Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Et spørsmål som stadig dukker opp fra ivrige lyttere er hva som er sammenhengen mellom de "små" atferdseksperimentene vi gjør i samarbeid med bedrifter, og de store bærekraftige eller sirkulære økosystemene vi forsøker å utvikle sammen med konsortier av bedrifter. I denne samtalen forsøker vi å gi et (eller egentlig flere) svar. Lars Jacob snakker om crime-boards, og når det først er gjort, kaster Sveinung seg på. Vi vender tilbake til våre venner i konsortiet av aktører som skal oppsirkulere maritimt metall til grønne byggematerialer, hvor det ble avholdt en første workshop med nesten 50 ledere fra disse 20 bedriftene i Bergen forleden. Der ledet vi og våre gode kolleger Nancy Bocken og Matthew Coffay lederne gjennom en sirkulær økosystem-prosess, som nettopp dreide seg om hvordan en serie av atferder må endres på tvers av organisasjoner og til og med bransjer. Vi snakker om slike økosystemer som summen av mange mer eller mindre (u)avhengige atferdsendringer, og snakker om det håpløse i at bare en aktør i en verdikjede velger å bli mer sirkulær. Vi ender opp på Brann stadion igjen, og snakker om skalering av atferder til andre kontekster og verdien av å forstå atferder for å kunne rulle ut forskningsbaserte intervensjoner. Vi snakker om Lollipop-is og Sveinung bruker gudbrandsdalsuttrykket "mætt" opptil flere ganger, i tillegg til å teste det nye ordet "atferdre". Lars Jacob drømmer om å være innbytter for Siv Skard, men får i alle fall lov til å møte UEFA til uken for å rapportere fra resultatene fra forskningsprosjektet vårt. Dette gjør at Sveinung drister seg til å si UEFA MAFIA, tross risiko for bøter, og oppfordrer også Lars Jacob til å videreformidle et "skjerpings" til våre venner i Sveits. Sveinung benytter sjansen til å snakke om "gode gamle Etzioni", og deler noen av høydepunktene fra en kronikk vi nylig publiserte i Teknisk Ukeblad om at økonomi jaggu var enklere før. Vi trekker linjer fra mikro til makro, snakker mer om atferd og økosystemer og kommer til slutt inn på både Taylor Swift, Lars Jacobs nært forestående tur til København, et nikk tilbake til Sveinungs ideal om å fly kollektivt, og Lars Jacob takker Sveinung for en Messenger-melding.

Kommunikasjon av bedrifters bærekraftsarbeid er viktig, men hvordan gjøre det på en god måte? Dette er et tema vi har vendt tilbake til mange ganger i denne serien, men denne gangen får vi besøk av en vaskeekte ekspert. Katherine Duarte har nylig gitt ut boken "Bærekraftskommunikasjon: 5 nøkler som skaper tillit og vekst for din bedrift". Katherine forteller om sin bakgrunn med kommunikasjonsarbeid, både med bedrifter, i egen bedrift og forskningsmessig i sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Bergen. Vi snakker grønnvasking versus grønnhvisking, hvordan rådgi bedrifter i god kommunikasjon, og hva som er galt med måten dette gjøres i praksis. Katherine vektlegger viktigheten av åpenhet og ærlighet for tillitsbyggende kommunikasjon, om kommunikasjon for grønne versus brune bedrifter, og forekomsten av grønnvasking i ulike bransjer. Vi snakker om de fem nøklene for bærekraftskommunikasjon, knyttet til tillitsbygging, åpenhet og ærlighet, målet med kommunikasjonen, å være konkret, og de gode historiene. Sveinung graver seg ned i Katherines forskning på klimakommunikasjon mellom forskere og journalister. Katherine stikker hull på myten om at forskerne og journalistene snakker forbi hverandre, og Sveinung pusher videre på hva som skal til for å faktisk overbevise befolkningen om klimasaken. Sveinung trekker parallell til bedrifters kommunikasjon for å forsøke å endre kunders atferd og vaner, og Katherine trekker inn klimapsykologiske beskrankninger for slik atferdsendring. Vi snakker om fluktueringer i klimasakens viktighet i offentligheten og spør oss hva det betyr for historiene som må fortelles. Lars Jacob spør seg om de regulatoriske utviklingstrekkene med taksonomi, CSRD, green claims directive og mer fører til bedre eller dårligere kommunikasjon, og inviterer Katherine til å drodle over det spørsmålet. Katherine trekker frem gode eksempler på bærekraftskommunikasjon, inkludert tidligere gjester som Spis opp maten ved Mette Nygård Havre og Espen Karlsens grønne innovasjon i Jernia.

