Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Hvorfor sitter det så mange nordmenn rundt i stuene sine med tårer i øynene om dagen? Har pollensesongen kommet tidlig? Nei, mest sannsynlig har de sett på "Team Pølsa" på NRK, hvor vi har blitt kjent med en fantastisk gjeng unge idrettsutøvere som ikke er helt som VM-medaljevinnere flest. En av teammedlemmene er Syver, en ung gutt med diagnosen barnedemens, og som har på merittlisten sin at han har kjørt ned en isete VM-bakke på ski i 40-50 km/t - og bare for å gjøre det litt mer krevende: Han er blind. I denne episoden får vi besøk av pappaen til Syver, Øyvind Blindheim, som sammen med Syver og resten av familien har gitt oss innsikt både i diagnosen og livet med en slik krevende diagnose, samtidig som de har satt fyr på Norge med en Spleis til støtte for forskning på barnedemens som allerede har bikket 13 millioner kroner! Det er noen dager igjen av spleisen når denne episoden publiseres, og vi oppfordrer alle lytterne våre til å være med på dugnaden. I denne episoden snakker vi med Øyvind om livet med Syver, om hva vi andre kan lære av Syver og de andre i Team Pølsa og mye mer. Vi spør om Øyvind har sovet i det siste, snakker om kaker som må liveoppdateres og får innsikt i de fryktelige diagnosene som går under samlebetegnelsen barnedemens. Vi snakker om sosial inkludering av de svakeste, som samtidig kanskje er de sterkeste. Sveinung snakker om synging i bilen, vi snakker om pengeinnsamling, kunnskap og bevisstgjøring, og vi spør om Øyvind kunne kjørt like raskt ned den bakken på ski. Vi kommer inn på blindes opplevelser av museer og fotballkamper, Lars Jacob hilser fra datteren sin og syvende trinn på Hellen Skole, som samler inn penger til Syvers Spleis, mens Sveinung forteller om sin datter, som har vært i praksis på Beitostølen, hvor Team Pølsa lå i hardtrening. Vi snakker statsbudsjett og kommuneøkonomi, ringer i vannet og idrettslagenes rolle, opplevelsen av å få et barn, synlige og usynlige utfordringer og følelsen av å høre til. Øyvind slår et slag for håpet, vi nikker til kollega Aksel Mjøs og Gi Gaven Videre, takker for festen som Team Pølsa disket opp, og ønsker lykke til både med Spleisen og livet etter Spleisen.

Kunne Sveinung tenke seg å være bærekraftsdirektør? Og kunne de gamle kollegene hans i rusomsorgen tenke seg å få ham tilbake, eller tenker de "good riddance"? Kanskje vil han enkelt og greit være direktør? I denne episoden tar vi en prat med vår gode kollega Anna Eitrem, som tar doktorgrad ved vårt Centre for Sustainable Business på "sustainability management", og har også gjort forskning på bærekraftsdirektørens rolle. Vi snakker med Anna om CSO-rollen i både med- og motvind, hvorvidt hun angrer på å forske på bærekraftig business (og om hun angrer på å ha tatt doktorgrad in the first place) og får høre om den spennende studien hennes av bærekraftsdirektørens gjøren og laden. Vi graver også i en annen studie Anna har gjennomført, hvor hun ser på endringen i bærekraftsfeltet tilbake til Brundtland-kommisjonens rapport i 1987, og hvor hun har gjennomført intervjuer og dokumentstudier fra hele perioden siden da. Vi spør oss om vi er nærsynte og fokuserer for mye på detaljer rundt Omnibus-pakken i 2025, og dermed ikke ser skogen for bare trær. Lars Jacob siterer Bill Gates og namedropper Diego Maradona, vi snakker om skandalenes rolle som drivere i bærekraftig business og Lars Jacob kommer i skade for å si høyt at det er lenge siden Anna var student (Sveinung redder dagen ved å påpeke at det er særdeles lenge siden vi var studenter). Sveinung påpeker at ikke alle næringslivsfolk har falt i CSRD-gryten, vi nikker til Karoline Bakka Hjertøs innramming av bærekraftsdirektørrollen som endringsleder, og Anna snakker om etterlevelse, effektivitet og innovasjon. Sveinung pirker i Lars Jacobs sans for byråkrater, vi krangler om lidenskapens rolle, men er mer enige enn uenige, når alt kommer til alt, og vi snakker om bærekraftsdirektørens kobling til andre lederfunksjoner. Vi snakker om bærekraftsarbeid som "kall" og Lars Jacob trekker en Florence Nightingale-parallell. Vi snakker om bærekraftsarbeid som en slags profesjon, utfordrer Anna til å fortelle om det nye bachelorkurset i bærekraftig business som hun utvikler sammen med vår gode kollega Matthew Coffay. Vi avslutter med å konkludere med at heller enn å klone Jørgensen og Pedersen, er det bedre å drepe en av oss. Men hvilken?

