Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Som vi sier i Bergen så er det "NÅKKE GREIAR" på gang i verden om dagen. Og bærekraften går jaggu i motbakke. Er det derfor postkassene våre hjemme er fulle av antidepressiva sendt fra bekymrede lyttere? Er det grunn til optimisme? Og trenger bærekraftig business å gå "back to its roots"? Vi er jo ikke så pessimistiske som det kan høres ut, for veldig mange av faktorene som har satt bærekraft på agendaen fortsetter ufortrødent. Dette til tross for EUs omnibus-pakke som tar ned ambisjonsnivåene og -takten på CSRD, CSDDD og EU-taksonomien. For ikke å snakke om den amerikanske ESG-backlashen som får stadig større vinger. Men mange slår tilbake, slik som Haltbakk Bunkers, Petter Stordalen og Jan Grønbech, og kanskje vil amerikansk næringsliv slå tilbake også? Vi snakker om Ioannis Ioannous forskning på ESG-press og Lars Jacob trekker en parallell til en spikerpistol, hvorpå det blir snakk om bar overkropp og Rambo. Vi får vite hvorfor Lars Jacob aldri fikk dra på leirskole på barneskolen (og i all hemmelighet røper han at han var lettet over det), og det er jo egentlig (den velbegrunnede) reguleringsfrykten til bedrifter denne leirskoleanekdoten handler om. Vi prøver å unngå en "told you so"-mentalitet, spør oss om bærekraftig business trenger å gå tilbake til røttene og dykker dermed ned i normative spørsmål rundt ansvarlighet og etikk. Elon Musk dukker opp med motorsag, vi rusler rundt og drøfter over bærekraftens oppturer og nedturer, Sveinung forteller om boken "Autocracy Inc." og vi gleder oss til de neste 180 episodene.

Har vi motstandskraften som skal til for å takke nei til en stabel pannekaker med sirup og bacon på en døgnåpen diner i Chelsea, New York? Nei, selvsagt har vi ikke det, og det er der vi starter samtalen om bærekraft og motstandskraf, for det er noe greier på gang og ikke bare her på Manhattan, hvor denne episoden spilles inn. Det er god grunn til å snakke om motstand og motstandskraft om dagen - ikke bare på grunn av all motstanden mot bærekraft, enten det er brennende FN-flagg eller amerikanske konsern som brenner DEI-strategiene sine. Vi kom hit med motstandskraft i bakhodet allerede, for forrige uke var vi i Berlin og snakket om motstandsdyktige forretningsmodeller ("resilient business models") med gode kolleger der nede, og kanskje blåser det en vind fra bærekraft mot motstandskraft? Dette traff vi igjen da vi møtte gode kolleger på Columbia Business School, hvor det også diskuteres mye om hvorvidt det amerikanske samfunnet er motstandskraftig mot de politiske bølgene som blåser opp om dagen. Vi snakker hungry man breakfast og Hillary Clintons kontor, det blir jenter på skauen og politisk prat fra både Europa og USA. Vi peker frem mot en prat med en god venn i Brooklyn om den voksende høyreekstremismen, siterer et par av våre favorittsitater og blir forvirret av DEI-kontorer og toaletter. Vi nikker til våre gode venn Fredrik Barths historie om hestemøkk i London og hvordan det påvirket arkitekturen i byen, Lars Jacob roter med Påskeøyas befolkning og vi snakker ESG-press og ESG-backlash. Vi tenker tilbake til fremveksten av resilience-begrepet på bærekraftsfeltet, trekker en linje til Nassim Talebs "anti-fragile" og Charles Darwin. Det blir frittenkende akademikere, rusleturer i Harlem, drøfter budskaper i gatekunst og røper nesten en hemmelighet om George W. Bush. Vi ser på lange linjer og pendelsvinginger, problemer, løsninger og nye problemer igjen, dropper Bergen Bounce inn i miksen, før vi til slutt løfter blikket fra møkka.

