Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Vi er jaggu glade i Berlin, og benytter enhver anledning til å komme oss dit. Av og til gjelder det samarbeid med våre gode forskerkolleger på ESCP Berlin, andre ganger tar vi med oss deltakerne fra NHH Executive-programmet "Bærekraftig business" for en uke med undervisning og bedriftsbesøk, og av og til er det bare Lars Jacob som skal på nattklubb og platebutikk-raid. Men nå er det en nært forestående reise til Berlin som har et kanskje enda bedre formål. I april løper nemlig Lars Jacob, sammen med datteren Ada, Berlin-halvmaraton under Bærekraftseventyr-banneret, til inntekt for Stiftung KinderHerz - den tyske stiftelsen for barn med hjertesykdommer. Lars Jacob og datteren har en ambisjon om å samle inn 7500 kr hver, totalt 15000 kr. Du finner Bærekraftseventyr-spleisen her, i fall du har lyst til å være med og støtte innsamlingen. Men kan dette sosiale bærekraftstiltaket bøte på den miljømessige skaden vi gjør ved stadig å fly til Berlin? Det - og mye annet - diskuterer vi i denne episoden. Vi mediterer over våre mange gode venner og samarbeidspartnere i og rundt Berlin, snakker om DJs i bar overkropp, klimakompensering, morgentenniskamper med Harald Reyes i Neuköln og midtlivskriser. Vi mimrer til Sveinungs Riga-eventyr, som ikke er så vovet som det høres ut. Er Lars Jacob svai i ryggen, spør Sveinung, og vi hilser til Lars Jacobs favorittfotballag, Varegg/Sandviken J16. Ut av det blå ledes vi inn i en samtale om CSR og forretningsetikk, hvilket gir Sveinung anledning til å trekke frem Ansvarskuben fra vår første bok "Ansvarlig og lønnsom". Sveinungs mor blir nevnt, vi snakker om ekte fans og OnlyFans, spør oss om veldedighet er innafor som del av bærekraftsstrategier eller om det er altfor CSR 1.0. Vi vinker til vår gode venn Ivar Kolstad, som må komme på besøk i Bærekraftseventyr-studio snart, spør oss hvordan investorer ville drevet en NGO og Lars Jacob slår et slag for lederlønninger i NGOer. Lars Jacob leser opp en URL, vi drøfter sannsynligheten for at Sveinung blir DJ og snakker forretningsmodeller i veldedighetslandskapet. Lars Jacob er ikke flink i tysk, men bruker sin tyske stipendiat Rieke som brekkstang for å huske det tyske ordet for skål, og da får Sveinung en SDG-relatert aha-opplevelse.

Vi er i kontemplativt modus etter en uke i London, hvor vi spiste kake, gikk på Champions League-kamp og presenterte forskningen vår for bærekraftsdirektøren i FA - det engelske fotballforbundet, på storstuen Wembley Stadium. En bisetning han sa i møtet, om å være "intellektuelt ærlig", leder oss inn i en prat om hvordan jobbe med bærekraft i en verden som er som den er. Sveinung føler seg som en molbo, vi er overveldet av de store mengdene folk overalt (bortsett fra på Tyinkrysset, hvor det bare er noen geiter). Vi forteller om samtalene med bærekraftsdirektøren og kollegaen hans fra avfallshåndteringsselskapet Veolia. Det engelske fotballforbundet er kanskje bare en konsertarrangør som av og til arrangerer en fotballkamp, for her går det fra 500000 Taylor Swift-fans fra hele verden, via Dua Lipa og til Coldplays bærekrafts-rider. Vi blir fortalt den fascinerende historien om de tre Wembley-gressmattene som til enhver tid dyrkes utenfor London, vi spiser kake både her og der og blir tatt med på en department store, som også får oss til å tenke på skalaen på bærekraftsproblemet. Tottenhams nye stadion blir nevnt, vi snakker om LCA-analyser for gjenbrukskopper versus resirkulerte kopper, Lars Jacob tror at han har klart å uttale Vaclav Smil sitt navn, men roter det til igjen når han skal si det vanskelige ordet "innkjøp". Han er også redd for å havne i slåsskamp med en kylling, tatt i betraktning hvor skarpe nebb de har, mens Sveinung er helt opphengt i å snakke om gjess. Men er Lars Jacob egentlig ungarsk? Han har kanskje et alter ego som lever mer bærekraftig enn han gjør? Vi snakker om den siste kommentarartikkelen vår i Teknisk Ukeblad, trekker strukturelt avfall opp av hatten og har lyst til å leve i en verden med meningsløse men gøye ting. Vi er slik sett realistiske, optimistiske og resignerte om hverandre, og snakker mye om hvordan drive med bærekraftsarbeid innenfor rammene av de varene og tjenestene som faktisk tilbys. Alternativet er jo forbud, og da vil "eskapismen" som tilbys på Wembley neppe være innafor. Nok å bite i der altså. Vi avslutter med en appell til Brede Hangeland og konkluderer med at det er paradokser nok til alle.

