Optimisten, Pessimisten & Realisten

Torsdagsoptimisten forsøker en touchdown i en dramauke som knapt trenger manusforfattere.Vi begynner i New York, der Espen Barth Eide er på plass og Norge fortsetter støtten til palestinerne. Hvorfor mener regjeringen at det er særlig viktig å holde fast ved denne linjen akkurat nå – når krig, regional maktkamp og geopolitikk gjør veien mot en palestinsk stat stadig vanskeligere? Og hva kan et lite land som Norge faktisk utrette når stormaktene setter stadig mer av dagsordenen?Så flytter vi blikket til forholdet mellom verdens to mektigste stater. Xi Jinping møter Donald Trump, og bak de store spørsmålene om handel, sikkerhet og rivalisering ligger også Hormuzstredet. Kina har sterke interesser i at energien igjen flyter uhindret gjennom stredet – men også forbindelser og diplomatisk handlingsrom som kan gi Beijing et interessant kort overfor Washington. Hva trenger Trump fra Xi, og hva kan Xi ønske seg tilbake?Så til mellomvalget, hvor thrilleren bare blir bedre. I Maine kjemper den republikanske senatoren Susan Collins for politisk overlevelse etter nye avsløringer om en tidligere FBI-etterforskning. Hvor alvorlig er saken, og hvorfor kan akkurat Maine bli viktig i kampen om kontrollen over Senatet?Og så er det historien Washington ikke klarer å legge bak seg: Jeffrey Epstein. Nye dokumenter har kommet ut, samtidig som spørsmålene om det enorme materialet som fortsatt ikke er offentlig tilgjengelig fortsetter.Og vi i løpet av episoden hører kort fra Barack Obama – og litt lenger om Donald Trumps målinger. For blant uavhengige velgere, gruppen som verken tilhører republikanerne eller demokratene, er tallene blitt spesielt interessante når USA går inn i de siste ukene før mellomvalget.Palestina, Kina, Hormuz, Susan Collins, Epstein, Obama og Trump.Det høres kanskje ut som syv forskjellige historier. Denne uken handler de i stor grad om det samme: makt, tillit – og hvem amerikanerne ønsker skal ha kontroll over Washington etter november.

New York er igjen sentrum for storpolitikken. Trump møter verdensledere i FN – og denne gangen går forbindelseslinjene fra Grønland og nordisk sikkerhet til Ukraina og amerikansk innenrikspolitikk.Vi ser på avtalen mellom USA, Danmark og Grønland, som gir amerikanerne en betydelig større militær rolle på øya etter måneder med press og konflikt. Hva fikk Danmark og Grønland igjen – og hva forteller prosessen om maktforholdet mellom allierte?Samtidig møter Zelenskyj Trump med vinteren foran seg og Putin fortsatt som den avgjørende motparten. Og hjemme i USA rammes Maine-senator Susan Collins av en ny og politisk potensielt belastende korrupsjonssak, mens George W. Bush igjen samler inn penger for republikanske senatskandidater.Utenrikspolitikk, mellomvalg og maktbruk – samlet på én dag i New York.

