Share

cover art for #JP146: Et postkort fra Baskerland og Real Sociedad

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP146: Et postkort fra Baskerland og Real Sociedad

Ep. 146
•

Bærekraftseventyr går live fra vårt mobile podcaststudio med et postkort fra Baskerland. I forbindelse med New Business Models Conference 2024, samt det UEFA- og Handelens Miljøfond-finansierte forskningsprosjektet vårt på sirkulære fotballstadioner, endte vi i San Sebastian og Bilbao. Vi starter med et nikk til vår kjære vinbar Vinbaren Vin og Pintxos i Kaigaten i Bergen, ettersom denne turen ble rene ekskursjonen i nettopp vin og pintxos! Før konferansen kom i gang, besøkte vi både Athletic Bilbaos stadion San Mames for en kjapp befaring, før vi fikk audiens hos Real Sociedad på Reale Arena i San Sebastian. Vi snakker oss inn i fotballen i et forretningsmodellperspektiv og forteller om opplevelsene fra Reale Arana. Før folk får fotballallergi og kaster episoden på båten, forsvarer Sveinung fotballcaset som representativt for mange andre forretnings- og virksomhetsmodeller. Vi forteller om møtet med vår kontakt Ainara Muga, som er bærekraftssjef i stiftelsen til Real Sociedad, og de mange bærekraftsinitiativene hun ledet i klubben og på stadion. Det blir sosial bærekraft og baskisk identitet, ringvirkningene til klubben på andre idrettslag i regionen og valgene de tar for å understøtte disse. Vi snakker om Sareak-prosjektet (og glemmer hva Sareak betød), som innebærer oppsirkulering av ødelagte fiskenett til fotballmålnett, utført av konene til fiskere i bransjen. Vi lærer om en overraskende avfallsfraksjon, trolig særegen for denne regionen, som oppsirkuleres til bruk av lokale bønder. Vi snakker om garn og nøter, lar oss forvirre av terminologien i håndarbeid, og mimrer tilbake til besøket hos Egersund Net i Austevoll. Vi lar oss overraske over den relativt lave vektleggingen av avfallshåndteringsutfordringen på stadion, snakker om fotball på stranden, oppsamling av regnvann til bruk til vanning av baner, Lars Jacob trekker paralleller til vår gode venn David i Barcelona, og vi mimrer tilbake til da vi underviste på ESADE Business School i Barcelona for noen år siden. Det leder oss inn i en compare-and-contrast av Baskerland og Katalonia, selv om vi ikke har kompetanse til å gjøre det. John Aldridge gjør en overraskende cameo i forbindelse med at vi snakker om EM-helten Nico Williams, som har bakgrunn fra Ghana, men likevel vurderes som basker i klubbens øyne. Vi snakker om det kompliserte ved kulturelt homogene regler, kommer plutselig inn på sparker i Gudbrandsdalen, og Sveinung trekker opp igjen evergreen-spørsmålet "hva er en fotballklubb?" Det blir eier- og governanceprat, vi snakker om de fire SDGene i Real Sociedads, trekker paralleller til klubber som Arsenal, Barcelona og andre, og selvsagt blir det vesentlighetsprat nå igjen. Det blir tygging av pip shells og sigarettrøyking, oppsirkulerte møbler av plastflasketopper, og igjen de sosiale dimensjonene av slike sirkulære prosjekter. Vi kommer inn på filosofien til stiftelsens impact-arbeid, får innsikt i klubbens ultras (eller fravær av sådanne), snakker om pyro og bluss, og gleder oss til å reise tilbake til San Sebastian i sesongen, så vi kan gå på kamp. Sveinung gjør seg morsom på bekostning av Vålerengen, vi tenker tilbake til den gangen Mainz-supporterne gikk til angrep på Sveinung på Olympiastadion i Berlin, og vi reviderer vår tidligere omtale av Baskerland som Spanias Skottland, og bestemmer oss i stedet for at San Sebastian på mange måter er Spanias Bergen. I mengden av inntrykk kommer vi innom energi i form av solenergi, appen Ciclogreen som insentiverer supportere til å reise grønt, før vi avslutningsvis i balansens navn, forsøker å dempe kjærlighetsrusen vår til San Sebastian og Real Sociedad ved å diskutere skyggesider de kanskje vektlegger i for liten grad. Vi avslutter med en svipptur til Japan, før vi må skynde oss tilbake på konferanse - og viktigere, tilbake til vin og pintxos-barene, men på vei ut av samtalen gjør vi en Mikel Arteta-oppdagelse som endte med at Sveinung spilte tennis i San Sebastian med Ainara fra Real Sociedad.

