Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Vi har jaggu mye å takke Professor Ove Jakobsen for, og der starter vi denne samtalen. Det var jo på Oves doktorgradskurs i kretsløpsøkonomi vi møttes for mange herrens år siden, og tankegodset som vi fikk innsikt i der, har formet arbeidet og tenkningen vårt i alle disse årene etterpå. Ove formulerte ideen om en romskipsøkonomi i kontrast til en cowboyøkonomi, hvor man alltid kunne dra lengre vest for å finne flere ressurser. Dette setter i gang en prat om sirkulærøkonomi og mer generelt om de massive ressursene som trengs for å holde økonomien vår i gang. Vi drar til kysten av Møre og Romsdal og snakker om fiskeri, hvaler og båtmotorer, etter et treff med en fjerdegenerasjons bedriftsleder med sans for økonomisk historie. Det går an å ha kontonummer 5 i en bank, og det går også an å undervise i bærekraftig business i Roma, og det var vi heldige nok til å gjøre forleden. Der fikk Sveinung et boktips som har satt i gang hodet hans i høygir, og vi snakker oss inn i Vaclav Smils perspektiver på global ressursbruk og avhengigheten vår av olje, plast, sement og ammoniakk. Dette vekker Lars Jacobs minne om en National Geographic-artikkel fra 2020 som spør om en verden uten avfall er mulig. Vi tilkjennegir at vi lever i en ganske fordømt lineær økonomi og at store tall er vanskelig å forholde seg til. Sveinung setter ord på skalaen av utfordringen ved å vise til en ciabatta, han sammenligner vakre og mindre vakre prinsesser og vi blir enige (som vanlig) om at det er nok problemer der ute til alle. Vi minner om vår seneste kommentarartikkel i Teknisk Ukeblad, med tittelen "En sirkulær økonomi er ikke mer sirkulær enn sitt mest lineære ledd", mimrer om San Sebastian, og Sveinung jazzer over tomater med olje (nei, ikke den typen olje du vil ha på tomatene dine). Den stakkars veganske kafeen dukker opp igjen, og det samme gjør Braungart og McDonoughs sirkulære dusj. Sveinung tenker på konkrete sirkulærøkonomiske tiltak i små og mellomstore bedrifter og trekker frem Hadelandsregionens satsing på bærekraftsinnovasjon og de mange resultatene bedriftene der har fått til. Vi snakker avslutningsvis om de mange forestillingene og oppfatningene vi har som kanskje kan stå i veien for ekte bærekraftsforbedringer og innrømmer sviktende naturvitenskapelig kompetanse. Lars Jacob refererer til oppsiktsvekkende (og kanskje deprimerende) demografiske fremskrivninger via tidligere Nature-redaktør Phillip Ball, og Sveinung avslutter med en lovnad om at vi skal grave oss mer ned i energiproblematikk fremover.

Det er et lite kjent faktum at før Bærekraftseventyr i det hele tatt kom i gang, spilte vi inn en testepisode - la oss kalle den "episode 0", med daværende leder for bærekraft i Sparebank1 Østlandet, Karoline Bakka Hjertø, i forbindelse med at hun holdt gjesteforelesning for oss på NHH. Episoden så aldri dagens lys, og nå møttes vi derfor - 153 episoder senere - for å prøve på nytt. Siden sist har Karoline blitt bærekraftsdirektør i Bane Nor, og hun er etter hvert en av de mest drevne bærekraftslederne i Norge. Vi snakker om livet som bærekraftsleder og Karoline beskriver det først og fremst som endringsledelse. Vi trekker paralleller og ser på forskjeller mellom bærekraftsledelse i bank og i bane, og vi utfordrer Karoline på å beskrive de store endringene som har skjedd på feltet. Vi applauderer den positive og entusiastiske holdningen hun viser i møte med reguleringer og compliance, vi er rapporteringsoptimister nå igjen, og vi kikker i spåkulen på hvilke bærekraftstemaer som er boblere i tiden som kommer. Vi snakker om direkte og indirekte påvirkning på bærekraft, Sveinung trekker inn SMBene, vi dykker ned i CSRD og ESRS, og jaggu om ikke det blir litt blikking til alternative standarder for mindre selskaper, slik som VSME og NSRS. Jada, alfabetsuppen lever i beste velgående! Vi minnes Karolines masteroppgave om asylsøkere, snakker om siviløkonomen som selve poteten, diskuterer alternative karriereveier, bærekraft og vesentlighet i det offentlige, og gleder oss over å kunne tusle rundt på et bibliotek og kalle det jobb.