Bærekraftseventyr er tilbake i Berlin, men denne gangen via Hamburg! For det er den vakre tiden av året da vi tar med oss NHH Executive-studentene våre fra programmet "Bærekraftig business" til en hel uke med bærekraftsdypdykk i tysk næringsliv og akademia. Det ble voldsomme inntrykk denne gangen, ikke minst da vi stod med begge beina plantet i Hamburg havn - en av verdens 20(ish) største havner, og den tredje største i Europa etter Rotterdam og Antwerpen. Man kan føle på håpløsheten av mindre enn å befinne seg i et hav av containere og skip som hver tar opp til 24000 containere som flyr inn og ut av havnen på 750 meter lange tog og en endeløs konvoi av lastebiler. Slik ser global logistikk ut, og selv hardbarkede bærekraftseventyrere må trekke pusten. Vi drar til Kuhne Logistics University (KLU) og treffer Alan McKinnon som snakker om dekarbonisering av logistikk, drar på litt av en busstur og lærer hva en "wimmelbuch" er. HapagLloyd gjør sin ankomst, vi tar toget til Berlin, vår gode venn Florian Lüdeke-Freund blir med oss på rundtur og vi henger ut med våre berlinske brothers in arms Arne og Jan. Lars Jacob vet forskjellen på båt og tog, vi snakker om grepene som kan tas for å dekarbonisere global logistikk, gleder oss over et snarlig gjensyn med Coca Cola og hopper inn i det berlinske startup-økosystemet. Vi innrømmer at vi har undervurdert logistikk, prøver å unngå å tenke at alt går til helvete og snakker om alle greiene som fins i verden. Men er det andres greier som er problemet, eller våre egne greier også? Vi drar til New Zealand og henter epler og lammekjøtt, snakker om midtstilte kontra hjørnestilte sluk i dusjen, driver content marketing for at opptaket til neste kull av "Bærekraftig business" nå har åpnet og gleder oss allerede til neste tur til havnen i Hamburg og Kreuzbergs gater i november 2025!

Det er ikke ofte Sveinung promenerer rett bort til ukjente damer på bar, så da det skjedde forleden tenkte Lars Jacob “hva faen?”. Men det viste seg at han var “on a mission”, for damen som satt ved barbordet var Mia Holmsen fra YouSustain, og Sveinung var på vei bort for å invitere henne til et Bærekraftseventyr. Mange kjenner nok Mia fra YouSustains Instagram, hvor de leverer høykvalitets-content for bærekraftsnerder og andre utrydningstruede arter. Vi tar en prat med henne om stoda på bærekraftsfeltet, livet som bærekraftsinfluencer, arbeidet hennes med YouSustain sammen med Fanny Hansen og om bærekraft som karrierevei. Vi ber Mia fortelle litt om kommunikasjonen deres på Insta, Lars Jacob roper “woke!” mens Sveinung roper “hot!hot!hot”, Mia snakker om kaninhull og vi lurer på om vi blir bannet fra Insta før vi rekker å bli flinke der. Vi snakker (igjen) om bærekraftens upopularitet, viktigheten av god kommunikasjon rundt bærekraft og vi innrømmer at vi ikke bryr oss så veldig om våre egne spørsmål i denne podcastserien. Vi drar fra skogbranner i California til armer og bein på bærekraftsfeltet, snakker buzzwords og plassering av bærekraft i organisasjonen. Vi snakker om verdien av måling og data og trekker regnskapsparalleller som vanlig. Vi graver oss ned i de ulike utdanningsløpene som kan gi deg en karriere i bærekraft, problematiserer hva “bærekraft som karrierevei” egentlig betyr, og spør oss hvordan man best kan ruste seg for å jobbe med bærekraft. Vi hopper fra å være “Oxford-smart” til verdien av hard-skills, spør oss hva som trengs for å jobbe med bærekraftsrapportering, er rapporteringsoptimister (igjen) og tenker på hvordan et ideelt bærekraftsutdanningsprogram ville se ut. Vi snakker om det kjedelige ved å rapportere på status quo, skyter med hagle og håper på rifle, forteller om møtet vårt med AC Milans “sustainability stalkers” og spør oss om Sveinung også er en stalker. Sveinung spør seg om hvor lenge bærekraft vil overleve, Mia er oppgitt av “kicking the can down the road” og Sveinung trekker paralleller til HR og HMS. Til slutt ranter vi litt alle mann, ler godt og snakker om alt fra rygging og bilbelter til one-lineren “å nei, rein luft, faen ta!”, før Sveinung avslutter med å lære oss ordet “poinnstræk”.  

