Share
Optimisten, Pessimisten & Realisten
SuperTirsdag med TONJE BRENNA. Bryr Trump seg om å vinne? Og vi bryr oss om seierne i Brasil og Serbia
Season 1, Ep. 188
•
Bryr Trump seg om han taper? – med Tonje Brenna. Og hva betyr det at Trump gjør alle store politiske handlinger MOT også sine egne velgeres ønsker?
Hva betyr det at han ikke hjelper sitt eget parti for amerikanerne? Og Norge. Ukraina. Og Nato?
Syv dager før det amerikanske mellomvalget er Donald Trump på vei inn i et mulig stort politisk nederlag. Men bryr han seg egentlig? Og enda viktigere: Hvor mye betyr et valgnederlag dersom presidenten uansett har tenkt å fortsette å samle makt rundt seg selv?
I denne Supertirsdag-episoden møter vi Tonje Brenna, parlamentarisk leder og nestleder i Arbeiderpartiet, til en samtale om det hun opplever som noen av vår tids mest presserende politiske spørsmål. Konsekvensene strekker seg langt utenfor USA – til norsk sikkerhetspolitikk, Ukraina, Midtøsten og hele den internasjonale ordenen.
Vi begynner imidlertid med noe som gir grunn til optimisme.
I Serbia har en studentdrevet protestbevegelse påført Aleksandar Vučićs maktapparat et historisk valgnederlag. I Brasil har Lula vunnet gjenvalg etter å ha snudd et vanskelig utgangspunkt til seier over Flávio Bolsonaro. To svært forskjellige land, men med en felles påminnelse: Selv sterke og etablerte maktstrukturer kan utfordres når folk organiserer seg nedenfra.
Hva kan demokratier lære av dette? Og hva kan Arbeiderpartiet lære av ungdommelig engasjement, grasrotmobilisering og velgere som nekter å godta at utfallet allerede er bestemt? Så vender vi blikket mot USA.
Demokratene mobiliserer kraftigere enn mange hadde ventet. I Texas vekker James Talarico ny interesse for et parti som lenge har drømt om å vinne delstaten. Barack Obama har returnert til valgkampen, blant annet med en nådeløs og ganske morsom beskrivelse av Trumps forkjærlighet for gull og overdådige interiører.
Men bak valgkampens absurditeter ligger et langt mer alvorlig spørsmål.
Hva skjer med den amerikanske maktfordelingen etter 3. november?
Trump har i økende grad styrt gjennom presidentordrer og brukt mulighetene som ligger i presidentembetets juridiske fullmakter. Vi diskuterer presidentens immunitet, benådningsmakt, retten til å skjerme fortrolige samtaler og hvordan økonomisk makt, mediemakt og politisk makt kan forsterke hverandre.
Kan Kongressen fortsatt sette grenser? Eller er deler av maktkonsentrasjonen allerede så omfattende at et valgnederlag ikke vil endre den politiske kursen vesentlig?
For Norge er ikke dette en akademisk diskusjon. Tonje Brenna sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité og har fulgt hvordan forholdet til USA har forandret seg. Vi spør hvordan norske politikere nå snakker om amerikanerne, hvordan krigen mot Iran påvirker den politiske situasjonen, og hva amerikanske veivalg kan bety for Ukraina og europeisk sikkerhet.
Og så er det teknologigigantene.
Kunstig intelligens, sosiale medier og en historisk konsentrasjon av penger og innflytelse utfordrer demokratienes evne til å sette egne spilleregler. Er det uunngåelig at politikken må bøye seg for teknologiselskapene? Eller er det nettopp nå muligheten finnes til å kreve at selskapene tar ansvar – og faktisk følger reglene?
Vi avslutter med et håpefullt spørsmål om den neste generasjonen. For til tross for en oppvekst preget av skjermer, algoritmer og sosiale medier, ser vi unge mennesker mobilisere for demokrati, sannhet og politisk forandring.
Kanskje er ikke demokratiets største problem at de unge har mistet troen på det. Kanskje er utfordringen at de voksne undervurderer dem.
En Supertirsdag om Trumps makt, demokratiets motstandskraft og hvorfor det fortsatt finnes gode grunner til politisk optimisme.
