Finansredaksjonen

Denne uken er det rentemøter i flere land. Hvordan påvirkes rentene av oljepris som holder seg over 100 dollar? Vil boliglånsrenten være over fem prosent i mange år? Sentralbankene i USA, UK, EU og Norge har rentemøter de neste to ukene. Det blir den første testen på hvordan sentralbankene reagerer på Iran-krigen som har ført til at oljeprisen har ligget over 100 dollar fatet i over en uke.  Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen. Episoden sendes også i Den politiske situasjonen, som er DNs andre podkast om politikk og økonomi.  Vi snakker også om den inkompetente ledelsen på toppen av amerikansk politikk. Donald Trump og krigsminister Pete Hegseth katastrofale feilvurdering av konsekvensene av angrep på Iran, kommer til å gå inn i historiebøkene som en flopp.  For verdensøkonomien er konsekvensene store. I oljeimporterende land stenges skoler og fabrikker for å spare energi. I oljeeksporterende land som Norge så fylles statskassen opp, mens de som fortsatt kjører bensin- og dieselbilen må betale stadig mer for drivstoff.  Dette er situasjonen verdens sentralbanker skal ta rentebeslutningen i. Rentemarkedet i Norge signaliserer allerede hvilken vei de tror det går. Opp. Kanskje ikke neste rentemøte, men det deretter. Det betyr at boliglånsrentene vil ligge rundt fem prosent eller over lenge. 

Det er 12 dager siden USA og Israel startet angrepet mot Iran. Ingen vet hvor lenge den vil fortsette. Oljeprisen har hatt sin villeste ferd noensinne de siste dagene.  Den iranske revolusjonsgarden sier det ikke skal fraktes en liter olje gjennom Hormuzstredet så lenge USA og Israel fortsetter sin bombing.  I natt ble et britisk skip satt i brann og det antas at Iran minelegger stredet. Det er ekstremt dramatisk det som skjer i Midtøsten nå. Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Det er 12 dager siden USA og Israel startet angrepet mot Iran. En krig Israel har ventet på å starte lenge, men som det var relativt overraskende at USA ble med på nå. Konsekvensene har allerede vært store for sivile iranere og libanesere som hver dag må forsøke å unngå og bli drept. Foreløpige tall viser i rundt 1500 drepte og over 15000 skadde. I DN dekker vi i hovedsak de økonomiske konsekvensene av krigen. Det er vår oppgave. Og det er et drama uten sammenligning som på går nå. Hør ukens episode for å bli oppdatert på konsekvensene så langt. 

USA og Israels angrep på Iran får store økonomiske konsekvenser. Både på råvarepriser, tankrater, aksjer, renter og prisvekst.Den store krigen i Midtøsten er i gang. Trump-administrasjonen har gitt ulike svar på hvorfor de gikk til angrep akkurat nå. Argumentene varierer fra regimeskifte, til at det var Israel som krevde det, til at det var nødvendig å ødelegge Irans mulighet til å produsere atomvåpen.Det virker ikke akkurat beroligende hverken på oss eller markedene at USA starter en krig uten et krystallklart motiv, og en plan for hvordan det skal ende.I episoden tar vi for oss reaksjonene på økonomien.

En fremtidsvisjon fra et bitte lite amerikansk analyseselskap ga investorene panikk. Trumps utallige løgner møtes med et skuldertrekk. 

Investorene er usikre på hvilke selskaper som tjener og taper på KI-revolusjonen, så de selger «alle».Ingen elsker kallenavn og forkortelser som den amerikanske finansbransjen og det heteste nå er «AI scare trade».Investorene frykter en boble i de dominerende KI-selskapene, Nvidia, Microsoft, Alphabeth, Amazon, Meta og Tesla. Selskaper som investerer vanvittig mye i å utvikle KI (datasentre, programvare). Kursene har falt med mellom 15 og 28 prosent de siste månedene. Samtidig selger investorene seg ut av selskaper hvis virksomhet kan bli «rammet» av KI. Det kan være selskaper innen eiendomsmegling, aksjeanalyse, formuesforvaltning og andre som har en høy andel ansatte som driver med repeterende oppgaver som kundene betaler for. Hvordan blir utviklingen fremover? Og hvilke selskaper vil komme styrket ut av KI-revolusjonen?Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

Bitcoin-spekulasjon er ikke for folk med svake nerver. I begynnelsen av februar var kursen på bitcoin og andre kryptovalutaer i fritt fall. Siden oktober ifjor er prisen på bitcoin nesten halvert. I det markedet ser ut til å ha stabilisert seg, diskuterer Finansredaksjonen hva fallet betyr for store lånefinansierte aktører som børsnoterte Strategy. Vil forretningsmodellen holde også når prisen på Bitcoin faller eller er den avhengig av at prisen på kryptovalutaen når stadig nye høyder? Og hvem var det egentlig som steppet inn når markedet så ut til å falle utfor stupet?