Finansredaksjonen

Med brask og bram og papp-plakater lanserte Donald Trump den 2. april høye tollsatser for en lang rekke land og sa at det ikke ville bli noen unntak. Akkurat … I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om Trumps overraskende tilbaketrekking fra en toll på 145 prosent på kinesiske varer mandag. Det nye tallet er 30, hvor 20 prosent er tilknyttet Kinas rolle i fentanyl-produksjon.  I Kina feires resultatet av forhandlingene i Genève i helgen – som egentlig var tenkt som kun en samtale mellom landenes finansministre for å bedre relasjonen mellom Kina og USA – som en seier. Det er forståelig. Kinas eksport til USA har nesten bremset helt opp i perioden etter 2. april. Nå kan containerne fylles og skipene gå fra kinesiske havner til amerikanske igjen. Men hvem vet for hvor lenge.  Det er jo bare ellevilt hvordan Donald Trump gikk høyt på banen med sin feiring av «Liberation day» i april, for så å gi unntak etter unntak i ukene etterpå. Usikkerheten han har skapt har allerede gjort skade. Men ingen kan si at tollsatsene kommer overraskende. Børskommentator Thor Christian Jensen har fått et tilsendt et klipp fra et intervju Donald Trump gjorde med talkshowdronningen Oprah Winfrey på 90-tallet, hvor han bruker mye av den samme argumentasjonen for å innføre toll som nå.  I ukens episode snakker vi om Trump, reaksjonen til aksjemarkedene, USAs første finansminister Alexander Hamilton og gir deg råd om hva du bør gjøre med investeringene dine.

Investor Warren Buffett (94) gir begrepet «arbeidslinjen» et ansikt, når han går av som sjef og styreleder i Berkshire Hathaway. Be fearful when others are greedy, and be greedy when others are fearful.» Det er bare et av mange sitater fra den legendariske investoren Warren Buffett, som må å sies være det perfekte eksempelet på hvor langt arbeidslinjen kan gå.  Først nå som 94 åring stepper han ned som sjef for investeringsselskapet Berkshire Hathaway. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.  Børskommentator Thor Christian Jensen får lov til å si så mange Buffet-sitater som han bare vil, og finansredaktør Terje Erikstad minner oss på at tross Buffets image som en snill kapitalist, så er han ganske rå på å plukke selskaper som flår oss forbrukere.  Buffet har klart å levere i gjennomsnitt 20 prosent årlig avkastning til sine eiere siden 1965. Det er dobbelt så mye som avkastningen på S&P 500-indeksen i samme periode.  I Finansredaksjonen snakker vi om hvordan dette er mulig og hvilke selskaper han satset på. 

Trumps 100 dager har vært – ja, la oss si – heseblesende. Markedene har reagert kraftig på alt fra toll til trusler. Men hvis vi løfter blikket, er det ikke så galt som man skulle tro. I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, forsøker vi å ta på oss litt positive briller når vi ser på hva som har skjedd i finansmarkedene i løpet av Trumps første 100 dager.  Selv om amerikanske indekser er ned mellom ti og 15 prosent siden Trump kom til makten, er de fortsatt rundt ti prosent høyere enn ved samme tid i fjor. Oslo Børs har steget fire prosent i år, det har også den brede Euronext 100-indeksen gjort. Da oljefondssjef Nicolay Tangen la frem kvartalsresultatet for Oljefondet denne uken, sa han at han var overrasket over hvor motstandsdyktig markedet er, gitt risikoen man ser i verden. Oljefondet har fortsatt å kjøpe aksjer under uroen. Det har også Ferd-konsernet med Johan Andresen i spissen gjort. De har en foreløpig gevinst på 100 millioner kroner etter at de puttet 1,5 milliarder kroner inn i markedet da det hadde falt som mest. DNs Petter Winther mener også fallet i aksjemarkedet kan være en kjøpsmulighet. I sitt nyhetsbrev viser han en tabell med hva som har skjedd i aksjemarkedene seks måneder, ett og to år etter et aksjefall på 15 prosent de siste 25 årene.  Men – vi klarer ikke å komme utenom å snakke om hvor negativ Trumps økonomiske politikk er for verdensøkonomien i denne episoden også. Selv om markedene holder seg relativt greit oppe, er det plenty av røde flagg for hvordan utviklingen kan bli fremover. 

