Optimisten, Pessimisten & Realisten

Department of Testosteronet-testing.Pete Hegseth har holdt sin «State of the Force»-tale, og USAs forsvarsminister mener tydeligvis at det amerikanske militæret trenger flere droner, færre generaler – og mer testosteron. Hegseth vil kutte rundt 20 prosent av general- og admiralstillingene, opprette en egen kommando for autonom krigføring og innføre nye fysiske krav. Samtidig gjorde han «testosterone testing» til en del av sin fortelling om det nye amerikanske militæret: «No fatties, no beardos, no weirdos, no wimps.»Det høres ut som kulturkrig. Men bak retorikken ligger en ganske omfattende ombygging av verdens mektigste militærorganisasjon.Hva er Hegseth faktisk i ferd med å gjøre med Pentagon?Så til den blå bølgen.For noen uker siden var kampen om Representantenes hus omtrent fifty-fifty i flere modeller. Nå gir Decision Desk HQ/The Hills modell Demokratene 75 prosent sannsynlighet for å ta flertallet.Det betyr ikke at Demokratene har 75 prosent av stemmene. Og det betyr definitivt ikke at valget er avgjort.Men retningen er interessant.Republikanernes problem er ikke først og fremst at de mangler penger. Problemet er at stadig flere steder trenger pengene. Texas. Alaska. Iowa. Ohio. Samtidig har Republikanerne redusert ambisjonene i Georgia og North Carolina.Det er en klassisk egenskap ved politiske bølger: Kartet begynner å utvide seg.Så hvor mye ligner 2026 egentlig på de store demokratiske bølgevalgene i 2018 – eller 2006? Og hvilke tegn må vi se etter de neste ukene før vi faktisk kan bruke ordet «bølge» uten spørsmålstegn?Vi tar også turen til Michigan, der Abdul El-Sayed leder Mike Rogers i flere målinger – men fortsatt innenfor feilmarginen i Washington Posts ferske undersøkelse. Det er en viktig påminnelse om forskjellen mellom et godt demokratisk valgmiljø og et avgjort valg.Deretter: The Golden Age.Det finnes bilder som senere blir stående som illustrasjonen på en politisk epoke.Donald Trump samlet denne uken noen av verdens mektigste teknologiledere i Det hvite hus. Elon Musk. Jensen Huang. Mark Zuckerberg. Sundar Pichai. Jeff Bezos. Greg Brockman. Dario Amodei.Milliardærer og teknologiledere rundt presidentens bord for å diskutere det Trump-administrasjonen nå vil kalle «Super Intelligence».Bildet er bemerkelsesverdig.For forholdet mellom Trump og Silicon Valley har beveget seg enormt siden 2016. Hva forteller denne samlingen om hvem som har tilgang til amerikansk makt i Trumps andre periode – og om den politiske økonomien bak det Trump selv kaller USAs nye «Golden Age»?Før alt dette blir det naturligvis litt Texas.Ken Paxton er blitt tatt opp på et privat donormøte der han skal ha sagt at Trumps store midterm-arrangement faktisk gjorde situasjonen verre for republikanske kandidater – inkludert Paxton selv. Trump mener arrangementet var en stor suksess.Det er ikke nødvendigvis verdens smarteste tidspunkt for en republikansk senatskandidat fra Texas å havne i offentlig krangel med Donald Trump.Og helt til slutt kommer vi hjem til Norge.Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har startet høringene om kontroll og kultur i utenrikstjenesten. Tidligere utenriks- og utviklingsministre blir spurt om kontrollrutiner, bistandsmidler, nettverk, hierarki og hvorvidt UDs særegne kultur kan gjøre systemet mer utsatt for kameraderi, påvirkning eller korrupsjon.Vi tar en første status på hva høringene faktisk har fortalt oss – og hva de ennå ikke har gitt svar på.Pentagon. Mellomvalget. Milliardærene. UD.Og testosteron.Ny episode av Optimisten, Pessimisten og Realisten

