Ytringsklima

Hvordan klarte to halvstuderte røvere å skape eventyret som er Oslo Business Forum? Hvilken rolle har friksjon og uenighet spilt i utviklingen av landets viktigste konferanse for næringslivsledere? Dette snakker Marius Røed Wang om i denne episoden. Han forteller blant annet om hvor nære han og medgründer Christoffer Omberg var med å starte opp med et svakt og intetsigende navn, i stedet for det fengende og konkrete navnet som de endte opp med. Friksjon i starten var avgjørende for å komme på riktig spor, og er fremdeles viktig for å forme ideer for veien videre i organisasjonen.

Inge Hansen har hatt toppleder- og styreverv i en rekke store norske organisasjoner. Her deler han sine tanker om styreleders rolle i å forme et sunt ytringsklima i styrerommet. Det handler om å bygge tillit og trygghet. Nye styremedlemmer kan kvie seg for å ta ordet i styremøtet, og kan trenge støtte fra styreleder med å komme i gang i vervet. Et styremøte kan beskrives som en eksamen for administrasjonen, sier Hansen, som har god erfaring med å vente med å ta ordet i i styresaker. Det gjør at andre styremedlemmer kommer bedre til orde, og ikke orienterer seg ut fra hva den mest erfarne i rommet allerede har sagt.

I denne episoden starter vi opp fra en historie om en leder som er frustrert over at medarbeiderne hans ikke tåler enkel og saklig kritikk. Han opplever at små påpekninger kan utløse sykemeldinger. Hvordan kan han legge opp til samtaler om feil og avvik som ikke gjør at folk blir lei seg og går i kjelleren? Dette har Ingrid Mjanger Thornes greie på. Hun hjelper organisasjoner og grupper med å bygge opp og vedlikeholde et positivt arbeidsmiljø. Vi snakker om generasjonsforskjeller og hvordan medarbeidere trenger trening i å gi og ta imot kritikk.

Kristian Gould er opptatt av hvordan vi kan forebygge alvorlige ulykker. Det kan skje både gjennom å lære av situasjoner hvor ting har gått galt, men også av å studere praksis i forkant. I begge tilfeller trengs et ytringsklima preget av tillit. Når skaden allerede har skjedd, er folk ekstra sårbare og forsiktige med å fortelle om hva de har vært med på. Da kan de oppleve at omverden er interessert i å plassere skyld og finne ut hvem som har sviktet. I slike situasjoner er det vanskelig å få ærlige svar og avdekke forløpet. Derfor er det viktig å finne andre måter å nærme seg hendelsene på, for å avdekke årsaker og ikke plassere skyld.

Kathrine Aspaas har skrevet og snakket om følelser i femten år. Hun er opptatt av hva som skal til for å bygge opp emosjonell styrke. Det handler om å bli fortrolig med hva som skjer på innsiden i møte med verden. Vi kan være redde for kjenne på ubehagelige følelser som misunnelse og skam. Når vi snakker om slike følelser, forstår vi at andre også kan ha det slik. Vi er ikke alene. I denne samtalen kobler vi også inn Sokrates og mottoet hans "Kjenn deg selv". Det handler ikke om å bli klar over hva som er unikt og spesielt ved akkurat meg. Tvert imot går det å bli kjent med seg selv ut på å få øynene opp for det vi har felles, det som gjør at vi alle sammen er mennesker.

Psykologisk trygghet i et team er noe annet enn å ha det hyggelig sammen, sier Benedicte Fjellanger i Team Agile. Det handler om å være skjerpet på (1) hvem teamer er til for og (2) hvordan man kan utvikle seg i takt med målgruppen. Da trengs det søkelys på prestasjoner, mål og leveranser. Dette kan true hyggen i teamet, men gevinsten er at det skaper grunnlag for modning og positiv utvikling. Teamleder kan bidra til den psykologisk tryggheten ved å fortelle om egne feil. Når lederen deler egne vonde historier, senkes terskelen for å være sårbar i teamet.

Advokat Jan Fougner mener vi er inne i en ny fase i arbeidslivet. Vi kan ikke snakke oss ut av alle konflikter. Noen ganger må vi erkjenne at situasjonen er så fastlåst at enkelte personer aldri burde jobbe sammen mer. Arbeidsforhold må opphøre. I dag ser vi en tsunami av klager og frustrasjon, gjerne rettet mot ledere. Arbeidsmiljøloven fastslår at et varsel utløser en aktivitetsplikt. Organisasjonen må undersøke grunnlaget for varselet. En standard måte å innfri denne plikten på, er å bestille en grundig faktaundersøkelse fra et advokatkontor. Slike prosesser er egnet til å forverre arbeidsmiljøet. Det kan også oppstå interessekonflikt. Det er i advokatenes interesse å forlenge og utvide prosessen, mens kundens interesse kan være å lukke den. Fougners råd er å henvende seg til advokater som allerede har mye å gjøre, og som dermed ikke er avhengige av inntektene fra en omfattende granskning.

Psykolog Jon Magnus Frostad Haakonsen jobber med en doktorgrad om betydningen av å validere følelser på jobb. I denn episoden forklarer han hva det innebærer å validere, og hvordan det skiller seg fra å anerkjenne eller godta den andres følelser. En leder som validerer en medarbeiders følelser kan godt mene at den andre reagerer urimelig sterkt på en hendelse på jobb. Samtalen dem imellom kan likevel starte med at lederen validerer eller gyldiggjør følelsen. "Jeg forstår at du er misunnelig på Geir som fikk oppdraget i stedet for deg". Når validering forsømmes, går en glipp av et mulig konstruktivt startpunkt for en samtale om veien videre.

I denne episoden snakker vi om det kjente psykologiske eksperimentet med den usynlige gorillaen, lansert av Daniel Simons og Christopher Chabris mot slutten av forrige århundre. Hiba Khan forteller hva eksperimentet går ut på, og hvordan hun har laget sin egen vri på det. Hun spiller det ut fysisk i rommet, med ekte basketballer og en person (gjerne en leder) som kler seg ut i gorillakostyme. Denne modige varianten skaper grunnlag for å reflektere over hvordan egne rutiner og vaner kan gjøre oss blinde for viktige hendelser som skjer rett foran øynene våre. Vi snakker om hvilke lærdommer som kan trekkes av at vi kan være blinde for gorillaen, og i tillegg blinde for at vi er blinde for den.