SinnSyn

Det er ikke så vanlig å snakke om rangstiger og sosiale hierarkier fordi vi helst ikke vil at det skal eksistere. Vi fortrekker å tenke at mennesker er likestilte og har lik verdi, kanskje fordi det står i bibelen. Men jeg tror at sannheten er en annen. Jeg tror de fleste mennesker vet hva de tjener av penger hver måned og kjenner til størrelsen på en eventuell formue eller gjeld. På samme måte tror jeg vi har en fornemmelse av vår egen sosiale kapital, selv om tallet på dette området er mer diffust. Sosial kapital er noe vi assosierer med egenverdi, og derfor er vi opptatt av å tilegne oss sosiale poeng ved å bli likt av andre. Dette prosjektet kan anta desperate dimensjoner, og særlig hvis man føler at man er på nedre del av rangstigen. Når man har denne følelsen, har man også større sjanse for å ta dårlige valg, utvikle livsstilssykdommer, være mer isolerte, utvikle angst og depresjon og tro mer på konspirasjonsteorier. Hvorfor vil ditt syn på din egen likviditet, både økonomisk, psykologisk og sosialt, spille en så stor rolle med hensyn til din helse? Det spørsmålet skal jeg utforske i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Da den amerikanske journalisten Michael Pollan prøvde psykedeliske stoffer, oppdaget han at han ikke er det han tenker og føler. Han opplevde at hans eget ego gikk i oppløsning, men samtidig kunne han observere denne oppløsningen fra et høyere «Selv». Det er nettopp denne innsikten man ofte tilstreber i terapi og meditasjon. Pollen, som er en prisbelønnet og gravende journalist, fant denne innsikten ved hjelp av en kjemisk nøkkel, nemlig psykedeliske stoffer. I senere tid har forskningen å psykedelika fått sin renessanse. Spørsmålet er hvorfor ble stoffene så tabubelagt at all forskning på dem stanset i flere tiår? Og hvilken rolle kan de spille i fremtidens psykiatri?Da LSD ble oppdaget på 1940-tallet, opplevde leger og forskere at vi stod overfor en psykologisk revolusjon. LSD bar på et løfte om å skape en forståelse av hva bevissthet er, samt å lindre psykisk lidelse. Så kom 60-tallet, hvor en politisk motreaksjon til hippiebevegelsen satte en stopper for videre forskning. Psykedeliske stoffer ble stigmatisert og kriminalisert. Evnen til å knekke noen av menneskelivets største gåter, bevissthet og psykisk lidelse, forsvant. Michael Pollan er en av verdens fremste vitenskapsforfattere. I «Psykedelisk renessanse» tegner han et portrett av en ny generasjon forskere som strever med å knuse mytene rundt psykedeliske stoffer. Han går dypt inn i bevisstheten for å forstå hvordan vi kan redusere angst, stress og avhengighetsproblematikk. I dagens episode baserer jeg meg på boka til Michal Pollan, samt egne erfaringer med pasienter jeg har henvist til denne typen behandling. Boken til Pollan er en modig granskning av den pågående medisinske og vitenskapelige revolusjonen rundt psykedeliske stoffer. Pollan forteller også den fascinerende historien om sine egne, livsendrende erfaringer med psykedelika.Jeg er ikke sikker på om man skal forsøke seg på psykedelika, i alle fall ikke uten kyndig veiledning, men jeg synes at forskningen på området er uhyre interessant, og jeg synes den kaster nytt lys over hva det vil si å ha depresjon, angst eller andre psykiske utfordringer. Vi du høre mer om mulighetene og forskningen på psykedelika, så har jeg laget en egen episode om dette på SinnSyns mentale treningsstudio. Episoden heter #78 - Psykedeliske undergrunnsterapi.

Når hovedfokus er å utkonkurrere andre for egen vinnings skyld, lever du på en måte som muligens gir suksess i næringslivet, men du går relasjonelt konkurs.Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser.