More episodes
View all episodes
190. Onsdagsoptimisten: Bibi i Limbo, Trump i trøbbel og mellomvalgsatatus
28:30||Season 1, Ep. 190Netanyahu i limbo – og Trump i trøbbelIsrael har gått til valg, men ingen av de politiske blokkene ser ut til å ha sikret seg flertall. Benjamin Netanyahu kan fortsatt bli statsminister, selv om motstanderne hans samlet gjør det sterkt. Hva forteller resultatet om israelsk politikk etter krigene i Gaza og Iran? Og hvem kan egentlig samle de 61 representantene som trengs for å styre landet?Samtidig er det bare seks dager igjen til det amerikanske mellomvalget. Republikanerne kjemper for å beholde kontrollen over Kongressen, mens demokratene håper på politisk gjennombrudd i delstater de lenge har slitt med å vinne.Og i rettssalene møter Trump-administrasjonen motstand. I California har en føderal ankedomstol avvist justisdepartementets forsøk på å få satt til side tusenvis av stemmesedler. I Alaska fortsetter striden om to senatskandidater med nesten samme navn. Andre rettsavgjørelser reiser spørsmål om grensene for presidentens kontroll over føderale myndigheter.Det bringer oss tilbake til spørsmålet vi stilte Tonje Brenna i Supertirsdag: Bryr Trump seg egentlig om å vinne?For dersom politisk makt i stadig større grad kan utøves gjennom presidentordrer, institusjonell kontroll, penger og teknologi, hva betyr da et valgnederlag?Peter Thiel har lenge argumentert for at teknologi kan tilby en vei utenom tradisjonell politikk. Med kunstig intelligens har den tanken fått ny aktualitet. Samtidig bruker Elon Musk enorme summer på å hjelpe republikanerne, ikke minst i kampen om Texas.Kanskje forteller det oss at teknologien ennå ikke kan erstatte politikken. Og at valg fortsatt betyr mer enn noen av de mektigste menneskene i verden skulle ønske.En kortepisode om Israels politiske189. Supertirsdag Extra Kort om Putin, dansk humør, Stub og Støre
25:04||Season 1, Ep. 189Supertirsdag ekstrasending siden Mette Fredriksen har rantet om at hennes nabolands ledere, Finland og Noreges Stub og Støre, har hatt en samtale med Putin. Kåre Aas splainer for Eriksen og Fredriksen hvorfor dette er bra, hvorfor det burde vært gjort tidligere, men at det selvsagt ikke skjeddee mot Ukraina sine ønsker eller interesser. Og ei heller at det var uønsket fra Europa øvrig. Tok også med litt humor på Troy Jacksons bekostning - altså Demokratenes senatskandidat i Maine. Fordi det var sjeldent moro gjennomgang av hva som er lov og ikke lov i familie og mellom familier. Lik og del go anbefalMandagsoptimisten: Alaska, Maine og hvorfor Republikanerne KAN redde flertall i senattet
31:46|Åtte dager til mellomvalget: Trump, drittpakker og kampen om spilleregleneMandag betyr en kortere utgave av Optimisten, Pessimisten og Realisten. Vi plukker opp det som har preget amerikansk politikk gjennom helgen, og ser på hvorfor nettopp disse hendelsene kan bli avgjørende for uka – og ukene – som ligger foran oss. Mindre om alt som har skjedd, mer om det som kommer til å bety noe.Denne mandagen er det åtte dager igjen til mellomvalget i USA. Demokratene ligger an til å vinne flertallet i Representantenes hus, men republikanerne har både penger, politiske kampanjevåpen og teknologiske muligheter som kan gjøre sluttspurten langt mer uforutsigbar enn meningsmålingene antyder.I Alaska har Trump satt justisdepartementet i sving. To senatskandidater med nesten identiske navn har utløst en rettslig konflikt om stemmeseddelen og godkjenningen av valgresultatet. Men saken handler om langt mer enn navneforvirring. Når presidenten selv ber justisdepartementet gripe inn i en valgprosess, reiser det grunnleggende spørsmål om maktfordeling, politisering av rettsapparatet og tilliten til amerikanske valg. Og selv om søksmålet skulle mislykkes, kan det allerede ha oppnådd noe politisk: tvil, forsinkelser og massiv gratis medieoppmerksomhet.I Maine har valgkampen tatt turen langt under beltestedet. En republikansk super-PAC har laget en countrylåt som angriper demokraten Troy Jackson for hans familieliv. Den republikanske senatoren Susan Collins har tatt avstand fra reklamen, men saken illustrerer hvor langt amerikanske valgkamporganisasjoner er villige til