VETpodden

Hvor farlige er kjemikalier som vi bruker og kommer i kontakt med hver dag?Nærmere 200 institusjoner som arbeider innen miljø eller folkehelse fra 28 land, blant annet Norge, er involvert i det multinasjonale EU-prosjektet «PARC» som står for Europeisk partnerskap for vurdering av risiko fra kjemikalier. Partnerskapet har fått en samlet finansiering på 400 millioner euro, eller fire milliarder norske kroner, for å utvide kunnskapen om kjemiske stoffer for bedre å beskytte menneskers helse og miljøet.Folkehelseinstituttet har en ledende rolle i PARC og koordinerer de norske instituttene og universitetene som er partnere, blant annet Veterinærinstituttet som er med i arbeidspakken «Hazard Assessment» der et viktig tema er mykotoksiner.Et hovedmål for PARC er å fremme europeisk samarbeid, fremme forskning og øke kunnskapen og kompetansen om kjemisk risikovurdering. Resultatene vil bidra til å lansere europeiske og nasjonale strategier for å redusere risikoen for helse og miljø forbundet med farlige kjemikalier. Videre vil de bidra til å redusere dyreforsøk. Men hvorfor er dette viktig og hvilken betydning har det for oss i Norge?Gjestene våre i denne episoden er seniorforsker ved Veterinærinstituttet Gunnar Sundstøl Eriksen og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet Hubert Dirven. 

Hva kan klimaendringene i fremtiden si for utbrudd av farlige sykdommer og pandemier, og hvorfor er det viktig å forstå hvordan naturen henger sammen? Klimaendringer og sosiale forhold driver nye og fremvoksende sykdommer – de fleste er såkalte zoonoser, eller sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker og omvendt – som Covid 19, anthrax, eller miltbrann og fugleinfluensa. Hvordan vil fremtiden kunne påvirke slike sykdommer? Gjesten vår i denne podcasten er Kyrre Kausrud, som er forsker på epidemiologi på Veterinærinstituttet og sitter i faggruppen for biodiversitet i Vitenskapskomiteen (VKM). Han har jobbet med klima, evolusjon og populasjonsdynamikk. Miltbrann (anthrax) er en akutt infeksjonssykdom som er årsak til alvorlige symptomer og død hos mange dyrearter og mennesker. Anthrax ble brukt som biovåpen rundt årtusenskiftet i forbindelse med tilfeller i USA. Kausrud forteller litt om det og hvordan det har påvirket frykt om sykdommen.

Begrepet Én helse brukes om sammenhengen mellom menneskers, dyrs og miljøets helse. Med andre ord ser man at menneskers helse også henger sammen med dyrevelferd, matsikkerhet og tilstanden i miljøet. De siste par årene har vi hørt mye om saker som regnes somviktige i et Én helse-perspektiv. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor trenger vi Én helse tilnærming og hvilken betydning har dette for dyrehelsen?Gjesten vår i denne episoden av VETpodden er seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Hannah Jørgensen. Hun er også fagansvarlig for zoonoser, eller sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Hun er siden august 2021 plassert i Kenya hvor hun jobber med flere spennende prosjekter som omhandler Én helse, så vi har ringt henne fra vårt podcast-studio for å spørre henne bl.a. om hva som er viktig for at man skal lykkes med Én helse-tilnærming og hvem som er evt involvert i et slikt arbeid.

Det er mye god mat å kose seg med i jula av både søtt og salt. Kjøleskapet er gjerne sprengfullt, lange frokoster og brunsjer gjør at maten går inn og ut av skap og står lenge fremme. Og så er det alt juleknasket da. Her også er det saker vi kan passe på. For bakterier og muggsopp har også kanskje litt fest i Jula. Hva kan gjøre oss syke og hva slags forhåndsregler bør vi ta for å unngå at jula tilbringes i senga eller på toalettet?I denne podcasten hører du to av våre fremste forskere og eksperter om mattrygghet i Jula, bakteriolog Gro Skøien Johannessen og toksikolog Gunnar Sundstøl Eriksen gi oss noen enkle råd om hva vi kan gjør for å unngå å bli syk av julematen. 