2 dager igjen: Trumps mellomvalgsproblemDet er 42 dager igjen til det amerikanske mellomvalget, og valgkartet ser annerledes ut enn det gjorde ved inngangen til høsten.Demokratene leder nå med rundt åtte prosentpoeng på den nasjonale generic congressional ballot. Silver Bulletin har flyttet sin beregnede sannsynlighet for demokratisk flertall i Senatet til 65 prosent. Og kanskje viktigst: Senatskampen handler ikke lenger bare om de opplagte slagmarkene. Demokratiske muligheter og republikanske forsvarsproblemer diskuteres nå også i stater som Iowa, Alaska, Ohio, Texas og Kansas. Kåre gir oss breakdown på tallene, kartet og slagmarkene. Vi går særlig til North Carolina, der Roy Cooper leder Michael Whatley i de siste målingene, og Michigan, der Abdul El-Sayed og Mike Rogers kjemper om et åpent sete. Samtidig begynner Iran-krigen og energiprisene å trenge rett inn i valgkampen: både Rogers i Michigan og Ashley Hinson i Iowa har tatt til orde for en rask avslutning på krigen. Over alt dette henger Donald Trump. Reuters/Ipsos målte denne uken presidentens oppslutning til 32 prosent og Demokratenes nasjonale forsprang til åtte poeng. En separat American Research Group-måling har Trump på 29 prosent, men enkeltmålingen bør ikke brukes som om den representerer gjennomsnittet av målingene. Så kommer den andre historien: kampen om selve valgavviklingen.Reuters har snakket med mer enn 50 lokale og statlige valgfunksjonærer som forbereder seg på alt fra føderale krav om valgdata og mulige agenter ved valglokaler til rettssaker, cyberangrep, desinformasjon og trusler mot valgmedarbeidere. Det er beredskap for mulige scenarioer – ikke dokumentasjon på at administrasjonen har besluttet å gjennomføre dem. Justisdepartementet planlegger samtidig å sende rundt 1.000 valgobservatører til mellomvalget. DOJ understreker at observatørene skal overvåke etterlevelsen av føderal valglovgivning og ikke gripe inn i selve stemmegivningen; kritikere og enkelte demokratiske delstatsmyndigheter er bekymret for hvordan den føderale rollen kan utvikle seg. Og før vi kommer så langt: Må eller moro å vite. FBI-sjef Kash Patel leverte en senatshøring som må sees for å forstås. Og etter at Trump utestengte CNN, Politico og MS NOW fra Det hvite hus, nektet de øvrige store TV-nettverkene å levere pool-dekning. Resultatet var et ganske bemerkelsesverdig TV-øyeblikk: USAs president talte – mens lyden fra Marine One overdøvet det meste. Supertirsdag 2: 42 dager igjen. Nå begynner det å bli alvor.

Torrbjørn Røe Isaksen om ideene som forandrer USA – og hvorfor vi bør ta dem på alvorHva skjer når man slutter å behandle MAGA som et personlighetstrekk ved Donald Trump – og begynner å ta ideene bak bevegelsen på alvor?Torbjørn Røe Isaksen besøker oss med Bakmennene, boka med den smått urovekkende undertittelen Om at det finnes intelligent liv i MAGA – og hvorfor det burde bekymre oss. Utgangspunktet er at MAGA verken er én ideologi eller bare en samling sinte Trump-velgere. Bak bevegelsen finnes en broket intellektuell koalisjon: libertarianere, kristennasjonalister, den religiøse høyresiden, arbeiderpopulister, Claremont-miljøet, postliberale tenkere og en teknologisk høyreside der navn som Peter Thiel og Curtis Yarvin har fått stadig større oppmerksomhet.De er uenige om svært mye. Libertarianerne vil begrense staten. Postliberalerne kan ønske en sterkere stat som aktivt fremmer bestemte moralske goder. Steve Bannon vil bruke staten til økonomisk nasjonalisme og gjenreisning av amerikansk industri. Og i ytterkantene av tech-høyren finner vi langt mer radikale ideer om makt, demokrati og hvordan staten bør styres.Så hva er det Donald Trump har klart å få dem til å være enige om?Med Røe Isaksen forsøker vi å forstå hva disse miljøene faktisk har sett i det moderne Amerika som den liberale hovedstrømmen kan ha undervurdert: tap av fellesskap, kulturell uro, svekket tillit, avindustrialisering, elitens makt og spørsmålet om hvem som egentlig bestemmer. Og vi spør hvorfor ideene kan være politisk tiltrekkende også når løsningene er radikale.Deretter går vi fra idéhistorie til makt. For hva skjer når tankene til Bannon, Deneen, Vermeule, Thiel, Yarvin og Claremont-miljøet møter mennesker som J.D. Vance, Stephen Miller og Russell Vought – og et statsapparat som faktisk kan forandres?Maggie Haberman og Jonathan Swan har kalt sin bok om Trump II Regime Change. Det gir oss et større spørsmål: Hvor mye av det som skjer i Washington er Donald Trumps personlige prosjekt – og hvor mye er uttrykk for en mer varig intellektuell og politisk bevegelse på amerikansk høyreside?Og hvis endringen er større enn Trump selv, får den konsekvenser langt utenfor USA. Hva betyr denne nye høyresiden for forholdet til Europa og NATO? Hvordan ser den på Kina, handel og amerikansk makt? Hva skjer med den transatlantiske relasjonen dersom amerikanerne og europeerne ikke lenger bare er uenige om politikk, men i økende grad om selve den politiske ordenen?Til slutt kommer vi selvfølgelig ikke unna AI. For når deler av tech-eliten beveger seg politisk mot høyre samtidig som kunstig intelligens blir en stadig viktigere kilde til økonomisk, militær og politisk makt, møtes to av vår tids største historier.Dette er en episode om Trump – men først og fremst om det som kan komme etter Trump.

