#PolyPod

Kunstig intelligens (AI) og digital omstilling får stadig høyere relevans uavhengig av bransje og sektor. Men hvordan jobber næringsliv, offentlig sektor og akademia sammen om denne omstillingen? Cluster for Applied AI ble i 2019 etablert som Norges første næringsklynge for anvendt AI, og som et partnerskap mellom SmartInnovationNorway, Institutt for Energiteknikk (IFE),eSmartSystems og Høyskolen i Østfold, sitter denne klyngen på svar til mange slike spørsmål.I denne episoden befinner vi oss i Halden, på åpningen avCluster for AppliedAI’snysatsing:AI-klinikken.Du vil lære om hva AI-klinikken er, hvordan deres samarbeid på tvers av sektor og bransje fungerer i praksis, og også hva status på digital omstilling og AI er i dag.Lytt til samtalen mellom:Magnus Due,Chief DigitalOfficeriGoodtechMarianneBjerkman,klyngeleder for Cluster for Applied AIEliseAnthonisen,programsjef i Polyteknisk ForeningDette er den andre av tre episoder fra lanseringen av AI-klinikken i Halden.

Episode 1:Kunstig intelligens(AI)og digital omstilling får stadig høyere relevansuavhengigav bransjeogsektor.Men hvordan jobber næringsliv, offentlig sektor og akademia sammen omdenne omstillingen?Cluster for Applied AIble i 2019 etablertsom Norges første næringsklynge for anvendt AI, og sometpartnerskapmellomSmartInnovationNorway, Institutt for Energiteknikk (IFE),eSmartSystems og Høyskolen i Østfold,sitter denne klyngenpåsvartilmangeslikespørsmål.I denne episoden befinner vi oss i Halden, på åpningen avCluster for AppliedAI’snysatsing:AI-klinikken.Du vil lære om hva AI-klinikken er,hvordanderessamarbeid på tversav sektor og bransjefungerer i praksis,og ogsåhva status på digital omstillingog AI er i dag.Lytt til samtalen mellom:TomasNordlander,forskningsdirektør for Institutt for Energiteknikk (IFE) og leder av styringsgruppen for Cluster for Applied AIEli Haugerud,leder for klyngeavdelingen i SmartInnovationNorwayog klyngeleder for NCE Smart Energy MarketsEliseAnthonisen,programsjef i Polyteknisk ForeningDette er den første av tre episoder fra lanseringen av AI-klinikken i Halden.I den andre episodenfokuseres det i større grad påAI’smulighetsrom, samtkonkrete problemstillingerogløsningerknyttet tilomstilling.I episode 3 møter du tre studentersom snakker om sitt forhold tilkunstig intelligens og digital omstilling.

PF Energis serie «Samfunnsverdier fra vannkraft» gir deg kunnskap om hvordan den norske vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet og hvordan vannkraften kan videreutvikles for å fortsette å skape store samfunnsverdier. I denne tredje episoden diskuterer vi hvordan vannkraft med magasiner bidrar med fleksibilitet og hvilken betydning dette har for kraftsystemet. Vi går også inn på hvor viktig planlegging er for sikker drift av kraftsystemet.Lytt til samtalen mellom:Martha Marie Øberg, Avdelingsleder for markedsutvikling, StatnettAslakMæland,Vice President, Nordic AssetOwnershipLinn EmelieSchäffer, Doktorgradsstipendiat Elkraftteknikk, NTNUBjarne Børresen, Seniorrådgiver Multiconsult og styremedlem PF EnergiPodcastserien«Samfunnsverdier fra vannkraft» er et samarbeid mellom Polyteknisk Forening og det europeiske forskningsprosjektetHydroFlex. Gjennom episodene får du høre samtaler med ulike mennesker som alle jobber med vannkraft på den ene eller andre måten. De deler innsikt, adresserer dilemmaer og gir inspirasjon til utviklingen. Vannkraften har vært ryggraden i det norske energisystemet i over 100 år. Men nå står vannkraften ovenfor et veiskille. Mange anlegg trenger modernisering og oppgradering. Hvordan kan forskning bidra når teknologien og anleggene er så gamle som de er? Samtidig foregår det en energirevolusjon i markedet. Ny fornybar energi fases inn, og fossil energi fases ut. Hvilke konsekvenser får dette for den norske og nordiske vannkraften? Hvordan kan vi sikre at samfunnsverdiene som denne rene og fornybare ressursen har bidratt med i over 100 år, ikke forringes?Gjør deg klar til en kraftprat!

