Share

cover art for Språkoppdragets julestrømpe!

Språkoppdraget

Språkoppdragets julestrømpe!

Dei rolege juledagane er endeleg her, og kva er vel betre enn å lytte til Språkoppdragets julespesial mens du et noko søtt før frukost? Vi har fylt opp ein liten julestrømpe med juleknask av aller beste sort. Vi snakkar om den jula Ivar Aasen snødde inne i Ørsta og den nyårsaftanen han gjekk seg vill på Oslo Vest, om kvifor Hulda Garborg grudde seg til jul og om kva Arne Garborg hadde imot juletre. Lurer du på kva Hulda Garborg gav Arne i gåve tre år på rad, korleis den første julefeiringa deira i lag var, eller kva slags juleting Ivar Aasen samla på?


Vennane våre i Aasentunet i Ørsta og på Garborgsenteret på Bryne fortel oss om korleis desse tre nynorskheltane feira jul. Vi tar også eit dykk i arkivet, eit dykk i godteskåla med julekaramellar i studio, og vi mimrar om året som har gått og hentar fram klipp frå tidlegare julesendingar.


Språkoppdraget er din beredskapsvenn i jula. Her skal ingen vere julelaus. God jul!


More episodes

View all episodes

  • Frida Ånnevik om cover, knoting og bluesadvokatar

    01:01:33|
    Frida Ånnevik har komme over frykta for å gå tom for idear, og har minst fem låtar i hovudet som berre skal ut. Den allsidige musikaren og tekstforfattaren har gitt ut seks album og har peishylla full av Spelemannsprisar. Ho jobbar i eit vidstrekt musikalsk landskap med coverlåtar, samarbeid og heilt eigne prosjekt.   For tida kan du oppleve hennar gjendikting av musikalen Once som speler på Det Norske Teatret. Der fekk ho skrive tekstlinjer som «Ein lekk og hjartebroten sugen, trugen støvsugar.» Men også gjendikte den Oscar-vinnande låta «Falling Slowly», som i versjonen til Ånnevik blei «Styrte sakte». Dessutan får vi lære om fenomenet «bluesadvokat». I denne episoden av Språkoppdraget snakkar vi om skilnaden på google translate og gjendikting, om korleis Spice Girls og Janis Ian høyrest ut på norsk, og kvifor Beyoncé ligg i skrivebordsskuffa til Ånnevik enn så lenge. Vi får høyre om korleis Ånnevik arbeider fram tekstar og musikk, og ho kjem med gode råd til andre som vi vere skapande. For om du drøymer om å bli ein «one hit wonder», er det gode sjansar for at det kan skje. Frida Ånnevik trur nemleg at alle folk har ein låt i seg. 
  • Eurovision-spesial!

    01:05:42|
    Det er høgsesong for paljettar, vindmaskin og modulasjonar, og Språkoppdraget nyttar høvet til å invitere til ein Eurovision Song Contest-spesial. 17. mai er det finale i Basel, og i studio har vi har fått med oss to av Noregs største ESC-fans, Simen Formoe Hay og Johan Hveem Maurud. Dei står bak suksessframsyninga Europavisjonar som speler for fulle hus på Det Norske Teatret.Kven skulle trudd at årets teatersnakkis skulle vere Boris Jeltsin i sølvhotpants og Erdoğan som sexy magedansar? Det er berre å konstatere at ein ellevill ide har blitt ein ellevill suksess, og i denne episoden snakkar Simen og Johan om prosessen med å lage Europavisjonar. Dei fortel om korleis det var å sjå at nyheitsbildet tangerte fiksjonen timar før premieren, og korleis dei har klart å få eit danna teaterpublikum til å ikle seg paljettar og heie på syngande og dansande politikarar.I denne episoden av Språkoppdraget dykkar vi djupt ned i fankulturen til Eurovision Song Contest. Kva er den optimale ESC-finalen? Korleis er det mogleg å elske ‘Mello’ men hate Sverige? Kva plass har språket i Eurovision? Kvifor drøymer Simen om ein ESC-finale i Holmenkollen? Kva er Noregs sjansar i årets konkurranse og kven får ‘douze points’ frå Simen og Johan?Med to språkglade gjester i studio, blir det både gloser på islandsk, hylling av morsmål og kjærleik til nynorsk.Velkommen til Språkoppdraget – Eurovision-spesial! 
  • Peer Perez Øian om prosessar med menneske, maskinar og teaterframsyningar

