og vondt. For å kompensere for det har hun sørget for å ha realistiske folk rundt seg som hjelper henne med å gjøre kalenderen gjennomførbar. Vaksinasjonsprogrammet mener hun er den største logistikkoperasjonen som Norge har gjennomført på så kort tid og med et resultat i verdensklasse. Camilla elsker FHI og menneskene her og vil savne oss stort, men hun understreker til slutt at noe av det viktigste hun har gjort er å rekruttere gode folk og ledere. Og trekker spesielt frem Gun Peggy Knudsen som nå overtar som konstituert direktør. Hun understreker at vi er i trygge og gode hender. 

Hva viser forskning om effekter av gratis skolemat? Vil en gratis skolematordning gi bedre læring, bedre helse, bedre skolemiljø eller mindre sosial ulikhet? Forskerne Elling Bere og Arnfinn Helleve fra Folkehelseinstituttet forteller om forskning på skolematordninger.Sammendrag:Kan du si litt om hva forskningen viser på effekten av læring? Vil elevene lære mer hvis de får et sånt her gratis skolemåltid om dagen? Den oppsummeringen som vi har gjort, så vil jeg si at det ikke er noen sånn entydig svar på om dette vil bli konsekvensen av skolematordning. Når vi har oppsummert litteraturen sammen med Elling og andre kolleger her, så har vi tatt utgangspunkt i å se hva som er mulige effekter av innføring av gratis skolemat på ulike utvalgsmål. Enten det er på kosthold, det er på læring, læringsmiljø og sånn, og da er ikke kunnskapen klar.Skal man sette i gang med et tiltak, så er det viktig å definere problemet først. Er problemet at en lærer for dårlig, eller er det problemet at kostholdet er for dårlig? Eller at barnet er for overvektig, for eksempel. Og så må man jo sette inn et skolematopplegg som måler dette og kan endre på det en ønsker å fikse. Hvis problemet er at nordmenn spiser for lite fisk, så vil det jo ikke hjelpe å gi havregrøt til frokost på skolenNår det gjelder læring, så er mesteparten av studiene som er oppsummert og som er finne, er fra andre land, veldig mange fra USA. En ser at studier fra USA som ser på lunsj, kan ha en effekt på læring. Men nå er jo situasjonen i USA annerledes, og skolene som har gratis skolemat i USA, det er skoler i fattige områder. Et krav for å få gratis skolemat til alle på skolen, er at det skal være mer enn 40 prosent fattige. Og da er situasjonen annerledes enn i Norge, for de spiser jo kanskje annerledes i utgangsmåte enn det norske skolebarn gjør. Skolefrukt, det ser vi, det var noe som egentlig var ganske overraskende, men det har vi sett nå i tre ulike uavhengige studier, at de som fikk gratis skolefrukt, de reduserte inntaket sitt av usunn snacks. Men uansett vil det sannsynligvis være sånn at hvis det kommer en nasjonal skolematordning, så vil det aldri bli sånn at alle elevere vil delta i det. Og da er det viktig å tenke på når vi snakker om kostnader for eksempel, at man ikke må begynne å regne ut kostnader for alle elever, fordi det vil aldri bli alle som deltar. Så det viktigste er kanskje å ha en skolematordning og sikre at de som ønsker, eller som føler at de har lyst på noe mat, at de kan få det. Det er ganske langt fra en sånn litt fleksibel havregjørsordning til den ordningen vi snakket om i Sverige, med svære kjøkken, der alle deltar, og et helt annet opplegg. Og den type ordning tror jeg det er veldig lite realistisk at det vil komme i Norge.  

