#PolyPod

Mange er på en grønn reise, enten det gjelder vår egen måte å jobbe på, eller det gjelder tjenestene og produktene vi leverer. Det er lett å være enige om de overordnede målene om klima og miljø, men noe mer krevende å faktisk investere riktig til riktig tidspunkt. Hva gjør de som lykkes med å bygge nye grønne tjenester og forretningsmodeller basert på eksisterende produkter og posisjoner? Vi går nærmere inn på Yara’s grønne reise med et dypdykk inn i grønn ammoniakk og grønt hydrogen.Lytt til samtalen mellom:Terje Knutsen, EVP, Farming Solutions, Yara, medlem av Polyteknisk ForeningMette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk ForeningI denne episoden lærer du om hva grønn ammoniakk er og hva det kan brukes til, både for å redusere klimagassutslipp i landbruket og som utslippsfritt drivstoff i maritim transport. Du får konkrete eksempler på piloter internasjonalt og i Norge, inkludert partnerskapet med Nel i signalprosjektet for grønt hydrogen og grønn ammoniakk på Herøya, som kan fjerne 1 million tonn CO2-ekvivalenter/ år. Utviklingen av teknologi, marked, konkurranse, rammevilkår og kostnader – og det globale potensialet for klimavennlig matproduksjon og langtransport til havs, hører du også om. I innovasjonens ånd gjetter de også på hva Sam Eyde og Kristian Birkeland ville fortalt oss om de kunne vært med i denne episoden. Vi kan røpe så mye som at den grønne fremtiden finner tilbake til opprinnelsen for Yara.Yara ble stiftet i Polyteknisk Forening i 1905, som Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Fysikkprofessor Birkeland stod for en av Norges viktigste oppfinnelser, lysbuen, og da han møtte gründeren Sam Eyde hos Polyteknisk Forening i 1903, ble det norske industrieventyret rundt Yara’s kunstgjødselproduksjon skapt. Sam Eyde holdt etter sigende et så engasjerende foredrag i Polyteknisk Forening at han fikk privat, utenlandsk finansiering på 70 millioner kroner til etableringen av det første anlegget på Rjukan. Det tilsvarte like mye som et statsbudsjett. Den gang som nå satt det ingeniører på bakerste rad og humret og ristet på hodet, men den som ler sist, ler best. Nå som du lytter på #PolyPod, får du kanskje mer innsikt og inspirasjon til selv å utvikle teknologi og samfunnet lokalt og internasjonalt.

Vi er alle på en digital reise, enten det gjelder vår egen måte å jobbe på, eller det gjelder tjenestene og produktene vi leverer. Alle er usikre på hva som er riktig valg og når det er riktig å gjøre endringer. Hva gjør de som lykkes med å bygge nye digitale tjenester og forretningsmodeller basert på eksisterende produkter og posisjoner? Vi går nærmere inn på Yara’s digitale reise fra gjødselfabrikk til dataplattform.Lytt til samtalen mellom:Terje Knutsen, EVP, Farming Solutions, Yara, medlem av Polyteknisk ForeningMette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk ForeningDu får høre om konkrete digitale løsninger som allerede hjelper mange millioner bønder globalt – og det er ca. 500 millioner bønder i verden. Du hører også om hvordan partnerskap konkret kan styrke kompetansen og verdikjeder, og være nødvendig for rask nok skalering. Hvor Yara er i 2030 får du også en pekepinn om – og det handler om bærekraftig mat til verdens befolkning. I innovasjonens ånd gjetter de også på hva Sam Eyde og Kristian Birkeland ville fortalt oss om de kunne vært med i denne episoden.Yara ble stiftet i Polyteknisk Forening i 1905, som Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Fysikkprofessor Birkeland stod for en av Norges viktigste oppfinnelser, lysbuen, og da han møtte gründeren Sam Eyde hos Polyteknisk Forening i 1903, ble det norske industrieventyret rundt Yara’s kunstgjødselproduksjon skapt. Sam Eyde holdt etter sigende et så engasjerende foredrag i Polyteknisk Forening at han fikk privat, utenlandsk finansiering på 70 millioner kroner til etableringen av det første anlegget på Rjukan. Det tilsvarte like mye som et statsbudsjett. Den gang som nå satt det ingeniører på bakerste rad og humret og ristet på hodet, men den som ler sist, ler best. Nå som du lytter på #PolyPod, får du kanskje mer innsikt og inspirasjon til selv å utvikle teknologi og samfunnet lokalt og internasjonalt.