å gå. Hvorfor virker negativ reklame så godt? Hva skjer når politiske budskap treffer velgernes mest grunnleggende følelser og verdier? Og finnes det et punkt der drittpakkene blir så grove at de slår tilbake på avsenderen?Og så er det republikanernes kanskje viktigste strategiske fordel: penger, data og kunstig intelligens. Moderne valgkamper handler ikke bare om å overbevise flest mulig, men om å finne akkurat de velgerne som kan avgjøre de riktige valgkretsene. KI kan gjøre politisk kommunikasjon billigere, raskere og mer målrettet. Men hvor mye vet vi egentlig om effekten? Og kan teknologisk presisjon veie opp for en politisk motvind?Vi ser også på de siste valgprognosene, pengene rundt Trump-familien og den amerikanske presidentens vedvarende interesse for Nobels fredspris.Mandagens spørsmål er enkelt, men svaret er alt annet enn det: Hva skjedde i helgen som kan forandre utfallet av det amerikanske mellomvalget – og hva forteller det oss om hvordan makt utøves i dagens USA?En kort mandagsrunde med Optimisten, Pessimisten og Realisten. Om det som nettopp skjedde, og særlig om det vi bør følge med på nå.Fredagsoptimist: Dirty tricks og diplomatisk dyktighet
48:18|lå bølge eller blå tsunami?Når Republikanerne må bruke tid og ressurser på å forsvare Mississippi, hva forteller det om det amerikanske mellomvalget?Er Demokratene på vei mot en vanlig midtveisframgang – eller kan valgkartet bli langt bredere enn partiene hadde forestilt seg?Vi begynner med mellomvalget, der det nå handler om mer enn de mest omtalte vippestatene.Trumps popularitet, misnøyen med levekostnadene og kampen om uavhengige velgere danner bakteppet. Men det interessante er hvordan dette slår ut i konkrete delstater og valgkretser.Mississippi er et særlig godt eksempel. Når et tradisjonelt republikansk område trekkes inn i diskusjonen om konkurranseutsatte valg, må vi spørre hva som faktisk ligger bak: meningsmålinger, kandidater, mobilisering eller en bredere nasjonal utvikling?Og vi må skille mellom et valg som er blitt tettere, og et valg som faktisk har skiftet karakter.Blå bølge eller blå tsunami?Så går vi til Oslo.Etter møtene mellom Zelenskyj, Støre, Stubb og amerikanske utsendinger er tiden inne for å skille diplomatiets resultater fra de store ordene om dem.Kåre oppsummerer Oslo-prosessen.Hva forsøkte partene å oppnå? Hva kom de videre med? Og hvor mye av det som ble presentert som et mulig diplomatisk gjennombrudd, var egentlig samordning av posisjoner før nye og vanskeligere samtaler?Vi diskuterer hva Norge og Finland kan bidra med, hvorfor Ukrainas egen forhandlingsposisjon er avgjørende, og hvilke begrensninger både Trump og Putin møter når de forsøker å påvirke krigens videre utvikling.Så til den tredje hovedsaken: Dirty politics.I Ohio har Vivek Ramaswamy bidratt til en valgkamp som reiser spørsmål om hvor grensen går mellom aggressiv politisk retorikk og overtramp. Vi ser også på andre eksempler på hvordan personangrep, insinuasjoner og politisk iscenesettelse preger den siste fasen før valget.Hvor mye av dette er uttrykk for en ny politisk kultur – og hvor mye er gammel valgkamptaktikk i nye kanaler?Til slutt: Tre saker i må eller moro.Først Katie Zacharia, Trumps nye pressesekretær. Hva forteller hennes opptredener om Det hvite hus' kommunikasjon, og kan måten administrasjonen møter kritiske spørsmål på få politiske konsekvenser så tett opp mot valget?Deretter Abdul El-Sayed. Hvorfor skaper han så sterke positive reaksjoner hos deler av publikum? Og hvordan virker personlig appell når politikken ellers er preget av konflikt og mistillit?Og til slutt Donald Trumps kommentarer om menn, tiltrekning og romantikk.Fra utsagn om å ville date noens datter til å ha «forelsket seg» i Kim Jong-un: Er dette bare Trumps velkjente humor, en bevisst provokasjon eller en politisk kommunikasjonsform der grenseløshet er en del av poenget?Vi undersøker hva som faktisk er sagt, hvordan utsagnene er blitt mottatt, og hvorfor en kommentar som ville skapt problemer for én politiker, kan fungere annerledes for en annen.Fra Mississippi til Oslo, Ohio og Det hvite hus: En episode om politisk makt, diplomatiets grenser og retorikken som former valgkampen.