More episodes

View all episodes

  • 182. #JP182: Bærekraftsdirektøren og bærekraftsledelse med Anna Eitrem

    45:04||Ep. 182
    Kunne Sveinung tenke seg å være bærekraftsdirektør? Og kunne de gamle kollegene hans i rusomsorgen tenke seg å få ham tilbake, eller tenker de "good riddance"? Kanskje vil han enkelt og greit være direktør? I denne episoden tar vi en prat med vår gode kollega Anna Eitrem, som tar doktorgrad ved vårt Centre for Sustainable Business på "sustainability management", og har også gjort forskning på bærekraftsdirektørens rolle. Vi snakker med Anna om CSO-rollen i både med- og motvind, hvorvidt hun angrer på å forske på bærekraftig business (og om hun angrer på å ha tatt doktorgrad in the first place) og får høre om den spennende studien hennes av bærekraftsdirektørens gjøren og laden. Vi graver også i en annen studie Anna har gjennomført, hvor hun ser på endringen i bærekraftsfeltet tilbake til Brundtland-kommisjonens rapport i 1987, og hvor hun har gjennomført intervjuer og dokumentstudier fra hele perioden siden da. Vi spør oss om vi er nærsynte og fokuserer for mye på detaljer rundt Omnibus-pakken i 2025, og dermed ikke ser skogen for bare trær. Lars Jacob siterer Bill Gates og namedropper Diego Maradona, vi snakker om skandalenes rolle som drivere i bærekraftig business og Lars Jacob kommer i skade for å si høyt at det er lenge siden Anna var student (Sveinung redder dagen ved å påpeke at det er særdeles lenge siden vi var studenter). Sveinung påpeker at ikke alle næringslivsfolk har falt i CSRD-gryten, vi nikker til Karoline Bakka Hjertøs innramming av bærekraftsdirektørrollen som endringsleder, og Anna snakker om etterlevelse, effektivitet og innovasjon. Sveinung pirker i Lars Jacobs sans for byråkrater, vi krangler om lidenskapens rolle, men er mer enige enn uenige, når alt kommer til alt, og vi snakker om bærekraftsdirektørens kobling til andre lederfunksjoner. Vi snakker om bærekraftsarbeid som "kall" og Lars Jacob trekker en Florence Nightingale-parallell. Vi snakker om bærekraftsarbeid som en slags profesjon, utfordrer Anna til å fortelle om det nye bachelorkurset i bærekraftig business som hun utvikler sammen med vår gode kollega Matthew Coffay. Vi avslutter med å konkludere med at heller enn å klone Jørgensen og Pedersen, er det bedre å drepe en av oss. Men hvilken?

  • 181. #JP181: Hva CSRD og Omnibus betyr for bærekraftig business med Ibrahim Pelja og Ronny Thomas Jenssen

    44:54||Ep. 181
    Hjulene på bussen går rundt og rundt sies det, og i dag er det kanskje omnibussen som ruller raskest. For EU har plutselig rullet ut Omnibus-pakken som - avhengig av hvem du snakker med - enten i beste fall forenkler eller i verste fall setter tilbake bærekraftsarbeidet i Green Deal og tilhørende reguleringer som CSRD og CSDDD. Vi tar en prat med Deloitte-duoen Ibrahim Pelja og Ronny Thomas Jenssen for å drøfte hva disse utviklingstrekkene innebærer og om det er godt eller dårlig nytt for bærekraftig business. Ibrahim, som har doktorgrad fra vårt institutt og også underviser i "ESG and Sustainability Reporting" ved Norges høyeste handelshøyskole, setter oss inn i endringene fra en regnskapsmanns perspektiv, og der er det grunn både til optimisme og pessimisme. Ronny kaster seg på og belyser dette både fra et Deloitte-perspektiv og sett gjennom øynene til kundene de arbeider med. Sveinung våkner midt på natten og doomscroller, og han spør seg om hva slags barneskole Lars Jacob gikk på. Ronny ønsker tilbakekalling av gamle siviløkonomer, vi slenger inn content marketing for kull 5 av "Bærekraftig business", hvor søknadsboksen nå er åpen, og vi snakker om en økonomi og en verden i endring. Ibrahim slenger ut begrepet "greenwishing", vi mimrer tilbake til den gangen European Accounting Association samlet seg på NHH for å diskutere hvordan CSRD og ESRSene skulle se ut og vi ender opp både på styrerom og i sjømatnæringen. Det blir ESG-press, rapporteringsoptimisme og forretningsmessige blikk, Sveinung kaller Ibrahim en nerd, mens Ibrahim omtaler seg selv som evig optimist. Sveinung lurer på om Omnibus er en busemann, Lars Jacob er smittet av Ibrahims optimisme og Sveinung er en glad chihuaha.

