Prøvestansavtalen fyller 25 år i 2021. Traktaten styrer det internasjonale totalforbudet mot kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen har ikke trådt i kraft, men har et globalt verifikasjonsregime på over 300 målestasjoner. Vi spør NORSAR, avtalens norske datasenter, om hvordan Prøvestansavtalen og verifikasjonsregimet fungerer og hvordan dette sikres fremover.Lytt til samtalen mellom:<ul><li>Anne Strømmen Lycke, administrerende direktør i NORSAR</li><li>Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær i Polyteknisk Forening og styremedlem i NORSAR</li></ul>I denne episoden lærer du om hva Prøvestansavtalen er i dag og konkret om hvordan den verifiseres og dermed har tillit. Du får kunnskap om hva som skal til for å bevare traktaten og om hvordan sensorteknologier, seismikk og maskinlæring er med på å forbedre verifikasjonsregimet mot stadig nye atomvåpentrusler og nukleært materiale i omløp. Du hører også om de viktige prosessene rundt Prøvestansavtalen, med vitenskapelig samarbeid på tvers av kulturer og samspillet med politikere og diplomater. Noen råd til neste generasjon som skal forvalte Prøvestansavtalen videre hører med.Du får også kunnskap om hvordan teknologien, dataene og prosessene som inngår i verifisering av Prøvestansavtalen kan anvendes på andre viktige samfunnsområder som varsling av jordskjelv og skred samt overvåking av CO2-lagring som klimatiltak.8 av de 44 statene som hadde kjernefysisk kapasitet i 1996 har ikke ratifisert prøvestansavtalen; Egypt, Iran, Israel, Kina og USA, som har signert – samt India, Nord-Korea og Pakistan, som ikke har signert avtalen. Det er viktig for norsk utenrikspolitikk og sikkerhet at prøvestansavtalen befester sin posisjon og at norsk teknisk og diplomatisk kompetanse videreutvikles.Dette er andre av to episoder som feirer de første 25 årene for Prøvestansavtalen. I den første episoden får du mer kunnskap om hvordan avtalen ble til og det tekniske grunnlaget for at avtalen kan verifiseres.

#PolyPod: Prøvestansavtalen 25 år – hvordan sikres den?

Prøvestansavtalen fyller 25 år i 2021. Traktaten styrer det internasjonale totalforbudet mot kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen har ikke trådt i kraft, men har et globalt verifikasjonsregime på over 300 målestasjoner. Vi spør NORSAR, avtalens norske datasenter, om hvordan Prøvestansavtalen med verifikasjonsregimet ble til gjennom teknisk og diplomatisk internasjonalt samarbeid.Lytt til samtalen mellom:<ul><li>Svein Mykkeltveit, Spesialrådgiver i NORSAR, utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sin innsats i det norske bidraget til forhandlingene og etterlevelsen av Prøvestansavtalen</li><li>Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær i Polyteknisk Forening og styremedlem i NORSAR</li></ul>I denne episoden lærer du om hvordan den fullstendige Prøvestansavtalen ble til gjennom vitenskapelig og diplomatisk internasjonalt samarbeid siden ’60-tallet og frem til avtalen ble åpnet for undertegning i FN i New York 24. september 1996. Du får kunnskap om Group of Scientific Experts som i 20 år i forkant utredet hvordan et globalt seismologisk nettverk kunne fungere for å verifisere etterlevelse av en prøvestansavtale. Du får også noen historier fra innsiden om hvordan dette langsiktige tekniske arbeidet med vitenskapsfolk fra hele verden klarte å utarbeide en avtale med et verifikasjonssystem som diplomatene og nasjonene kunne godta.8 av de 44 statene som hadde kjernefysisk kapasitet i 1996 har ikke ratifisert Prøvestansavtalen; Egypt, Iran, Israel, Kina og USA, som har signert – samt India, Nord-Korea og Pakistan, som ikke har signert avtalen. Det er viktig for norsk utenrikspolitikk og sikkerhet at prøvestansavtalen befester sin posisjon og at norsk teknisk og diplomatisk kompetanse videreutvikles.Dette er første av to episoder som feirer de første 25 årene for Prøvestansavtalen. I den andre episoden får du mer kunnskap om hvordan avtalen verifiseres i dag og om videre utvikling teknologisk og politisk.

#PolyPod: Prøvestansavtalen 25 år – hvordan ble den til?