idterm Panic?Fem uker før amerikanerne går til valg, begynner det å komme signaler som er vanskeligere for Republikanerne å bortforklare.Men først: Tucker Carlson snakker om et nytt politisk parti. Og Peter Thiel – en av Trumps tidligste støttespillere i Silicon Valley og en viktig person i kretsen rundt JD Vance – sier at han skulle ønske Trump hadde utnevnt flere kompetente mennesker. Lojalitet, mener Thiel, har fått for stor betydning.Så til mellomvalget.Cook Political Report flyttet nylig 15 House-racer i demokratisk retning. Av de 22 setene Cook nå klassifiserer som helt åpne Toss Ups, kontrolleres 17 av Republikanerne og fem av Demokratene. Demokratene trenger netto tre seter for å ta Huset. Cook skriver at Republikanerne nå må vinne et flertall av Toss Up-setene for å beholde flertallet. Det kan skje. Men kartet har blitt betydelig vanskeligere.Og Republikanernes egne prioriteringer forteller kanskje enda mer enn meningsmålingene. Partiet har begynt å bruke store ressurser på å forsvare områder de tidligere håpet skulle være trygge, samtidig som mulighetene for å angripe demokratiske seter i blant annet Georgia og North Carolina ser svakere ut.Så hva er det vi ser?Er dette den vanlige mellomvalgsdynamikken, der presidentens parti blir straffet? Er Donald Trump blitt en belastning for kandidater som samtidig er helt avhengige av hans velgere? Og kan republikanske kandidater egentlig distansere seg fra presidenten når Trump fortsatt krever personlig og politisk lojalitet?For Trump står mer på spill enn noen ekstra seter i Kongressen. Et demokratisk flertall i ett eller begge kamre kan gi Demokratene kontroll over komiteer, høringer og stevningsmyndighet – og demokratiske politikere forbereder allerede undersøkelser av Trump-familiens forretningsvirksomhet. Det vil fundamentalt endre de siste to årene av presidentperioden.Deretter gjør vi opp status: Texas, Alaska, Iowa, Ohio, New Hampshire – og de andre stedene som forteller oss om kartet faktisk utvider seg eller om Demokratene bare har en god september.Og til slutt kommer valgtriks og heksekunst.For hva skjer når et valg er så jevnt at én prosent av stemmene kan avgjøre alt?Amerikansk historie er full av tredjepartikandidater som har skapt politisk kaos: Theodore Roosevelt og Bull Moose Party i 1912. Ross Perot i 1992. Ralph Nader og Florida i 2000. Jill Stein i 2016.Men i 2026 har historien fått en ny dimensjon.I Alaska står senator Dan S. Sullivan på stemmeseddelen sammen med en annen kandidat: Daniel J. Sullivan Jr. Republikanerne mener navnelikheten er et forsøk på å forvirre velgerne; motparten avviser anklagen. Og fordi Alaska bruker ranked-choice voting, er effekten mer komplisert enn den klassiske historien om en tredjepartikandidat som simpelthen «stjeler» stemmer.I Arizona har noen betalt for meningsmålinger som presenterer den pengesvake libertarianeren Monica Alponte som den «ekte America First-kandidaten» mot republikaneren Jay Feely. Alponte sier selv at hun ikke har penger til noe slikt. Demokrat Amish Shahs kampanje benekter at den står bak. Ingen har dokumentert hvem som betalte.Og Washington Post har funnet flere valg der Green- eller uavhengige kandidater med tidligere republikanske eller Trump-relaterte forbindelser har dukket opp – samtidig som Republikanerne anklager Demokrater for å hjelpe libertarianere som kan trekke konservative stemmer.Med andre ord: Valgkampens mørke kunster er bipartisan.Så hvor mye kan tredjepartikandidater faktisk påvirke et moderne amerikansk valg? Når er de ekte politiske alternativer – og når blir de brikker i noen andres strategi?Og hva er det Tucker Carlson egentlig forsøker å bygge når han selv begynner å snakke om et politisk alternativ utenfor dagens republikanske parti?Fem uker igjen.