  • 180. #JP180: Sparing, normer og omsorg for vårt fremtidige selv

    52:47||Ep. 180
    Sparer Lars Jacob nok til sine gamle dager? Det kan du banne på at han ikke gjør, og det skyldes ikke bare livsstilen vår på Vinbaren. Men er penger i egen bolig sparing, eller er det en investering? Og hva med andre typer "sparing", som trening, god livsstil og andre fordelaktige atferder som lønner seg på lang sikt? Bakgrunnen for spørsmålet er at Lars Jacob har publisert en ny forskningsartikkel om effekten av sosiale normer på pensjonssparing, sammen med NHH-kollegene Trond Døskeland, Hallgeir Sjåstad, Jareef Bin Martuza, Francisco Santos og Helge Thorbjørnsen. Artikkelen er basert på to store felteksperimenter i to norske banker, og inkluderer faktiske spareatferdsdata fra 1/9 av den norske befolkningen. Vi snakker om ulike typer sosiale normer og tidsdimensjonen av disse normene. Vi spør oss om sunnmørske kulturelle normer er annerledes enn andre regioner, Lars Jacob er selvkritisk på egen privatøkonomi mens Sveinung smisker med påtroppende rektor Helge Thorbjørnsen. Vi går fra rulletrapper til trening på arbeidsplassen, diskuterer forskningsmetode og Lars Jacob tråkker i salaten med en uttalelse om jubelår. Vi snakker om hvorvidt normative budskap eller informasjon om andres atferd er mer effektivt, trekker paralleller mellom pensjonssparing og andre fremtidsorienterte atferdsmønstre og lover episoder med flere av de andre forfatterne av forskningsstudien. Vi besøker Richard Thalers forskning på sparing, svinger innom Kina og Japan og tilkjennegir at det kanskje er andre på NHH som er flinkere med personlig finans enn oss.

  • 179. #JP179: ESG-backlash, CSRD-motbakke og bærekraftig business back to the roots?

    42:10||Ep. 179
    Som vi sier i Bergen så er det "NÅKKE GREIAR" på gang i verden om dagen. Og bærekraften går jaggu i motbakke. Er det derfor postkassene våre hjemme er fulle av antidepressiva sendt fra bekymrede lyttere? Er det grunn til optimisme? Og trenger bærekraftig business å gå "back to its roots"? Vi er jo ikke så pessimistiske som det kan høres ut, for veldig mange av faktorene som har satt bærekraft på agendaen fortsetter ufortrødent. Dette til tross for EUs omnibus-pakke som tar ned ambisjonsnivåene og -takten på CSRD, CSDDD og EU-taksonomien. For ikke å snakke om den amerikanske ESG-backlashen som får stadig større vinger. Men mange slår tilbake, slik som Haltbakk Bunkers, Petter Stordalen og Jan Grønbech, og kanskje vil amerikansk næringsliv slå tilbake også? Vi snakker om Ioannis Ioannous forskning på ESG-press og Lars Jacob trekker en parallell til en spikerpistol, hvorpå det blir snakk om bar overkropp og Rambo. Vi får vite hvorfor Lars Jacob aldri fikk dra på leirskole på barneskolen (og i all hemmelighet røper han at han var lettet over det), og det er jo egentlig (den velbegrunnede) reguleringsfrykten til bedrifter denne leirskoleanekdoten handler om. Vi prøver å unngå en "told you so"-mentalitet, spør oss om bærekraftig business trenger å gå tilbake til røttene og dykker dermed ned i normative spørsmål rundt ansvarlighet og etikk. Elon Musk dukker opp med motorsag, vi rusler rundt og drøfter over bærekraftens oppturer og nedturer, Sveinung forteller om boken "Autocracy Inc." og vi gleder oss til de neste 180 episodene.