Donald Trumps mobbing av sentralbanksjef Jerome Powell skremmer vettet av investorene.  Hvis noen hadde håpet på en “stille uke” ikke bare i den norske fjellheimen, men også fra mobberen Donald Trump, så ble de skuffet. Nye skyts mot sentralbanksjef Jeromy Powell sender alle markeder ( bortsett fra gull) ned. Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, Det har vært godt å få litt avstand til den endeløse strømmen av negative nyheter fra verden i påsken, men i motsetning til Norge, hvor Oslo børs har vært stengt de siste tre handledagene, har det vært full fyr i markedene i USA. Og som vanlig er det Trump som heller på bensin. Hans anklager mot sentralbanksjef Jerome Powell for å være for treg og en «major loser» fordi han ikke setter ned styringsrenten, skremmer livet av investorene. Det førte til et svært sjeldent fenomen: Aksjemarkedet, obligasjonsmarkedet og dollaren svekker seg samtidig.  Det eneste som går rett i taket, er prisen på gull. Den eneste trygge havnen investorene finner akkurat nå.  Hør podkast-episoden for bli oppdatert på de siste utfallene til Trump. Les Terjes kommentar om hvordan USA kan bli et nytt Argentina og Thor Christian Jensens børskommentar om hvordan «Donald Duck» torpederer markedene med sine trusler mot sentralbankens uavhengighet. 

Tusenvis av milliarder dollar gikk tapt i aksjemarkedene etter Trumps annonsering av tollsatser 2. april. President løftet ikke så mye som et øyenbryn. Men da rentemarkedet gikk bananas uken før påske, måtte han reagere. Det snakker om i påskeukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Vi har mange ganger i Finansredaksjonen snakket om den amerikanske tiårsrenten, «verdens viktigste rente». Renten som påvirker andre renter og finansielle størrelser over hele verden. I ukens episode forklarer vi grundig hva den amerikanske statsrenten innebærer og årsakene til at den stiger (og faller). Tiårsrenten pleier som regel å ha små utslag i en eller annen retning. Men etter Trumps katastrofale annonsering av tollsatser på alle land i verden (inkludert steder hvor det ikke bor mennesker), har rentebevegelsene vært kraftige.  Det var da – ikke etter at aksjemarkedet hadde falt som en sten – at Trump gikk tilbake på innføringen av tollsatser. Det er altså investorene i rentemarkedet som har makten over Trump. Hør finansredaktør Terje Erikstads karakteristikk av Trumps underlegenhet i møte med rentemarkedet i episoden.  Hør også børskommentator Thor Christian Jensens fire teorier om hvorfor rentemarkedet steg så kraftig i etterkant av Trumps tolltull.  Vi snakker også om Gallium og hvor viktig det er for utviklingen av KI. Gjett hvem som har mest av den grunnstoff-forbindelsen? Kina. Et land, hvis varer Trump nå har pålagt 125 prosent toll. Nok et selvmål der, altså.  God påske!

Hvor er vi på aksjemarkedets berg-og-dal-bane nå? Rett under stupet eller i bunnen?  I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om de vanvittige utslagene Donald Trumps tolldeklarasjon i forrige uke har gitt i markedene.  Hovedindeksen på Oslo Børs er ned nær ni prosent den siste uken. Fallet forsterkes av lavere oljepris. Oljeprisfallet må ses i sammenheng med den svært uheldige timingen (eventuelt en kalkulert en) på Opec+-landenes beslutning forrige torsdag om å øke produksjonen av olje.  Oljeprisen faller i tillegg fordi sannsynligheten for resesjon i verdensøkonomien har økt med Trumps  Markedet ble også vettskremt av at Kina annonserte at de øker tollen på amerikanske varer med like mye som USA satt på kinesiske varer. Handelskrigen er virkelig i gang.  Det snakker vi om i Finansredaksjonen denne uken.  Trumps tro på at økt toll vil føre til at andre land flytter sin produksjon til USA er basert på en vurdering av at selskaper verden over stoler på Trump. Men hvilke selskaper ønsker å ta store investeringsbeslutninger som å flytte produksjon til USA, når Trump er kjent for endre tidligere beslutninger i høyt tempo? Verdenshandelen har vært basert på en grunnleggende tillit til at land vil oppfylle sine forpliktelser og følge et sett med regler som bidrar til best mulig utfall for alle parter. Den tilliten har Trump brutt. Det kan få katastrofale følger for verdensøkonomien. 