Tre store saker denne uken – og alle handler på hver sin måte om hvem som får definere virkeligheten når politikk, sikkerhet og frykt møtes.Vi begynner i USA. En ny avgjørelse i Høyesterett gir Trump-administrasjonen større spillerom i kampen om amerikanske valgregler. Hva betyr den egentlig – juridisk og politisk – og kan den få betydning når USA går inn i neste valg? Vi rekker også innom en mildt sagt oppsiktsvekkende milliardhistorie fra Texas og en Trump-reklamefilm som fortjener nærmere inspeksjon.Så til Ukraina. Zelenskyj sier at Ukraina har fått grønt lys til å produsere Patriot-missiler. Samtidig kommer det rapporter om amerikanske etterretningsadvarsler om at Russland kan bruke skip og droner til operasjoner mot mål i Sør-Europa.Men hvor alvorlig er trusselen – og hvordan skal vi snakke om den?For det finnes en viktig forskjell mellom å advare om en reell sikkerhetsrisiko og å bygge et trusselbilde som blir større enn kunnskapsgrunnlaget tillater. Polen, Baltikum, Tyskland og andre europeiske land har konkrete erfaringer med russisk hybridaktivitet og sikkerhetshendelser. Men hva skjer når etterretning, politikk og kommunikasjon glir over i hverandre? Hvem tjener på frykten – og når blir nødvendig beredskap til skrekkpropaganda?Til slutt drar vi til Israel. Realisten er på vei dit, samtidig som landet nærmer seg et valg som kan få betydning langt utenfor Israels egne grenser.Etter Netanyahus tale under FN-uken spør vi hvordan Israels posisjon i verden faktisk har forandret seg – særlig utenfor USA. Hva står på spill i valget for israelerne selv? Og minst like viktig: Hva står på spill for palestinerne, og for muligheten til å få slutt på krig, overgrep og en konflikt som stadig flere mener ikke kan fortsette på dagens premisser?Også kulturen forteller oss at noe har flyttet seg. Kontroversen rundt Macklemore og Ed Sheerans USA-turné viser hvor eksplosivt «Free Palestine» fortsatt kan være – men også hvordan publikums forventninger og grensene for hva artister kan si, er i bevegelse.Og i Michigan har senatskandidat Abdul El-Sayed en lang samtale med Ezra Klein om et spørsmål El-Sayed stadig møter som muslimsk amerikaner med egyptisk far: Hvorfor forventes det at han skal begynne intervjuer med å svare på om han støtter Israels eksistens?Det leder til et større spørsmål enn én stats- eller tostatsløsningen: Hvem skal bestemme hvordan en fremtidig politisk orden ser ut – og hvilke krav bør resten av verden stille til prosessen?USA, Ukraina, Russland, Israel og Palestina. Pluss litt kino før rulleteksten.Optimisten, Pessimisten og Realisten er tilbake.

Torsdagsoptimisten forsøker en touchdown i en dramauke som knapt trenger manusforfattere.Vi begynner i New York, der Espen Barth Eide er på plass og Norge fortsetter støtten til palestinerne. Hvorfor mener regjeringen at det er særlig viktig å holde fast ved denne linjen akkurat nå – når krig, regional maktkamp og geopolitikk gjør veien mot en palestinsk stat stadig vanskeligere? Og hva kan et lite land som Norge faktisk utrette når stormaktene setter stadig mer av dagsordenen?Så flytter vi blikket til forholdet mellom verdens to mektigste stater. Xi Jinping møter Donald Trump, og bak de store spørsmålene om handel, sikkerhet og rivalisering ligger også Hormuzstredet. Kina har sterke interesser i at energien igjen flyter uhindret gjennom stredet – men også forbindelser og diplomatisk handlingsrom som kan gi Beijing et interessant kort overfor Washington. Hva trenger Trump fra Xi, og hva kan Xi ønske seg tilbake?Så til mellomvalget, hvor thrilleren bare blir bedre. I Maine kjemper den republikanske senatoren Susan Collins for politisk overlevelse etter nye avsløringer om en tidligere FBI-etterforskning. Hvor alvorlig er saken, og hvorfor kan akkurat Maine bli viktig i kampen om kontrollen over Senatet?Og så er det historien Washington ikke klarer å legge bak seg: Jeffrey Epstein. Nye dokumenter har kommet ut, samtidig som spørsmålene om det enorme materialet som fortsatt ikke er offentlig tilgjengelig fortsetter.Og vi i løpet av episoden hører kort fra Barack Obama – og litt lenger om Donald Trumps målinger. For blant uavhengige velgere, gruppen som verken tilhører republikanerne eller demokratene, er tallene blitt spesielt interessante når USA går inn i de siste ukene før mellomvalget.Palestina, Kina, Hormuz, Susan Collins, Epstein, Obama og Trump.Det høres kanskje ut som syv forskjellige historier. Denne uken handler de i stor grad om det samme: makt, tillit – og hvem amerikanerne ønsker skal ha kontroll over Washington etter november.