Støre og Carney bygger nye bånd, Trump får Russland-verktøy og USA og Kina snakker AI-sikkerhetHva skjer når gamle allianser består, men land samtidig begynner å bygge nye sikkerhetsnett?Jonas Gahr Støre møter Mark Carney i Canada, der Norge og Canada på kort tid har trappet kraftig opp samarbeidet om forsvar, Arktis, teknologi og kritiske råvarer. Samtidig har Donald Trump signert Graham-loven, som gir USA nye og omfattende virkemidler mot Russland og landene som kjøper russisk energi – før han møter Volodymyr Zelenskyj i New York.Og mens Trump ikke vil bremse AI-kappløpet, diskuterer USA og Kina en varslingsmekanisme for farlige AI-hendelser.Til slutt lover vi i neste episode å løfte blikket betydelig: Torbjørn Røe Isaksen blir med om spørsmålet om intelligent liv i univ... nei, maga-universet. I boken Bakmennene.

Trump, Grønland og prisen for pressdiplomatiDonald Trump har gjentatte ganger sagt at USA trenger Grønland – og har tidligere omtalt amerikansk eierskap som målet. Nå ligger det an til en avtale mellom USA, Danmark og Grønland. Grønland forblir under dansk suverenitet, mens USA får et styrket sikkerhetspolitisk og militært handlingsrom i Arktis.Så hva fikk Trump egentlig? Og hvor mye av dette kunne Washington ha oppnådd gjennom ordinært diplomati?Kåre og Gjermund diskuterer avtalen, Trumps forhandlingsstil og et mønster vi kjenner fra blant annet NAFTA/Kanada-Mexico-avtalen, Sør-Korea og handelspolitikken i Asia: først maksimalistiske krav og kraftig press, deretter en avtale som kan presenteres som seier.Og det vanskeligste spørsmålet: Er Grønland-saken avsluttet – eller bare gått inn i en ny fase?

Dette er del 2. Om Russlands nye front mot EuropaRussland fører full krig i Ukraina. Men hva slags krig fører Vladimir Putin mot resten av Europa?Knut Hauge er tilbake. Den tidligere norske NATO- og Russland-ambassadøren og tidligere lederen for UDs sikkerhetspolitiske avdeling hjelper oss å forstå et europeisk trusselbilde som har blitt merkbart mørkere.De siste månedene har Europa opplevd nye dronehendelser, mistanke om sabotasje, krenkelser og stadig mer risikable russiske militære handlinger. Dansk etterretning sier at russiske tjenester konkret forbereder sabotasje mot dansk forsvarsindustri og forsøker å rekruttere vanlige mennesker til rekognosering. Denne uken avfyrte en russisk fregatt signalbluss mot et dansk militærhelikopter i internasjonalt farvann. Samtidig advarer europeiske ledere om at Russland i økende grad opererer i gråsonen mellom fred og åpen konflikt.Men nettopp her ligger problemet: Ikke enhver drone, brann eller eksplosjon kan uten videre tilskrives Kreml.Så hvordan skiller etterretningstjenestene mellom tilfeldigheter, kriminalitet, påvirkningsoperasjoner og faktisk russisk hybridkrigføring? Og hva skjer dersom vi begynner å se Putin bak enhver hendelse – og dermed gjør en del av jobben hans for ham?Vi snakker om «selvhybridisering»: faren for at europeiske samfunn selv forsterker effekten av russiske operasjoner gjennom frykt, spekulasjoner og overreaksjoner. For hybridkrigens styrke ligger ikke nødvendigvis bare i skaden Russland klarer å påføre. Den kan også ligge i usikkerheten om hvem som står bak, hva som kommer neste gang og hvor langt NATO egentlig er villig til å gå.Derfra kommer det vanskeligste spørsmålet: Tester Putin Europas militære forsvar – eller tester han først og fremst vår psykologi?Hvor nær kan russiske fly, skip og droner bevege seg NATOs grenser før en feilberegning blir en sikkerhetspolitisk krise? Hva har Moskva lært av NATOs reaksjoner de siste månedene? Og hvordan opprettholder man troverdig avskrekking uten samtidig å eskalere enhver provokasjon?Vi vender også blikket nordover. Norge deler grense med Russland, forvalter enorme havområder og har Svalbard i et stadig viktigere strategisk Arktis. Hvorfor kan norsk suverenitet i nord samtidig være svært solid – mens Norge likevel må ta russiske hybride operasjoner i Europa på største alvor?Så til krigen som ligger bak det hele: Ukraina.Russland går inn i nok en vinter med angrep mot ukrainsk infrastruktur, mens Ukraina forsøker å holde både fronten og samfunnet i gang. Hvem har de beste forutsetningene for å tåle vinteren? Hva forteller utviklingen på slagmarken om Putins strategi? Og hvor mye av den russiske aktiviteten i Europa må forstås som en forlengelse av krigen i Ukraina?Til slutt går russerne til valg. Denne helgen velges en ny Statsduma i et politisk system der reell opposisjon er kraftig begrenset og krigsmotstandere i stor grad er skjøvet ut. Knut Hauge kommer derfor med det som muligens er podkastens minst risikable politiske spådom:Putin kommer neppe til å våkne mandag morgen med et opposisjonsflertall i parlamentet.

