Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Samfunnene våre er bygget opp rundt ideer om normalitet. Bord og stoler i kantiner og kontor er stort sett like høye. Bygninger, busser, klær og undervisning er laget for de store massene, og det betyr at mange kan falle utenfor. Kanskje kan de ikke gå, kanskje er de blinde eller har ulike typer nevrodivergens som gjør at de ikke interagerer på samme måte som de fleste andre, og derfor kreves tilpasning. Dette faller det ofte på offentlig sektor å legge til rette for, og inkludering og universell utforming har nå blitt et krav, blant annet gjennom CRPD - FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi snakker med Maren Anna Lervik, fagdirektør i Bufdir, om arbeidet med dette i Norge generelt og i kommunene spesielt. For vi skal ut på turne med Bufdir, og snakke med kommuneledere i hele Norge som har ansvaret for universell utforming alle små og store steder hvor nordmenn bor. Maren Anna tar oss med inn i CRPD og hva konvensjonen innebærer, vi snakker om "normalitet" (hva nå enn det er) og behov for tilrettelegging på ulike områder. Lars Jacob forteller om gleden ved å få høyere barneskolepult, Sveinung deler erfaringer fra manglende inkludering på Executive-programmene våre og Maren Anna tar oss med inn i masseproduksjonens problemer. Vi drar fra klasserom og universiteter til bygninger og byrom, innrømmer manglende UU på undervisningsslidene våre og diskuterer prinsippene for hvilke UU-prosjekter som skal prioriteres. Sveinung blir truet med CRPD-quiz, Lars Jacob har god beinplass på flytur og vi lærer om organiseringen av likestilling og inkluderingsarbeid i staten.

Hvem var det egentlig som ødela Sveinung? Jo, det var Professor Lasse B. Lien – og nå har vi fått ham inn i Bærekraftseventyr for å kjøre en god gammeldags havarikommisjon. For Lasse var en ung vakker strategiprofessor som lærte både Jørgensen og Pedersen om strategi, og nå er han en fortsatt ganske ung og vakker strategiprofessor som kan mer enn de fleste her til lands om strategi og konkurransefortrinn – og det er det mange av våre lyttere som spør oss om. Lasse drar oss gjennom strategifagets historie fra Porter og markedsstruktur via ressursbasert strategi til dynamiske kapabiliteter og helt frem til økosystemer og nettverk. Vi snakker om data på 1700-tallet og MTV, Sveinung drar en løpemetafor og Lasse proklamerer japanske 50-årsstrategier for dødt og begravet. Vi stiller for store spørsmål, fremsnakker Lasses bøker om strategi og ekspansjon, snakker SVIMA og VRIO, kaster flaskehalser inn i miksen og trekker nettverkseffekt-paralleller mellom telefoni på 60-tallet og AI-ens fremvekst i vår tid. Lars Jacob avslutter med et dypdykk ned i kaninhullet ved å trekke inn et working paper om den Coaseanske singulariteten (smak på den!), vi spør oss om det i fremtiden bare er ett stort firma, eller kanskje ingen firmaer i det hele tatt, og konkluderer med at vi må ta en prat til ved første anledning, for vi kom jo ikke en gang halvveis.  

I årevis har vi samarbeidet med Solveig Holm i sjømatklyngen NCE Seafood Innovation om en satsing på sirkulærøkonomi i havbruksnæringen, og i denne episoden forteller vi om vårt nye prosjekt "Beredskap i det blå". For det har vært en dreining i retorikken om bærekraft og sirkulærøkonomi i det siste, og det nye B-ordet - beredskap - dukker opp flere og flere steder. Og bærekraft, sirkulærøkonomi og beredskap henger jo nøye sammen, både i de maritime næringene og i nærings- og samfunnslivet mer generelt. Vi trekker linjene fra vi først fikk en telefon fra Solveig om sirkulærøkonomi i havet, via hopping i sjøen på Austevoll, og helt frem til prosjekt-kickoff for "Beredskap i det blå" som finner sted på Marineholmen i Bergen 11. desember. Sveinung synger Austevoll-sangen, vi mimrer om god sjømat på gjestgiveriet i Bekkjarvik, vi snakker om plastsirkularitetsprosjektet Solveig og vi gjorde sammen med Synnøve fra Handelens Miljøfond, og snakker både lav- og høyteknologi. Lerøys nye reklame dukker opp, Solveig får den tunge jobben med å gi et fugleperspektiv på havbruksnæringen, Sveinung putter Oslo Plaza ned i en fiskemerd og vi snakker om både "fra jord til bord" og "fra fjord til bord". Deler av samtalen blir dyster i lys av det geopolitiske bildet, vi reiser med både frossen og fersk fisk fra kontinent til kontinent og gleder oss til å komme ordentlig i gang med det nye prosjektet vårt!