Torsdagsoptimisten: Oslo-splaining med tidligere NATO- og Moskva-ambassadør KNUT HAUGE
53:48|Hva skjedde egentlig i Oslo? Knut er klar for å sette skapet på plass og hvem som kom best ut av dette. Hvem kom godt ut, og hvem forsto ikke hva som egentlig skjedde. Trump, Putin og illusjonene om et nytt JaltaHva skjedde egentlig under Ukraina-samtalene i Oslo?Og hvorfor kan svaret være et ganske annet enn det man fikk inntrykk av gjennom de store overskriftene?I Torsdagsoptimisten har vi med oss Knut Hauge, tidligere norsk ambassadør til NATO og Russland. Han følger krigen og diplomatiet tett, ikke bare gjennom vestlige medier, men også gjennom russiske og ukrainske nyhetskanaler, kommentatorer og andre åpne kilder.Vi har bedt ham gjøre opp status.Hva forsøkte Volodymyr Zelenskyj, Jonas Gahr Støre og Alexander Stubb å oppnå i Oslo? Hvilke forventninger var realistiske? Og hvilke forestillinger om stormaktsdiplomati bør vi være særlig skeptiske til?For i debatten om Ukraina dukker det stadig opp en gammel idé: at verdens mektigste ledere kan møtes, tegne nye linjer på kartet og bestemme mindre staters framtid.Et nytt Jalta.Men verden er ikke 1945. Ukraina er ikke en passiv brikke på et stormaktskart. Europa har egne interesser og virkemidler. Og selv en amerikansk president har ikke ubegrenset makt til å bestemme hva andre land skal gjøre.Knut utfordrer forestillingen om at Trump alene kan diktere Ukrainas framtid, eller at Putin automatisk har vetorett over hvordan USA skal forholde seg til Kyiv.Vi diskuterer også hva han mener var det egentlige formålet med møtet i Oslo.Kanskje handlet det mindre om å frambringe et dramatisk diplomatisk gjennombrudd, og mer om å samordne posisjoner, styrke forbindelser og påvirke de beslutningene som skal tas videre.Det er mindre spektakulært.Men det kan være viktigere.Så flytter vi blikket til amerikansk politikk.Hva skjer med Trumps handlekraft etter mellomvalget? Og hvorfor må vi skille mellom Donald Trumps politiske styrke og USAs samlede makt?Det amerikanske politiske systemet består av flere maktsentre. Kongressen, forsvarsindustrien, utenrikspolitiske institusjoner, allierte og framtidige presidentkandidater har interesser som ikke nødvendigvis sammenfaller med presidentens.Valget i 2028 nærmer seg også gradvis som en politisk realitet. Aktører i begge partier må tenke lenger fram enn den sittende presidentens neste utspill.Og økonomien spiller en rolle.Samarbeidet med europeiske allierte og Ukraina handler ikke bare om idealer og sikkerhet. Det omfatter også produksjon, teknologi, forsyningskjeder og store forsvarskontrakter.Betyr det at amerikansk Ukraina-politikk kan utvikle seg i retninger Trump selv ikke fullt ut kontrollerer?Og hvilke muligheter gir dette Ukraina og Europa?Til slutt skifter vi tone.Har Knut lest Epsteins norske nettverk? Og hva tenker en tidligere Moskva-ambassadør om spekulasjonene om at Jeffrey Epstein kan ha arbeidet for russisk etterretning?Det er en anledning til å snakke om forskjellen mellom etterretningsfaglig analyse og en konspirasjonsteori som høres fristende ut fordi den binder mange mystiske tråder sammen.Knut har også noen innvendinger mot agenthypotesen som er verdt å høre.En Torsdagsoptimist om diplomatiets virkelighet, stormaktenes begrensninger – og hvorfor det fortsatt finnes handlingsrom for Ukraina og Europa.Optimisten, Pessimisten og Realisten.