Droner, sabotasje og frykt: Russlands nye front mot EuropaRussland fører full krig i Ukraina. Men hva slags krig fører Vladimir Putin mot resten av Europa?Knut Hauge er tilbake. Den tidligere norske NATO- og Russland-ambassadøren og tidligere lederen for UDs sikkerhetspolitiske avdeling hjelper oss å forstå et europeisk trusselbilde som har blitt merkbart mørkere.De siste månedene har Europa opplevd nye dronehendelser, mistanke om sabotasje, krenkelser og stadig mer risikable russiske militære handlinger. Dansk etterretning sier at russiske tjenester konkret forbereder sabotasje mot dansk forsvarsindustri og forsøker å rekruttere vanlige mennesker til rekognosering. Denne uken avfyrte en russisk fregatt signalbluss mot et dansk militærhelikopter i internasjonalt farvann. Samtidig advarer europeiske ledere om at Russland i økende grad opererer i gråsonen mellom fred og åpen konflikt.Men nettopp her ligger problemet: Ikke enhver drone, brann eller eksplosjon kan uten videre tilskrives Kreml.Så hvordan skiller etterretningstjenestene mellom tilfeldigheter, kriminalitet, påvirkningsoperasjoner og faktisk russisk hybridkrigføring? Og hva skjer dersom vi begynner å se Putin bak enhver hendelse – og dermed gjør en del av jobben hans for ham?Vi snakker om «selvhybridisering»: faren for at europeiske samfunn selv forsterker effekten av russiske operasjoner gjennom frykt, spekulasjoner og overreaksjoner. For hybridkrigens styrke ligger ikke nødvendigvis bare i skaden Russland klarer å påføre. Den kan også ligge i usikkerheten om hvem som står bak, hva som kommer neste gang og hvor langt NATO egentlig er villig til å gå.Derfra kommer det vanskeligste spørsmålet: Tester Putin Europas militære forsvar – eller tester han først og fremst vår psykologi?Hvor nær kan russiske fly, skip og droner bevege seg NATOs grenser før en feilberegning blir en sikkerhetspolitisk krise? Hva har Moskva lært av NATOs reaksjoner de siste månedene? Og hvordan opprettholder man troverdig avskrekking uten samtidig å eskalere enhver provokasjon?Vi vender også blikket nordover. Norge deler grense med Russland, forvalter enorme havområder og har Svalbard i et stadig viktigere strategisk Arktis. Hvorfor kan norsk suverenitet i nord samtidig være svært solid – mens Norge likevel må ta russiske hybride operasjoner i Europa på største alvor?Så til krigen som ligger bak det hele: Ukraina.Russland går inn i nok en vinter med angrep mot ukrainsk infrastruktur, mens Ukraina forsøker å holde både fronten og samfunnet i gang. Hvem har de beste forutsetningene for å tåle vinteren? Hva forteller utviklingen på slagmarken om Putins strategi? Og hvor mye av den russiske aktiviteten i Europa må forstås som en forlengelse av krigen i Ukraina?Til slutt går russerne til valg. Denne helgen velges en ny Statsduma i et politisk system der reell opposisjon er kraftig begrenset og krigsmotstandere i stor grad er skjøvet ut. Knut Hauge kommer derfor med det som muligens er podkastens minst risikable politiske spådom:Putin kommer neppe til å våkne mandag morgen med et opposisjonsflertall i parlamentet.Dette er en dobbelt-episode om Russland, Ukraina og den stadig mer ubehagelige gråsonen mellom fred og krig.