Man utvikler dataprogrammer ved hjelp av programmeringsspråk. Konstruksjon av kildekoder gir maskinen nye muligheter og et stadig større potensial. Hjernen ligner i visse henseende på en datamaskin, og vi har i prinsippet tilgang til kildekodene. Kan vi som mennesker analysere våre egne kildekoder, oppdage «bugs» i systemet, forestille oss hva vi egentlig ønsker oss ut av livet, hvilke verdier vi vil kultivere og dermed «programmere oss selv» slik at det er mulig å virkeliggjøre våre ønsker og forestillinger?Kanskje lever mange av oss som brukere av vårt eget mentale operativsystem, og sånn sett er vi prisgitt de kildekodene som er installert i oss gjennom alle erfaringer og relasjoner vi har hatt gjennom livet. Dersom noen av algoritmene sørger for angst, uro eller stadige konflikter, trenger vi kanskje å justere lit på disse mentale-algoritmene. I så fall må vi logge inn som superbruker på oss selv. Denne måten å se menneske på er kanskje litt «amerikansk», men til en viss grad tror jeg det er en nyttig og viktig analogi. Akkurat nå kan du lukke øynene og observere ditt eget sinn. Hva legger du merke til? Man kan faktisk observere sin egen psyke «in action».Men med en gang man begynner å vurdere eller dømme det man ser, har man falt fra superbruker til bruker-modus. Jeg tror mange som påstår å ha mye selvinnsikt eller bruke mye tid på å reflektere over seg selv, egentlig bare spinner rundt i ulike brukere fra et bruker-perspektiv, mens virkelig utvikling kan kun finne sted i superbruker-modus. Hvorvidt dette medfører noen grad av riktighet skal jeg utforske i dagens episode. Velkommen til SinnSyn og superbruker modus.Hvis du er mer interessert i denne måten å forstå menneske på, kan du høre en hel episode til om amme tematikk på mitt såkalte mentale treningsstudio. Her kan du skaffe deg et privat abonnement på patreon.com/sinnsyn, eller du kan tipse sjefen din om muligheten for et bedriftsabonnement. Uansett hvilken tilgang du eventuelt får, kan du bla deg frem til episode 77 som heter «Superbruker i eget mentalt operativsystem». Som medlem på SinnSyns mentale treningsstudio får du masse ekstra episoder av SinnSyn, mentale øvelser, et nøye gjennomtenkt mentalt treningsprogram, innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Og som medlem vil du også støtte dette prosjektet som nettopp handler om å skape en viss interesse og nysgjerrighet på menneskers indre liv, da vi i neste omgang mener at et slikt fokus kan ha veldig positive konsekvenser for menneskers psykiske helse. 

Mange identifiserer seg i for stor grad med egne tanker og følelser, som om de inneholder sannheten om hvem vi er og definerer vår verdi som menneske. Dette kan være utmattende og kanskje roten til psykiske plager?I selvhjelpslitteraturen finner man mange tips som handler om å håndtere stress. Blant annet kan man lese til det kjedsommelige at ingenting handler om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Det vil si at stress er noe vi dypest sette påfører oss selv. Det betyr ikke at vi befinne oss i en situasjon som er så overveldende og så full av krav og stimuli at hjernen kortslutter, men at vi forholder oss til den overveldende situasjonen på en uhensiktsmessig måte. Siden dette er et mantra i den positive psykologien, og gjentatt av så mange av selvhjelpsguruer at konsepter har blitt klisje, så kulle jeg nesten ønske at det ikke var sant, men jeg tror det stemmer. Når man opplever stress og uro kan man velge å trekke seg unna situasjoner som ansporer til stress, eller man kan lære seg å beholde en annen form for ro i møte med krevende livssituasjoner eller livsfaser. Dagens episode blir et kort innspill til denne tematikken, og spørsmålet er om det finnes en «psykologisk formel» som forhindrer stress. Jeg skjønner at man kan bedrive en slags forebygging av stress ved å unngå livsprosjekter eller oppgaver som kan medføre litt høy puls, men jeg er redd for at man kan gå glipp av ganske mye når vi baserer oss på unnvikelse som hovedstrategi.