Hjulene på bussen går rundt og rundt sies det, og i dag er det kanskje omnibussen som ruller raskest. For EU har plutselig rullet ut Omnibus-pakken som - avhengig av hvem du snakker med - enten i beste fall forenkler eller i verste fall setter tilbake bærekraftsarbeidet i Green Deal og tilhørende reguleringer som CSRD og CSDDD. Vi tar en prat med Deloitte-duoen Ibrahim Pelja og Ronny Thomas Jenssen for å drøfte hva disse utviklingstrekkene innebærer og om det er godt eller dårlig nytt for bærekraftig business. Ibrahim, som har doktorgrad fra vårt institutt og også underviser i "ESG and Sustainability Reporting" ved Norges høyeste handelshøyskole, setter oss inn i endringene fra en regnskapsmanns perspektiv, og der er det grunn både til optimisme og pessimisme. Ronny kaster seg på og belyser dette både fra et Deloitte-perspektiv og sett gjennom øynene til kundene de arbeider med. Sveinung våkner midt på natten og doomscroller, og han spør seg om hva slags barneskole Lars Jacob gikk på. Ronny ønsker tilbakekalling av gamle siviløkonomer, vi slenger inn content marketing for kull 5 av "Bærekraftig business", hvor søknadsboksen nå er åpen, og vi snakker om en økonomi og en verden i endring. Ibrahim slenger ut begrepet "greenwishing", vi mimrer tilbake til den gangen European Accounting Association samlet seg på NHH for å diskutere hvordan CSRD og ESRSene skulle se ut og vi ender opp både på styrerom og i sjømatnæringen. Det blir ESG-press, rapporteringsoptimisme og forretningsmessige blikk, Sveinung kaller Ibrahim en nerd, mens Ibrahim omtaler seg selv som evig optimist. Sveinung lurer på om Omnibus er en busemann, Lars Jacob er smittet av Ibrahims optimisme og Sveinung er en glad chihuaha.

Sparer Lars Jacob nok til sine gamle dager? Det kan du banne på at han ikke gjør, og det skyldes ikke bare livsstilen vår på Vinbaren. Men er penger i egen bolig sparing, eller er det en investering? Og hva med andre typer "sparing", som trening, god livsstil og andre fordelaktige atferder som lønner seg på lang sikt? Bakgrunnen for spørsmålet er at Lars Jacob har publisert en ny forskningsartikkel om effekten av sosiale normer på pensjonssparing, sammen med NHH-kollegene Trond Døskeland, Hallgeir Sjåstad, Jareef Bin Martuza, Francisco Santos og Helge Thorbjørnsen. Artikkelen er basert på to store felteksperimenter i to norske banker, og inkluderer faktiske spareatferdsdata fra 1/9 av den norske befolkningen. Vi snakker om ulike typer sosiale normer og tidsdimensjonen av disse normene. Vi spør oss om sunnmørske kulturelle normer er annerledes enn andre regioner, Lars Jacob er selvkritisk på egen privatøkonomi mens Sveinung smisker med påtroppende rektor Helge Thorbjørnsen. Vi går fra rulletrapper til trening på arbeidsplassen, diskuterer forskningsmetode og Lars Jacob tråkker i salaten med en uttalelse om jubelår. Vi snakker om hvorvidt normative budskap eller informasjon om andres atferd er mer effektivt, trekker paralleller mellom pensjonssparing og andre fremtidsorienterte atferdsmønstre og lover episoder med flere av de andre forfatterne av forskningsstudien. Vi besøker Richard Thalers forskning på sparing, svinger innom Kina og Japan og tilkjennegir at det kanskje er andre på NHH som er flinkere med personlig finans enn oss.

