VETpodden

Afrikansk svinepest er påvist hos villsvin i Sverige. Dette er første gang sykdommen påvises i Norden. Påvisningen krever økt bevissthet i Norge rundt den alvorlige smittsomme svinesykdommen. Utviklingen og spredningen av afrikansk svinepest i Europa de siste 10 årene viser at det dessverre ser ikke ut til at sykdommen har en kortsiktig ende.Dette er en situasjon som vi i Norge må være beredt på å leve med over lang tid, og som er en konstant dyrehelsetrussel for villsvin og tamsvin også i Norge.Men hva er afrikansk svinepest og hvor kommer viruset fra? Og hvorfor frykter man denne sykdommen og hva kan konsekvensene av det være? Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Carl Andreas Grøntvedt svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet.

Ny harepestsesong er i gang i Norge. Harepest, også kalt tularemi, er en alvorlig sykdom som kan forårsake død hos hare. Harepest kan også smitte over til mennesker og forårsake sykdom. Påvisning av tularemi hos hare gir grunn til å være på vakt mot sykdommen, og er et varsel om at bakterien finnes i området. Er du mye ute i naturen og har kjæledyr, bør du være ekstra oppmerksom for å unngå smitte, for hunder bør ikke spise eller snuse på døde harer eller smågnagere. Smitte skjer ofte via drikkevann, for eksempel dersom døde mus eller andre smågnagere infiserer brønner, bekker og andre vannkilder. Når det er mye smågnagere i naturen, bør du være ekstra forsiktig med å drikke vann direkte fra naturen.Men hva er egentlig harepest, og hvor farlig er det for oss mennesker, og kjæledyrene våre? Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Malin Rokseth Reiten, fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet. 

Den største fugleinfluensaepidemien som noensinne har rammet Europa startet høsten 2021, da en ny variant av et høypatogent fugleinfluensavirus ble introdusert til Europa. Aldri før har fugleinfluensa rammet så mange fjørfebesetninger i Europa, og villfugl er også blitt rammet hardt. Hele fuglekolonier har nærmest blitt utslettet grunnet høy smittsomhet og dødelighet hos fugl. Fugleinfluensa er nå påvist langs hele kysten i Norge, og de siste månedene har sykdommen herjet blant måkefugl spesielt i Nord-Norge. Men hvorfor øker forekomsten av fugleinfluensa, hvorfor dør fuglene, og hvordan påvises sykdommen?Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjestene våre er fagansvarlig fjørfe ved Veterinærinstituttet Silje Granstad og seniorforsker i virologi ved Veterinærinstituttet Ragnhild Tønnessen. 

Visste du at ved å analysere en skjellprøve fra laks, kan du få et innblikk inn i fiskens livshistorie? Innsamlinger av skjellprøver fra villfisken gir uante muligheter til å studere og avdekke laksens liv. Rømming av oppdrettslaks er vurdert som den mest alvorlige oppdrettsrelaterte trusselen for villaks, fordi gyting mellom vill og oppdrettet laks forringer lokaltilpasset genetikk. Ingen annen prøve fra laks kan gi så mye informasjon som en skjellprøve, kombinert med enkel prøvetakning, logistikk og lagring for fremtiden. Vi kan lese livshistorie, undersøke hvor fisken kommer fra gjennom DNA og elementanalyser, genetisk innblanding, sporing av kultivert fisk og mere til. Skjellprøveinnsamling fra all avlivet laksefisk gjør at forvaltning og forskning har tilgang på grunnleggende materialer. Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak leder Opphavskontrollen som er i henhold til retningslinjene for kultivering av laks, og arbeidet gjennomføres på oppdrag for Miljødirektoratet. Det består blant annet av å analysere skjellmønster, slik at man kan avdekke rømt oppdrettsfisk. Analyseresultater fra alle Veterinærinstituttets skjellprosjekter inngår i Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks, som ledes av Havforskningsinstituttet. Hva blir forskjellig med en oppdrettslaks som vokser i et settefiskanlegg og en laks som tilbringer sine første leveår i en elv, og hva gjør man med skjellmaterialet som samles inn?Gjesten vår denne gangen er Bjørn Florø-Larsen, forsker ved Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak i Trondheim. 

