Bakteriell nyresyke (BKD) er en alvorlig smittsom og kronisk sykdom som kan ha store konsekvenser for helse og velferd hos laks og regnbueørret.

Bakteriell nyresyke (BKD) er en alvorlig smittsom og kronisk sykdom som kan ha store konsekvenser for helse og velferd hos laks og regnbueørret. Sykdommen er meldepliktig som betyr at forekomst eller mistanke om sykdommen skal straks meldes til Mattilsynet.BKD har i løpet av det siste året blitt påvist i et omfang som ikke er observert siden 1990-tallet. Det er ingen offentlig overvåking av bakterien i Norge.Gjesten vår i denne episoden av VETpodden er fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Torfinn Moldal. Han forteller litt om hva årsaken er til BKD, hvorfor sykdommen er så alvorlig og hvordan smitte kan ha blitt introdusert til de infiserte lokalitetene. Moldal forteller også litt om hvordan Veterinærinstituttet jobber i forbindelse med sykdomsoppklaring av BKD.

Bakteriell nyresyke - en alvorlig helsetrussel for oppdrettslaksen

Forsker ved Veterinærinstituttet Jannicke Wiik-Nielsen benytter elektronmikroskop for å fotografere og studere bakterier, sopp og parasitter som kan gi sykdom på dyr, og i noen tilfeller også på mennesker. 

Forsker ved Veterinærinstituttet Jannicke Wiik-Nielsen benytter elektronmikroskop for å fotografere og studere bakterier, sopp og parasitter som kan gi sykdom på dyr, og i noen tilfeller også på mennesker. Bildene har hun tatt i forbindelse med ulike forskningsprosjekter ved instituttet. Jannicke tar også bilder av småkryp og planter som vi har rundt oss i naturen. Bildene benytter hun i populærvitenskapelig formidling og som kunst, og de gir unike glimt fra en skjult verden, hvor man kan se stort på det bitte små. Jannicke har vunnet flere fotopriser for bildene hun tar, og vært med på utstillinger både i Norge og utland. De viser utrolige detaljer av insektene og andre småkryp, som gir oss en ny forståelse av hvor sammensatte og viktige de bitte små dyrene er. Jannicke har gitt ut bøkene «Tett på insekter og småkryp» og «Tett på livet i vann». Den første boken fikk Kulturdepartementets fagbokpris for barn og unge.og for den sistnevnte ble hun nominert til den prestisjefylte Brageprisen i 2023.Jannicke Wik-Nielsen er gjest i denne episoden av VETpodden.

Forskerens bilder gir unike glimt fra en skjult verden

Enkle tips om hva vi kan gjøre for å unngå å bli syk av maten i jula

Det er mye god mat å kose seg med i jula av både søtt og salt. Kjøleskapet er gjerne sprengfullt, lange frokoster og brunsjer gjør at maten går inn og ut av skap og står lenge fremme. Og så er det alt juleknasket da. Her også er det saker vi kan passe på. For bakterier og muggsopp har også kanskje litt fest i Jula. Hva kan gjøre oss syke og hva slags forhåndsregler bør vi ta for å unngå at jula tilbringes i senga eller på toalettet?I denne podcasten hører du to av våre fremste forskere og eksperter om mattrygghet i Jula, bakteriolog Gro Skøien Johannessen og toksikolog Gunnar Sundstøl Eriksen gi oss noen enkle råd om hva vi kan gjør for å unngå å bli syk av julematen.&nbsp;

GJENHØR: Gode råd for trygg julemat

Infeksjoner med Pasteurella-bakterien har blitt et betydelig problem i norske oppdrettsanlegg de siste årene. Forskere prøver å finne ut årsakene til dette.