Sveinung har vært på lørdagsnyhetene på TV2, og det får oss til å mimre tilbake til den gangen vi slo ut en satelitt over Europa (tror vi). Men grunnen til at Sveinung var på TV, var at utbyggere nå har laget en delingsøkonomisk modell for hytter og leiligheter på fjellet. I Myrkdalen i Vestland selges toppleiligheten i åtte deler til 1,8 millioner per andel. I TV-innslaget dro Sveinung paralleller til timeshare-leiligheter i Syden og problematiserte kundeopplevelsen av å dele på hytteluksus. Vi tar opp igjen denne praten og forsøker å se både utfordringene og fordelene med denne modellen. Vi snakker elektriske sparkesykler, hotellrom og om å fly kollektivt. Vi spør oss om det hadde vært fett å eie sin egen trikk og om hvordan det ville la seg gjøre. Lars Jacob åpner opp om sine egne dyre vaner i høyfjellet og vi forsøker å gjøre en rettferdig vurdering av både de økonomiske og miljømessige sidene ved ulike typer hyttekonsum. Sveinung får Lars Jacob til å love at han skal gravlegges i massegrav, vi snakker om dårlige valg man kan ta i Syden og vi diskuterer gledene og smertene ved å dele på en hytte selv innad i en familie. Lars Jacob erklærer seg selv som en stor idiot og gjør en innrømmelse vedrørende biblioteker. Vi snakker om alt det som Sveinung sa i intervjuet men som aldri kom med i TV-innslaget, Lars Jacob innrømmer at vi har rotet det litt til med å snakke både delings- og tilgangsøkonomi på samme tid, og vi lover å fortsette å fly kollektivt også fremover.

Selv om vi ofte jobber i tospann, har vi den siste tiden utvidet forskningsteamet vårt på Centre for Sustainable Business, både med doktorgradsstudenter og mer erfarne forskere. I denne episoden tar vi en prat med vår nyansatte forsker Matthew Mark Coffay, som skal lede forskningsarbeidet vårt i Grønn plattform-prosjektet OPPSIRK - Oppsirkulering av maritimt metall. Dette prosjektet med 175 millioner kroner i budsjett, inkluderer et titalls bedrifter i verdikjeden for maritimt metall, med den hensikt å utvikle et sirkulært økosystem fra oljerigger og skip hele veien til nye bygg. Matthew har nylig avsluttet doktorgradsarbeidet sitt på bærekraftig forretningsmodellinnovasjon, og har særlig ekspertise på såkalte verktøy og teknikker (tools and techniques) for bærekraftig og sirkulær forretningsmodellinnovasjon. Matthew forteller om erfaringene sine med å utvikle slike verktøy sammen med den verdensledende forskeren Nancy Bocken. Vi snakker om hvorfor verktøy og teknikker er sentralt på forretningsmodellfeltet, og både hva slags verdi de har i et innovasjonsperspektiv for bedriftene og i et forskningsperspektiv. Som vanlig stiller vi spørsmål som inneholder flere spørsmål. Matthew snakker både norsk og engelsk i samtalen, men vi kjører tospråklig rigg, og det får selvsagt også Sveinung til å snakke litt engelsk. Vi snakker om longitudinell forskning på grønn innovasjon, forteller om den forestående OPPSIRK-workshopen på USF Verftet i Bergen, Matthew forteller om bakgrunnen sin som entreprenør, og Lars Jacob snakker opp verdien av entreprenørskap når man ønsker seg et "boutique"-forskningssenter. Vi kikker inn i den treårige spåkulen og takker Matthew for viljen til å hoppe opp i et basseng som kanskje inneholder syre, og ser frem til flere samtaler om prosessene og resultatene fra OPPSIRK-prosjektet.