New York er igjen sentrum for storpolitikken. Trump møter verdensledere i FN – og denne gangen går forbindelseslinjene fra Grønland og nordisk sikkerhet til Ukraina og amerikansk innenrikspolitikk.Vi ser på avtalen mellom USA, Danmark og Grønland, som gir amerikanerne en betydelig større militær rolle på øya etter måneder med press og konflikt. Hva fikk Danmark og Grønland igjen – og hva forteller prosessen om maktforholdet mellom allierte?Samtidig møter Zelenskyj Trump med vinteren foran seg og Putin fortsatt som den avgjørende motparten. Og hjemme i USA rammes Maine-senator Susan Collins av en ny og politisk potensielt belastende korrupsjonssak, mens George W. Bush igjen samler inn penger for republikanske senatskandidater.Utenrikspolitikk, mellomvalg og maktbruk – samlet på én dag i New York.

2 dager igjen: Trumps mellomvalgsproblemDet er 42 dager igjen til det amerikanske mellomvalget, og valgkartet ser annerledes ut enn det gjorde ved inngangen til høsten.Demokratene leder nå med rundt åtte prosentpoeng på den nasjonale generic congressional ballot. Silver Bulletin har flyttet sin beregnede sannsynlighet for demokratisk flertall i Senatet til 65 prosent. Og kanskje viktigst: Senatskampen handler ikke lenger bare om de opplagte slagmarkene. Demokratiske muligheter og republikanske forsvarsproblemer diskuteres nå også i stater som Iowa, Alaska, Ohio, Texas og Kansas. Kåre gir oss breakdown på tallene, kartet og slagmarkene. Vi går særlig til North Carolina, der Roy Cooper leder Michael Whatley i de siste målingene, og Michigan, der Abdul El-Sayed og Mike Rogers kjemper om et åpent sete. Samtidig begynner Iran-krigen og energiprisene å trenge rett inn i valgkampen: både Rogers i Michigan og Ashley Hinson i Iowa har tatt til orde for en rask avslutning på krigen. Over alt dette henger Donald Trump. Reuters/Ipsos målte denne uken presidentens oppslutning til 32 prosent og Demokratenes nasjonale forsprang til åtte poeng. En separat American Research Group-måling har Trump på 29 prosent, men enkeltmålingen bør ikke brukes som om den representerer gjennomsnittet av målingene. Så kommer den andre historien: kampen om selve valgavviklingen.Reuters har snakket med mer enn 50 lokale og statlige valgfunksjonærer som forbereder seg på alt fra føderale krav om valgdata og mulige agenter ved valglokaler til rettssaker, cyberangrep, desinformasjon og trusler mot valgmedarbeidere. Det er beredskap for mulige scenarioer – ikke dokumentasjon på at administrasjonen har besluttet å gjennomføre dem. Justisdepartementet planlegger samtidig å sende rundt 1.000 valgobservatører til mellomvalget. DOJ understreker at observatørene skal overvåke etterlevelsen av føderal valglovgivning og ikke gripe inn i selve stemmegivningen; kritikere og enkelte demokratiske delstatsmyndigheter er bekymret for hvordan den føderale rollen kan utvikle seg. Og før vi kommer så langt: Må eller moro å vite. FBI-sjef Kash Patel leverte en senatshøring som må sees for å forstås. Og etter at Trump utestengte CNN, Politico og MS NOW fra Det hvite hus, nektet de øvrige store TV-nettverkene å levere pool-dekning. Resultatet var et ganske bemerkelsesverdig TV-øyeblikk: USAs president talte – mens lyden fra Marine One overdøvet det meste. Supertirsdag 2: 42 dager igjen. Nå begynner det å bli alvor.