I dagens episode skal jeg snakke om menneskers fortolkningsstil. Noen tenker at de har innflytelse på eget liv og ser lyst på fremtiden, mens andre opplever seg som maktesløse og ser på fremtiden med et dystert blikk. Hvorfor er vi mennesker så forskjellige når det kommer til hvordan vi vurderer motgang? En klassisk studie av psykologen Martin Seligman kaster lys over dette fenomenet på en interessant måte. I en artikkel på psykologisk.no kan man lese en god oppsummering av studien:I en klassisk studie utført ved Pennsylvania University i 1967 viste den amerikanske psykologen Martin Seligman (1942–) og kolleger at hunder som konsekvent hadde blitt utsatt for ubehagelige stimuli, valgte å forbli i den smertefulle situasjonen – selv om de senere fikk muligheten til å flykte. Dette betegnet han som lært hjelpeløshet.I den første rekken av eksperimenter utsatte Seligman 30 hunder for et lett elektrisk sjokk. En gruppe med hunder hadde muligheten til å rømme fra første stund, men den andre gruppen fikk ikke denne muligheten før en uke senere. Gruppen av hunder som fra starten av kunne rømme ved å hoppe over en liten barriere, viste normale tegn til å unngå de elektriske sjokkene ved å flykte fra situasjonen som skapte dem. Den andre gruppen hunder, som ikke fikk mulighet til å rømme den første uken, viste derimot en annen oppførsel.Etter syv dagers hvile ble disse hundene på nytt plassert i en boks som ga elektriske sjokk, men denne gangen med muligheten til å flykte. Likevel forble hundene i boksen hvor de fikk elektriske støt, fremfor å hoppe over den enkle barrieren.Seligman forklarte fenomenet ved at hundene hadde lært seg at de var hjelpeløse, noe som hindret dem i å flykte fra den ubehagelige situasjonen. Den lærte hjelpeløsheten mente han hadde opphav i at den første situasjonen, hvor hundene fikk elektriske sjokk uten mulighet til å rømme, var ukontrollerbar.I en ukontrollerbar situasjon er det vanlig å lære at oppførsel og konsekvenser er uavhengige av hverandre – at det man gjør, ikke fører noe sted. Derfor kan man gi opp å prøve også når omstendighetene senere endrer seg.Lært hjelpeløshet har senere blitt demonstrert hos mennesker. I et av Seligmans oppfølgingseksperimenter fikk studenter i oppgave å løse 25 anagrammer som alle hadde det samme mønsteret. Studentene løste oppgavene raskere og raskere for hver gang. En annen gruppe hadde først fått i oppgave å løse anagrammer som de ikke viste at var umulig å løse. De brukte etterpå mye lengre tid enn de andre studentene til å løse selv de enkle anagrammene.Studien til Seligman kan kritiseres for å være uetisk fordi den påførte hundene traumer. Likevel har den gitt oss betydningsfull kunnskap om lært hjelpeløshet. Teorien om lært hjelpeløshet er blitt brukt til å forklare blant annet psykiske lidelser som depresjon og sosial angst. En person med depresjon kan for eksempel oppleve liten kontroll over egne omstendigheter og føle at ingenting nytter. Selv om det på et senere tidspunkt kan være flere muligheter for å endre situasjonen, kan den opplevde hjelpeløsheten føre til at personen ikke tar grep for å komme ut av depresjonen.

