Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Tre er det magiske nummeret, ifølge salige De La Soul, og i denne episoden snakker vi om hvordan trioen Trump, Temu og TikTok former bærekraftig business. Vi starter med å si at bærekraftig business aldri har vært viktigere enn nå, ei heller vanskeligere enn nå - og helt i slutten av episoden legger vi til en tredje "v": verdsatt! Sveinung har slettet TikTok, for det er for bra, og han ble inspirert av sin 21-år gamle sønn. Den gangen Lars Jacob var en enda yngre sønn, meldte han seg ut av Boing-klubben og har fortsatt dårlig samvittighet, men det er en sidenote - men har Sveinung virkelig dårlig samvittighet for å ha slettet TikTok? Sveinung mimrer tilbake til økonomisk historie med Stig Tenold, vi nikker til Jared Diamond og snakker om å velge kollaps. Det passer jo bra i vår tid, og vi lister oss derfor inn i Trumps toll-bonanza. Sveinung forteller om Elisabeth Holviks uventede perspektiv på Trumps økonomiske politikk, da vi møtte Sparebank1 SMN i Trondheim. Vi roter med engelske og norske ord, snakker oss inn i de akademiske økonomenes konsensus på tollmurer. Vi tipser om kollega Matthew Coffays nye substack som går i dypet på Trumps økonomiske politikk, snakker om pingviner på australske øyer og economics 101. Massevis av folk blir nevnt, fra Peter Thiel til Lex Luthor og fra Ada Martini og Andy McAfee til Ezra Klein. Sveinung leser opptil flere bøker, både om Silicon Valley og om økonomisk politikk for overflod. Sveinung snakker om Julie og Lavrans i Eccentric People og forteller om Trondheimsselskapet Bag. Lars Jacob snakker om toll-smutthullet som nå lukkes og som kanskje vil gjøre produktene til Temu og Shein dyrere. Vi pirker i varer, tjenester og IP, undrer oss over om vi bør bruke sommeren på å skrive RESTART 2.0 og diskuterer hvorvidt du kan slå en sko på en flatskjerm-TV. Lars Jacob mimrer tilbake til episode #JP002, husker selv uten post-it-lapper og trekker linjer mellom samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. Vi snakker kinesiske influencere og den nye markedsføringen, er ordentlig optimistiske rundt EUs grønne strategier post-Omnibus og Sveinung må dra til Silicon Valley for å se mappa si.

Hva er Sveinungs favoritt-R? Regnskap, revisjon eller rettsvitenskap? Sexy er det uansett. Kanskje trenger Bærekraftseventyr en intimitetskoordinator, slik de har i Hollywood? Gudene må vite, men det er klart at vi ender opp med å snakke om sex på vei inn i en episode om revisjon. For revisorne må da ha noen synspunkter på den pågående forenklingen av EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv CSRD, som følger av den såkalte Omnibus-pakken? Det tar vi en prat med vår venn Sissel Riise om. Hun er revisor med NHH-bakgrunn og om dagen den eneste bergenskontor-ansatte i Den norske revisorforening, hvilket ifølge oss betyr at DNR nå har flyttet sitt hovedkontor til Bergen. Velkommen! Vi snakker med Sissel om CSRD sett gjennom en revisors øyne. Dermed får vi anledning til å snakke om vesentlighet og revisjon, hvor mye vi skal stole på en attestasjon av bærekraftsrapporten og hva revisor egentlig driver med. Bør det være egne bærekraftsrevisorer, eller er det viktig å ivareta koblingen mellom finansregnskapet og bærekraftsrapporten? Sissel tar oss med inn i disse avveiningene, forklarer prinsippet om "connectivity" og kommenterer på Lars Jacobs SEC-anekdote. Det blir lange spørsmål og lange svar, Sveinung spiser middag og Lars Jacob spiser lunsj. Vi diskuterer hva som rører seg i korridorene på det høyeste instituttet på Norges høyeste handelshøyskole og forteller om kursene vi skal lage sammen med Sissel i regi av DNR. Vi snakker SMBer og kebab, gleder oss over å være i regnskap og revisjonsmodus, diskuterer forenkling og ulike perspektiver på Omnibus og ber Sissel løfte blikket og se mot Ulrikens topp. Ordentlig hyggelig hadde vi det. Vi burde tilbringe (enda) mer tid med revisorer.