Vår partner Samvirkenehar 150 års historie og ble etablert for å ivareta ulike brukerinteresser. I dag harSamvirkenei Norge 2.8 millioner medlemmer, 94.000 ansatte og 250 milliarder i omsetning. Et stadig tøffere marked har ført til et økende krysspress mellom de forretningsmessige kravene, og kravene til inntjening på den ene siden og selve samvirkedemokratiet på den andre. Temaet for samvirkefrokosten 2021 var «hvordan sikre et godt medlemsdemokrati når vinneren tar alt?».Lytt til innleggene fra:Geir JosteinDyngeseth, styreleder iSamvirkeneSusanne Munch Thore, advokat og partner i Arntzen de BescheLise Holmen,advokat i Arntzen de BescheGeir Inge Stokke, konsernsjef i CoopMorten Munch Olsen, daglig leder i BilkollektivetJanne Log, daglig leder iSamvirkeneer ordstyrerDenne episoden er opptak fra Samvirkefrokosten i Polyteknisk Forening og er produsert for vår partner Samvirkene.

Prøvestansavtalen fyller 25 år i 2021. Traktaten styrer det internasjonale totalforbudet mot kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen har ikke trådt i kraft, men har et globalt verifikasjonsregime på over 300 målestasjoner. Vi spør NORSAR, avtalens norske datasenter, om hvordan Prøvestansavtalen og verifikasjonsregimet fungerer og hvordan dette sikres fremover.Lytt til samtalen mellom:Anne Strømmen Lycke, administrerende direktør i NORSARMette Vågnes Eriksen, generalsekretær i Polyteknisk Forening og styremedlem i NORSARI denne episoden lærer du om hva Prøvestansavtalen er i dag og konkret om hvordan den verifiseres og dermed har tillit. Du får kunnskap om hva som skal til for å bevare traktaten og om hvordan sensorteknologier, seismikk og maskinlæring er med på å forbedre verifikasjonsregimet mot stadig nye atomvåpentrusler og nukleært materiale i omløp. Du hører også om de viktige prosessene rundt Prøvestansavtalen, med vitenskapelig samarbeid på tvers av kulturer og samspillet med politikere og diplomater. Noen råd til neste generasjon som skal forvalte Prøvestansavtalen videre hører med.Du får også kunnskap om hvordan teknologien, dataene og prosessene som inngår i verifisering av Prøvestansavtalen kan anvendes på andre viktige samfunnsområder som varsling av jordskjelv og skred samt overvåking av CO2-lagring som klimatiltak.8 av de 44 statene som hadde kjernefysisk kapasitet i 1996 har ikke ratifisert prøvestansavtalen; Egypt, Iran, Israel, Kina og USA, som har signert – samt India, Nord-Korea og Pakistan, som ikke har signert avtalen. Det er viktig for norsk utenrikspolitikk og sikkerhet at prøvestansavtalen befester sin posisjon og at norsk teknisk og diplomatisk kompetanse videreutvikles.Dette er andre av to episoder som feirer de første 25 årene for Prøvestansavtalen. I den første episoden får du mer kunnskap om hvordan avtalen ble til og det tekniske grunnlaget for at avtalen kan verifiseres.

Prøvestansavtalen fyller 25 år i 2021. Traktaten styrer det internasjonale totalforbudet mot kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen har ikke trådt i kraft, men har et globalt verifikasjonsregime på over 300 målestasjoner. Vi spør NORSAR, avtalens norske datasenter, om hvordan Prøvestansavtalen med verifikasjonsregimet ble til gjennom teknisk og diplomatisk internasjonalt samarbeid.Lytt til samtalen mellom:Svein Mykkeltveit, Spesialrådgiver i NORSAR, utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sin innsats i det norske bidraget til forhandlingene og etterlevelsen av PrøvestansavtalenMette Vågnes Eriksen, generalsekretær i Polyteknisk Forening og styremedlem i NORSARI denne episoden lærer du om hvordan den fullstendige Prøvestansavtalen ble til gjennom vitenskapelig og diplomatisk internasjonalt samarbeid siden ’60-tallet og frem til avtalen ble åpnet for undertegning i FN i New York 24. september 1996. Du får kunnskap om Group of Scientific Experts som i 20 år i forkant utredet hvordan et globalt seismologisk nettverk kunne fungere for å verifisere etterlevelse av en prøvestansavtale. Du får også noen historier fra innsiden om hvordan dette langsiktige tekniske arbeidet med vitenskapsfolk fra hele verden klarte å utarbeide en avtale med et verifikasjonssystem som diplomatene og nasjonene kunne godta.8 av de 44 statene som hadde kjernefysisk kapasitet i 1996 har ikke ratifisert Prøvestansavtalen; Egypt, Iran, Israel, Kina og USA, som har signert – samt India, Nord-Korea og Pakistan, som ikke har signert avtalen. Det er viktig for norsk utenrikspolitikk og sikkerhet at prøvestansavtalen befester sin posisjon og at norsk teknisk og diplomatisk kompetanse videreutvikles.Dette er første av to episoder som feirer de første 25 årene for Prøvestansavtalen. I den andre episoden får du mer kunnskap om hvordan avtalen verifiseres i dag og om videre utvikling teknologisk og politisk.