186. Supertirsdag: Superdiplomati i Oslo! Kåre Aas forteller det som kan fortelles
27:48||Season 1, Ep. 186Norge og Finland møter Ukrainas president før samtalene går videre med Kushner og Witkoff.Hvorfor samles Volodymyr Zelenskyj, Jonas Gahr Støre og Alexander Stubb i Oslo – akkurat nå?Og hva kan et møte mellom Ukraina, Norge og Finland bety for forsøket på å finne en vei ut av krigen?I denne Supertirsdag-episoden følger vi diplomatiet på norsk jord.Zelenskyj skal etter planen møte de to nordiske statslederne før samtalene føres videre med amerikanske representanter, blant dem Jared Kushner og Steve Witkoff.Det reiser et interessant spørsmål:Hva kan Støre og Stubb tilby som ikke andre europeiske ledere kan?Norge har vært en betydelig bidragsyter til Ukrainas forsvar og sivile motstandskraft. Landet har også lang erfaring med diplomati og internasjonale forhandlingsprosesser.Finland bringer noe annet til bordet: direkte erfaring med Russland som nabo, en omfattende sikkerhetspolitisk omstilling og et NATO-medlemskap som har forandret den nordlige delen av Europas strategiske kart.Og Alexander Stubb har utviklet en direkte kontakt med Donald Trump.Men betyr det at de to nordiske lederne kan påvirke USAs Ukraina-politikk?Vi undersøker hvordan møtet kom i stand, hva vi vet om initiativet, og hvilke diplomatiske relasjoner som kan forklare at nettopp Oslo er valgt som møteplass.Vi ser også på Zelenskyjs forhold til Støre og Stubb.For Ukraina handler dette om langt mer enn gode personlige forbindelser. Zelenskyj må sikre fortsatt militær og økonomisk støtte, opprettholde europeisk samhold og samtidig forholde seg til en amerikansk administrasjon med egne prioriteringer for hvordan krigen skal avsluttes.Hva er egentlig målet med samtalene?Hva er fallgruber og suksess - og hva er trinnene etter dette? Og hvilke spørsmål må avklares før diplomatiske møter kan bli til en holdbar avtale?Ukrainas suverenitet. Territorium. Sikkerhetsgarantier. Sanksjoner. Kontroll med eventuelle brudd på en våpenhvile.Vi diskuterer også fallgruvene.Og vil si dette var en tirsdag i optimistenes tegnisten, Pessimisten og Realisten.185. Kort: Mandagsopotimisten: Trumps Putinpivot, Zelenskijs styrke og Musks rolle
35:54||Season 1, Ep. 185Mandagsoptimisten: Trumps Putin-pivotHar Donald Trump begynt å endre kurs overfor Vladimir Putin?Og hvis han har det: Hva har fått ham til å bevege seg?I denne Mandagsoptimisten ser vi nærmere på den amerikanske presidentens forhold til Russland og Ukraina – og på hvorfor Volodymyr Zelenskyj kan stå sterkere enn mange har antatt.For Ukrainas president har et vanskelig diplomatisk utgangspunkt. Landet hans er avhengig av vestlig støtte, samtidig som han må overbevise Trump om at Ukraina ikke bare er en mottaker av amerikansk hjelp, men en aktør som kan påvirke krigens videre utvikling.Ukrainske angrep mot russisk energiinfrastruktur, militær motstandskraft og diplomatisk arbeid med europeiske allierte inngår i dette bildet.Men hva betyr en mulig amerikansk kursendring i praksis?Vi diskuterer konsekvensene for europeisk sikkerhet, NATO og forholdet mellom Washington og Moskva. Kan Europa stole på at en hardere amerikansk linje varer? Og hvordan bør alliansen forholde seg til en president som kan skifte retorikk raskere enn institusjonene rundt ham skifter politikk?Så er det mellomvalget.Trumps Russland-politikk er ikke bare utenrikspolitikk. Den kan også bli et spørsmål om tillit, politisk dømmekraft og presidentens forhold til velgere som er skeptiske til Putin.Vi spør om Ukraina kan bli en politisk belastning for Republikanerne – eller om en president som framstår mer handlekraftig, kan snu saken til sin fordel.Og hvor passer Elon Musk inn?Musk har økonomiske, teknologiske og politiske interesser som gjør ham relevant både for amerikansk politikk og for diskusjonen om Ukrainas avhengighet av privat kontrollert infrastruktur. Men hans faktiske rolle må skilles fra spekulasjoner om hvor stor innflytelse han har på presidentens beslutninger.Vi tar også en kort tur til Israel, der Benjamin Netanyahu nærmer seg et valg preget av sikkerhet, krigens konsekvenser og spørsmålet om ansvar.Til slutt tre saker på den mørkere siden av ukas må-eller-moro:En konflikt om rundt 20 000 velgerregistreringer i California og trusler om rettslige konsekvenser. Nye alvorlige spørsmål knyttet til Omar-saken. Og Alex Gibneys arbeid med TikTok – en inngang til hvordan teknologi, oppmerksomhet og politisk påvirkning henger sammen.Optimisme denne mandagen?Kanskje ikke fordi verdens ledere plutselig er blitt mer forutsigbare.Men fordi Ukraina fortsatt viser at et land som kjemper for sin egen overlevelse, også kan påvirke stormaktenes kalkyler.Optimisten, Pessimisten og Realisten.