Infeksjoner med Pasteurella-bakterien har blitt et betydelig problem i norske oppdrettsanlegg de siste årene. Forskere på Veterinærinstituttet prøver å finne ut årsaken eller årsakene til dette. Mye tyder på at den egentlig ikke sprer seg så lett, men hvorfor har den da likevel gitt så mye sykdom?Veterinærinstituttet leder et prosjekt, finansiert av FHF, som skal gi mer kunnskap om bakterien og bekjempelsen av den. Prosjektet har som mål å etablere smittemodeller for testing av fremtidig vaksiner og dokumentere&nbsp;Pasteurella&nbsp;sitt biofysiske egenskaper, effekt av relevante biosikkerhetstiltak, bakteriens overlevelsesevner i miljø og sprednings- og infeksjonsdynamikk.Dette er tema i denne episoden av VETpodden og gjesten vår er forsker ved Veterinærinstituttet Duncan Colquhoun. Han kommer selv fra Skottland, hvor Pasteurella har vært historisk et større problem enn i Norge.&nbsp;

Hva vet vi nå om Pasteurella-bakterien hos norsk laks? 

Påvisningen av afrikansk svinepest i Sverige krever økt bevissthet i Norge rundt den alvorlige svinesykdommen.

Afrikansk svinepest er påvist hos villsvin i Sverige. Dette er første gang sykdommen påvises i Norden. Påvisningen krever økt bevissthet i Norge rundt den alvorlige smittsomme svinesykdommen. Utviklingen og spredningen av afrikansk svinepest i Europa de siste 10 årene viser at det dessverre ser ikke ut til at sykdommen har en kortsiktig ende.Dette er en situasjon som vi i Norge må være beredt på å leve med over lang tid, og som er en konstant dyrehelsetrussel for villsvin og tamsvin også i Norge.Men hva er afrikansk svinepest og hvor kommer viruset fra? Og hvorfor frykter man denne sykdommen og hva kan konsekvensene av det være? Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Carl Andreas Grøntvedt svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet.

Afrikansk svinepest - en konstant dyrehelsetrussel også i Norge

Harepest, også kalt tularemi, er en alvorlig sykdom som kan forårsake død hos hare. Harepest kan også smitte over til mennesker og forårsake sykdom. 

Ny harepestsesong er i gang i Norge. Harepest, også kalt tularemi, er en alvorlig sykdom som kan forårsake død hos hare. Harepest kan også smitte over til mennesker og forårsake sykdom.&nbsp;Påvisning av tularemi hos hare gir grunn til å være på vakt mot sykdommen, og er et varsel om at bakterien finnes i området.&nbsp;Er du mye ute i naturen og har kjæledyr, bør du være ekstra oppmerksom for å unngå smitte, for hunder bør ikke spise eller snuse på døde harer eller smågnagere. Smitte skjer ofte via drikkevann, for eksempel dersom døde mus eller andre smågnagere infiserer brønner, bekker og andre vannkilder. Når det er mye smågnagere i naturen, bør du være ekstra forsiktig med å drikke vann direkte fra naturen.Men hva er egentlig harepest, og hvor farlig er det for oss mennesker, og kjæledyrene våre? Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Malin Rokseth Reiten, fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet.&nbsp;

Hvor farlig er harepest for mennesker og kjæledyrene våre? 

Den største fugleinfluensaepidemien som noensinne har rammet Europa startet høsten 2021, da en ny variant av et høypatogent fugleinfluensavirus ble introdusert til Europa. 

Den største fugleinfluensaepidemien som noensinne har rammet Europa startet høsten 2021, da en ny variant av et høypatogent fugleinfluensavirus ble introdusert til Europa. Aldri før har fugleinfluensa rammet så mange fjørfebesetninger i Europa, og villfugl er også blitt rammet hardt. Hele fuglekolonier har nærmest blitt utslettet grunnet høy smittsomhet og dødelighet hos fugl. Fugleinfluensa er nå påvist langs hele kysten i Norge, og de siste månedene har sykdommen herjet blant måkefugl spesielt i Nord-Norge. Men hvorfor øker forekomsten av fugleinfluensa, hvorfor dør fuglene, og hvordan påvises sykdommen?Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjestene våre er fagansvarlig fjørfe ved Veterinærinstituttet Silje Granstad og seniorforsker i virologi ved Veterinærinstituttet Ragnhild Tønnessen.&nbsp;

Fugleinfluensa - en global dyretragedie

Skjell fra laks er en svært viktig informasjonsbærer og byr på utrolige muligheter.