Fed trosser presidenten, drivstoffprisene biter – og Kongressen sender Russland-sanksjoner til Trumps skrivebordDonald Trump ville ha lavere renter. Han fikk det motsatte. Og timingen kunne knapt vært mer politisk interessant.Federal Reserve setter opp renten, Trump går i fistel – og vi begynner med to ting amerikanske presidenter har god grunn til å frykte: renten og obligasjonsmarkedet. For dette er ikke bare en krangel mellom Det hvite hus og sentralbanken. Høyere renter kan etter hvert merkes på kredittkort, billån, boliglån og amerikanernes kjøpekraft. Midt i en valgkamp er spørsmålet derfor enkelt: Hvor raskt kan økonomiske beslutninger i Washington bli politiske problemer ute blant velgerne?Og akkurat når Trump kunne ønsket seg billigere penger, kommer neste problem: energi.Amerikanske oljesjefer advarer om at den globale drivstoffkrisen ikke lenger er en risiko langt der fremme – den er her. Bensin og diesel er blitt dyrere, lagrene er under press, raffinerikapasiteten er sårbar og krigene og konfliktene rundt verdens viktigste energiruter gjør markedet enda vanskeligere å kontrollere.Vi løfter derfor blikket fra bensinpumpene i USA og ser på det internasjonale energibildet. Hva skjer når Kina reduserer forbruket, lagrene tappes og Ukraina fortsetter å ramme russisk energiinfrastruktur? Trump vil ha slutt på ukrainske angrep mot russiske raffinerier og oljeanlegg. Men hvorfor? Og hvor vanskelig er det å kombinere ønsket om lave energipriser med ønsket om å svekke Vladimir Putins krigsøkonomi?For akkurat der kommer ukens tredje store sak.Kongressen har vedtatt Lindsey Graham-pakken med nye sanksjoner knyttet til Russland og russisk energi. Den gir Trump et potensielt svært kraftig økonomisk våpen – også mot land og selskaper som fortsetter å kjøpe russisk olje og gass. Kina og India havner dermed midt i historien, fordi presidenten får mulighet til å bruke svært høye tollsatser mot store kjøpere av russisk energi.Så hva gjør Trump?Signerer han og øker presset på Putin – med risiko for nye forstyrrelser i verdens energimarkeder? Hvor langt er han villig til å gå mot Kina og India? Og hva forteller hele saken om forholdet mellom Trump, Lindsey Graham og den delen av Republikanerne som ønsker en hardere linje mot Russland?Vi ser også mot Europa, der Ursula von der Leyen har lansert tanken om et europeisk sikkerhetsråd. Hva er det egentlig? Hvem skal sitte rundt bordet? Og er dette enda et europeisk møteorgan – eller et tegn på at Europa forsøker å bygge en sikkerhetspolitisk struktur som er bedre rustet for en verden der USA ikke nødvendigvis gjør alt det europeerne har vært vant til?Så rekker vi naturligvis også ukens amerikanske sidespor.Michigan utvikler seg til en stadig mer interessant politisk slagmark, med nye millioner på vei inn i senatskampen. Og den amerikanske kulturkampen fortsetter på institusjoner som Kennedy Center og Smithsonian, der Trump-administrasjonens oppgjør med hvordan amerikansk historie og kultur skal presenteres har beveget seg fra ideologisk debatt til skilt, oppussing, navnekamp og svært konkrete inngrep.Renter. Obligasjonsmarkedet. Bensin og diesel. Russisk olje. Kina og India. Ukraina og Europa. Og en amerikansk president som helst vil ha både billig energi, lave renter og maksimal geopolitisk innflytelse samtidig.Til slutt trenger vi derfor noe enklere å forholde oss til: Danmark mot Norge.Kåre er optimist.Alarmerende optimist.