    01:05:28|
    Ein ny episode av Språkoppdraget er her, og denne gongen er det regissør Peer Perez Øian som er gjest. Han er halvt amerikansk, er utdanna både skodespelar og regissør og har ei mørk fortida som nynorskmotstandar i Bærum. Dei siste åra har han vore husregissør på Det Norske Teatret og sett opp ei rekke framsyningar her. I denne episoden skal det handle mest om prosessar: Om framsyninga Prosessen mot menneska, om prosessen med å lage ei teaterframsyning og om språkprosessar både i og utanfor teateret.  Dei siste månadane har Peer laga ei framsyning ved hjelp av kunstig intelligens, og vi snakkar om korleis det er å regissere ein KI, kva språklege utfordringar han har møtt på i prosessen og kva Peer tenker om kunstig intelligens etter å ha blitt betre kjent med fenomenet. Er han hekta eller redd, føler han seg trua eller oppløfta? Og kva trur han KI kan gjere med språket vårt, og særleg med nynorsk? Den naturlege intelligensen vår får mykje å bryne seg på i denne episoden. Peer tar også lyttarane med inn i prosessen med å lage ei teaterframsyning. Til hausten skal han sette opp si første barneframsyning nemleg Den uendelege historia av Michael Ende på Hovudscenen på Det Norske Teatret, der den menneskelege fantasien står i fokus. Han fortel om korleis han førebur seg til ei framsyning, om korleis han jobbar med teksten, språket og skodespelarane, om kva som er det kritiske punktet i prøveperioden og når det lonar.  Vi snakkar også om forskjellen på nyskriven dramatikk og klassikarar, om korleis manglande kompetanse på amerikanske dialektar stakk kjeppar i hjula for skodespelarkarrieren til Peer i USA, og om kvifor han meiner nynorsken er ein styrke for han som regissør i dag. Ein fin episode for deg som har vitehug!
  • Jakob Höglund om irsk musikk, finsk grammatikk og nynorsk romantikk

    59:10|
    Årets første gjest i Språkoppdraget kjem frå Finland, men lærte seg finsk først i vaksen alder. Skodespelar, dansar, koreograf, regissør og teatersjef Jacob Höglund er fødd og oppvaksen i Österbotten i Finland, der finlandssvensk er det dominerande språket. Om lag 300 000 finnar har finlandssvensk som morsmål, og i Språkoppdraget fortel Jacob om korleis det er å vekse opp i Finland utan å snakke finsk, om kvifor han takka nei til å gå i finsk barnehage då han var 5, og korleis teateret fekk han til å bli tospråkleg. Vi lærer meir om den finske språksituasjonen, om forskjellar på finlandssvensk og svensk, og får ein smakebit av finsk grammatikk.Jacob, som til dagleg er teatersjef på Lilla Teatern, Helsingfors Statsteaters svenskspråklege scene, har ikkje reist eins ærend til Oslo for å vere med i Språkoppdraget. Han er på Det Norske Teatret for å regissere musikalen Once på Scene 2, som har premiere 1. februar. Vi kjenner litt på premierenervane til regissøren, og snakkar også om forskjellane på å sette opp Once på finlandssvensk, finsk og nynorsk. Jacob har nemleg gjort Once på alle desse språka. Vi ser på forskjellar i gjendiktingane av musikalen, som opphavleg er skriven på engelsk, snakkar om likskapane mellom finlandssvensk og nynorsk, og om kva to teater med eit særskilt språkoppdrag har til felles. 
  • Julehefte spesial

    53:55|
    Dei årlege julehefta er eit viktig element i julefeiringa for mange. Juleheftet har ein lang tradisjon i Noreg, med røter tilbake til 1800-talet. Det første teikneseriejuleheftet, med det amerikanske søskenparet Knoll og Tott, kom i 1914. Men vi har også fire nynorske hefte som har vore med oss, meir eller mindre årleg, sidan 1940-åra. I denne episoden av Språkoppdraget snakkar vi med Nana Rise-Lynum frå Norsk barneblad og Kjartan Helleve frå Fonna Forlag, som gir ut nokre av dei aller eldste teikneseriehefta vi har i Noreg: Smørbukk (1941), Tuss og troll (1945), Vangsgutane (1941) og Ingeniør Knut Berg (1945).Dei to forvaltar ein sentral del av norsk juletradisjon og kulturarv, og det som har vore ein sentral reiskap i målkampen og ei viktig inntektskjelde. Men kan norske folkeeventyr vere for dryge for vår tid? Kan Smørbukk vere på Facebook? Kan mora til Vangsgutane gifte seg med Sterk-Ola? Alt dette kjem vi inn på i denne episoden. Vi lurer også på kor i Noreg folk les mest julehefte og korleis framtida ser ut for denne tradisjonen. Og når ein arbeider med julehefte heile året – les ein da julehefte til jul? 
  • Gina Bernhoft Gørvell om Sonja, samurai og Snøsøstera