Hva er god dyrevelferd og hva innebærer det slik at dyret blir friskt, føler seg vel og får utløp får naturlig atferd? Det er dyreeiers ansvar at dyrene har det bra. Men hvorfor behandler vi dyr forskjellig og hvordan har måten vi holder dyr på endret seg, i takt med utvikling av teknologi og velstand?Dette er tema i en denne episoden av VETpodden og gjesten vår er Kristian Ellingsen-Dalskau. Han forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, er ekspert på dyrenes atferd, og sitter i sekretariatet for Rådet for dyreetikk.

Etter mer enn 40 år med smitte av Gyrodactylus salaris, er nå også Skibotnregionen dokumentert fri for denne fryktede lakseparasitten. Dermed er alle vassdrag behandlet etter 2004 friskmeldt, unntatt Fusta som fortsatt er i en friskmeldingsfase. Det betyr at det forhåpentligvis gjenstår bare to regioner med til sammen åtte vassdrag før vi er kvitt G. salaris i Norge. I denne utgaven av Veterinærinstituttets podkast har oppdragskoordinator ved Veterinærinstituttet Ketil Skår intervjuet Roar Sandodden, gruppeleder for instituttets bekjempelsesgruppe mot fremmede vannlevende organismer, om behandlingen i Skibotn, status nasjonalt og neste skritt i bekjempelsen.

Pukkellaks har de siste årene invadert norske elver. Den er veldig aggressiv og ser nesten ut som en liten krokodille. I 2023 er det forventet at vi skal få en rekordartet invasjon i Norge og særlig i Finnmark. Det er stor bekymring knyttet til hvilke økologiske og økonomiske konsekvenser dette kan ha for Norge.Miljødirektoratet opprettet tidligere i 2022 en nasjonal kompetansegruppe som skal gi råd om tiltak mot pukkelaks, og Veterinærinstituttet er med i den gruppen. Hvordan skal vi stoppe spredningen av pukkellaksen? Seniorforsker Roar Sandodden fra Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak, er sekretær i tiltaksgruppen, og forteller oss om hva som gjøres for å forberede til ny pukkellaks i 2023. Gruppen skal bl.a. gi råd om fangstmetoder, prioritering av vassdrag og hvordan pukkellaks skal bekjempes.

Mer enn 46 millioner dyr har måttet avlives i forbindelse med den største fugleinfluensaepidemien i Europa noensinne. Den startet i Europa høsten 2021, da en ny såkalt høypatogen virusvariant ble introdusert. Aldri før har fugleinfluensa rammet så mange fjørfebesetninger i Europa. Men hva er fugleinfluensa og hvordan introduseres fugleinfluensavirus til Norge? Hvordan kan fugleinfluensa påvirke tamfugl og fjørfe, og hvilke villfuglarter har så langt blitt hardest rammet av fugleinfluensa i Norge? Gjestene våre i denne episoden er to fjørfeeksperter, eller fagansvarlige for fjørfe ved Veterinærinstituttet, Silje Granstad og Grim Rømo, og i tillegg har vi med oss Morten Helberg som er ornitolog og jobber i BirdLife Norge, og har bl.a. bistått Veterinærinstituttet med informasjon om fuglebevegelser til vurderinger i lengre tid.

Antibiotikaresistens og feilbruk av antibiotika utgjør en helsetrussel for hele verdens befolkning. Norm og Norm-Vet er overvåkningsprogrammer som gir oss en årlig status på situasjonen her i Norge. Nå er fellesrapporten fra Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet for 2021 klar med oppsummering av datagrunnlaget for året. Rapporten gir en årlig status om forekomsten av antibiotikaresistens og antibiotikabruk i Norge. Dette gjelder både hos mennesker og dyr.Denne episoden er en samproduksjon mellom Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet. Gjestene våre er overlege Gunnar Skov Simonsen som leder NORM, tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge og Folkehelseinstituttet, og seniorforsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for NORM-VET Anne Margrete Urdahl.