  • 178. #JP178: Bærekraft og motstandskraft

    40:48||Ep. 178
    Har vi motstandskraften som skal til for å takke nei til en stabel pannekaker med sirup og bacon på en døgnåpen diner i Chelsea, New York? Nei, selvsagt har vi ikke det, og det er der vi starter samtalen om bærekraft og motstandskraf, for det er noe greier på gang og ikke bare her på Manhattan, hvor denne episoden spilles inn. Det er god grunn til å snakke om motstand og motstandskraft om dagen - ikke bare på grunn av all motstanden mot bærekraft, enten det er brennende FN-flagg eller amerikanske konsern som brenner DEI-strategiene sine. Vi kom hit med motstandskraft i bakhodet allerede, for forrige uke var vi i Berlin og snakket om motstandsdyktige forretningsmodeller ("resilient business models") med gode kolleger der nede, og kanskje blåser det en vind fra bærekraft mot motstandskraft? Dette traff vi igjen da vi møtte gode kolleger på Columbia Business School, hvor det også diskuteres mye om hvorvidt det amerikanske samfunnet er motstandskraftig mot de politiske bølgene som blåser opp om dagen. Vi snakker hungry man breakfast og Hillary Clintons kontor, det blir jenter på skauen og politisk prat fra både Europa og USA. Vi peker frem mot en prat med en god venn i Brooklyn om den voksende høyreekstremismen, siterer et par av våre favorittsitater og blir forvirret av DEI-kontorer og toaletter. Vi nikker til våre gode venn Fredrik Barths historie om hestemøkk i London og hvordan det påvirket arkitekturen i byen, Lars Jacob roter med Påskeøyas befolkning og vi snakker ESG-press og ESG-backlash. Vi tenker tilbake til fremveksten av resilience-begrepet på bærekraftsfeltet, trekker en linje til Nassim Talebs "anti-fragile" og Charles Darwin. Det blir frittenkende akademikere, rusleturer i Harlem, drøfter budskaper i gatekunst og røper nesten en hemmelighet om George W. Bush. Vi ser på lange linjer og pendelsvinginger, problemer, løsninger og nye problemer igjen, dropper Bergen Bounce inn i miksen, før vi til slutt løfter blikket fra møkka.

  • 177. #JP177: Bærekraft i global logistikk og leverandørkjeder

    40:28||Ep. 177
    Bærekraftseventyr er tilbake i Berlin, men denne gangen via Hamburg! For det er den vakre tiden av året da vi tar med oss NHH Executive-studentene våre fra programmet "Bærekraftig business" til en hel uke med bærekraftsdypdykk i tysk næringsliv og akademia. Det ble voldsomme inntrykk denne gangen, ikke minst da vi stod med begge beina plantet i Hamburg havn - en av verdens 20(ish) største havner, og den tredje største i Europa etter Rotterdam og Antwerpen. Man kan føle på håpløsheten av mindre enn å befinne seg i et hav av containere og skip som hver tar opp til 24000 containere som flyr inn og ut av havnen på 750 meter lange tog og en endeløs konvoi av lastebiler. Slik ser global logistikk ut, og selv hardbarkede bærekraftseventyrere må trekke pusten. Vi drar til Kuhne Logistics University (KLU) og treffer Alan McKinnon som snakker om dekarbonisering av logistikk, drar på litt av en busstur og lærer hva en "wimmelbuch" er. HapagLloyd gjør sin ankomst, vi tar toget til Berlin, vår gode venn Florian Lüdeke-Freund blir med oss på rundtur og vi henger ut med våre berlinske brothers in arms Arne og Jan. Lars Jacob vet forskjellen på båt og tog, vi snakker om grepene som kan tas for å dekarbonisere global logistikk, gleder oss over et snarlig gjensyn med Coca Cola og hopper inn i det berlinske startup-økosystemet. Vi innrømmer at vi har undervurdert logistikk, prøver å unngå å tenke at alt går til helvete og snakker om alle greiene som fins i verden. Men er det andres greier som er problemet, eller våre egne greier også? Vi drar til New Zealand og henter epler og lammekjøtt, snakker om midtstilte kontra hjørnestilte sluk i dusjen, driver content marketing for at opptaket til neste kull av "Bærekraftig business" nå har åpnet og gleder oss allerede til neste tur til havnen i Hamburg og Kreuzbergs gater i november 2025!

