NB:arrangement

Kari Slaatsveen var programleder da forskningsbibliotekar og ansvarlig for visearkivet på Nasjonalbiblioteket, Liv Kreken, holdt miniforedrag om hva som var typisk for den kollektive visekunsten og verkstedene på 70-tallet. Deretter fikk publikum være med og høre Tuva Syvertsen, Turab Awan-Wilkie og Synneva Gjelland ei vise sammen, live på Nasjonalbiblioteket.Opptaket er fra 24.september 2024.

Utvandringen fra Norge og Europa til Amerika er kjent for mange, men historiene om hvordan den massive innvandringen virket inn på den amerikanske urbefolkningens liv, er mindre kjent. Hør professor Ned Blackhawk og historiker og forsker Mikkel Berg-Nordlie snakke om den amerikanske historien fra et urfolkperspektiv.Denne samtalen er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 10.mai 2025.

Bli med på kollokviegruppe når forfattar Hanne Ørstavik, teolog Ragnar Misje Bergem og litteraturvitar Louisa Olufsen Layne saman bryner seg på det ferske foredraget til den franske filosofen Jean-Luc Marion.

Lungemos, blodpudding, innmatskaker og leverpostei er alle eksempel på gamle retter, laga for å nytte heile dyrekroppen: kjøt, bein og indre organ. I dette foredraget fortel forskar ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og fagansvarleg for den høgare yrkesfaglege utdanninga «bærekraftige matopplevelser» ved Nordland fagskole Eva Narten Høberg om statusen til innmaten før og no. Undervegs i foredraget blei publikum servert munnfullar tillaga av Credo.Opptaket er frå 11. mars 2025.

I år er det 200 år siden franske Louis Braille lanserte punktskriften, og i denne samtalen møter du blinde mennesker som bruker skriftsystemet daglig. 81 år gamle Otto Prytz gikk på spesialskoler for blinde i oppveksten, og har vært helt sentral i utviklingen av norsk punktskrift. Doktor i synspedagogikk Torø Graven forsker blant annet på hvordan hjernen omstiller seg fra å lese med øynene til å kjenne igjen taktile bokstaver, tall og illustrasjoner med fingertuppene. Mirnesa Balagic er politisk aktiv og leser kommunestyrepapirer i punktskrift, men på fotballkamp er det lyd som gjelder. Ordstyrer er forfatter og journalist Hallgeir Opedal. Opptaket er fra 16. januar og arrangementet er et samarbeid med Norges blindeforbund og Tibi – biblioteket for tilrettelagt litteratur.   

Vi har løpt i lange tider, både for underholdning og for å bringe bud. I dag opplever vi en historisk løpebølge – aldri før har så mange hverdagsmosjonister løpt så langt og så fort som nå. I denne samtalen møtte Ingrid Kristiansen idéhistoriker Gudmund Skjeldal for å snakke om løping og løpere fra 1800-tallet og frem til i dag.   Kveldens ordstyrer var journalist og forfatter Erle Marie Sørheim, som selv er en lidenskapelig løper.Opptaket er fra 5. februar 2025.

Få kjenner til at et hundretalls nordmenn reiste og bosatte seg på nordkysten av Kolahalvøya på 1800-tallet. De var ønskede innvandrere i Tsar-Russland og ble lovet godt fiske og skattefordeler. Med oktoberrevolusjonen forsvant privilegiene, og mange mistet kontakten med familien i Norge. Snart skulle de også bli forfulgt. Historiker og kartekspert ved Nasjonalbiblioteket Anders Kvernberg har funnet frem et etnografisk kart over Kola fra trettitallet, som gir oss innsikt i de norske bosetningene på halvøya og deres dramatiske historie.

Filosofen Peter Wessel Zapffes tanker om naturvern, humor og pessimisme er høyaktuelle i dag. I sin tid fikk han også mye oppmerksomhet som fjellklatrer, og for å ha skrevet sin juridiske embetseksamen på rim. Men det mange ikke vet, er at Zapffe var en ivrig fotograf som etterlot et omfangsrikt og kunstnerisk interessant bildearkiv.Denne kvelden møttes Belgaux og filosof og Zapffe-kjenner Inga Bostad til en samtale om Zapffes fotografier. Filmskaper og forfatter Ole Giæver ledet samtalen.Fotoboka «Peter Wessel Zapffe. Åpninger i landskapet» kan også kjøpes her på Nasjonalbiblioteket.Opptaket er fra 21.11.2024