Hvorfor sitter det så mange nordmenn rundt i stuene sine med tårer i øynene om dagen? Har pollensesongen kommet tidlig? Nei, mest sannsynlig har de sett på "Team Pølsa" på NRK, hvor vi har blitt kjent med en fantastisk gjeng unge idrettsutøvere som ikke er helt som VM-medaljevinnere flest. En av teammedlemmene er Syver, en ung gutt med diagnosen barnedemens, og som har på merittlisten sin at han har kjørt ned en isete VM-bakke på ski i 40-50 km/t - og bare for å gjøre det litt mer krevende: Han er blind. I denne episoden får vi besøk av pappaen til Syver, Øyvind Blindheim, som sammen med Syver og resten av familien har gitt oss innsikt både i diagnosen og livet med en slik krevende diagnose, samtidig som de har satt fyr på Norge med en Spleis til støtte for forskning på barnedemens som allerede har bikket 13 millioner kroner! Det er noen dager igjen av spleisen når denne episoden publiseres, og vi oppfordrer alle lytterne våre til å være med på dugnaden. I denne episoden snakker vi med Øyvind om livet med Syver, om hva vi andre kan lære av Syver og de andre i Team Pølsa og mye mer. Vi spør om Øyvind har sovet i det siste, snakker om kaker som må liveoppdateres og får innsikt i de fryktelige diagnosene som går under samlebetegnelsen barnedemens. Vi snakker om sosial inkludering av de svakeste, som samtidig kanskje er de sterkeste. Sveinung snakker om synging i bilen, vi snakker om pengeinnsamling, kunnskap og bevisstgjøring, og vi spør om Øyvind kunne kjørt like raskt ned den bakken på ski. Vi kommer inn på blindes opplevelser av museer og fotballkamper, Lars Jacob hilser fra datteren sin og syvende trinn på Hellen Skole, som samler inn penger til Syvers Spleis, mens Sveinung forteller om sin datter, som har vært i praksis på Beitostølen, hvor Team Pølsa lå i hardtrening. Vi snakker statsbudsjett og kommuneøkonomi, ringer i vannet og idrettslagenes rolle, opplevelsen av å få et barn, synlige og usynlige utfordringer og følelsen av å høre til. Øyvind slår et slag for håpet, vi nikker til kollega Aksel Mjøs og Gi Gaven Videre, takker for festen som Team Pølsa disket opp, og ønsker lykke til både med Spleisen og livet etter Spleisen.

Kunne Sveinung tenke seg å være bærekraftsdirektør? Og kunne de gamle kollegene hans i rusomsorgen tenke seg å få ham tilbake, eller tenker de "good riddance"? Kanskje vil han enkelt og greit være direktør? I denne episoden tar vi en prat med vår gode kollega Anna Eitrem, som tar doktorgrad ved vårt Centre for Sustainable Business på "sustainability management", og har også gjort forskning på bærekraftsdirektørens rolle. Vi snakker med Anna om CSO-rollen i både med- og motvind, hvorvidt hun angrer på å forske på bærekraftig business (og om hun angrer på å ha tatt doktorgrad in the first place) og får høre om den spennende studien hennes av bærekraftsdirektørens gjøren og laden. Vi graver også i en annen studie Anna har gjennomført, hvor hun ser på endringen i bærekraftsfeltet tilbake til Brundtland-kommisjonens rapport i 1987, og hvor hun har gjennomført intervjuer og dokumentstudier fra hele perioden siden da. Vi spør oss om vi er nærsynte og fokuserer for mye på detaljer rundt Omnibus-pakken i 2025, og dermed ikke ser skogen for bare trær. Lars Jacob siterer Bill Gates og namedropper Diego Maradona, vi snakker om skandalenes rolle som drivere i bærekraftig business og Lars Jacob kommer i skade for å si høyt at det er lenge siden Anna var student (Sveinung redder dagen ved å påpeke at det er særdeles lenge siden vi var studenter). Sveinung påpeker at ikke alle næringslivsfolk har falt i CSRD-gryten, vi nikker til Karoline Bakka Hjertøs innramming av bærekraftsdirektørrollen som endringsleder, og Anna snakker om etterlevelse, effektivitet og innovasjon. Sveinung pirker i Lars Jacobs sans for byråkrater, vi krangler om lidenskapens rolle, men er mer enige enn uenige, når alt kommer til alt, og vi snakker om bærekraftsdirektørens kobling til andre lederfunksjoner. Vi snakker om bærekraftsarbeid som "kall" og Lars Jacob trekker en Florence Nightingale-parallell. Vi snakker om bærekraftsarbeid som en slags profesjon, utfordrer Anna til å fortelle om det nye bachelorkurset i bærekraftig business som hun utvikler sammen med vår gode kollega Matthew Coffay. Vi avslutter med å konkludere med at heller enn å klone Jørgensen og Pedersen, er det bedre å drepe en av oss. Men hvilken?