Det er så kjekt å snakke med vår gode NHH-kollega Joel Berge at vi kunne nærmest snakket med ham om hva som helst, men han gjør det lett for oss ved å skrive tankevekkende kronikker om verdien av Økokrim, om vi har for høy tillit i Norge og andre spennende spørsmål. Derfor inviterte ham tilbake for en prat basert på disse kronikkene, og det endte både høyt og lavt. Joel er postdoktor med bakgrunn fra økonomisk styring og spisskompetanse på atferdsetikk, og vi starter med å kaste ham rett ut i Økokrim-bassenget. Eller det er ikke helt sant, for først prøver Lars Jacob å få Sveinung til å innrømme de kriminelle handlingene sine "live on air". Det viser seg å være vanskelig, men vi innrømmer å ha kjørt to personer på samme sparkesykkel dagen i forveien, men det skjuler seg kanskje skjeletter i skapet. Joel snakker om de ulike begrunnelsene for å ha et Økokrim, og spør seg hvorfor det er så få mennesker som jobber der. Enkle sjeler er de i alle fall ikke, og Sveinung utfordrer perspektivet med et blikk på det unikt tillitsbaserte i Norge. Det leder oss til Lærdal og en bod med moreller, Lars Jacob mimrer om vår venn professor Harald Grimen (RIP) og hans trafikkeksempler, mens Joel er opptatt av slippery slopes. Vi nikker til kollega Alexander Cappelen, Sveinung og Joel bonder over avbrutte teologistudier (eller var det ikke helt slik?), Joel snakker om overvåkning av ansatte på lavere nivåer, og Lars Jacob trekker inn kontroll- og overvåkingskostnader. Kokain i hockeybager dukker opp i samtalen mange ganger, og vi kommer inn på alt fra svart arbeid til hvitvasking. Vi gleder oss over det frie livet i øverste etasje på NHH og garanterer at Joel dukker opp i denne podcastserien igjen.

En morgenprat om kunstig intelligens leder oss inn i en meditasjon over en rekke spørsmål rundt kunnskap, utdanning og forretningsmodellinnovasjon både i vår egen sektor og andres. Vi dykker ned i hva ChatGPT og lignende verktøy gjør med måten vi tenker rundt kunnskap og læring på, og anlegger et forretningsmodellblikk på en handelshøyskole. Vi mimrer om gammel forretningsmodellitteratur, tenker rundt teknologiske drivere og andre sjokk som presser frem nye forretningsmodeller. Sveinung innrømmer at han ikke stoler på Lars Jacob (!), vi snakker om effektene av fadderuken, gleder oss over å ha lært maskinskriving og snakker om kalkulatorer, internett og andre teknologier. Lars Jacob refererer til Agnar Mykle og snakker om sultne ulver, Sveinung snakker kunnskapsmonopol og henviser til March og Simon, før vi refererer til den famøse NHH-ringen. Vi snur problemet på hodet og spør oss om vi burde være mer offensive rundt studenters bruk av kunstig intelligens i læringen, Sveinung minner om da vi snakket om planlagt foreldelse på radio, og Lars Jacob jubler over eksperimentering i praksis. Lars Jacob snakker om Tyler Cowens delvis AI-sparrede bok "GOAT", mens Sveinung minner om Whittingtons spørsmål "hvis du kan så mye om strategi, hvorfor er du ikke rik?" Sveinung ser til slutt mot fremtiden og er ganske optimistisk.

