Finansredaksjonen

Hva mener investeringsdirektør Robert Næss i Nordea og NHH-professor Karin Thoburn skiller gode og dårlige selskaper - og hvorfor er kryptovaluta helt uinteressant? I en spesialepisode av Finansredaksjonen spilt inn live på NHH i Bergen, har vi med investeringsdirektør Robert Næss i Nordea og NHH og Wharton School-professor Karin Thoburn som gjester. Næss forteller om den viktigste enkeltfaktoren han leter etter i jakten på nye investeringer og Thoburn, som er rangert som verdens sjette beste konkursforsker, forteller hva slags kjennetegn selskaper som er på vei mot stupet har, og hvilke selskaper det er verdt å redde.  Thoburn forklarer hvorfor Oljefondssjefen Nicolay Tangen kalte henne "Norges dyreste person". Og Næss hvorfor kryptovaluta er et meningsløst spekulasjonsobjekt.

Det er en kraftig eskalering av krigen i Midtøsten. Hva betyr det for verdensøkonomien og aksjemarkedene? Ukens episode spiller vi inn foran et «live audience» som det heter. Finansredaksjonen er på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Stedet som har sendt ferdigutdannede økonomer ut porten i snart 90 år. Konflikten i Midtøsten har vart omtrent like lenge. Nå er vi inne i en ny – og svært farlig – fase i konflikten. Ett år etter Hamas terrorangrep på Israel, har konflikten eskalert til det største angrepet fra Iran mot Israel noensinne. Hva betyr det for verdensøkonomien?

Fastrentene har falt, bankene opplever et rush av kunder som vil binde renten. Er det riktig eller feil å binde? Nå er vi i «den» perioden i rentemarkedet igjen. Perioden hvor fastrenter er lavere enn flytende renter og økonomer (og kommentatorer) sier at nå er det smart å binde renten. I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om fordeler og ulemper ved rentebinding.  Kort oppsummert sier vi at dersom målet ditt er å få gevinst av å binde renten nå, altså at du vedder på at renten om tre eller fem år fortsatt ligger høyere enn renten du binder lånet ditt på nå, er det ikke sikkert du bør binde renten. Les også: Fastrenterush: – En tidobling i antall henvendelser Men hvis målet ditt er enten å forsikre deg mot at den flytende boliglånsrenten blir enda høyere enn den er i dag, eller at du vil ha en romsligere økonomi nå og dermed forskuttere rentekuttene som er ventet de neste årene, kan det være riktig å binde renten. Les også: Vanskelig å ikke anbefale fastrente nå I sin siste pengepolitiske rapport har Norges Bank en kurve som viser hvordan de mener boliglånsrenten vil utvikle seg fremover. I den ligger renten på rundt 4,5 prosent i 2027. Hvis Norges Bank får rett, vil det å binde renten på boliglånet i tre år i dag, være en god idé. Les også: Sjeføkonom om fastrente: – En «no-brainer»

Hvorfor kuttes renten i USA, men ikke i Norge? Den amerikanske sentralbanken klinte til med et rentekutt på 0,5 prosentpoeng onsdag kveld. Norges Bank holdt renten uendret på sitt rentemøte torsdag.Les også: «Just perfect» for både Harris og oss Åtte måneder etter «alle» trodde den amerikanske sentralbanken skulle begynne å kutte renten, har den gjort det. Og det med et halvt prosentpoeng, som er mye i en verden hvor kvartinger er sentralbankenes go to -kutt. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache lot renten ligge rolig, men endret ordlyden og rentebanen litt – bitte litt – i retning av at renten kan bli satt ned i desember, selv om det aller mest sannsynlige er at det først skjer mars neste år. Les også: Her er Norges Banks nye rentebane: – En kalddusj for markedet Svak kronekurs og høy lønnsvekst er begrunnelsene for å holde renten i ro. 

Får vi lavere eller høyere renter i Norge med Harris eller Trump som president? Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN.  Natt til onsdag norsk tid braket presidentkandidatene Kamala Harris og Donald Trump sammen i den første- og kanskje eneste – tv-debatten før valget.Les også: Rett i strupen på Trump  Mange mener mye om hva som ble sagt der. Det vi i Finansredaksjonen er opptatt av, er at den økonomiske politikken til begge presidentkandidatene kan være negativt for Norge.  Hør episoden her. Les også: Økonomiprofessor undres over Harris' skattepolitikk: – Vil neppe innfri noen av målene Vi snakker også om neste ukes rentemøte i Norges Bank og om LO-Roger og hans insisterende argumenter om at Norges Bank har satt opp renten for mye.Les også: LO-Rogers omvendte klassekampLes også: LO traff blink der DN bommet

I motsetning til Nvidia som svever høyt på en ny teknologi, svever Kongsberggruppen høyt på noe som er grunnleggende gammelt, lands behov for å krige seg til mer land. Databrikke-selskapet Nvidia stupte nær ti prosent på den amerikanske børsen tirsdag, men aksjekursen er fortsatt opp rundt 120 prosent i år. Den andre sektoren som har hatt en voldsom oppgang de siste årene, er våpenindustrien. Man kan kanskje si at Kongsberggruppen er Norges svar på Nvidia. Selskapet er opp 134 prosent i år.  I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om Nvidia – og Kongsberggruppen.  Finansredaktør Terje Erikstad sier om Nvidia at det er verdenshistoriens raskest voksende selskap på grunn av investorenes redsel for å gå glipp av KI-revolusjonen.  «Enten har finansmarkedet rett og da er vi inne i verdenshistoriens største teknologirevolusjon. Eller så tar finansmarkedet feil og da er vi inne i verdenshistoriens største aksjeboble». Børskommentator Thor Christian Jensen er ikke tvil om at dette er en aksjeboble.  Kongsberggruppens sterke kursoppgang er dessverre ikke basert på en boble, men på et behov for å bygge opp forsvaret i en tid med geopolitisk uro. Men Kongsberggruppen har også en stor divisjon som leverer avansert teknologi til shippingbransjen. En bransje som har vært i opptur noen år nå, men som historisk er kjent for sterke konjunktursvingninger.