Hjulene på bussen går rundt og rundt sies det, og i dag er det kanskje omnibussen som ruller raskest. For EU har plutselig rullet ut Omnibus-pakken som - avhengig av hvem du snakker med - enten i beste fall forenkler eller i verste fall setter tilbake bærekraftsarbeidet i Green Deal og tilhørende reguleringer som CSRD og CSDDD. Vi tar en prat med Deloitte-duoen Ibrahim Pelja og Ronny Thomas Jenssen for å drøfte hva disse utviklingstrekkene innebærer og om det er godt eller dårlig nytt for bærekraftig business. Ibrahim, som har doktorgrad fra vårt institutt og også underviser i "ESG and Sustainability Reporting" ved Norges høyeste handelshøyskole, setter oss inn i endringene fra en regnskapsmanns perspektiv, og der er det grunn både til optimisme og pessimisme. Ronny kaster seg på og belyser dette både fra et Deloitte-perspektiv og sett gjennom øynene til kundene de arbeider med. Sveinung våkner midt på natten og doomscroller, og han spør seg om hva slags barneskole Lars Jacob gikk på. Ronny ønsker tilbakekalling av gamle siviløkonomer, vi slenger inn content marketing for kull 5 av "Bærekraftig business", hvor søknadsboksen nå er åpen, og vi snakker om en økonomi og en verden i endring. Ibrahim slenger ut begrepet "greenwishing", vi mimrer tilbake til den gangen European Accounting Association samlet seg på NHH for å diskutere hvordan CSRD og ESRSene skulle se ut og vi ender opp både på styrerom og i sjømatnæringen. Det blir ESG-press, rapporteringsoptimisme og forretningsmessige blikk, Sveinung kaller Ibrahim en nerd, mens Ibrahim omtaler seg selv som evig optimist. Sveinung lurer på om Omnibus er en busemann, Lars Jacob er smittet av Ibrahims optimisme og Sveinung er en glad chihuaha.

Sparer Lars Jacob nok til sine gamle dager? Det kan du banne på at han ikke gjør, og det skyldes ikke bare livsstilen vår på Vinbaren. Men er penger i egen bolig sparing, eller er det en investering? Og hva med andre typer "sparing", som trening, god livsstil og andre fordelaktige atferder som lønner seg på lang sikt? Bakgrunnen for spørsmålet er at Lars Jacob har publisert en ny forskningsartikkel om effekten av sosiale normer på pensjonssparing, sammen med NHH-kollegene Trond Døskeland, Hallgeir Sjåstad, Jareef Bin Martuza, Francisco Santos og Helge Thorbjørnsen. Artikkelen er basert på to store felteksperimenter i to norske banker, og inkluderer faktiske spareatferdsdata fra 1/9 av den norske befolkningen. Vi snakker om ulike typer sosiale normer og tidsdimensjonen av disse normene. Vi spør oss om sunnmørske kulturelle normer er annerledes enn andre regioner, Lars Jacob er selvkritisk på egen privatøkonomi mens Sveinung smisker med påtroppende rektor Helge Thorbjørnsen. Vi går fra rulletrapper til trening på arbeidsplassen, diskuterer forskningsmetode og Lars Jacob tråkker i salaten med en uttalelse om jubelår. Vi snakker om hvorvidt normative budskap eller informasjon om andres atferd er mer effektivt, trekker paralleller mellom pensjonssparing og andre fremtidsorienterte atferdsmønstre og lover episoder med flere av de andre forfatterne av forskningsstudien. Vi besøker Richard Thalers forskning på sparing, svinger innom Kina og Japan og tilkjennegir at det kanskje er andre på NHH som er flinkere med personlig finans enn oss.

Som vi sier i Bergen så er det "NÅKKE GREIAR" på gang i verden om dagen. Og bærekraften går jaggu i motbakke. Er det derfor postkassene våre hjemme er fulle av antidepressiva sendt fra bekymrede lyttere? Er det grunn til optimisme? Og trenger bærekraftig business å gå "back to its roots"? Vi er jo ikke så pessimistiske som det kan høres ut, for veldig mange av faktorene som har satt bærekraft på agendaen fortsetter ufortrødent. Dette til tross for EUs omnibus-pakke som tar ned ambisjonsnivåene og -takten på CSRD, CSDDD og EU-taksonomien. For ikke å snakke om den amerikanske ESG-backlashen som får stadig større vinger. Men mange slår tilbake, slik som Haltbakk Bunkers, Petter Stordalen og Jan Grønbech, og kanskje vil amerikansk næringsliv slå tilbake også? Vi snakker om Ioannis Ioannous forskning på ESG-press og Lars Jacob trekker en parallell til en spikerpistol, hvorpå det blir snakk om bar overkropp og Rambo. Vi får vite hvorfor Lars Jacob aldri fikk dra på leirskole på barneskolen (og i all hemmelighet røper han at han var lettet over det), og det er jo egentlig (den velbegrunnede) reguleringsfrykten til bedrifter denne leirskoleanekdoten handler om. Vi prøver å unngå en "told you so"-mentalitet, spør oss om bærekraftig business trenger å gå tilbake til røttene og dykker dermed ned i normative spørsmål rundt ansvarlighet og etikk. Elon Musk dukker opp med motorsag, vi rusler rundt og drøfter over bærekraftens oppturer og nedturer, Sveinung forteller om boken "Autocracy Inc." og vi gleder oss til de neste 180 episodene.