Hva betyr føre-var-prinsippet, sertifisering og myndighetskontroll for bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i nord? Hva er sammenhengene mellom forvaltning av havressursene, sikkerhetspolitikk og trusselbildet på tvers av farvann og territorialgrenser?Lytt til samtalen mellom:<ul><li>Geir Hønneland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité og forfatter av “Blue Governance in the Arctic and Antarctic”</li><li>Hedda Bryn Langemyr, daglig leder i UTSYN Forum for utenriks og sikkerhet samt styreleder i PF Samfunnssikkerhet</li></ul>I denne episoden lærer du om ressursforvaltningen i Barentsregionen i en tid med økt sikkerhetspolitisk spenning, klimaendringer, stormaktsrivalisering og interessemotsetninger i området. Du får en introduksjon til det havrettslige utgangspunktet, svalbardsonen og det norsk-russiske forvaltningsregimet i Barentshavet. De snakker om hvordan fastsettelse og etterlevelse av torskekvoter betyr mye også i det store bildet og konkret om Marine Stewardship Council (MSC)-sertifisering som markedstiltak både på russisk og norsk side i nord. Deltagerne reflekterer også over hva som blir viktig for Norge fremover, hvilke fora vi forholder oss til og hvordan vi sikrer både natur-, økonomi- og fredsinteresser.Denne episoden er et opptak av et bokbad for boken “Blue Governance in the Arctic and Antarctic” i Polyteknisk Forening.

#PolyPod: Hvordan forvaltes fiskeriressursene i nord?

Mental helse er ikke noe vi snakker mest om på jobben, selv om vi vet at mentale lidelser er mer utbredt enn fysiske lidelser. Når en toppleder tar bladet fra munnen og forteller om egen depresjon, treffer det en nerve i veldig mange.Lytt til samtalen mellom:<ul><li>Lars Erik Lund, konserndirektør for strategi og bærekraft, Veidekke</li><li>Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk Forening</li></ul>I denne episoden lærer du ikke så mye om teknologi, men om det menneskelige som er så viktig i eget liv, på jobben og for storsamfunnet. Kanskje lærer du også litt om deg selv. Du hører også om hvordan arbeidsplasser kan fremme mangfold, åpenhet og tillit – og legge til rette for at alle kan være seg selv på jobben.

#PolyPod: Hvordan har du det egentlig?

PF Energis serie «Samfunnsverdier fra vannkraft» gir deg kunnskap om hvordan den norske vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet og hvordan vannkraften kan videreutvikles for å fortsette å skape store samfunnsverdier. I denne episoden får du et innblikk i teknisk utvikling og muligheter for vannkraften i fremtidens nordiske kraftsystem.Lytt til samtalen mellom:•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Ole Gunnar Dahlhaug, Professor, NTNU og Chair, General Assembly, HydroFlex•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Urban Lundin, Professor, Uppsala Universitet og Lead WP Flexibility of Generator and Converter, HydroFlex•&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;Tone Knudsen, R&amp;D Hydropower Manager, Statkraft og styremedlem i PF EnergiI denne episoden lærer du om det grunnleggende i hvordan kraft produseres fra vann og om teknisk og stedsspesifikk skreddersøm av ulike typer vannkraftssystemer. Du lærer også om forskjellen på energi og effekt og hvordan effekt fra vannkraftverk blir viktigere for fleksibel styring av strømproduksjonen når mer vind- og solenergi kommer inn på nettet. De forteller om vannkraftsmagasiner som store og viktige batteri for sikker strømforsyning, men også om miljøkonsekvensene. Du får konkrete eksempler som viser hvordan forskning på vannkraft-teknologi skaper viktige effektiviseringsgevinster og hvordan teknologiske fremskritt i andre næringer har overføringsverdi til det modne vannkraftsystemet. Når du lyttet deg gjennom episoden, kan du kanskje selv forklare hva de tre vannkraftturbinene Pelton, Francis og Kaplan er optimalisert for?&nbsp;Podcastserien «Samfunnsverdier fra vannkraft» er et samarbeid mellom Polyteknisk Forening og det europeiske forskningsprosjektet HydroFlex. Gjennom episodene får du høre samtaler med ulike mennesker som alle jobber med vannkraft på den ene eller andre måten. De deler innsikt, adresserer dilemmaer og gir inspirasjon til utviklingen. Vannkraften har vært ryggraden i det norske energisystemet i over 100 år. Men nå står vannkraften ovenfor et veiskille. Mange anlegg trenger modernisering og oppgradering. Hvordan kan forskning bidra når teknologien og anleggene er så gamle som de er? Samtidig foregår det en energirevolusjon i markedet. Ny fornybar energi fases inn, og fossil energi fases ut. Hvilke konsekvenser får dette for den norske og nordiske vannkraften? Hvordan kan vi sikre at samfunnsverdiene som denne rene og fornybare ressursen har bidratt med i over 100 år, ikke forringes? Gjør deg klar til en kraftprat!

