Share
Finansredaksjonen
Det går bedre i markedene enn overskriftene skulle tilsi
•
Trumps 100 dager har vært – ja, la oss si – heseblesende. Markedene har reagert kraftig på alt fra toll til trusler. Men hvis vi løfter blikket, er det ikke så galt som man skulle tro.
I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, forsøker vi å ta på oss litt positive briller når vi ser på hva som har skjedd i finansmarkedene i løpet av Trumps første 100 dager.
Selv om amerikanske indekser er ned mellom ti og 15 prosent siden Trump kom til makten, er de fortsatt rundt ti prosent høyere enn ved samme tid i fjor. Oslo Børs har steget fire prosent i år, det har også den brede Euronext 100-indeksen gjort.
Da oljefondssjef Nicolay Tangen la frem kvartalsresultatet for Oljefondet denne uken, sa han at han var overrasket over hvor motstandsdyktig markedet er, gitt risikoen man ser i verden. Oljefondet har fortsatt å kjøpe aksjer under uroen.
Det har også Ferd-konsernet med Johan Andresen i spissen gjort. De har en foreløpig gevinst på 100 millioner kroner etter at de puttet 1,5 milliarder kroner inn i markedet da det hadde falt som mest.
DNs Petter Winther mener også fallet i aksjemarkedet kan være en kjøpsmulighet. I sitt nyhetsbrev viser han en tabell med hva som har skjedd i aksjemarkedene seks måneder, ett og to år etter et aksjefall på 15 prosent de siste 25 årene.
Men – vi klarer ikke å komme utenom å snakke om hvor negativ Trumps økonomiske politikk er for verdensøkonomien i denne episoden også. Selv om markedene holder seg relativt greit oppe, er det plenty av røde flagg for hvordan utviklingen kan bli fremover.
More episodes
View all episodes
Trumps tomme trusler?
29:31|Trumps TRUSLER har økt i styrke og omfang i påsken. Men markedene tror ikke han setter dem ut i live. For mange har det vært en rolig påskeuke, men for dem som har fulgt med på Trumps stadig sterkere trusler mot Iran, har påsken budt på krim av episk størrelse. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Oljeprisen skyter fart igjen etter at president Donald Trump varslet massive angrep på iransk infrastruktur innen tirsdag kveld, dersom ikke Iran går med på en avtale om våpenhvile. Men selv om markedet reagerer med sterkere olje- og gasspriser, er det ikke i en størrelsesorden som tilsier at de tror Trump vil gjennomføre truslene sine. Og i aksjemarkedene er det egentlig ikke stor uro. På Oslo Børs stiger kursene etter påskeferien, godt løftet av Equinor. Hva skjer videre? Hør ukens episode der du ellers hører podkast.Norges Bank kom med rentekrutt!
29:34|Den dårlige nyheten er at krigen i Midtøsten gir deg høyere rente på boliglånet. Den gode er at du får høyere lønn.Høyere prisvekst enn ventet, Midtøsten-krig som presser opp råvarepriser og høyere lønnsvekst enn ventet. Det er ikke rart noen av medlemmene i Norges Banks rentekomite ville sette opp renten allerede nå. Dette snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.Hva skjer med rentene når Iran-krigen fortsetter?
36:13|Denne uken er det rentemøter i flere land. Hvordan påvirkes rentene av oljepris som holder seg over 100 dollar? Vil boliglånsrenten være over fem prosent i mange år? Sentralbankene i USA, UK, EU og Norge har rentemøter de neste to ukene. Det blir den første testen på hvordan sentralbankene reagerer på Iran-krigen som har ført til at oljeprisen har ligget over 100 dollar fatet i over en uke. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen. Episoden sendes også i Den politiske situasjonen, som er DNs andre podkast om politikk og økonomi. Vi snakker også om den inkompetente ledelsen på toppen av amerikansk politikk. Donald Trump og krigsminister Pete Hegseth katastrofale feilvurdering av konsekvensene av angrep på Iran, kommer til å gå inn i historiebøkene som en flopp. For verdensøkonomien er konsekvensene store. I oljeimporterende land stenges skoler og fabrikker for å spare energi. I oljeeksporterende land som Norge så fylles statskassen opp, mens de som fortsatt kjører bensin- og dieselbilen må betale stadig mer for drivstoff. Dette er situasjonen verdens sentralbanker skal ta rentebeslutningen i. Rentemarkedet i Norge signaliserer allerede hvilken vei de tror det går. Opp. Kanskje ikke neste rentemøte, men det deretter. Det betyr at boliglånsrentene vil ligge rundt fem prosent eller over lenge.Er det verste foran oss i Midtøsten?