I denne utgaven av Folkehelsepodden møter du lege og seniorrådgiver Jan Himmels ved FHI i samtale med Knut Forr Børtnes. Hva vet vi om senfølger av covid-19, og hvordan jobber vi for å få vite mer?Podkasten oppsummertSenfølger etter covid-19 handler om en stor rekke av symptomer, både utmattelse, trøtthet, nedsatt evne til å tenke og konsentrere seg (såkalt hjernetåke), nedsatt hukommelse, og endret smaks- og luktesans. Senfølger kan også handle om tung pust, hoste og muskelsmerter.De fleste blir friske etter tid. Men alvorlighetsgraden av covid-19 påvirker antall symptomer og lengden på symptomene. De som blir innlagt på sykehus har høyere risiko for andre senfølger. Det å være syk i seg selv øker risikoen for senfølger, det gjelder ikke bare covid-19, men også andre luftveissykdommer.Vi vet ikke hvor stor forekomsten er. Av det som finnes av studier er den en god del variasjon, avhengig av hva som er undersøkt, hva slags definisjon som er brukt, og hvordan senfølger er målt. Tallene er sprikende.Hva gjør du hvis du tror du har senfølger?Fastlegen er den første du bør ta kontakt med. Det er en ny sykdom, så det er fortsatt lite forskningsbasert kunnskap som eksisterer, men legene vil bruke sitt kliniske skjønn både til å behandle pasienter, og henvise pasienter videre.Hva med de som ikke blir friske?Det er trist at noen opplever senfølger som varer over lengre tid. Det er begrenset kunnskap vi har om hva slags behandlingsmetode som er best, men det pågår forskning rundt dette.Hva med barn?Det er mindre studier om barn enn om voksne. Fra studiene vi har, ser vi at det ser ut til å være mindre vanlig blant barn, og at senfølger etter covid-19 går over raskere.Kan vaksiner hjelpe mot senfølger av covid-19?Vi ser fra flere studier og kunnskapsoppsummeringer at det er færre senfølger for de som er grunnvaksinerte. Det er også interessant å se at det er mindre senfølger også hvis man tar vaksinen i etterkant.Har FHI gjort for lite rundt senfølger?Det er mye vi fortsatt ikke vet. Men dette er et område vi prioriterer. Vi har opprettet et nettverk for å fange opp alt som pågår av forskning, og vi ønsker å tilby informasjon og oppsummere kunnskap, men det er alltid noe vi kan forbedre.Det er en artikkel fra Nature som mange viser til, men som FHI er skeptiske til, hvorfor det?Dette er en oversiktsartikkel som beskriver mange studier. Men det er ikke beskrevet noen metodikk for hvordan man er kommet frem til resultatene i disse studiene. Det er vanskelig å forstå hvorfor man har valgt å presentere studiene på måten som forfatterne har gjort. Oversiktene vi skriver er systematiske, vi beskriver metodikk og tilnærming om hvordan vi finner og oppsummerer studiene. Det gjør det mulig å bruke samme metodikk for å sjekke om man kommer frem til de samme svarene. Det er ikke mulig gjennom Nature-artikkelen.Hva skjer på forskningsfronten nå?Det er kommet veldig mange studier om senfølger etter covid-19. Vi vil bygge mer og mer kunnskap rundt dette de nærmeste årene, og dette er et område som det satses på. Senfølger etter covid-19 har rammet mange, og det er viktig å finne ut hva senfølgene handler om, og hvordan man kan hjelpe dem som er rammet, som har en betraktelig redusert livskvalitet. Det viktigste vi kan si om det vi vet til nå, er at senfølger etter covid-19 kan være alvorlig for de som rammes, men at det er en stor sjanse for å bli frisk, og at det er viktig å finne ut hvordan de som rammes kan få en best mulig behandling. 

Forskerne Janne Scheffels fra Folkehelseinstituttet og Rikke Tokle fra Oslo Met forteller om studie de har gjort av ungdoms e-sigarettbruk: E-cigarette use in global digital youth culture (https://doi.org/10.1016/j.drugpo.2022.103928). Hvordan bruker unge e-sigaretter, hva tenker de om produktene, og hvilken sosial mening har e-sigaretter i ungdomskulturen?Podkasten utforsker også den sosiale betydningen av e-sigaretter i ungdomskulturen. Blant annet at ungdommer eksperimenterer med e-sigaretter i en periode, men slutter deretter. Forskerne fant også at ungdommer bruker e-sigaretter som en måte å være sosiale og prøve nye ting på. Ungdommer kan bli påvirket av andre brukere, inkludert influencere på sosiale medier, og kan prøve å kopiere deres oppførsel for å få tilbakemeldinger fra venner. I tillegg til sosiale sammenhenger, skjer denne påvirkningen også digitalt.Reguleringen av e-sigaretter nasjonalt og internasjonalt påvirker også ungdoms bruk og oppfatning av produktet. I tillegg sier ungdom i studien at e-sigaretter uten nikotin kan være noe attraktivt, mange av dem snakker om det som mindre farlig, at man ikke har avhengighetsdimensjonen. Noen ungdommer bruker imidlertid e-sigaretter med nikotin, spesielt i festlige sammenhenger.