#PolyPod: Forskningsfronten for teknisk utvikling av vannkraften

Snakket vi om det vi burde under Arendalsuka? Hva fikk politikerne, næringslivslederne og folk flest med seg? Hva kommer ut av denne «demokrati-festivalen» i form av bedre teknologi- og samfunnsløsninger fremover? Hva snakker vi om i Arendal neste år?Hør samtalen om teknologi, næringsliv og samfunn med:<ul><li>Kjersti Løken Stavrum, Daglig leder, Stiftelsen Tinius</li><li>Janne Log, Daglig leder, Samvirkene</li><li>Mette Vågnes Eriksen, Generalsekretær, Polyteknisk Forening</li></ul>Under Arendalsuka inviterer Polyteknisk Forening til å snakke om hva vi burde snakke om når vi snakker om stortingsvalget. Målet er å bringe innsikt og inspirasjon til valgkampen. Viktige prioriteringer for bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling må gjøres, og vi inviterer til dialog om dekarbonisering, demokratisering og digitalisering. Hva har næringslivsledere på hjertet? Hva vil forskere bringe til torgs?

Snakk om og snakk opp Arendalsuka!

Hva burde vi snakke om når vi snakker om stortingsvalget?Hør samtalen om teknologi, næringsliv og samfunn direkte fra Arendalsuka med:<ul><li>Ingvild Næss, Chief Privacy and Data Trends Officer, Schibsted</li><li>Mette Vågnes Eriksen, Generalsekretær, Polyteknisk Forening</li></ul>Under Arendalsuka inviterer Polyteknisk Forening til å snakke om hva vi burde snakke om når vi snakker om stortingsvalget. Målet er å bringe innsikt og inspirasjon til valgkampen. Viktige prioriteringer for bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling må gjøres, og vi inviterer til dialog om dekarbonisering, demokratisering og digitalisering. Hva har næringslivsledere på hjertet? Hva vil forskere bringe til torgs?

Snakk om datamakt! PolyPolitikk fra Arendalsuka

Hva burde vi snakke om når vi snakker om stortingsvalget?Hør samtalen om teknologi, næringsliv og samfunn direkte fra Arendalsuka med:<ul><li>Nils M. Huseby, CEO, IFE</li><li>Frode Nakkim, Public Affairs &amp; Sustainability Manager, Bayer</li><li>Mette Vågnes Eriksen, Generalsekretær, Polyteknisk Forening</li></ul>Under Arendalsuka inviterer Polyteknisk Forening til å snakke om hva vi burde snakke om når vi snakker om stortingsvalget. Målet er å bringe innsikt og inspirasjon til valgkampen. Viktige prioriteringer for bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling må gjøres, og vi inviterer til dialog om dekarbonisering, demokratisering og digitalisering. Hva har næringslivsledere på hjertet? Hva vil forskere bringe til torgs?

Snakk om riktig medisin! PolyPolitikk fra Arendalsuka

Hva burde vi snakke om når vi snakker om stortingsvalget?Hør samtalen om teknologi, næringsliv og samfunn direkte fra Arendalsuka med:<ul><li>Grete Aspelund, CEO, SWECO</li><li>Jan-Eilert Nilsen, Bærekraftsjef, Sparebank 1 SMN</li><li>Mette Vågnes Eriksen, Generalsekretær, Polyteknisk Forening</li></ul>Under Arendalsuka inviterer Polyteknisk Forening til å snakke om hva vi burde snakke om når vi snakker om stortingsvalget. Målet er å bringe innsikt og inspirasjon til valgkampen. Viktige prioriteringer for bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling må gjøres, og vi inviterer til dialog om dekarbonisering, demokratisering og digitalisering. Hva har næringslivsledere på hjertet? Hva vil forskere bringe til torgs?

Snakk om å bygge by og bygd bærekraftig! PolyPolitikk fra Arendalsuka

med innsikt og inspirasjon fra Polyteknisk Forening 

Velkommen til #PolyPod:&nbsp;Polyteknisk Forenings podcast, med innsikt og inspirasjon der teknologi, samfunn og næringsliv møtes! Gjør som 50.000 andre – hold deg oppdatert ved å høre fagfolk, beslutningstagere og nye stemmer som snakker om viktige tema det er kjekt å kunne noe om.Vi takker våre&nbsp;<a href="https://www.polyteknisk.no/partnere/" rel="noopener noreferrer" target="_blank">partnere</a>&nbsp;for ekstra støtte til å produsere #PolyPod!&nbsp;Liker du #PolyPod, kan du gjerne gi et bidrag til Polyteknisk Forening via Vipps til 81911.Hold deg oppdatert via @polyteknisk.God fornøyelse!

#PolyPod

Følg

Abonner

Laget av

Mette Vågnes Eriksen