32:06|Det er 12 dager siden USA og Israel startet angrepet mot Iran. Ingen vet hvor lenge den vil fortsette. Oljeprisen har hatt sin villeste ferd noensinne de siste dagene. Den iranske revolusjonsgarden sier det ikke skal fraktes en liter olje gjennom Hormuzstredet så lenge USA og Israel fortsetter sin bombing. I natt ble et britisk skip satt i brann og det antas at Iran minelegger stredet. Det er ekstremt dramatisk det som skjer i Midtøsten nå. Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Det er 12 dager siden USA og Israel startet angrepet mot Iran. En krig Israel har ventet på å starte lenge, men som det var relativt overraskende at USA ble med på nå. Konsekvensene har allerede vært store for sivile iranere og libanesere som hver dag må forsøke å unngå og bli drept. Foreløpige tall viser i rundt 1500 drepte og over 15000 skadde. I DN dekker vi i hovedsak de økonomiske konsekvensene av krigen. Det er vår oppgave. Og det er et drama uten sammenligning som på går nå. Hør ukens episode for å bli oppdatert på konsekvensene så langt.Dette er konsekvensene av Iran-krigen
30:44|USA og Israels angrep på Iran får store økonomiske konsekvenser. Både på råvarepriser, tankrater, aksjer, renter og prisvekst.Den store krigen i Midtøsten er i gang. Trump-administrasjonen har gitt ulike svar på hvorfor de gikk til angrep akkurat nå. Argumentene varierer fra regimeskifte, til at det var Israel som krevde det, til at det var nødvendig å ødelegge Irans mulighet til å produsere atomvåpen.Det virker ikke akkurat beroligende hverken på oss eller markedene at USA starter en krig uten et krystallklart motiv, og en plan for hvordan det skal ende.I episoden tar vi for oss reaksjonene på økonomien.AI-doom og løgnhalsen Trump
32:01|En fremtidsvisjon fra et bitte lite amerikansk analyseselskap ga investorene panikk. Trumps utallige løgner møtes med et skuldertrekk.KI-boblen er ikke sprukket, men luften siver ut
30:53|Investorene er usikre på hvilke selskaper som tjener og taper på KI-revolusjonen, så de selger «alle».Ingen elsker kallenavn og forkortelser som den amerikanske finansbransjen og det heteste nå er «AI scare trade».Investorene frykter en boble i de dominerende KI-selskapene, Nvidia, Microsoft, Alphabeth, Amazon, Meta og Tesla. Selskaper som investerer vanvittig mye i å utvikle KI (datasentre, programvare). Kursene har falt med mellom 15 og 28 prosent de siste månedene. Samtidig selger investorene seg ut av selskaper hvis virksomhet kan bli «rammet» av KI. Det kan være selskaper innen eiendomsmegling, aksjeanalyse, formuesforvaltning og andre som har en høy andel ansatte som driver med repeterende oppgaver som kundene betaler for. Hvordan blir utviklingen fremover? Og hvilke selskaper vil komme styrket ut av KI-revolusjonen?Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.Stoppet Donald Trump et sammenbrudd i krypto?
32:07|Bitcoin-spekulasjon er ikke for folk med svake nerver. I begynnelsen av februar var kursen på bitcoin og andre kryptovalutaer i fritt fall. Siden oktober ifjor er prisen på bitcoin nesten halvert. I det markedet ser ut til å ha stabilisert seg, diskuterer Finansredaksjonen hva fallet betyr for store lånefinansierte aktører som børsnoterte Strategy. Vil forretningsmodellen holde også når prisen på Bitcoin faller eller er den avhengig av at prisen på kryptovalutaen når stadig nye høyder? Og hvem var det egentlig som steppet inn når markedet så ut til å falle utfor stupet?Blir ny Fed-sjef Trumps puddel?
28:45|Epstein, Høiby, Mette-Marit og Jagland - snakker vi ikke om i Finansredaksjonen, men Kevin Warsh derimot, han er ukens mann for oss. I podkasten Finansredaksjonen denne uken snakker vi om Trumps lansering av Kevin Warsh som ny Fed-sjef etter Jerome Powell. Spekulasjonene går høyt i markedene om Warsh er hauk eller due i rentesettingen, og hvor misfornøyd Trump kan bli med han, dersom han ikke setter ned renten. Warsh kan tolkes i retning av å mene at økonomien tåler lavere rente, fordi effekten av økt bruk av AI vil øke produktiviteten i den amerikanske økonomien. Andre er helt uenig i at produktiviteten vil øke så raskt. Markedene oppførte seg litt ko-ko rundt utnevnelsen av Warsh, men var det på grunn av han? Kanskje, sier børskommentator Thor Christian Jensen. Neppe, mener finansredaktør Terje Erikstad. ¨