Hvilken rolle spiller media i å forsterke eller dempe polariseringen i det offentlige rom? Hvilke drivere ligger bak redaksjonelle medias håndtering av alt fra falske nyheter til mer eller mindre sofistikert propaganda fra innenlandske og utenlandske aktører? Hva skjer med den 4. statsmakt når de globale teknologigigantene setter agendaen – og hvordan manøvrerer diplomatiet i denne nye normalen?Lytt til samtalen mellom:-Ingvild Næss, direktør for personvern og datatrender, Schibsted-Arne Sannes Bjørnstad, toppdiplomat i UD, nå spesialrepresentant for Vest-Balkan-Hedda Langemyr, daglig leder, UTSYN - forum for utenriks og sikkerhet-Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk ForeningDe gir eksempler på norske, svenske, amerikanske, russiske og serbiske håndteringer mellom media og myndigheter – og realpolitikken i forlengelsen av dette. Du får også høre om forholdet mellom media som utøver redaktøransvar – og delingsplattformene hvor du som forbruker får det algoritmene tror du vil ha, eller sågar får det andre vil påvirke deg til å ville ha. Til slutt får du også en oppfordring om å tenke selv!

Å få ned klimautslippene fra veisektoren er viktig for å nå nasjonale og internasjonale klimamål. I Norge har elbil-politikken spilt en viktig rolle i oppnåelsen av Norges klimaforpliktelser. Likevel blir elbil-politikken kritisert, blant annet for ikke å være målrettet nok med tanke på å få ned klimautslippene. Blant samfunnsøkonomer finner man både forskere som ivrer for og er sterkt imot dagens elbil-politikk.Lytt til samtalen mellom:Lasse Fridstrøm, forsker i økonomiske analyser ved Transportøkonomisk instituttPaal Brevik Wangsness, forsker i økonomiske analyser ved Transportøkonomisk instituttBjart Holtsmark, forsker ved Statistisk sentralbyråRasmus Bøgh Holmen, forsker ved Transportøkonomisk institutt og doktorgradsstipendiat ved BIDe snakker om læreboken i mikroøkonomi der løsningen er å behandle eksterne virkninger direkte, som ved avgifter på utslipp fra kjøretøy – versus belønning av adferd som stimulerer reduserte utslipp indirekte, som økonomisk støtte til elbil-kjøp.Markedsandelen for elbiler i personbilmarkedet i Norge har steget fra 15% til 50% de siste 5 år og ringvirkningene av den norske elbil-politikken er store også internasjonalt. Kanskje hører du på #PolyPod mens du kjører elbil?

PF Bærekrafts serie «Full sirkel» tar deg med på en reise i det sirkulære landskapet med engasjerte og kunnskapsrike guider. Denne tredje episoden handler om behovet for systemendringer for å lykkes med en overgang til sirkulærøkonomien. Du møter to selskaper som går foran i det sirkulære skiftet; Norgips og OBOS. Her får du ta del i historiene om hva de har gjort og hvordan de har fått det til.Lytt til samtalen mellom:Hilde Kristin Herud, administrerende direktør, NorgipsBirgitte Molstad, bærekraftsdirektør, OBOSThomas Mørch, direktør for innovasjon og bærekraft i Norsk GjenvinningEn reell overgang til en sirkulær økonomi trenger selskaper som utfordrer systemet. Få områder er viktigere enn byggebransjen, som er en storforbruker av materialer. Sirkulære materialer er «gamle» materialer – enten de er laget av resirkulerte råstoffer eller om det er materialer som rett og slett brukes om igjen som de er. OBOS forsøker å spille en aktiv rolle i å påskynde denne overgangen. Norgips har endret på sin produksjon, slik at de i økende grad kan erstatte jomfruelig materiale med kortreiste resirkulerte materialer. De er begge viktige brikker i systemendringene som kreves.I «Full sirkel»-serien hører du fra folk som jobber konkret med sirkulærøkonomiske løsninger fra ulike innfallsvinkler. Her får du innsikt og inspirasjon fra eksperter, ledere, entreprenører og forskere som diskuterer utvikling, trender og tematikk – som helt enkelt handler om hvordan vi kan utnytte ressursene våre smartere, bedre og lengre. Så håper vi du vil ta diskusjonen videre – og lykkes med det du gjør – i dine sirkler.

Hvordan samarbeider oppstartsbedrifter og store norske selskaper om å bygge et internasjonalt marked? Hvordan finner man 300 millioner tonnCO2pådet europeiske kartet med 2000 produsenter? Hvordan får man ned kostnadene for klimateknologien med å rense og fjerneCO2raskt nok?Lytt til samtalen mellom:Valentin Vandenbussche, medgründer, EndravaEmil Yde Aasen, forretningsutvikler, ShellPer Sandberg, forretningsutvikler, EquinorJon Christopher Knudsen, kommersiell direktør, Aker Carbon CaptureMette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk ForeningIdenne episoden lærer du omdenkonkrete prosjektutviklingen av etCO2-kart som kommer til direkte nytte for flere av aktørene i verdikjeden. I krysningspunktet for innovasjon, digitalisering og bærekraft er dette et konkret eksempel med skybaserte tjenester som analyserer og visualiserer komplekse data som bidrar til raskere teknologi- og forretningsutvikling.Følg med, så får du også servert en 11-punkts liste med oppskriftenpåå lykkes som teknologi-start-up! Selveste Kopernikus dukker også opp.