Sveinung og Lars Jacob drømmer om å dele en bygård i Bergen sentrum. Men skal det være et gammelt bygg eller et nytt? Og skal det bygges av oppsirkulert stål fra gamle skip? Vel, noen bygg i Bergen skal faktisk bygges slik, blant annet Link-bygget i Kronstadparken, hvor Bara Eiendom skal bruke oppsirkulert stål fra Nordic Circles til bærende konstruksjoner. Vi tar en prat med Ingse Galtung Døsvig, administrerende direktør i Bara Eiendom om dette prosjektet, og om oppsirkulerte byggematerialer mer generelt. Sveinung inviterer til en prat om både problemer og muligheter, og Ingse innrømmer gladelig at det er utfordrende å lykkes med å gjøre ting på nye måter. Hun forteller om hvordan hun kom i kontakt med Fredrik Barth fra Vill Arkitektur og Nordic Circles og hvorfor oppsirkulert stål ble valgt til Link-prosjektet. Vi snakker om OPPSIRK-prosjektet og utfordringene med å få en hel bransje til å endre praksiser, Ingse forteller om sin atypiske bakgrunn fra kunst og arkitektur, og vektlegger viktigheten av gode samarbeidspartnere når ting skal gjøres på andre måter. Vi snakker om verdien av annerledeshet, dykker ned i eiendomsbransjens forretningsmodeller og de lange linjene i byutvikling. Vi dykker inn i "den nye byen" i Bergen, som Ingse kaller Kronstad bydel, og hvordan lage et godt nabolag både for folk og business. Vi snakker om endringsmotvilje og kultur for endring, nye ideer i en konservativ og mannsdominert bransje, og hvordan låse opp innovasjonsdøren. Lars Jacob utfordrer Ingse på å snakke om den mulige forretningsmessige verdien i oppsirkulering, og trekker paralleller til Bream Excellence og andre bærekraftsegenskaper som kan danne grunnlag for historiefortelling rundt byggene. Sveinung spør Ingse om hva hun ville gjort om hun var eiendomsminister for en dag (eller en uke), Lars Jacob ber henne se inn i spåkulen og drømmer seg frem til en fottur fra Jørgensen og Pedersens Sandviken hele veien til Kronstadparken om 20 år. Ingse er optimistisk, men tror samtidig vi vil tenke tilbake i vantro. Hun spår forenkling og tror på modulære bygg, Sveinung lurer på om Ingse kan hjelpe oss å bygge bygården vår og Lars Jacob gleder seg til fremtidens byer.

Er Sveinung en insider eller outsider? Selv om han har bodd både i Gjøvik, Moss og USA, blir vi enige om at han er ganske inkludert sammenlignet med veldig mange i vårt tiltagende multikulturelle land. Hvit mann som pusher femti, med fast stilling på landets høyeste handelshøyskole, er han i alle fall. Likevel har han tråkket mye av livet i utenforskapet gjennom arbeidet sitt med rusmisbrukere gjennom Tyrilistiftelsen. Men gjesten i denne episoden har betydelig erfaring med, og kompetanse på utenforskap, særlig slik det knytter seg til krysskulturelle barn og unge. For Warsame Ali, som inntil nylig var forsker tilknyttet FHI, men nå leder stiftelsen Flexid, ble nasjonalt kjent da han gikk ut og sa seg enig i deler av diagnosen (men ikke løsningene) som Sylvi Listhaug stilte knyttet til ungdomskriminalitet i Oslo. Warsame har unike erfaringer med livet som krysskulturell i hovedstaden, og har engasjert seg både faglig og som samfunnsdebattant for å fremme inkludering og motvirke utenforskap for barn og unge med krysskulturell bakgrunn. Han forteller om erfaringene knyttet til medieblesten rundt saken som ble