NB:arrangement

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før.

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før.

Fra 1825 til rundt 1930 emigrerte nesten en million nordmenn til Amerika for å skape seg et nytt liv. I dette foredraget går historiker Henrik Olav Mathiesen i dybden på den store migrasjonen, hva utvandrerne dro fra, og hva slags samfunn som ventet dem.

I dag er internett en integrert del av hverdagen. Men hvordan ble det et sted der alle kan boltre seg i informasjon? I dette foredraget tar netthistoriker Jon Tønnessen oss med på en reise tilbake til verdensvevens begynnelse i Norge – før både Google, Facebook og smarttelefoner. Fortellingen starter allerede i 1973, da Kjeller ved Lillestrøm ble det første stedet utenfor USA med tilgang til internett. Opplev nyheter på nett anno 1993, og hør om opplæring i nettsurfing i beste sendetid på NRK – da Kvasir var søkemotoren alle brukte, og tellerskrittene styrte hvor lenge du surfet blant kattunger og blinkende tekst. Jon Tønnessen er forsker ved Nasjonalbiblioteket og internetthistoriker. Nasjonalbiblioteket har arkivert nettinnhold i 30 år, og Tønnessen jobber med at dette nettarkivet bevares som en del av den norske kulturarven. 

I dette foredraget forteller kartekspert Benedicte Gamborg Briså en for mange ukjent utvandringshistorie. På 1600-tallet var Nederland verdens mest urbaniserte land. Dette tiltrakk seg en bølge av fattige nordmenn på jakt etter jobb. Så mange at Amsterdam ble den byen utenfor Norge som hadde størst andel norsk befolkning. Her var det muligheter også for kvinner til å gjøre seg selvstendige, drive egne forretninger og tjene penger. De nordmennene som reiste tilbake til Norge, tok med seg skikker og ord som har en plass i norsk språk og samfunn den dag i dag. Benedicte Gamborg Briså er forsker ved Nasjonalbiblioteket og har spesialisert seg på karthistorie. Hun har en cand.philol.-grad fra Universitetet i Oslo og har arbeidet med kartsamlingen siden 1997. Forskningen hennes fokuserer på kart fra middelalderen og renessansen samt tidlig moderne tid, med særlig vekt på hvordan kart reflekterer historiske verdensbilder og geografisk forståelse. Hun var med på å etablere Kartsenteret på Nasjonalbiblioteket og har kuratert utstillinger som viser Norges og nordområdenes karttradisjoner. 

Foredrag om korleis tatoveringane kom sjøvegen til Noreg.Ein svale tatovert på brystet betydde at du hadde segla 5000 nautiske mil i ope farvatn, eit anker på armen skulle beskytte mot drukningsdøden. Tusenvis av nordmenn drog til sjøs under gullalderen i norsk sjøfart, og mange kom tilbake med tatoveringar på kroppen. I dette foredraget fortel Tor Ola Svennevig om kor kunsten kjem frå, korleis han kom til Noreg og kva mytar og fordommar som er knytte til kroppskunsten som i dag er allemannspynt.Tor Ola Svennevig er tatovør og har forska på sjømannstatoveringar. Han har gitt ut bøkene Norske sjømannstatoveringer og Johan Fredrik Knudsen. Electrical Tattoo Artist, der han har teke i bruk historiske kjelder.

I dag er lydboka allemannseie – tilgjengelig hvor og når som helst via smarttelefonen. I dette foredraget tar Kari Spjeldnæs oss med på en reise gjennom lydbokas historie med klassiske bokopplesninger og teknologisk utvikling. Fra grammofonplatenes to sider til strømmetjenestenes enorme bokkataloger og eksplosive kommersiell vekst. Men en av lydbokas viktigste oppgaver er som hjelpemiddel for mennesker som strever med å lese visuell tekst. For å sikre tilgjengelige bøker til medlemmene sine, opprettet Blindeforbundet Norges første bibliotek med talende bøker på midten av 1950-tallet. Det ble starten på lydbokbiblioteket, som i 70 år har gjort det mulig å lese med ørene. I dag heter biblioteket Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur (https://tibi.no/), og i 2023 ble Tibi en del av Nasjonalbiblioteket.Kari Spjeldnæs har lang fartstid i norsk bokbransjen og har fulgt den kommersielle utviklinga til lydboka tett. Spjeldnæs forsker på lesing og digitalisering, og skrevet doktorgrad om dette. Hun er førsteamanuensis og instituttleder ved høgskolen Kristiania. I 2020 skrev hun boka Lese – en liten bok om store opplevelser.

Skaping er for den franske filosofen og teologen Jean-Luc Marion uløyseleg knytt til Gud. I det nyskrivne Fosseforedraget Skaping har han undersøkt korleis kunsten og litteraturen blir til.Skapinga, som verda kjem frå, kan og må ikkje bli forstått ut frå noko som helst som høyrer til verda.For å snakke med Marion om kunsten og kvifor han er så viktig for oss, kjem filmskapar og forfattar Margreth Olin. I fleire av verka sine tematiserer Olin den store krafta som finst i naturen og mellom menneske, spørsmål som dei begge er opptekne av.Jean-Luc Marion (f. 1946) sit som ein av dei udøyelege i Académie française og er professor emeritus ved Sorbonne og universitetet i Chicago. Marion har gitt ut ei rekkje bøker, mellom anna God without Being (1982) og sist Revelation Comes From Elsewhere (2024), som mange omtalar som eit meisterverk.Margreth Olin (f. 1970) har gjort seg kjend gjennom filmar som Dei mjuke hendene (1998), Engelen (2009) og Fedrelandet (2023). Ho har teke imot ei rekkje prisar for fleire av filmane sine, der auget hennar for det vesle mennesket i den store verda blir løfta fram som ein særleg kvalitet. Nyleg gav ho ut den kritikarroste romanen Song til mor – ei bok om kjærleiken til foreldra sine, kunsten og naturen.

Schmidt-Henkel blir omtalt som ein nøkkelperson i formidlinga av norsk litteratur til utlandet og er mottakar av den første Fosseprisen for omsetjarar. På scena denne laurdagen møter han journalist og forfattar Alf van der Hagen til ein samtale om språk, kulturutveksling og norsk litteratur i Tyskland.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 26.april 2025