Vi snakker mye om innovasjon, iblant også om retrovasjon, men i dag snakker vi om "ullovasjon", med designer og konsulent Camilla Block Hellum, som sammen med sine kumpaner fra NHH Executive-programmet "Bærekraftig business", Anita Steinstad, Harald Reyes, Cathrine Risa og Ingrid Cecilie Mørk, brukte et helt år på å grave seg ned i sirkulære forretningsmodeller og industriell symbiose for ullbransjen. Kan man si at de har kroppen full av sirkulære tanker? Camilla representerer gjengen og forteller om samarbeidet deres med tekstilklyngen NF&TA, samt innovasjonsarbeidet de har gjort sammen med bedriftene i bransjen. Lars Jacob har vokst opp med en fot i ullbygden Langevåg og den andre foten i møbelbransjens vugge Sykkylven, så han er ullentusiast, mens Sveinung synes at det klør veldig. Hvem skulle trodd at vi skulle snakke så mye om ulike typer ull og ulike typer sauer, og vi frykter telefonstorm fra eksperter på begge felt. Vi lærer om hvilke avfallsproblemer som finnes i bransjen, trekker paralleller til pepperkakebaking og snakker om Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk. Lars Jacob kommer med en ullskjorterelatert innrømmelse og hilser til Jo Egil Tobiassen i Northern Playground. Vi diskuterer hvordan industrielle symbioser blir til, konkluderer med at ull ikke er ull, mimrer tilbake til workshop med Norwegian Rooms-klyngen og modenhet for samarbeid. Camilla skryter av stemningen i tekstilbransjen, Sveinung spør om stein i skoen og brenning på ulldassen, og Camilla snakker kortreist ull. Sveinung er glad for realismen i at det er krevende å lykkes med sirkulært ull, Lars Jacob utfordrer Camilla på et paradoks i forretningsmodellen, Sveinung forteller om livet som vandrende håndkle og hobbit, hvilket gir Camilla anledning til å fortelle om det sirkulære designsamarbeidet sitt med Moving Mamas. Sveinung avslutter med noen flere ullvitser, og vi spør oss om langvarig bruk er den mest sirkulære løsningen.

Vi er ikke vanskelige å be om å snakke om hva sporten kan lære oss om verden, økonomien og bærekraften, så når vår gode venn Christer Thrane, professor i sosiologi ved Høgskolen i Innlandet, ga ut boken "Helt i mål: Lær statistisk tenkning med tall fra sportens verden", var det en enkel beslutning å invitere ham på et bærekraftseventyr. Christer har selv bakgrunn fra idrettens verden, og selv om han snakker ned sin egen matematiske og statistiske begavelse, har en skrevet en serie med strålende bøker om statistiske analyser og dataanalyse. Vi bruker idrettens verden for å snakke oss inn i verdien av statistisk tenkning og intuisjon i møte med krevende problemer og beslutninger. Lars Jacob forteller om en elleveåring med sofistikert forståelse for "expected goals", Christer peker tilbake til legendariske Arsène Wengers inntreden i Premier League, og vi snakker om datarevolusjonen i idretten. Det fører Lars Jacob til å trekke en parallell til den empiriske revolusjonen i økonomifaget og statistikk-politiarbeidet til aktører som Andrew Gelman, Alex Edmans og andre. Christer nikker til empirikere som Angrist og Pischke, er optimistisk på vegne av den oppvoksende generasjons statistikkferdigheter, og plutselig dukker Johannes Thingnes Bø opp. Sveinung snakker om multiple regresjoner og undrer seg over svart/hvitt-tenkningen i samfunnet, mens Lars Jacob minner om Jon Elsters evne til å sparke med begge bein og innrømmer tvilsomme praksiser i sin tid som ungdomsskolelærervikar og ambulansesjåfør. Vi spør oss om det burde være obligatorisk statistisk voksenopplæring for alle, skiller mellom mono- og multikausalitet og Christer prøver å unngå magesår. Vi spør oss om dataene og statistikkens rolle for komplekse problemstillinger som bærekraft, Christer drar en røykeparallell og slår et slag for "stein på stein"-tilnærmingen. Vi mimrer om den gode filmen "Thank you for smoking", Sveinung trekker inn språkmodeller, KI og anabole steroider, Lars Jacob minner om Harry Redknapps legendariske instruks "just go out there and fucking run around a bit", Christer trekker inn Brian Cloughs papir versus-gress-perspektiv, og vi avslutter med en liten meditasjon over om dataorienteringen kan hemme den kritiske sansen vår, men er enige om at det i det store bildet leder oss i riktig retning.