  • 176. #JP176: Bærekraft som karrierevei i CSRDens tid med Mia Holmsen

    45:44||Ep. 176
    Det er ikke ofte Sveinung promenerer rett bort til ukjente damer på bar, så da det skjedde forleden tenkte Lars Jacob “hva faen?”. Men det viste seg at han var “on a mission”, for damen som satt ved barbordet var Mia Holmsen fra YouSustain, og Sveinung var på vei bort for å invitere henne til et Bærekraftseventyr. Mange kjenner nok Mia fra YouSustains Instagram, hvor de leverer høykvalitets-content for bærekraftsnerder og andre utrydningstruede arter. Vi tar en prat med henne om stoda på bærekraftsfeltet, livet som bærekraftsinfluencer, arbeidet hennes med YouSustain sammen med Fanny Hansen og om bærekraft som karrierevei. Vi ber Mia fortelle litt om kommunikasjonen deres på Insta, Lars Jacob roper “woke!” mens Sveinung roper “hot!hot!hot”, Mia snakker om kaninhull og vi lurer på om vi blir bannet fra Insta før vi rekker å bli flinke der. Vi snakker (igjen) om bærekraftens upopularitet, viktigheten av god kommunikasjon rundt bærekraft og vi innrømmer at vi ikke bryr oss så veldig om våre egne spørsmål i denne podcastserien. Vi drar fra skogbranner i California til armer og bein på bærekraftsfeltet, snakker buzzwords og plassering av bærekraft i organisasjonen. Vi snakker om verdien av måling og data og trekker regnskapsparalleller som vanlig. Vi graver oss ned i de ulike utdanningsløpene som kan gi deg en karriere i bærekraft, problematiserer hva “bærekraft som karrierevei” egentlig betyr, og spør oss hvordan man best kan ruste seg for å jobbe med bærekraft. Vi hopper fra å være “Oxford-smart” til verdien av hard-skills, spør oss hva som trengs for å jobbe med bærekraftsrapportering, er rapporteringsoptimister (igjen) og tenker på hvordan et ideelt bærekraftsutdanningsprogram ville se ut. Vi snakker om det kjedelige ved å rapportere på status quo, skyter med hagle og håper på rifle, forteller om møtet vårt med AC Milans “sustainability stalkers” og spør oss om Sveinung også er en stalker. Sveinung spør seg om hvor lenge bærekraft vil overleve, Mia er oppgitt av “kicking the can down the road” og Sveinung trekker paralleller til HR og HMS. Til slutt ranter vi litt alle mann, ler godt og snakker om alt fra rygging og bilbelter til one-lineren “å nei, rein luft, faen ta!”, før Sveinung avslutter med å lære oss ordet “poinnstræk”.  

  • 175. #JP175: Sirkulære bygg med Ingse Galtung Døsvig

    38:59||Ep. 175
    Sveinung og Lars Jacob drømmer om å dele en bygård i Bergen sentrum. Men skal det være et gammelt bygg eller et nytt? Og skal det bygges av oppsirkulert stål fra gamle skip? Vel, noen bygg i Bergen skal faktisk bygges slik, blant annet Link-bygget i Kronstadparken, hvor Bara Eiendom skal bruke oppsirkulert stål fra Nordic Circles til bærende konstruksjoner. Vi tar en prat med Ingse Galtung Døsvig, administrerende direktør i Bara Eiendom om dette prosjektet, og om oppsirkulerte byggematerialer mer generelt. Sveinung inviterer til en prat om både problemer og muligheter, og Ingse innrømmer gladelig at det er utfordrende å lykkes med å gjøre ting på nye måter. Hun forteller om hvordan hun kom i kontakt med Fredrik Barth fra Vill Arkitektur og Nordic Circles og hvorfor oppsirkulert stål ble valgt til Link-prosjektet. Vi snakker om OPPSIRK-prosjektet og utfordringene med å få en hel bransje til å endre praksiser, Ingse forteller om sin atypiske bakgrunn fra kunst og arkitektur, og vektlegger viktigheten av gode samarbeidspartnere når ting skal gjøres på andre måter. Vi snakker om verdien av annerledeshet, dykker ned i eiendomsbransjens forretningsmodeller og de lange linjene i byutvikling. Vi dykker inn i "den nye byen" i Bergen, som Ingse kaller Kronstad bydel, og hvordan lage et godt nabolag både for folk og business. Vi snakker om endringsmotvilje og kultur for endring, nye ideer i en konservativ og mannsdominert bransje, og hvordan låse opp innovasjonsdøren. Lars Jacob utfordrer Ingse på å snakke om den mulige forretningsmessige verdien i oppsirkulering, og trekker paralleller til Bream Excellence og andre bærekraftsegenskaper som kan danne grunnlag for historiefortelling rundt byggene. Sveinung spør Ingse om hva hun ville gjort om hun var eiendomsminister for en dag (eller en uke), Lars Jacob ber henne se inn i spåkulen og drømmer seg frem til en fottur fra Jørgensen og Pedersens Sandviken hele veien til Kronstadparken om 20 år. Ingse er optimistisk, men tror samtidig vi vil tenke tilbake i vantro. Hun spår forenkling og tror på modulære bygg, Sveinung lurer på om Ingse kan hjelpe oss å bygge bygården vår og Lars Jacob gleder seg til fremtidens byer.

