Ytringsklima

Et godt ytringsklima kan forebygge vonde og betente varslingssaker. Når disse sakene likevel inntreffer, kreves det klokskap for å håndtere dem. I dag er det (1) lav terskel for at en melding om konflikt på jobb får status av å være et varsel og (2) vanlig å følge opp varselet med en grundig faktaundersøkelse. I denne episoden forteller forretningsadvokat Lill Egeland at prosessen med å grave seg til bunns i konflikten ofte kan skape en eskalering. Situasjonen kan fort bli verre, både for varsleren, den som er gjenstand for varselet og for arbeidsmiljøet. Derfor foreslår hun enklere og mindre omfattende prosesser for å finne ut av hva varselet handler om, og for å stake ut veien videre.

Hvordan skape rom for temperamentsfulle meldinger på jobb? Dario Mariani Mardal har lang erfaring som leder innen den kommunale helsesektoren. I lederskapet sitt er han opptatt av å skape et ytringsklima hvor medarbeidere kan si hva de mener, også når de er sinte og irriterte. Han kommer opprinnelig fra Italia, og er vant til mer temperament i meningsutvekslinger enn det som er normalen her i landet. Vi snakker om hvordan følelser og temperament i kontrollerte former kan berike samtaler på jobb.

Faglærer Ruth Kvisterø Moe ved Fagskolen Oslo underviser elektromontører i hva som kjennetegner et godt ytringsklima. Hun har tatt faget Ytringsklima og ledelse på BI, og formidler kunnskapen derfra til montørene. De kan daglig stå i kritiske situasjoner hvor det er avgjørende å bruke stemmen sin til å si fra når noe er i ferd med å gå galt. Vil de mer erfarne elektromontørene høre på hva yngre har å si? Hvor høy eller lav er terskelen er for å be om hjelp når du er ny i en elektrobedrift? Hvordan står det til med den psykologiske tryggheten i elektrobedriftene?

Hvordan balansere psykologisk trygghet med høye krav til kvalitet i prestasjoner? Dette reflekterer vi over i denne episoden. Gjesten Bård Fyhn forsker og underviser i ledelse ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Han har skrevet en doktorgradsavhandling om psykologisk trygghet. Hva var det som vakte nysgjerrigheten hans for dette temaet? Hva ønsket han å finne ut mer om? Hva fant han ut? Hvilke overraskelser dukket opp underveis? Her får vi en skildring av den spennende læringsreisen som Fyhn har vært gjennom. Så spekulerer vi også i hvordan psykologisk trygghet kan forenes med høye kvalitetskrav og uro i forkant av prestasjoner.

Hva kjennetegner gode komplimenter og anerkjennende ytringer? Det snakker jeg med coach og lederutvikler Laila Stange om. Hun forteller om sine egne tre i'er. Hva er det ved personen som er interessant, inspirerende og imponerende? Dette kan vi tolke som en retningsgiver for det Arne Carlsen kaller det anerkjennende blikket. Med Laila sine tre i'er får vi noen konkrete føringer for blikket. De kan også hjelpe oss til å etterleve Esa Saarinen sin idé om å se etter noe godt i alle, også dem som irriterer oss. Vi rekker også å snakke om aktiv lytting og hvordan vi kan øve oss opp til å bedre til å være konsentrert om det den andre har å si.

Friksjon kan være smertefullt, men er nødvendig for at ideer og forslag utsettes til tilstrekkelig motstand før de virkeliggjøres. Psykolog Henning Bang har lang erfaring med å hjelpe ledergrupper med å fungere godt sammen. Dette innebærer også å hjelpe dem til å finne det rette friksjonsnivået, og til å komme tilbake på et konstruktivt spor etter en friksjonsfylt prosess. Bang er frekt nok skeptisk til podkastvertens begrep om "vennlig friksjon". Han mener at det kan bli for tamt om det alltid skal være vennlighet i friksjonen. Kanskje det? Vi er i hvert fall enige om at det er en god ting å ville hverandre vel.

The distinguished Finnish philosopher Esa Saarinen explains his concepts of "systems of holding back" and "pushing plus buttons". The first has to do with the tendency we have to hold back instead of reaching out to each other. There is so much good we could do for each other that we end up not doing. Esa outlines how we can challenge the systems of holding back, to the benefit of all. It may then open up for activities of pushing each other's plus buttons, granting the other's value as a human being, acknowleding efforts and energizing the other.This is the first, and probably last, episode in English. I made an exception for Esa. Back to Norwegian from now on.

Hvordan er det å være uenig med noen og komme med kritikk på digitale flater? Hva skjer med ytringsklimaet på jobb når møtene våre skjer på Teams eller Zoom? Hva går vi glipp av når vi ikke kan se nyansene i kroppsspråk og mimikk, som gjerne blir borte i digitale møterom? Professor Tale Skjølsvik er opptatt av hvordan teknologi påvirker innovasjon og samarbeid i organisasjoner. Vi snakker sammen om muligheter og begrensninger ved at samtaler i organisasjoner skjer på digitale flater.

Tannlege Ralf Husebø forteller om hvordan han har bygger tillit og trygghet til å snakke sammen ved en tannklinikk. Dette er gjerne en travel arbeidsplass med høyt tempo og fokus på produksjon. Da blir det ofte mindre rom for refleksjon og samtale om hvordan en jobber sammen. Så vet vi at grupper som reflekterer sammen over prestasjoner på jobb, gjerne gjør byks framover i hvordan de samarbeider. Mye handler om hvordan en skal få tannhelsesekretærer til å ta ordet når tannlegen holder på å gjøre en feil. Husebø har god erfaring med å bruke humor og latter til å skape dialog mellom fagfolk. Ved klinikken hans har de også etablert kodeord for å snakke sammen om ulike feil, uten å uroe pasienten.