Hvor farlige er kjemikalier som vi bruker og kommer i kontakt med hver dag?Nærmere 200 institusjoner som arbeider innen miljø eller folkehelse fra 28 land, blant annet Norge, er involvert i det multinasjonale EU-prosjektet «PARC» som står for Europeisk partnerskap for vurdering av risiko fra kjemikalier. Partnerskapet har fått en samlet finansiering på 400 millioner euro, eller fire milliarder norske kroner, for å utvide kunnskapen om kjemiske stoffer for bedre å beskytte menneskers helse og miljøet.Folkehelseinstituttet har en ledende rolle i PARC og koordinerer de norske instituttene og universitetene som er partnere, blant annet Veterinærinstituttet som er med i arbeidspakken «Hazard Assessment» der et viktig tema er mykotoksiner.Et hovedmål for PARC er å fremme europeisk samarbeid, fremme forskning og øke kunnskapen og kompetansen om kjemisk risikovurdering. Resultatene vil bidra til å lansere europeiske og nasjonale strategier for å redusere risikoen for helse og miljø forbundet med farlige kjemikalier. Videre vil de bidra til å redusere dyreforsøk. Men hvorfor er dette viktig og hvilken betydning har det for oss i Norge?Gjestene våre i denne episoden er seniorforsker ved Veterinærinstituttet Gunnar Sundstøl Eriksen og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet Hubert Dirven. 

Hva kan klimaendringene i fremtiden si for utbrudd av farlige sykdommer og pandemier, og hvorfor er det viktig å forstå hvordan naturen henger sammen? Klimaendringer og sosiale forhold driver nye og fremvoksende sykdommer – de fleste er såkalte zoonoser, eller sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker og omvendt – som Covid 19, anthrax, eller miltbrann og fugleinfluensa. Hvordan vil fremtiden kunne påvirke slike sykdommer? Gjesten vår i denne podcasten er Kyrre Kausrud, som er forsker på epidemiologi på Veterinærinstituttet og sitter i faggruppen for biodiversitet i Vitenskapskomiteen (VKM). Han har jobbet med klima, evolusjon og populasjonsdynamikk. Miltbrann (anthrax) er en akutt infeksjonssykdom som er årsak til alvorlige symptomer og død hos mange dyrearter og mennesker. Anthrax ble brukt som biovåpen rundt årtusenskiftet i forbindelse med tilfeller i USA. Kausrud forteller litt om det og hvordan det har påvirket frykt om sykdommen.

Begrepet Én helse brukes om sammenhengen mellom menneskers, dyrs og miljøets helse. Med andre ord ser man at menneskers helse også henger sammen med dyrevelferd, matsikkerhet og tilstanden i miljøet. De siste par årene har vi hørt mye om saker som regnes somviktige i et Én helse-perspektiv. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor trenger vi Én helse tilnærming og hvilken betydning har dette for dyrehelsen?Gjesten vår i denne episoden av VETpodden er seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Hannah Jørgensen. Hun er også fagansvarlig for zoonoser, eller sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Hun er siden august 2021 plassert i Kenya hvor hun jobber med flere spennende prosjekter som omhandler Én helse, så vi har ringt henne fra vårt podcast-studio for å spørre henne bl.a. om hva som er viktig for at man skal lykkes med Én helse-tilnærming og hvem som er evt involvert i et slikt arbeid.

Det er mye god mat å kose seg med i jula av både søtt og salt. Kjøleskapet er gjerne sprengfullt, lange frokoster og brunsjer gjør at maten går inn og ut av skap og står lenge fremme. Og så er det alt juleknasket da. Her også er det saker vi kan passe på. For bakterier og muggsopp har også kanskje litt fest i Jula. Hva kan gjøre oss syke og hva slags forhåndsregler bør vi ta for å unngå at jula tilbringes i senga eller på toalettet?I denne podcasten hører du to av våre fremste forskere og eksperter om mattrygghet i Jula, bakteriolog Gro Skøien Johannessen og toksikolog Gunnar Sundstøl Eriksen gi oss noen enkle råd om hva vi kan gjør for å unngå å bli syk av julematen. 

Hva er god dyrevelferd og hva innebærer det slik at dyret blir friskt, føler seg vel og får utløp får naturlig atferd? Det er dyreeiers ansvar at dyrene har det bra. Men hvorfor behandler vi dyr forskjellig og hvordan har måten vi holder dyr på endret seg, i takt med utvikling av teknologi og velstand?Dette er tema i en denne episoden av VETpodden og gjesten vår er Kristian Ellingsen-Dalskau. Han forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, er ekspert på dyrenes atferd, og sitter i sekretariatet for Rådet for dyreetikk.