Har vi trua på fremtiden? Vel, det er vel mye som tyder på at vi ikke burde ha det. Men iblant finner vi et glimt av håp, og minner oss selv om at fremtiden er noe vi skal skape. Og da kommer kapital til å være viktig. Det snakker vi om i denne samtalen, som dreier seg om regenerativ finans og regenerativ business. For vi jobber med mange finansaktører om dagen, både av den institusjonelle typen og de litt mer frittstående aktørene, og det er som om det begynner å blåse en liten regenerativ vind over finansbransjen - fra NYC til Asia og fra Paris til Oslo. Dette gjenspeiles også i forskningsmiljøene, hvor R-ordet også ytres oftere og oftere. Vi trekker linjene tilbake til de etiske bankene som Triodos og Cultura, snakker om vår gode venninne Caroline på Columbia University, hvor hun leder Sustainable Investing Research Initiative (SIRI) og forteller om fremveksten av det regenerative perspektivet. Sveinung drar en borettslagsparallell, Lars Jacob reiser til Tokyo og snakker gentrifisering, det blir massevis av havbrukseksempler og vi slenger rundt oss med begreper som "blended finance" og "biodiversity finance". Vi snakker investeringer på systemnivå, tråkker opp grenseoppgangen mellom sirkulærøkonomi og regenerativ økonomi, og mellom regenerativ finans og tradisjonell ESG. Vi flyr fra leiligheter i Meatpacking District til vår gamle venn, den veganske kafeen på hjørnet. Lars Jacob er var for å tråkke de grønne startupene og etiske bankene på tærne, Sveinung spør seg om ReFi krever ReBus eller motsatt (eller begge deler) og vi innser at denne samtalen - den har vi akkurat begynt.

Vi lever i usikre tider, og beredskap er på alles lepper om dagen. Da vi traff Jan Hagfors Greve fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som er ekspert på temaet, var vi derfor ikke sene om å invitere ham til en prat om viktigheten av beredskap for individer, organisasjoner og samfunn. Sveinung er bekymret, men Jan beroliger ham. Lars Jacob ber om beredskapens historie, og drar Jan med tilbake til 1994. Vi snakker om viktigheten av beredskap på samfunnsnivå og hvilke forhold som er viktige å tenke på i overordnet forstand, men også hva dette betyr for enkeltmenneskene og husholdningene. Jan minner oss om at det er viktig å ha noe digg i beredskapslageret sitt, naboen til Jan synes at strømbrudd løses for raskt, Sveinung spekulerer i om han kan ta gassgrillen inn i stuen i en krisesituasjon og vi snakker om beredskapsarbeid både i rolige og urolige tider. Lars Jacob mimrer om James Bond-skurker, vi lærer om akronymet TVANG, vi snakker om bedriftenes bevissthet om beredskap og en smart brannsjef i Vestfold. Ekstremværet Amy gjør en visitt, vi snakker om klimaendringer og beredskap og Sveinung forteller om forskningen vår på bærekraft og beredskap. Sveinung har lyst til å lære mer, vi blir enige om at i en krisesituasjon er ikke vi rustet til å gjøre noe annet enn å lage podcastepisode om det og vi forlater samtalen mindre bekymret enn da vi startet.

Jaggu om vi ikke har laget episode 200, og det forvirret oss sånn at vi hadde en to måneders pause fra podcasten. Men når vi endelig er på beina igjen, er det med en gjest som er en viktig mann for oss. Vi tar nemlig en prat med vår gode venn og kollega Trond Bjørnenak. Han er professor ved Norges Handelshøyskole, ansvarlig for at vi begge ble ansatt der og ikke minst landets ledende lønnsomhetstenker. Derfor graver vi oss ned i dobbelspørsmålet trenger bærekraften mer lønnsomhet og trenger lønnsomheten mer bærekraft. Vi starter med å la Trond utdype hva lønnsomhet egentlig er og betyr, og det gir oss god anledning til å snakke alternativkostnad. Det blir endelig anledning til å snakke om kostnaden ved (u)bærekraft og parallellen til kostnaden ved kvalitet (eller "ukvalitet"). Vi går fra grønn energi til kostnaden ved sensur og eksamen, fordyper oss i den gamle Per Ivar Gjærum-klassikeren "Prosjektanalyse", og spør oss om lønnsomhetsbegrepet har endret seg over tid. Sveinung rusler inn i bar overkropp og flipflops, Lars Jacob spekulerer i Tronds alder, Trond tar oss med inn i kulturnæringen og vi har det akkurat så hyggelig som vi burde på en jubileumsepisode.