En invitasjon til å komme med våre innspill til den regjeringsnedsatte ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, trigget en samtale om hva som må være sant for at sirkulærøkonomien skal kunne bli virkelig. Vi starter med en meditasjon over spørsmålet "hva må være sant" og om problemformulering og problemløsning mer generelt. Sveinung har ikke vinger og kan derfor ikke fly, men han er fortsatt høy på vitenskapelig optimisme, som ikke er klassifisert som et narkotisk stoff. Vi definerer hva et "problem" er og graver oss ned i det lineære problemet, som må danne utgangspunkt for tiltakene som skal fremme sirkularitet. Vi forteller om bestillingen fra ekspertgruppen, som ga oss muligheten til å snakke om både sirkulære forretningsmodeller og måling av sirkularitet. Sveinung snakker om gledene ved den lineære økonomien og vi hopper fra den industrielle revolusjon til barnebursdager. Lars Jacob kaster ut noen sirkulære brannfakler og vi diskuterer alt fra planlagt foreldelse til kunders forkjærlighet for enkelhet. Sveinung truer med å synge gamle Tramteatret-låter, og vi tar en prat om bullshit på bærekraftsfeltet, via en henvisning til opptil flere artikler av Julian Kirchherr med kolleger. Sveinung savner festrøyking, Lars Jacob klassifiserer sigaretter som en accessory og det leder oss inn i en samtale om forbudets plass i sirkulærøkonomien. Det blir hard og soft regulering, som vanlig litt fotballprat, denne gang om fotballdrakter, og vi snakker om menneskelig avfall, Lars Jacobs indre ideal-Sveinung og den sirkulære pilotfella. Sveinung forteller en vits han må forklare, og glemmer det norske ordet "avsnitt". Denne delen av samtalen burde klippes bort, men det gjør vi selvsagt ikke. Det blir uærlig harmoni og uærlig optimisme, Sveinung viser omsorg for ekspertgruppen og vi snakker om å være "ordentlig født på 70-tallet". Lars Jacob konstruerer et kjempelangt ord, Sveinung er bekymret for statsfinansene og avslutter både med å artikulere prinsippet om "det minst sirkulære leddet" og å sende et slengkyss til ekspertgruppen.

Sveinung har etter forholdene klart seg greit i livet, og det starter vi episoden med å feire. For han klarte jo til og med å skaffe seg en kone, den gangen han jobbet med sosiale utfordringer i Tyrilistiftelsen og endte som en godt gift mann. Men alt dette er jo bare en digresjon på vei inn i det store temaet sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap. For å dykke ned i det, får vi besøk i Bærekraftseventyr-studio av Lise Arvesen fra Effektlab, som har lang erfaring på feltet. Vi hopper rett i det og spør Lise hvorfor sos.inn. og sos.ent. er så fryktelig vanskelig å få til. Vi snakker barrierer både av finansiell, politisk, juridisk, kulturell og praktisk karakter, og vi får konkrete eksempler på virksomheter som både har lykkes og mislykkes. Sveinung vektlegger viktigheten av å snakke om de som ikke lykkes, vi kommer mange ganger inn på en stor tung dør som det sitter travle folk bak, og vi klatrer opp og ned politiske forvaltningsnivåer. Vi drar til Østfold, Lars Jacob skryter av Søndre Nordstrand, vi snakker om Sveinungs styreerfaring fra et selskap som "håvet inn på bistandsproblemet" og vi lever ut vår semi-religiøse hang til "lange spørsmål som ikke helt er spørsmål". Sveinung snakker verdiforslag og forretningsmodeller, og spør seg hva våre kolleger i høyblokken på Norges Høyeste ville ha sagt om de sosiale entreprenørene. Lars Jacob trekker som vanlig inn aksen fra forretningsmodeller til økosystemer, og Lise bekrefter at sosial innovasjon er en gigantisk økosystemutfordring. Sveinung snakker om Snickers, går ut på glattisen og har sympati med de sosiale entreprenørene. Lise fremhever verdien av den nøytrale tredjeparten og vi kommer derigjennom inn på Effektlab sin rolle. Lise snakker om folks evne til å "lukte det kommunale", Sveinung trekker opp igjen verdiforslaget og drar oss nok en gang inn i det finansielle perspektivet. Det blir Stjørdal og NAV og luftmadrasser, før Lars Jacob drar oss inn i den store "sist men ikke minst" - nemlig effektmålingen som trengs for å gjøre sosiale entreprenørers prosjekter attraktive i konkurranse med alternativene. Lise tar oss med inn i typene data av kvalitativ og kvantitativ karakter, og tidslinjene som er nødvendig for å sannsynliggjøre resultater, forskerhjertene våre blir varme, og vi snakker om de mange utfordringene knyttet til både å levere resultater på kort og lang sikt som kan overbevise beslutningstakerne. Vi avslutter med at Sveinung prøver seg på litt sunnmørsk dialekt, før han innebærer at sommeren er vår beste arbeidstid og til sist ønsker Lise og hennes kumpaner lykke til på ferden!