Som vi sier i Bergen så er det "NÅKKE GREIAR" på gang i verden om dagen. Og bærekraften går jaggu i motbakke. Er det derfor postkassene våre hjemme er fulle av antidepressiva sendt fra bekymrede lyttere? Er det grunn til optimisme? Og trenger bærekraftig business å gå "back to its roots"? Vi er jo ikke så pessimistiske som det kan høres ut, for veldig mange av faktorene som har satt bærekraft på agendaen fortsetter ufortrødent. Dette til tross for EUs omnibus-pakke som tar ned ambisjonsnivåene og -takten på CSRD, CSDDD og EU-taksonomien. For ikke å snakke om den amerikanske ESG-backlashen som får stadig større vinger. Men mange slår tilbake, slik som Haltbakk Bunkers, Petter Stordalen og Jan Grønbech, og kanskje vil amerikansk næringsliv slå tilbake også? Vi snakker om Ioannis Ioannous forskning på ESG-press og Lars Jacob trekker en parallell til en spikerpistol, hvorpå det blir snakk om bar overkropp og Rambo. Vi får vite hvorfor Lars Jacob aldri fikk dra på leirskole på barneskolen (og i all hemmelighet røper han at han var lettet over det), og det er jo egentlig (den velbegrunnede) reguleringsfrykten til bedrifter denne leirskoleanekdoten handler om. Vi prøver å unngå en "told you so"-mentalitet, spør oss om bærekraftig business trenger å gå tilbake til røttene og dykker dermed ned i normative spørsmål rundt ansvarlighet og etikk. Elon Musk dukker opp med motorsag, vi rusler rundt og drøfter over bærekraftens oppturer og nedturer, Sveinung forteller om boken "Autocracy Inc." og vi gleder oss til de neste 180 episodene.

Har vi motstandskraften som skal til for å takke nei til en stabel pannekaker med sirup og bacon på en døgnåpen diner i Chelsea, New York? Nei, selvsagt har vi ikke det, og det er der vi starter samtalen om bærekraft og motstandskraf, for det er noe greier på gang og ikke bare her på Manhattan, hvor denne episoden spilles inn. Det er god grunn til å snakke om motstand og motstandskraft om dagen - ikke bare på grunn av all motstanden mot bærekraft, enten det er brennende FN-flagg eller amerikanske konsern som brenner DEI-strategiene sine. Vi kom hit med motstandskraft i bakhodet allerede, for forrige uke var vi i Berlin og snakket om motstandsdyktige forretningsmodeller ("resilient business models") med gode kolleger der nede, og kanskje blåser det en vind fra bærekraft mot motstandskraft? Dette traff vi igjen da vi møtte gode kolleger på Columbia Business School, hvor det også diskuteres mye om hvorvidt det amerikanske samfunnet er motstandskraftig mot de politiske bølgene som blåser opp om dagen. Vi snakker hungry man breakfast og Hillary Clintons kontor, det blir jenter på skauen og politisk prat fra både Europa og USA. Vi peker frem mot en prat med en god venn i Brooklyn om den voksende høyreekstremismen, siterer et par av våre favorittsitater og blir forvirret av DEI-kontorer og toaletter. Vi nikker til våre gode venn Fredrik Barths historie om hestemøkk i London og hvordan det påvirket arkitekturen i byen, Lars Jacob roter med Påskeøyas befolkning og vi snakker ESG-press og ESG-backlash. Vi tenker tilbake til fremveksten av resilience-begrepet på bærekraftsfeltet, trekker en linje til Nassim Talebs "anti-fragile" og Charles Darwin. Det blir frittenkende akademikere, rusleturer i Harlem, drøfter budskaper i gatekunst og røper nesten en hemmelighet om George W. Bush. Vi ser på lange linjer og pendelsvinginger, problemer, løsninger og nye problemer igjen, dropper Bergen Bounce inn i miksen, før vi til slutt løfter blikket fra møkka.