184. EPSTEINS NORSKE NETTVERK - forfattersamtale med Tore Gjerstad og Gard Oterholm
01:13:16||Season 1, Ep. 184Epsteins norske nettverk: Makten, pengene, journalistene. Hvordan kunne Jeffrey Epstein, en dømt seksualforbryter med et omfattende nettverk av mektige forbindelser, opprettholde relasjoner til sentrale personer i norsk offentlighet? Og hva skjer når journalister begynner å undersøke forbindelsene – og ikke gir seg?I denne episoden møter vi journalistene Tore Gjerstad og Gard Oterholm, forfatterne av Epsteins norske nettverk – og løgnene som skjulte det.De har brukt mer enn sju år på å undersøke norske forbindelser til Epstein, særlig forholdet mellom den amerikanske finansmannen og den tidligere diplomaten og fredsmegleren Terje Rød-Larsen. Det begynte som journalistisk graving. Etter hvert vokste det fram en thrillerhistorie som berører diplomati, internasjonale organisasjoner, politisk makt, økonomiske interesser og mennesker med posisjoner helt øverst i samfunnet.Men dette er også en morsom og lærerik bok om hvordan journalistikk blir til - og hvordan du kan være så journalistisk krevende og dyktig i jakt på sannhet - uten å begå etiske overtramp. I samtalen forsøker Gjermund å få fram det enormt leseverdige i boka - uten å be forfatterne gjenfortelle bokens hovedinnsikter. For den bør leses. Og om noen år bør den filnes. Når forsto Gjerstad og Oterholm at de satt med en historie som kunne bli langt større enn de først hadde forestilt seg? Hva var vanskeligst å dokumentere? Hvordan arbeidet de med kilder, motstridende forklaringer og mennesker som ikke ønsket å svare?Vi snakker om deres journalistiske og litterære forbilder, om Woodward og Bernstein, og om forskjellen mellom å avsløre en sak i avisen og å fortelle hele historien i bokform. For Epsteins norske nettverk handler ikke bare om hvem som kjente hvem. Den handler om hva forbindelsene ble brukt til, hvilke fordeler og muligheter de kunne gi, og hvordan mektige personer og institusjoner håndterte kunnskap, varsler og kritiske spørsmål.Terje Rød-Larsen står sentralt. Men boken berører også andre norske navn og miljøer, blant dem Thorbjørn Jagland, Børge Brende, Mona Juul og Utenriksdepartementet.Hva skiller ordinært diplomatisk nettverksarbeid fra forbindelser som blir etisk uforsvarlige? Når er en beslutning uttrykk for dårlig dømmekraft, og når blir det spørsmål om et dypt personlig og alvorlig ansvar? Vi diskuterer også hvordan forfatterne har arbeidet med å gradere kritikken. Det er vesentlig forskjell på å ha møtt Epstein, å ha opprettholdt kontakt etter at overgrepene var kjent, å ha mottatt økonomiske fordeler og å ha begått mulige lovbrudd.Og midt i fortellingen må vi ikke miste det viktigste av syne: Epstein begikk alvorlige seksuelle overgrep. Bak navnene, institusjonene og de oppsiktsvekkende forbindelsene finnes mennesker som ble utsatt for handlinger med store og langvarige konsekvenser.Gjermund maser også om forfatternes filmatiske og litterære referanser og blir lykkelig over at de har de til gangs! Til slutt vender vi tilbake til journalistikken.