Visste du at ved å analysere en skjellprøve fra laks, kan du få et innblikk inn i fiskens livshistorie? Innsamlinger av skjellprøver fra villfisken gir uante muligheter til å studere og avdekke laksens liv.&nbsp;Rømming av oppdrettslaks er vurdert som den mest alvorlige oppdrettsrelaterte trusselen for villaks, fordi gyting mellom vill og oppdrettet laks forringer lokaltilpasset genetikk. Ingen annen prøve fra laks kan gi så mye informasjon som en skjellprøve, kombinert med enkel prøvetakning, logistikk og lagring for fremtiden. Vi kan lese livshistorie, undersøke hvor fisken kommer fra gjennom DNA og elementanalyser, genetisk innblanding, sporing av kultivert fisk og mere til. Skjellprøveinnsamling fra all avlivet laksefisk gjør at forvaltning og forskning har tilgang på grunnleggende materialer.&nbsp;Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak leder Opphavskontrollen som er i henhold til retningslinjene for kultivering av laks, og arbeidet gjennomføres på oppdrag for Miljødirektoratet. Det består blant annet av å analysere skjellmønster, slik at man kan avdekke rømt oppdrettsfisk. Analyseresultater fra alle Veterinærinstituttets skjellprosjekter inngår i Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks, som ledes av Havforskningsinstituttet.&nbsp;Hva blir forskjellig med en oppdrettslaks som vokser i et settefiskanlegg og en laks som tilbringer sine første leveår i en elv, og hva gjør man med skjellmaterialet som samles inn?Gjesten vår denne gangen er Bjørn Florø-Larsen, forsker ved Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak i Trondheim.&nbsp;

Viktige ting i laksens liv setter spor i skjellet

Multinasjonalt EU prosjekt har fått fire milliarder norske kroner for å utvide kunnskapen om kjemiske stoffer for bedre å beskytte menneskers helse og miljøet. 

Hvor farlige er kjemikalier som vi bruker og kommer i kontakt med hver dag?Nærmere 200 institusjoner som arbeider innen miljø eller folkehelse fra 28 land, blant annet Norge, er involvert i det <a href="https://www.eu-parc.eu/" rel="noopener noreferrer" target="_blank">multinasjonale EU-prosjektet «PARC»</a> som står for Europeisk partnerskap for vurdering av risiko fra kjemikalier.&nbsp;Partnerskapet har fått en samlet finansiering på 400 millioner euro, eller fire milliarder norske kroner, for å utvide kunnskapen om kjemiske stoffer for bedre å beskytte menneskers helse og miljøet.Folkehelseinstituttet har en ledende rolle i PARC og koordinerer de norske instituttene og universitetene som er partnere, blant annet Veterinærinstituttet som er med i arbeidspakken «Hazard Assessment» der et viktig tema er mykotoksiner.Et hovedmål for PARC er å fremme europeisk samarbeid, fremme forskning og øke kunnskapen og kompetansen om kjemisk risikovurdering. Resultatene vil bidra til å lansere europeiske og nasjonale strategier for å redusere risikoen for helse og miljø forbundet med farlige kjemikalier. Videre vil de bidra til å redusere dyreforsøk. Men hvorfor er dette viktig og hvilken betydning har det for oss i Norge?Gjestene våre i denne episoden er seniorforsker ved Veterinærinstituttet Gunnar Sundstøl Eriksen og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet Hubert Dirven.&nbsp;

Hvor farlige er kjemikalier som vi bruker og kommer i kontakt med hver dag? 

VETpodden er for deg som er opptatt av god dyrehelse og velferd hos både landdyr og fisk, mattrygghet, klima og miljø.  VETpodden er et viktig ledd i vår forskningsformidling.

VETpodden er for deg som er opptatt av god dyrehelse og velferd hos både landdyr og fisk, mattrygghet, klima og miljø. I podcasten gir våre dyktige forskere og fagfolk deg innsikt i ulike aktuelle temaer relatert til våre fagområder.I VETpodden inviterer programleder og kommunikasjonsrådgiver ved Veterinærinstituttet Bryndis Holm forskere og andre interessante gjester inn for å snakke om aktuelle tema.VETpodden er et viktig ledd i vår forskningsformidling. Den kan lastes ned fra Apple Podcast og Spotify. Som abonnent vil du dermed få spennende vitenskapelig kunnskap på øret.&nbsp;

VETpodden

Følg

Follow

Your Hosts

Bryndis Holm