Bærekraftseventyr er tilbake i Berlin, men denne gangen via Hamburg! For det er den vakre tiden av året da vi tar med oss NHH Executive-studentene våre fra programmet "Bærekraftig business" til en hel uke med bærekraftsdypdykk i tysk næringsliv og akademia. Det ble voldsomme inntrykk denne gangen, ikke minst da vi stod med begge beina plantet i Hamburg havn - en av verdens 20(ish) største havner, og den tredje største i Europa etter Rotterdam og Antwerpen. Man kan føle på håpløsheten av mindre enn å befinne seg i et hav av containere og skip som hver tar opp til 24000 containere som flyr inn og ut av havnen på 750 meter lange tog og en endeløs konvoi av lastebiler. Slik ser global logistikk ut, og selv hardbarkede bærekraftseventyrere må trekke pusten. Vi drar til Kuhne Logistics University (KLU) og treffer Alan McKinnon som snakker om dekarbonisering av logistikk, drar på litt av en busstur og lærer hva en "wimmelbuch" er. HapagLloyd gjør sin ankomst, vi tar toget til Berlin, vår gode venn Florian Lüdeke-Freund blir med oss på rundtur og vi henger ut med våre berlinske brothers in arms Arne og Jan. Lars Jacob vet forskjellen på båt og tog, vi snakker om grepene som kan tas for å dekarbonisere global logistikk, gleder oss over et snarlig gjensyn med Coca Cola og hopper inn i det berlinske startup-økosystemet. Vi innrømmer at vi har undervurdert logistikk, prøver å unngå å tenke at alt går til helvete og snakker om alle greiene som fins i verden. Men er det andres greier som er problemet, eller våre egne greier også? Vi drar til New Zealand og henter epler og lammekjøtt, snakker om midtstilte kontra hjørnestilte sluk i dusjen, driver content marketing for at opptaket til neste kull av "Bærekraftig business" nå har åpnet og gleder oss allerede til neste tur til havnen i Hamburg og Kreuzbergs gater i november 2025!