Vi har jaggu mye å takke Professor Ove Jakobsen for, og der starter vi denne samtalen. Det var jo på Oves doktorgradskurs i kretsløpsøkonomi vi møttes for mange herrens år siden, og tankegodset som vi fikk innsikt i der, har formet arbeidet og tenkningen vårt i alle disse årene etterpå. Ove formulerte ideen om en romskipsøkonomi i kontrast til en cowboyøkonomi, hvor man alltid kunne dra lengre vest for å finne flere ressurser. Dette setter i gang en prat om sirkulærøkonomi og mer generelt om de massive ressursene som trengs for å holde økonomien vår i gang. Vi drar til kysten av Møre og Romsdal og snakker om fiskeri, hvaler og båtmotorer, etter et treff med en fjerdegenerasjons bedriftsleder med sans for økonomisk historie. Det går an å ha kontonummer 5 i en bank, og det går også an å undervise i bærekraftig business i Roma, og det var vi heldige nok til å gjøre forleden. Der fikk Sveinung et boktips som har satt i gang hodet hans i høygir, og vi snakker oss inn i Vaclav Smils perspektiver på global ressursbruk og avhengigheten vår av olje, plast, sement og ammoniakk. Dette vekker Lars Jacobs minne om en National Geographic-artikkel fra 2020 som spør om en verden uten avfall er mulig. Vi tilkjennegir at vi lever i en ganske fordømt lineær økonomi og at store tall er vanskelig å forholde seg til. Sveinung setter ord på skalaen av utfordringen ved å vise til en ciabatta, han sammenligner vakre og mindre vakre prinsesser og vi blir enige (som vanlig) om at det er nok problemer der ute til alle. Vi minner om vår seneste kommentarartikkel i Teknisk Ukeblad, med tittelen "En sirkulær økonomi er ikke mer sirkulær enn sitt mest lineære ledd", mimrer om San Sebastian, og Sveinung jazzer over tomater med olje (nei, ikke den typen olje du vil ha på tomatene dine). Den stakkars veganske kafeen dukker opp igjen, og det samme gjør Braungart og McDonoughs sirkulære dusj. Sveinung tenker på konkrete sirkulærøkonomiske tiltak i små og mellomstore bedrifter og trekker frem Hadelandsregionens satsing på bærekraftsinnovasjon og de mange resultatene bedriftene der har fått til. Vi snakker avslutningsvis om de mange forestillingene og oppfatningene vi har som kanskje kan stå i veien for ekte bærekraftsforbedringer og innrømmer sviktende naturvitenskapelig kompetanse. Lars Jacob refererer til oppsiktsvekkende (og kanskje deprimerende) demografiske fremskrivninger via tidligere Nature-redaktør Phillip Ball, og Sveinung avslutter med en lovnad om at vi skal grave oss mer ned i energiproblematikk fremover.

Det er et lite kjent faktum at før Bærekraftseventyr i det hele tatt kom i gang, spilte vi inn en testepisode - la oss kalle den "episode 0", med daværende leder for bærekraft i Sparebank1 Østlandet, Karoline Bakka Hjertø, i forbindelse med at hun holdt gjesteforelesning for oss på NHH. Episoden så aldri dagens lys, og nå møttes vi derfor - 153 episoder senere - for å prøve på nytt. Siden sist har Karoline blitt bærekraftsdirektør i Bane Nor, og hun er etter hvert en av de mest drevne bærekraftslederne i Norge. Vi snakker om livet som bærekraftsleder og Karoline beskriver det først og fremst som endringsledelse. Vi trekker paralleller og ser på forskjeller mellom bærekraftsledelse i bank og i bane, og vi utfordrer Karoline på å beskrive de store endringene som har skjedd på feltet. Vi applauderer den positive og entusiastiske holdningen hun viser i møte med reguleringer og compliance, vi er rapporteringsoptimister nå igjen, og vi kikker i spåkulen på hvilke bærekraftstemaer som er boblere i tiden som kommer. Vi snakker om direkte og indirekte påvirkning på bærekraft, Sveinung trekker inn SMBene, vi dykker ned i CSRD og ESRS, og jaggu om ikke det blir litt blikking til alternative standarder for mindre selskaper, slik som VSME og NSRS. Jada, alfabetsuppen lever i beste velgående! Vi minnes Karolines masteroppgave om asylsøkere, snakker om siviløkonomen som selve poteten, diskuterer alternative karriereveier, bærekraft og vesentlighet i det offentlige, og gleder oss over å kunne tusle rundt på et bibliotek og kalle det jobb.