    01:03:04|
    I denne episoden av Språkoppdraget har vi fått ein ny skodespelarkollega frå Det Norske Teatret i studio. Gina Bernhoft Gørvell kom rett til Det Norske Teatret frå skodespelarutdanninga på KhiO for fem år sidan. Sidan har ho spelt ei rekke ulike roller på alle scenane våre. No før jul er ho aktuell i to roller, Hedvig i Snøsøstera, og den nesten ordlause rolla skuggesøstera i Jente, 1983.Korleis er det å spele ei framsyning 100 gonger og kva gjer kvar framsyning spesiell? Kva er forskjellen på ei rolle med mykje tekst og ei rolle utan tekst, og kvifor synest Gina det er viktig å spele teater for barn?Vi snakkar sjølvsagt også om nynorsk, om dei vestlandske røtene og kven Gina trur ho ville vore om ho vaks opp på Vestlandet. Kva var det som gjorde at Gina melde seg inn i Norsk Målungdom da ho gjekk på Oslo katedralskole, kva gjer at ein tekst festar seg og kvifor nokre tekstar er vanskeleg å lære seg, og kva var det som skjedde den gongen ho skjønte at ho skulle drive med teater?Denne hausten svingar Gina også samuraisverdet og snakkar flytande japansk på TV. Eller gjer ho eigentleg det? Ho tar oss med inn i universet til gamaren Ida, hovudrolla som ho speler i NRK-serien Dates in real life, og fortel om korleis ho førebudde seg til rolla. Vi snakkar om forskjellane mellom TV og teater, og om korleis det er å spele ein ekte person. Neste år kjem nemleg serien Harald og Sonja, der Gina speler sjølvaste Sonja Haraldsen, i dag meir kjent som dronning Sonja. Det kan også hende du får eit glimt av både Jon Fosse og Olav H. Hauge i denne episoden og ei avsløring om den aller første rolla Gina hadde på TV. Stikkord: JUL! Høyr meir om det i Språkoppdraget. 
  • Sveinung Rotevatn om maktspråk, jusspråk og nynorsk i Grunnlova

    01:06:15|
    Dagens gjest er kjent frå ein annan scene enn teaterscenen, nemleg den politiske scenen, men han har også mange andre talent. Han har både sete ved kongens bord og ikkje minst spelt i kongens eige korps. Han er fløytist, pianist og jurist, men er mest kjent som nestleiar i Venstre, stortingsrepresentant og tidlegare statsråd. I denne episoden av Språkoppdraget tek Sveinung Rotevatn oss med bak kulissane i politikken og inn i maktas korridorar. Korleis er det eigentleg å vere profesjonell kranglar og korleis er forholdet mellom politikarane utanfor Dagsnytt 18-studioet? Blir ein opposisjonspolitikarar nokon gong lei av å vere kritisk til regjeringa og kva gjer politikken med språket ditt? Vi får eit krasjkurs i parlamentarisk språk, og blir faktisk nøydde til å klubbe gjesten for uparlamentarisk språkbruk. Rotevatn, som er nybakt luteigar i Det Norske Teatret og leiar i Løvebakken mållag, fortel om kvifor han har foreslått å få norsk språk inn i Grunnlova, om kvifor det ikkje står noko om språk der frå før og kva han meiner er godt jusspråk. Han snakkar også ut om si største dialektfrykt, om kvifor det er lurt å komme frå Vestlandet om du skal bli god i engelsk og kvifor han aldri har vurdert å skifte frå nynorsk til bokmål. Vi er også innom kvifor det er lurt å gi bort medlemsskap i Grand Prix-klubben i dåpsgåve og om han var fornøgd eller misfornøgd med å ryke først ut av TV2-programmet «Norges dummeste» i haust. Består Sveinung Rotevatn VG-testen? Det finn du ut i denne episoden av Språkoppdraget. 
  • Heidi Gjermundsen Broch om stemmebruk, tekst og kontekst

    01:00:51|
    Endeleg er det sesongopning av Språkoppdraget, og den første gjesten vår denne hausten er ein god kollega, som neste år feirar sølvbryllaup med Det Norske Teatret. Då har nemleg skodespelar Heidi Gjermundsen Broch jobba ved teateret i 25 år. Ho har spelt og sunge store roller i store musikalar, og har også spelt ei rekke andre roller på scenane våre sidan ho byrja jobbe her i år 2000. I denne episoden av Språkoppdraget kjem Heidi rett frå prøvar på stykket Eg føreslår av vi vaknar, basert på romanen Jeg foreslår at vi våkner av Beate Grimsrud, der ho speler hovudrolla som Vilde Berg. Ho tar oss med inn i prøveprosessen tre veker før premiere, fortel om korleis det er å lage teater av ein ny scenetekst, om kva det er med språket til Beate Grimsrud som er så fascinerande, og Heidi forklarar oss korleis ho lærar seg tekst. Det handlar om kontekst.I denne episoden av Språkoppdraget får vi også høyre om korleis nynorsken hjelpte Heidi med å finne tilbake til Råde-dialekta og korleis dei to språka passar i lag, kva det har kosta å spele i store musikalroller - utan at det har vore eit offer – og kvifor det er viktig for ho, og vi får høyre om kva rolle som har betydd mest for ho. Vi snakkar også om pust, om boksing, om den største forskjellen på å synge og snakke på scenen, vi er ein tur innom Heidi på engelsk, og vi snakkar om korleis Heidi Gjermundsen Broch fann vegen inn i teateret.