Bærekraftseventyr

Mikal Telle er kjent i både inn- og utland som mannen bak en rekke internasjonale musikksuksesser, både gjennom plateselskapet Tellé Records, management- og bookingselskapet Made Management Group og en rekke andre plateselskaper, festivaler og kulturselskaper. Han ga ut de første utgivelsene til verdenskjente artister som Röyksopp, Kings of Convenience og Annie, samt nasjonale suksesser som John Olav Nilsen & Gjengen og Razika, og var med på å oppdage globale suksessartister som Aurora og Sigrid. Det hele startet med en liten platebutikk han startet som 18-åring i 1995, og siden den gang har han vært kulturell serieentreprenør. Vi snakker med Mikal om de korte og lange linjene, årene han drev platebutikk sammen med Lars Jacob, og hvordan sirkelen nå er sluttet når vi alle tre samarbeider om prosjekter under HOT!-paraplyen. Vi snakker om Hot!Hot!Hot!-festivalen som finner sted i Bergen i september, og hvordan den markerer koblingen mellom Bergen og Berlin. Vi diskuterer den internasjonalt rettede kulturnæringen i Bergen og hvordan verdens øyne rettet seg mot byen på tidlig 2000-tall. Vi dykker ned i suksesser og konkurser, gode og dårlige ideer, tapte muligheter og hvordan et besøk av grafittistjernen Banksy (den gang en helt ukjent fyr med spraybokser) endret karrieren til Mikal. Lars Jacob arresteres for bruken av ordet "jenteband", men kontrer med også å bruke ordet "gutteband", vi forteller om nye ventures med kulturinstitusjoner og kulturbygg, og snakker om utfordringen med å gjenoppfinne et selskap igjen og igjen over flere tiår. Til slutt gleder vi oss til festival, hvor det både blir kulturelle og kulinariske opplevelser. Les mer på hothothot.no.

Hvordan skal vi gi alle batteriene rundt oss evig liv? Det er et spørsmål som er viktig i sirkulærøkonomien, og det er mange aktører som forsøker å løse problemet og bygge lønnsom business rundt svaret. I denne episoden snakker vi med Marte Stamland i Hydrovolt - et norsk selskap som nettopp forsøker å lykkes med storskala resirkulering av store batterier. Vi snakker med henne om hvordan batterier resirkuleres, hvordan gjøre det lønnsomt, forskjellen på resirkulering av store og små batterier og løsningene som finnes for å gjenbruke, resirkulere og hente ut kritiske råmaterialer fra batteriene. Sveinung har fått voksenkjeft på avfallsstasjonen for ubrukelig sorteringsatferd, Lars Jacob rydder batterier på gulvet for å lage walk-in closet til døtrene sine, og vi drømmer oss tilbake til Berlin (bombe!), hvor vi så på Audis gjenbruk av bilbatterier for å fyre opp elektrisk Formel 1, og for å gjøre griden i Berlin mer fleksibel. Vi snakker lønnsomhetsflaskehalser, tekniske utfordringer, sikkerhet, råvareverdi, skala og kompleksiteten i å få dette til. Lars Jacob drømmer opp et gigantisk psykologkontor for sirkulære forretningsmodeller, fullt av gode piloter, vanskelige verdikjeder og folk som lurer på hvorfor det som ser så opplagt ut, er så krevende å få til å lønne seg, og vi bestiller alle sammen time med en gang. Vi trekker paralleller til Nordic Circles-prosjektet, mimrer om elektronikkavfall på 90-tallet, Sveinung har snakket med sirkulærøkonomi-investorer og de synes dette er vanskelig de også - men det er det som gjør at potensialet er stort. Lars Jacob snakker om plussene og minusene når man ser i spåkulen, vi snakker om Kina, batteridesign, smågodthylla av batterityper som bare vokser, og vi pirker litt i det regulatoriske bildet. Til slutt snakker vi om hva Marte gleder seg til og hva hun frykter i fremtiden vi er på vei inn i.