Torrbjørn Røe Isaksen om ideene som forandrer USA – og hvorfor vi bør ta dem på alvorHva skjer når man slutter å behandle MAGA som et personlighetstrekk ved Donald Trump – og begynner å ta ideene bak bevegelsen på alvor?Torbjørn Røe Isaksen besøker oss med Bakmennene, boka med den smått urovekkende undertittelen Om at det finnes intelligent liv i MAGA – og hvorfor det burde bekymre oss. Utgangspunktet er at MAGA verken er én ideologi eller bare en samling sinte Trump-velgere. Bak bevegelsen finnes en broket intellektuell koalisjon: libertarianere, kristennasjonalister, den religiøse høyresiden, arbeiderpopulister, Claremont-miljøet, postliberale tenkere og en teknologisk høyreside der navn som Peter Thiel og Curtis Yarvin har fått stadig større oppmerksomhet.De er uenige om svært mye. Libertarianerne vil begrense staten. Postliberalerne kan ønske en sterkere stat som aktivt fremmer bestemte moralske goder. Steve Bannon vil bruke staten til økonomisk nasjonalisme og gjenreisning av amerikansk industri. Og i ytterkantene av tech-høyren finner vi langt mer radikale ideer om makt, demokrati og hvordan staten bør styres.Så hva er det Donald Trump har klart å få dem til å være enige om?Med Røe Isaksen forsøker vi å forstå hva disse miljøene faktisk har sett i det moderne Amerika som den liberale hovedstrømmen kan ha undervurdert: tap av fellesskap, kulturell uro, svekket tillit, avindustrialisering, elitens makt og spørsmålet om hvem som egentlig bestemmer. Og vi spør hvorfor ideene kan være politisk tiltrekkende også når løsningene er radikale.Deretter går vi fra idéhistorie til makt. For hva skjer når tankene til Bannon, Deneen, Vermeule, Thiel, Yarvin og Claremont-miljøet møter mennesker som J.D. Vance, Stephen Miller og Russell Vought – og et statsapparat som faktisk kan forandres?Maggie Haberman og Jonathan Swan har kalt sin bok om Trump II Regime Change. Det gir oss et større spørsmål: Hvor mye av det som skjer i Washington er Donald Trumps personlige prosjekt – og hvor mye er uttrykk for en mer varig intellektuell og politisk bevegelse på amerikansk høyreside?Og hvis endringen er større enn Trump selv, får den konsekvenser langt utenfor USA. Hva betyr denne nye høyresiden for forholdet til Europa og NATO? Hvordan ser den på Kina, handel og amerikansk makt? Hva skjer med den transatlantiske relasjonen dersom amerikanerne og europeerne ikke lenger bare er uenige om politikk, men i økende grad om selve den politiske ordenen?Til slutt kommer vi selvfølgelig ikke unna AI. For når deler av tech-eliten beveger seg politisk mot høyre samtidig som kunstig intelligens blir en stadig viktigere kilde til økonomisk, militær og politisk makt, møtes to av vår tids største historier.Dette er en episode om Trump – men først og fremst om det som kan komme etter Trump.

Støre og Carney bygger nye bånd, Trump får Russland-verktøy og USA og Kina snakker AI-sikkerhetHva skjer når gamle allianser består, men land samtidig begynner å bygge nye sikkerhetsnett?Jonas Gahr Støre møter Mark Carney i Canada, der Norge og Canada på kort tid har trappet kraftig opp samarbeidet om forsvar, Arktis, teknologi og kritiske råvarer. Samtidig har Donald Trump signert Graham-loven, som gir USA nye og omfattende virkemidler mot Russland og landene som kjøper russisk energi – før han møter Volodymyr Zelenskyj i New York.Og mens Trump ikke vil bremse AI-kappløpet, diskuterer USA og Kina en varslingsmekanisme for farlige AI-hendelser.Til slutt lover vi i neste episode å løfte blikket betydelig: Torbjørn Røe Isaksen blir med om spørsmålet om intelligent liv i univ... nei, maga-universet. I boken Bakmennene.