Sommeren er på hell, og vi reflekterer over noen spørsmål som ikke bare får solen til å skinne. Men først rapporterer vi fra vår OL-korrespondent og NHH Executive-alumna Anita Steinstad, som har sendt oss kule kildesorteringsbilder fra en OL-fotballkamp. Det leder oss til Lars Jacob, som aldri har sett et OL-arrangement, verken vinter eller sommer, men som likte French House-soundtracket til åpningsseremonien. Sveinung er på Lillehammer, så OL-fanen holdes høyt, mens Lars Jacob mimrer om sin søsters Narvesen-antrekk under OL på Lillehammer i 1994. Nok om det, det er jo forretningsmodeller vi skal snakke om, så vi drar en superheltanalogi for å komme oss inn i forretningsmodellmodus. Vi diskuterer hvorvidt forretningsmodellfolk er i ferd med å miste troen på forretningsmodellen. Første bevisgjenstand er to keynote-presentasjoner på New Business Models-konferansen, som Lars Jacob ikke klarer å skjule skuffelsen sin over. Vi snakker om halvreligiøse bærekraftsperspektiver, det blir mikro vs makro, bedrifter vs rammebetingelser, og forretningsmodeller vs økosystemer. Sveinung forteller om den nye forretningsmodellinnovasjonsboken til Annabeth Aagaard og kolleger, som anbefales varmt, og vi kommer derigjennom inn på om vi forventer for store bærekraftsløsninger av forretningsmodellene. Vi svinger fra AirBnB og rebound effects til sufficiency-forretningsmodeller og tilbake igjen til OL. Sveinung foreslår at Lars Jacob kan kle seg ut som en vette, oppfordrer til mer kulturkrig, og Lars Jacob innser at uansett hva slags krig han måtte havne i, er det definitivt han som dør først.

Fordi vi sluttet forrige episode med en cliffhanger, ser vi oss nødt til å starte episoden med en cliffhanger også. Sveinung hadde jo lovet å fortelle oss om "The Golden Thirteen", og det gjør at vi flyr fra Twin Peaks til Bridgerton og hele veien til stillasbygging. Stillaset får oss til å tenke på Executive-utdanning, og dermed ender vi opp med en shout-out til NHH Executive-alumnaene Hanne, Kristina, Ingibjörg, Tonje og Monica, som har publisert en kronikk i Teknisk Ukeblad på bakgrunn av det faglige dypdykket de gjorde i bærekraft og AI mens de tok programmet vårt i "Bærekraftig business". Men alt dette er jo bare en innledning til et spørsmål vi har fått av en annen NHH Executive-alumnus, nemlig tidligere gjest Lars Erik Lund som har sendt oss en refleksjon om "å tjene penger på bærekraft". Dette leder oss inn i en prat om kjernen i Lars Eriks spørsmål, nemlig om et bærekraftsproblem egentlig er et problem dersom man kan tjene penger på det. Vi snakker retorikk og semantikk, drøfter den praktiske relevansen av spørsmålet og om det av og til kan være nødvendig å være litt abstrakt og ha samtaler bare for samtalens skyld. Vi kommer inn på virkemiddelapparatet og reguleringer, snakker korpsdugnad og grønn teknologi, mimrer om en leder i Miljødirektoratet og drømmer om Sveinungs sjokoladefabrikk. Lars Jacob mener at ChatGPT hadde rømt om den måtte lese alle tingene vi har skrevet, vi nikker tilbake til vår første DN-kronikk back in the day og snakker mye om ansvar og utviklingen på feltet med tanke på lønnsomhetsfokus. Vi innser at vi ikke klarer å dekke alle tingene vi ville innenfor rammene av en episode, kaster ut opptil flere cliffhangers, avtaler å spise vafler og spør oss om vi må ha en oppfølgingsprat med Lars Erik for å grave oss enda lengre ned i dette.