President Donald Trump sendte onsdag kveld en rambukk inn i verdensøkonomien med argumenter det er vanskelig å forstå. Det er fristende å gjøre narr av Trumps pompøse og til dels uforståelige argumenter i talen onsdag kveld, men det er for alvorlig til det.  I ukens episode av podkasten Finansredaksjonen snakker vi selvfølgelig om Trumps tollsatser.  Børsene falt verden over etter Trumps tale – eller vent litt, ikke alle steder. Oslo Børs er til børskommentator Thor Christian Jensens overraskelse tilsynelatende relativt uberørt av innføring av tollsatsene. Men i Asia og i førhandelen i USA peker pilene ned.  Det er fortsatt full forvirring over hva konsekvensene blir av tollsatser fra 16 (Norge) til 64 (Kina) prosent, men økonomer over hele verden er enig om er at dette betyr økte priser, fallende vekst og en retur til 1930-tallet, hvor isolasjonismen rådet.  Finansredaktør Terje Erikstad mener alle taper på Trumps tollregime, særlig amerikanske forbrukere som kommer til å betale regningen for økte priser på importerte varer. 

Trump mener økt toll, svakere dollar og kutt i offentlig sektor skal gjøre USA «great again». Kan han ha rett? Vi blir ikke helt ferdig med å forsøke og forstå hvorfor president Donald Trump gjør som han gjør i den økonomiske politikken. Den siste uken har et dokument fra Trumps nyutnevnte leder for Council of Economic Advisers, Stephen Miran, fått mye oppmerksomhet. I fjor skrev Miran en rapport kalt «A User’s Guide to Restructuring the Global Trading System». Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.Les også: Trumps tollsjokk nå, det neste kan bli et dollarsjokk En viktig ingrediens i dokumentet, er premisset om at USAs økonomi er et rent underskuddsprosjekt, og at det er alle andre land sin feil. Litt haltende logikk her. Les hvorfor i kommentaren finansredaktør Terje Erikstad har skrevet om at for første gang i historien betaler USA mer til utlendinger enn utlendinger betaler til USA.

Kronen har styrket seg mot dollar. Det gir sammen med børsfallet i USA en dobbeltsmell for norske fondssparere.  Fallende amerikanske aksjemarkeder, styrket kronekurs og utsatt rentekutt er tema for ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Hør episoden her: Nordmenn har 212 milliarder kroner plassert i globale aksjefond, ifølge tall fra VFF. Det har gitt veldig god avkastning i veldig mange år, men etter at Donald Trump satt i gang med sin høyst forvirrende tollpolitikk etter nyttår, har aksjemarkedene falt og dollaren svekket seg.  Det betyr at norske fondssparere både får svekket børsavkastning og en svekket fondsverdi i norske kroner. En dobbeltsmell der altså.  Det er kanskje på tide å se mot Europa – hvor børsene har steget kraftig i troen på at det er her den økonomiske veksten vil komme fremover. Vanligvis vil Oslo Børs bli rammet av nedturen i det amerikanske markedet, men ikke denne gangen. Hovedindeksen er opp syv prosent. Trump skal ikke få hele skylden for at rentekuttet fra Norges Bank ser ut til å utebli, men det er klart at styrket kronekurs er et element som teller når rentekomiteen i Norges Bank samler seg i neste uke. Styrket kronekurs trekker i retning av lavere rente, mens sterke inflasjonstall taler for at Norges Bank ikke rører renten.  Det snakker vi om i Finansredaksjonen denne uken.