Det er mange som liker å hevde at CSRD og andre bærekraftsreguleringer bare kommer konsulentene til gode. Men som Sveinung innleder episoden med å si, forteller selv drevne bærekraftsdirektører at den store overgangen de står oppe i som følge av CSRD, Åpenhetsloven og andre reguleringer hadde vært uhyre krevende uten hjelpen fra spesialister i konsulent- og revisjonsbransjen. Vi inviterte derfor to gamle venner - og fullblods konsulenter i KPMG Norge - for en prat om strategi, styring og rapportering i en CSRD-verden. Kia Luise Klaveness og Carl Christian Christensen er ledere i ESG Advisory and Assurance Services og står med begge beina plantet i næringslivets omstilling i lys av disse reguleringene. Vi snakker om konsulentenes rolle i omstillingen, om hvilke behov de opplever at kundene har og i hvilken grad dette endrer seg. Telefonen til Lars Jacob ringer under opptak (fy!), Kia og Carl Christian snakker om behovet for strategi, innovasjon og virksomhetsstyring i møte med de nye reguleringene, og vi ser tilbake til middager med Kia og Carl Christians mørke fortid som vår kollega på NHH. Lars Jacob snakker om Benny Hill slik at de andre ikke klarer å konsentrere seg, og Sveinung bryter dermed ut i sang (eller i det minste nynning) opptil flere ganger. Lars Jacob stiller verdens lengste spørsmål, som til og med rommer to spørsmål, og det leder gjestene inn i en meditasjon over sammenhengen mellom bærekraft og teknologi, samt ambisjonsnivået til norsk næringsliv med tanke på grønn omstilling. Selvsagt er det mye snakk om dobbel vesentlighet og hvor utbredt begrepet har blitt. Det blir Coca Cola og børsnoterte selskaper, Sveinung setter nesten i gang en helt ny prat om offentlig sektor, og helt til slutt blir vi enige om å møtes igjen for å snakke om det, for det er jo verdt en episode i seg selv.

Vi har samarbeidet i snart 20 år uten at en eneste knyttneve har blitt utdelt. Vi starter episoden med å feire det, og drodler litt over de mange samtalene om bærekraftssamarbeid og -konkurranse vi har hatt i Bærekraftseventyr-serien. I denne episoden får vi besøk av Katrine Sundbye, som har tatt over ledertrøyen hos våre gode venner i Sustainability Hub. Lars Jacob mimrer tilbake til da vi først traff grunnleggeren Andreas Friis, som inntil nylig ledet skuten, og vi tar en prat med Katrine både om hvor S-Hub står om dagen og ikke minst om den kommende S-Hub Summit 2024. På en utfordring til å se på S-Hub via et "beginner's mind", forteller Katrine om innsiktene fra State of Sustainability-rapporten. Hun snakker om integrering av bærekraft i strategier og forretningsmodeller, bevegelsen på rapporteringsfeltet og risikoen for at det stjeler energi fra bærekraftsarbeidet, og behovet for samarbeid og ledelse. Lars Jacob tar på seg djevelens advokat-hatten og prøver å se gråtonene i rapporteringsbølgen. Katrine forteller om hva som kommer ut av nettverksarbeidet i S-HUB og hvilke verdier det skaper for medlemsbedriftene. Lars Jacob får en overraskende epost, Sveinung snakker om fremtiden, vi ønsker Katrine søvnrike netter og er glade for at vår gode venn og kollega Matthew Coffay representerer vårt Centre for Sustainable Business på årets summit, som snart går av stabelen.