publisert i NRK og dykker ned i hvilke ting han er enig og hvilke ting han er uenig med Sylvi Listhaug i. Sveinung innrømmer at han synes det er vanskelig å snakke om problemstillinger knyttet til innvandring, og Warsame argumenterer for at vi har en krevende berøringsangst som gjør disse problemstillingene vanskeligere å gjøre noe med. Warsame tar oss med inn i innvandringshistorikken i Norge og snakker samtidig om behovet for å utvikle et bedre, felles språk for å snakke om dette. Vi snakker om ulike verktøy for ulike typer utenforskap i ulike faser av integrering, og Warsame forteller om arbeidet til Flexid, som nylig har fått Ferd Sosiale Entreprenører med blant sine støttespillere. Han vektlegger helsepersonells rolle og forteller om forskning fra FHI på dette, mens Lars Jacob utfordrer ham til å snakke om grader av utenforskap og verktøykassen for ulike typer problemstillinger. Sveinung utfordrer Warsame til å fortelle om oppveksten med somalske foreldre på Haugenstua på 90-tallet og trekke paralleller til dagens situasjon. Lars Jacob snakker om integrering av fotballjenter på østkanten i Oslo, snakker om Leo Ajkic sine TV-utforskinger av hat mellom folkegrupper og utfordrer Warsame til å tenke seg inn i situasjonen som inkluderingsminister. Sveinung mimrer til fotballtrenerkarrieren sin og erfaringer med inkludering i den sammenheng, og Warsame mener at ubehaget er naturlig. Vi snakker om migrasjonsstress, vektlegger verdien av empati og snakker om alt vi tar for gitt. Avslutningsvis ber Lars Jacob Warsame om å ta oss med inn i forskning på psykisk uhelse knyttet til migrasjon og utenforskap, og han snakker om verdien av sosial støtte og tilhørighet.

Hadde du likt å ha et dashbord med data om livet ditt? Og hva med data om fremtiden? Vi snakker oss inn i den menneskelige livssyklusen, Lars Jacob lurer på om han er cirka halvveis og vi trekker linjer fra sirkulærøkonomi til reinkarnasjon. For et er jo nettopp livssyklusanalyser som er gjenstad for samtale i denne episoden, hvor vi gjestes av Trond Edvarsen, CEO i LCA AS. Trond tar oss med dypt inn i LCAene og EPDene i en CSRD-tid hvor disse typene data blir viktigere og viktigere. Vi går tilbake i tid og starter med å snakke om en verden uten LCAer. Lars Jacob nikker til vår gode venn Anders Waage Nilsen og hans one-liner om avfall og data. Trond snakker om datafangst og hvordan det muliggjør EPDer, mens Sveinung ber om en innføring i veien til en EPD. Lars Jacob drar en Lego-klossparallell og snakker om konkurransefortrinn og nettverkseffekter etter hvert som vi får mer og mer data. Brødrene bak Adidas og Puma dukker opp, Sveinung drar inn OPPSIRK-prosjektet og Nordic Circles (hei, John og Fredrik!) og det dukker opp et rykte om at Sveinung har en rød Porsche med gullrails på taket. Sveinung trekker en parallell til kvalitetsreformen i akademia og spør seg om mer data og kartlegging alltid fører med seg forbedringer. Lars Jacob stiller et spørsmål om det dynamiske aspektet ved EPDer og om det tas opp nye miljøavtrykk i EPDene, trekker linjer til ozonhullet på 80-tallet og slenger CSRD inn i miksen på toppen av alt. Sveinung avslutter med å besøker nettstedet Proff og ber Trond fortelle om gründerreisen og å kikke inn i spåkulen rundt hvor selskapet hans er på vei, og vi ønsker ham lykke til på veien.