Har vi motstandskraften som skal til for å takke nei til en stabel pannekaker med sirup og bacon på en døgnåpen diner i Chelsea, New York? Nei, selvsagt har vi ikke det, og det er der vi starter samtalen om bærekraft og motstandskraf, for det er noe greier på gang og ikke bare her på Manhattan, hvor denne episoden spilles inn. Det er god grunn til å snakke om motstand og motstandskraft om dagen - ikke bare på grunn av all motstanden mot bærekraft, enten det er brennende FN-flagg eller amerikanske konsern som brenner DEI-strategiene sine. Vi kom hit med motstandskraft i bakhodet allerede, for forrige uke var vi i Berlin og snakket om motstandsdyktige forretningsmodeller ("resilient business models") med gode kolleger der nede, og kanskje blåser det en vind fra bærekraft mot motstandskraft? Dette traff vi igjen da vi møtte gode kolleger på Columbia Business School, hvor det også diskuteres mye om hvorvidt det amerikanske samfunnet er motstandskraftig mot de politiske bølgene som blåser opp om dagen. Vi snakker hungry man breakfast og Hillary Clintons kontor, det blir jenter på skauen og politisk prat fra både Europa og USA. Vi peker frem mot en prat med en god venn i Brooklyn om den voksende høyreekstremismen, siterer et par av våre favorittsitater og blir forvirret av DEI-kontorer og toaletter. Vi nikker til våre gode venn Fredrik Barths historie om hestemøkk i London og hvordan det påvirket arkitekturen i byen, Lars Jacob roter med Påskeøyas befolkning og vi snakker ESG-press og ESG-backlash. Vi tenker tilbake til fremveksten av resilience-begrepet på bærekraftsfeltet, trekker en linje til Nassim Talebs "anti-fragile" og Charles Darwin. Det blir frittenkende akademikere, rusleturer i Harlem, drøfter budskaper i gatekunst og røper nesten en hemmelighet om George W. Bush. Vi ser på lange linjer og pendelsvinginger, problemer, løsninger og nye problemer igjen, dropper Bergen Bounce inn i miksen, før vi til slutt løfter blikket fra møkka.

Bærekraftseventyr er tilbake i Berlin, men denne gangen via Hamburg! For det er den vakre tiden av året da vi tar med oss NHH Executive-studentene våre fra programmet "Bærekraftig business" til en hel uke med bærekraftsdypdykk i tysk næringsliv og akademia. Det ble voldsomme inntrykk denne gangen, ikke minst da vi stod med begge beina plantet i Hamburg havn - en av verdens 20(ish) største havner, og den tredje største i Europa etter Rotterdam og Antwerpen. Man kan føle på håpløsheten av mindre enn å befinne seg i et hav av containere og skip som hver tar opp til 24000 containere som flyr inn og ut av havnen på 750 meter lange tog og en endeløs konvoi av lastebiler. Slik ser global logistikk ut, og selv hardbarkede bærekraftseventyrere må trekke pusten. Vi drar til Kuhne Logistics University (KLU) og treffer Alan McKinnon som snakker om dekarbonisering av logistikk, drar på litt av en busstur og lærer hva en "wimmelbuch" er. HapagLloyd gjør sin ankomst, vi tar toget til Berlin, vår gode venn Florian Lüdeke-Freund blir med oss på rundtur og vi henger ut med våre berlinske brothers in arms Arne og Jan. Lars Jacob vet forskjellen på båt og tog, vi snakker om grepene som kan tas for å dekarbonisere global logistikk, gleder oss over et snarlig gjensyn med Coca Cola og hopper inn i det berlinske startup-økosystemet. Vi innrømmer at vi har undervurdert logistikk, prøver å unngå å tenke at alt går til helvete og snakker om alle greiene som fins i verden. Men er det andres greier som er problemet, eller våre egne greier også? Vi drar til New Zealand og henter epler og lammekjøtt, snakker om midtstilte kontra hjørnestilte sluk i dusjen, driver content marketing for at opptaket til neste kull av "Bærekraftig business" nå har åpnet og gleder oss allerede til neste tur til havnen i Hamburg og Kreuzbergs gater i november 2025!