Lykke, livskvalitet og hverdagsglede - handler det om flaks eller uflaks? Og snakker vi for mye om lykke og livskvalitet, eller snakker vi for lite om det? I denne episoden av Folkehelsepodden møter du seniorforskerne Thomas Hansen og Ragnhild Bang Nes i samtale med programleder Torunn Gjerustad.

Den 5. september ble den årlige rapporten NORM og NORM-VET publisert. Rapporten oppsummerer datagrunnlaget fra fjoråret, 2021. NORM og NORM-VET gir en årlig status for antibiotikaresistens og antibiotikabruk i Norge hos mennesker og dyr. Hvordan står det til? Du møter programlederne Harald Pors Muniz fra FHI og Bryndis Holm fra Veterinærinstituttet i samtale med overlege Gunnar Skov Simonsen og seniorforsker og prosjektleder for NORM-VET Anne Margrete Urdahl.Denne podkasten er en samproduksjon mellom Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet.

I Norge blir det født rundt 50 000 barn hvert år. Som oftest går fødslene fint, men av og til oppstår det dessverre alvorlige svangerskapskomplikasjoner. Og noen få ganger dør kvinner av graviditet. Hva vet vi om årsakene til komplikasjoner og dødsfall, og er det noe vi kan gjøre for å redusere risikoene? I studio er programleder Erik Bull-Valen med forsker Hilde Engjom fra FHI og Lill Nyfløt, overlege på fødeavdelingen i Drammen, og i tillegg forsker ved Nasjonalt Senter for kvinnehelseforskning.Sammendrag:Det vanligste er alvorlig blødning i forbindelse med fødselen. Det er kvinner som blør 1,5 liter eller mer, og det er såpass mye at da vil ikke kroppen sine egne kompensasjonsmekanismer være nok. Da trenger man behandling med blodoverføring, med væske og med medikamenter, for å passe på at mor har det beste mulighetene.Når man ser på Norden under ett, så er det hjerte- og karsykdommer som dominerer som dødsårsak for gravide kvinner. Frem til 2012 var det svangerskapsforgiftning de fleste døde av i Norden, mens i Norge og i Danmark er det ingen mødre som har dødd av svangerskapsforgiftning etter 2012. I de øvrige nordiske landene er det fremdeles noen få som dør av svangerskapsforgiftning, men det er stor nedgang også her.Det er ikke sånn at alle kvinner må føde på høyspesialiserte sykehus. Helsedirektoratet gir også ut retningslinjer på hvordan man kan selektere ulike kvinner til forskjellige typer fødeinstitusjoner. De omfatter også fødestuer og til og med hjemmefødsler for de som skulle ønske det. Det er helt legitimt å si at helt friske kvinner uten komplikasjoner underveis, ikke trenger de mest spesialiserte sykehusene, slik at man har mulighet til å ha fødeinstitusjoner nærmere kvinner i grisgrendte strøk. Hvis alle skal føde på høyspesialiserte sykehus, så kan man ikke ha det overalt på hver minst lille sted i Norge. Det går jo ikke, for det har man ikke nok spesialister til. Men det er god forskning som viser at alle ikke må føde på høyspesialiserte sykehus. Men alle må føde med godt trent personal. Alle bør ha med seg minst en jordmor. Nettopp det er jo målet, riktig behandling til riktig tid. Når vi ser på de kvinner som døde, både i Norge, men også i Norden, så ser vi at sårbarhetsfaktorer er at du er 35 år eller eldre, overvektige er mer utsatte, og kvinner med kroniske sykdommer som diabetes, eller høyt blodtrykk. Men i tillegg er det også migrantkvinner, nylig ankommende spesielt, kvinner som ofte ikke kan språket. De kan ha uoppdagete og ofte ubehandlede sykdommer, de har dårlig kjennskap til helsetjenesten, og de har et lite nettverk, sånn at de ikke heller får den helsehjelpen de trenger til riktig tid.Det er viktig å si at i Norge har vi veldig god fødselsomsorg, og Norge er kanskje verdens tryggeste land å gå gravid i, og føde barn i. Men vi må jo likevel forske på dette her med mødredødsfall og alvorlige komplikasjoner, for å passe på at vi forblir best, og også huske på at også de beste kan bli enda bedre.