I denne spesialepisoden av Bærekraftseventyr introduserer vi... enda en ny podcastserie?!? Ja, faktisk - vi har lenge gått svanger med et ønske om å starte en podcastserie hvor vi snakker om reinspikka business, og nå har vi rullet ut ".Bedre business". I denne spesialepisoden deler vi første episode fra serien, hvor vi peker ut retningen. I den første episoden av Bedre business snakker vi rett og slett om bedre business. Etter mer enn 200 episoder av serien "Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen" har vi bestemt oss for å branche ut og snakke reinspikka business. I denne serien skal vi dykke ned i hva som får bedrifter til å funke og hvordan business kan bli enda bedre i en tid hvor det er vanskelig å drive business. Vi sitter i niende etasje på NHH og ser ut på næringslivet rundt oss, og blir enige om å snakke alt fra sushirestauranter til IKEA til tjenesteytende sektor. I åpningssamtalen svømmer vi fra bokbransjen til AI-agenter og fra kjøttboller til konsulentbransjen. Sveinung outer Lars Jacob til skattefuten, men forhåpentligvis har det rent mye vann under broen siden den gang. Vi holder en chihuahua i live, lærer Lars Jacobs døtre forretningsmodellspråk og gjetter hvilken hurtigrute som skal ankomme Bergen. Vi proklamerer Bergen som norsk hovedstad (ingen er overrasket over det) og snakker om det bergenske næringslivet, snuser på musikkbransjen og teknologiske skift, Sveinung bommer på en kirke og trekker Osterwalder-språk opp av hatten. For det kommer til å bli mye forretningsmodellsnakk i "Bedre business" og Lars Jacob innrømmer at han føler seg som en hund, selv om han kan lite om hunder. Vi liker snubletråder og lugging, og det blir det mye av også. Og kanskje lærer Sveinung forskjellen på "razor" og "blade".

I denne spesialepisoden av Bærekraftseventyr, følger vi opp en episode fra i fjor sommer med Ingrid Grimsmo Jørgensen, og lanserer hennes nye podcastserie "Livet etter", hvor vi er med som sidekicks. I serien "Livet etter" er vi nysgjerrige på livet - og på livet etter. Vi skal møte mennesker som har opplevd at tilværelsen har endret retning, både gjennom store omveltninger og mindre synlige overganger. Vi skal også snakke med fagfolk som arbeider med sykdom, rehabilitering, arbeidsliv, relasjoner, identitet og andre sider ved slike endringer. Gjennom personlige historier og faglige perspektiver ønsker vi å forstå hvordan mennesker tilpasser seg, finner nye løsninger og skaper mening i en hverdag som har blitt annerledes. I første episode forteller Ingrid om sepsis, intensivbehandling og hjerneskadene hun fikk mens hun lå i koma. Sammen med Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen snakker hun om rehabilitering, kognitive utfordringer, arbeidsliv, identitet og veien inn i en ny hverdag. 

Er Sveinung og Lars Jacob symbiotiske? Eller synergiske? Hvem vet, biologi kan vi i alle fall ikke noe om. Men en prat om symbioser leder oss inn i det industrielle, for vi tar en prat med Tor Martin Misund fra Grøn Region Vestland og Martin Ose fra Møre og Romsdal Fylkeskommune, som begge leder arbeidet i de to regionene med industrielle symbioser. Vi snakker om hva en industriell symbiose er og hva som skal til for å få det til. Vi trekker fotballparalleller, drar til Kalundborg i Danmark, mimrer om Kristiansand og diskuterer motivene for å bli med i en industriell symbiose. Vi snakker om lønnsomhetspotensial, Lars Jacob peker på grunnene til at sirkulærøkonomi er lettere å selge til ikke-bærekraftsfolk med økonomibakgrunn og vi får dessverre noe trøbbel med lyden til Martin, som forsvinner fra samtalen underveis. Vi snakker om hubber og bedrifter i midten av symbiosene, snakker om særtrekk ved ulike regioners næringsliv og hva det betyr for symbiosebygging, Lars Jacob svinger innom sin mors Sykkylven og vi peker frem mot videre arbeid med forskning og innovasjon på industrielle symbioser.

På Haugalandet har de mye god bakst, og masse hyggelige folk, men i tillegg var de tidlig ute med å sette i gang industrielle symbioser. I denne episoden snakker vi med to av aktørene i dette samarbeidet - Bjarte Børtveit fra Haugalandet Næringspark og Hilde Sandvold Røsand fra Hydro Karmøy. Sammen med en rekke andre virksomheter i regionen, arbeider de med å skape sirkulære ressursstrømmer mellom virksomhetene i den industrielle symbiosen på Haugalandet. De forteller hvordan dette startet med et CCS-prosjekt som etablerte samarbeid mellom aktørene på håndtering og lagring av karbon, og at dette ledet videre til andre ressursstrømmer. Vi snakker om hvor krevende det er å lykkes med industrielle symbioser, viktigheten av sentrale aktører som Hydro Karmøy, utfordringene med å skape lønnsomhet for alle parter og behovet for tillit og samarbeid mellom partene i samarbeidet. Lars Jacob tiltrekkes av å slippe å gå i konfirmasjon, Sveinung drømmer om boller fra Haugalandet, det stilles store spørsmål og gis konkrete svar. Vi ser på kartet over symbiosen nede ved kaien på Karmøy og diskuterer utbredelsen av industrielle symbioser over det ganske land. Vi peker mot fremtiden og spør oss om vi kan leve av karbonfangst og lagring etter oljen, og koser oss med forretningsmodelløkosystemer.