I mental og emosjonell bakrus fra et enestående bærekraftseventyr i London og Premier League, kom vi hjem til et veldig godt spørsmål fra vår gode venn Ingrid. Hun spurte om dobbel vesentlighet og hvordan det kan anvendes i konteksten av offentlig sektor, både når det gjelder overgangen fra enkel (innside-ut) vesentlighet til dobbel vesentlig (som inkluderer utside inn), samt hvordan man skal tenke om "finansiell vesentlighet" i virksomheter som ikke har finansielle mål som lønnsomhet. Dette spørsmålet passer som hånd i hanske med at vi straks skal møte deltakerne våre i NHH Executive-programmet i bærekraft for offentlig sektor, hvor dette temaet er høyrelevant. Vi skreller den offentlige løken og prøver å bryte det ned i ulike dimensjoner. Vi snakker departmenter versus underliggende virksomheter (og dykker helt ned til det kommunale nivået). Sveinung dykker ned i "Rundskriv D-2/24 Fellesføringer i tildelingsbrevene 2024", hvilket trigger en prat om hvordan det offentlige snakker om vesentlighet. Vi svinger nok en gang innom Vinmonopolets bærekraftsarbeid, denne gangen for å peke på eksempler på alternative KPIer til lønnsomhet som kan fungerere som proxy for "finansiell vesentlighet". Det blir samferdsel, helse og landbruk, vi spør oss selv om det er noe som heter Bistandsdepartementet og vi diskuterer Sveinungs startside i nettleseren. Samtalen går fra flom til engangshansker til flyreiser og diverse direktorater, Lars Jacob trekker paralleller til TikTok og ChatGPT og vi grøsser ved tanken på hvor hyppig vi kommer til å måtte skrive om vår nykontrakterte bok "Sustainable Value Creation".

Lars Jacob tar stort sett ikke telefonen, for det er jo som regel bare stress når noen prøver å ringe ham. Sveinung tar telefonen, men bare fordi han har en app som forteller hvem som ringer (hvorfor har ikke Lars Jacob den egentlig?) Men en gang tok faktisk Lars Jacob telefonen, og det er han glad for, for da var det Jon Harry Dahlberg Årstad, adm.dir. i Newsec, som ringte ham. Det ledet Jon Harry til å bli med på NHH Executive-programmet i bærekraftig business, og det var et svært hyggelig år! Sveinung og Jon Harry spilte tennis, men i tillegg fikk vi mange gode samtaler om det grønne skiftet i bygg og eiendom. Det snakker vi om i denne episoden, og Jon Harry gir uttrykk for de mange måtene han har tatt bærekraft på alvor i arbeidet sitt. Vi snakker om de ulike måtene det grønne skiftet manifesterer seg på i eiendomsbransjen og vi snakker om reguleringer og konkurransefortrinn. Vi trekker linjer fra bærekraftsinnovasjon til teknologisk innovasjon, både med hensyn til AI og proptech. Jon Harry utfordrer Sveinung på å gjøre noe med tennisballproblemet, Lars Jacob minner Jon Harry på den gangen han malte huset og Jon Harry løfter frem nettverksbyggingsdimensjonen av Executive-utdanning. Jevnt over er Jon Harry veldig bullish på bærekraft, og vi er tre glade gutter gjennom hele episoden.

Vi er veldig heldige som har mange årskull med tidligere Executive-studenter fra NHH Executive-modulen vår i bærekraftig business, og i denne episoden får vi besøk av selveste "pasient 0". For det var faktisk Maiken Moe, Sustainability Specialist i Hydro, som iherdig ringte og ringte og sørget for at vi i sin tid startet første kull av programmet. Siden den gang har Maiken både klatret i hierarkiet og flyttet seg inn i kjernen av Hydros team som arbeider med overgangen til nullutslippssamfunnet. Vi snakker om hva videreutdanning i bærekraftig business gjør med deg og hvordan det påvirker arbeidshverdagen. Maiken forteller om de store bærekraftsambisjonene til Hydro, både med hensyn til å levere løsninger som kan gjøre kundene deres grønnere, og med hensyn til å redusere egne negative fotavtrykk. Vi snakker om vindkraft og involvering av lokalsamfunn. Maiken reflekterer over utviklingen internt i et konsern av Hydros størrelse og bevegelsen både med hensyn til strategi, operasjoner og ansattes kompetanse. Vi spør Maiken om hva hun ville ønsket seg om hun skulle tatt et Executive-program i bærekraftig business igjen, fremhever viktigheten av interessentinvolvering, og konkluderer med at tross alt, selv om bærekraftsproblemene blir mer og mer krevende, går ting likevel riktig vei.