Vi kan for lite om biologi til å være to bærekraftseventyrere, men Sveinung forsvarer oss med å si at vi i alle fall har skjønt nok til å lage to barn hver. Apropos det, så er det mye mer snakk om kjønnsorganer, mènage à trois og inseminasjon i denne episoden enn i noen annen episode av Bærekraftseventyr. Det skyldes at vi får storfint og storgøyalt besøk av Pia Ve Dahlen, marinbiolog, undervannsentusiast og marinbiologisk overflødighetshorn. Vi hopper rett i det, og rett i havet, ved å få en innføring i rurpeniser og parallellene til kvinners opplevelser sene netter på nattklubb. Vi snakker om økosystemer også, både mikro og makro, Pia svarer "å eksistere" på Sveinungs spørsmål om hva som er det verste vi mennesker gjør mot naturen, og vi kommer inn på en krabbe som kanskje eller kanskje ikke ender opp i New Zealand. Fredrikstad får seg en ordentlig trøkk (men får slengkyss fra Pia litt senere), vi snakker om alt som gjør Bergen fantastisk. Pia snakker litt nynorsk, vi ler masse og Lars Jacob får assosiasjoner til regenerativitet av et annet (og mye jævligere) ord som begynner på "re". Pia innrømmer at hun ikke helt skjønte Blekkulfs formål, vi hopper i Oslofjorden og snakker om Nordic Circles, Pia har et balansert forhold til havnæringen, og kan vi kanskje høre Sveinungs indre østfolding slippe ut igjen? Vi avtaler å gå på Vinbaren og ta en drink (så klart), Lars Jacob innrømmer at det er han som kan minst biologi (så klart) og vi snakker litt om Pias (for?) mange prosjekter. Bør man bli elektroingeniør og ta doktorgrad i naturrestaurering samtidig? Hvem vet, i alle fall lærer vi masse av en prat om havet og alt det rare det inneholder, og så har vi det så kjekt at vi heldigvis hadde vansker med å fokusere.

Ville du vært villig til å dø for velferdsstaten? Eller burde vi heller si velferdssamfunnet? I denne episoden gjestes vi av Ulf Andersen, som er statistikksjef i NAV og har bedre innsikt i norsk arbeidsliv, inkludering og utenforskap enn de fleste. Dessuten er han en førsteklasses historieforteller som vi har hatt gleden av å høre på mange ganger de siste årene. Vi inviterer Ulf til en prat om hvordan det står til med den sosiale bærekraften i norsk arbeidsliv. Vi snakker sysselsetting og utenforskap, tidlig pensjonsalder og high school dropouts, uføretrygd og mye mye mer. Vi får vite hvorfor Ulf mener at vi burde stoppe svenske innflyttere på Svinesund-broen med en advarsel om at de kan bli syke og vi lærer hvor langt rekken ville strekke seg dersom alle som står utenfor norsk arbeidsliv ville stilt seg opp fra Oslo sentrum og nordover på E6 (hint: det tar Ulf ni timer å kjøre så langt). Vi gleder oss over statistikk, selv om det er upopulært på fest, vinker til andre statistikkfolk som Christer Thrane og Hans Rosling, spør Ulf om randomiserte kontrollerte studier og samarbeid mellom NAV og andre nordiske og europeiske institusjoner av samme sort. Vi graver oss ned i tristessen og lærer om de negative arveeffektene av uføretrygd, snakker om den nye pensjonsordningen (så sexy da, gitt!), drøfter ulike tiltak for å øke arbeidsdeltakelsen og gleder oss tross alt over det norske sysselsettingsnivået. Vi diskuterer de mange typene, og grunnene til, utenforskap, spør oss om Sveinungs alder er problematisk for ham eller ikke, ser inn i fremtiden og gleder oss til et langt arbeidsliv. Lars Jacob ber Ulf drømme om datakilder han ikke har, Sveinung drar en amerikansk parallell og Ulf ønsker seg en verden hvor vi kan hjelpe folk til å avslutte VGS, for det er jaggu verdifullt når man ser på dataene! Vi forteller hvordan det ble slik at Ulf stod foran hundrevis av mennesker og innrømte at han ville dø for velferdssamfunnet, og hvilken rolle Thomas Seltzer spilte i akkurat det. Lars Jacob foreslår at Ulf kan bli arbeidsminister og drømmer om en verden med kunnskapsrike folk i mektige posisjoner. Det blir både pessimisme og optimisme og et realistisk blikk på de store utfordringene vi står overfor med å inkludere flere i arbeidslivet.