Det er ikke ofte Sveinung promenerer rett bort til ukjente damer på bar, så da det skjedde forleden tenkte Lars Jacob “hva faen?”. Men det viste seg at han var “on a mission”, for damen som satt ved barbordet var Mia Holmsen fra YouSustain, og Sveinung var på vei bort for å invitere henne til et Bærekraftseventyr. Mange kjenner nok Mia fra YouSustains Instagram, hvor de leverer høykvalitets-content for bærekraftsnerder og andre utrydningstruede arter. Vi tar en prat med henne om stoda på bærekraftsfeltet, livet som bærekraftsinfluencer, arbeidet hennes med YouSustain sammen med Fanny Hansen og om bærekraft som karrierevei. Vi ber Mia fortelle litt om kommunikasjonen deres på Insta, Lars Jacob roper “woke!” mens Sveinung roper “hot!hot!hot”, Mia snakker om kaninhull og vi lurer på om vi blir bannet fra Insta før vi rekker å bli flinke der. Vi snakker (igjen) om bærekraftens upopularitet, viktigheten av god kommunikasjon rundt bærekraft og vi innrømmer at vi ikke bryr oss så veldig om våre egne spørsmål i denne podcastserien. Vi drar fra skogbranner i California til armer og bein på bærekraftsfeltet, snakker buzzwords og plassering av bærekraft i organisasjonen. Vi snakker om verdien av måling og data og trekker regnskapsparalleller som vanlig. Vi graver oss ned i de ulike utdanningsløpene som kan gi deg en karriere i bærekraft, problematiserer hva “bærekraft som karrierevei” egentlig betyr, og spør oss hvordan man best kan ruste seg for å jobbe med bærekraft. Vi hopper fra å være “Oxford-smart” til verdien av hard-skills, spør oss hva som trengs for å jobbe med bærekraftsrapportering, er rapporteringsoptimister (igjen) og tenker på hvordan et ideelt bærekraftsutdanningsprogram ville se ut. Vi snakker om det kjedelige ved å rapportere på status quo, skyter med hagle og håper på rifle, forteller om møtet vårt med AC Milans “sustainability stalkers” og spør oss om Sveinung også er en stalker. Sveinung spør seg om hvor lenge bærekraft vil overleve, Mia er oppgitt av “kicking the can down the road” og Sveinung trekker paralleller til HR og HMS. Til slutt ranter vi litt alle mann, ler godt og snakker om alt fra rygging og bilbelter til one-lineren “å nei, rein luft, faen ta!”, før Sveinung avslutter med å lære oss ordet “poinnstræk”.  

Sveinung og Lars Jacob drømmer om å dele en bygård i Bergen sentrum. Men skal det være et gammelt bygg eller et nytt? Og skal det bygges av oppsirkulert stål fra gamle skip? Vel, noen bygg i Bergen skal faktisk bygges slik, blant annet Link-bygget i Kronstadparken, hvor Bara Eiendom skal bruke oppsirkulert stål fra Nordic Circles til bærende konstruksjoner. Vi tar en prat med Ingse Galtung Døsvig, administrerende direktør i Bara Eiendom om dette prosjektet, og om oppsirkulerte byggematerialer mer generelt. Sveinung inviterer til en prat om både problemer og muligheter, og Ingse innrømmer gladelig at det er utfordrende å lykkes med å gjøre ting på nye måter. Hun forteller om hvordan hun kom i kontakt med Fredrik Barth fra Vill Arkitektur og Nordic Circles og hvorfor oppsirkulert stål ble valgt til Link-prosjektet. Vi snakker om OPPSIRK-prosjektet og utfordringene med å få en hel bransje til å endre praksiser, Ingse forteller om sin atypiske bakgrunn fra kunst og arkitektur, og vektlegger viktigheten av gode samarbeidspartnere når ting skal gjøres på andre måter. Vi snakker om verdien av annerledeshet, dykker ned i eiendomsbransjens forretningsmodeller og de lange linjene i byutvikling. Vi dykker inn i "den nye byen" i Bergen, som Ingse kaller Kronstad bydel, og hvordan lage et godt nabolag både for folk og business. Vi snakker om endringsmotvilje og kultur for endring, nye ideer i en konservativ og mannsdominert bransje, og hvordan låse opp innovasjonsdøren. Lars Jacob utfordrer Ingse på å snakke om den mulige forretningsmessige verdien i oppsirkulering, og trekker paralleller til Bream Excellence og andre bærekraftsegenskaper som kan danne grunnlag for historiefortelling rundt byggene. Sveinung spør Ingse om hva hun ville gjort om hun var eiendomsminister for en dag (eller en uke), Lars Jacob ber henne se inn i spåkulen og drømmer seg frem til en fottur fra Jørgensen og Pedersens Sandviken hele veien til Kronstadparken om 20 år. Ingse er optimistisk, men tror samtidig vi vil tenke tilbake i vantro. Hun spår forenkling og tror på modulære bygg, Sveinung lurer på om Ingse kan hjelpe oss å bygge bygården vår og Lars Jacob gleder seg til fremtidens byer.