  • 174. #JP174: Inkludering av krysskulturelle barn og unge med Warsame Ali

    48:58||Ep. 174
    Er Sveinung en insider eller outsider? Selv om han har bodd både i Gjøvik, Moss og USA, blir vi enige om at han er ganske inkludert sammenlignet med veldig mange i vårt tiltagende multikulturelle land. Hvit mann som pusher femti, med fast stilling på landets høyeste handelshøyskole, er han i alle fall. Likevel har han tråkket mye av livet i utenforskapet gjennom arbeidet sitt med rusmisbrukere gjennom Tyrilistiftelsen. Men gjesten i denne episoden har betydelig erfaring med, og kompetanse på utenforskap, særlig slik det knytter seg til krysskulturelle barn og unge. For Warsame Ali, som inntil nylig var forsker tilknyttet FHI, men nå leder stiftelsen Flexid, ble nasjonalt kjent da han gikk ut og sa seg enig i deler av diagnosen (men ikke løsningene) som Sylvi Listhaug stilte knyttet til ungdomskriminalitet i Oslo. Warsame har unike erfaringer med livet som krysskulturell i hovedstaden, og har engasjert seg både faglig og som samfunnsdebattant for å fremme inkludering og motvirke utenforskap for barn og unge med krysskulturell bakgrunn. Han forteller om erfaringene knyttet til medieblesten rundt saken som ble publisert i NRK og dykker ned i hvilke ting han er enig og hvilke ting han er uenig med Sylvi Listhaug i. Sveinung innrømmer at han synes det er vanskelig å snakke om problemstillinger knyttet til innvandring, og Warsame argumenterer for at vi har en krevende berøringsangst som gjør disse problemstillingene vanskeligere å gjøre noe med. Warsame tar oss med inn i innvandringshistorikken i Norge og snakker samtidig om behovet for å utvikle et bedre, felles språk for å snakke om dette. Vi snakker om ulike verktøy for ulike typer utenforskap i ulike faser av integrering, og Warsame forteller om arbeidet til Flexid, som nylig har fått Ferd Sosiale Entreprenører med blant sine støttespillere. Han vektlegger helsepersonells rolle og forteller om forskning fra FHI på dette, mens Lars Jacob utfordrer ham til å snakke om grader av utenforskap og verktøykassen for ulike typer problemstillinger. Sveinung utfordrer Warsame til å fortelle om oppveksten med somalske foreldre på Haugenstua på 90-tallet og trekke paralleller til dagens situasjon. Lars Jacob snakker om integrering av fotballjenter på østkanten i Oslo, snakker om Leo Ajkic sine TV-utforskinger av hat mellom folkegrupper og utfordrer Warsame til å tenke seg inn i situasjonen som inkluderingsminister. Sveinung mimrer til fotballtrenerkarrieren sin og erfaringer med inkludering i den sammenheng, og Warsame mener at ubehaget er naturlig. Vi snakker om migrasjonsstress, vektlegger verdien av empati og snakker om alt vi tar for gitt. Avslutningsvis ber Lars Jacob Warsame om å ta oss med inn i forskning på psykisk uhelse knyttet til migrasjon og utenforskap, og han snakker om verdien av sosial støtte og tilhørighet.