SinnSyns mentale helsestudio på SinnSyn-appenhttps://www.sinnsyn.no/download/Privat abonnement på SinnSyns Mentale treningsstudio:https://www.patreon.com/sinnsynBedriftsabonnement på SinnSyns mentale treningsstudio:https://www.webpsykologen.no/innhold/SinnSyn-for-bedrifter-PDF-.pdfDagens episode skal handle om kreativitet, mental frihet og mental fleksibilitet. Jeg mener at min innsats på helsestudio, altså der jeg trener muskler og kondisjon, har en overføringsverdi til livet for øvrig. Med sterkere muskler, blir det lettere å bære inn ved til peisen om vinteren. Min fysiske styrke er altså ikke en egenskap jeg stimulerer og utvikler som kun kan brukes på en romaskin i et lokale hvor jeg har betalt meg selv inn, men styrken jeg opparbeider meg, kan jeg bruke i helt andre sammenhenger. Dette er selvfølgelig, men er dette selvfølgelige eksempelet overførbart til «mentale muskler». Kan jeg trene på å tenke mer kreativt, mer fleksibelt, snu et problem på hodet for å oppdage nye løsninger fra en annen vinkel, og dersom jeg blir mer mentalt fleksibel og kreativ, kan det styrke meg i møte med livets vanskeligheter? Det vil jeg utforske i dagens episode, og mitt neste spørsmål er som følger: Dersom det viser seg at det er mulig å overføre mental fleksibilitet fra et mentalt helsestudio til livet for øvrig, hva består de mentale øvelsene i? Hvordan løfter man mentale vekter? Dette er et spørsmål jeg har undret meg over mange ganger, men nå lurer jeg altså på dette igjen, og kanskje dukker det opp noen nye svar i dagens episode.

I mai 2020 får jeg en mail fra Ingrid Marie Bruun som skal lage en podcast om psykisk helse for Gjensidige. Det er altså et forsikringsselskap som vil sette fokus på psykisk helse, og de ville gjerne ha meg som gjest i en episode med fokus på: Angst og bekymring: Økonomi, arbeid og fremtid.Det var litt artig eller pussig at et forsikringsselskap ville lage en podcast om bekymringstanker. Jeg var usikker på om de hadde noen skjulte insentiver i dette, men forstod raskt at Ingrid Marie Bruun var en selvstendig og pålitelig aktør med stor interesse for folkehelse og folkeopplysning. Vi skulle ha en åpen dialog om bekymring, og vil skulle ikke formidle at det er lurt å bekymre seg mye, slik at man ville oppleve et stadig større behov for dyre forsikringer. Verken jeg eller Ingrid Marie ble kjøpt og betalt, og jeg fikk ingen føringer for hva jeg skulle si om angst og bekymring. I mailen fra Ingrid Marie stod det imidlertid litt om hennes ønsker for samtalen:Hun ville blant annet snakke med meg om følgende tematikk:– Hva angst og bekymring er, forskjellene– Hvordan økonomi påvirker den psykiske helsen– Litt i forhold til korona og krisen, både nåtiden og «etter effekten» av krisen i forhold til angst og bekymring– Hvordan man kan hjelpe seg selv og andre som opplever angst og bekymring i større eller mindre gradDette var interessante spørsmål, og jeg sa ja til en dialog over Microsoft Teams tirsdag 2. juni 2020. I dagens episode skal du få høre denne samtalen, men jeg vil innlede med noen faktaopplysninger om angst fra Norsk helseinformatikk.

Onkel P og de Fjerne Slektningene sang om Styggen på ryggen og sangen ble en megahit i Norge da den kom i 2014. Sannsynligvis fordi den gir gjenklang i mange mennesker. Selvkritikk er et fenomen de fleste er kjent med. Det er til en viss grad sunt å ha noe selvkritikk. Det er via vår evne til å se oss selv utenfra, at vi kan justere oss til flokken og passe inn. Når vi gjør ting som ødelegger for oss selv eller andre, kan vi oppdage dette og tilpasse oss. Derfor er det lurt å høre på den indre selvkritiske stemmen, men kun hvis den kommer med konstruktive innspill. Etterhvert som vi utvikler oss, erfarer nye ting og internaliserer kulturens idealer og skyhøye standarder, er det mange som utvikler en indre kritiker som jobber på høygri. I verste fall får kritikeren et slags flertall i ditt mentale styre og overkjører deg med negative innspill i alt for mange situasjoner. Din indre kritiker kan da få deg til å skamme deg, føle deg mindre verdt og få deg til å ville gjemme deg eller skjule sider ved deg selv fra omverdenen. Den kan si ting som: «Du er stygg, dum, tjukk. Ingen liker deg. Du er ikke verdt noen ting». Den kan få deg til å ville gi opp allerede før du har prøvd å få til noe, og gjøre at du får lyst til å bare gjemme deg under dyna og ikke vise deg for andre.I et slikt tilfelle er kritikeren blitt din verste fiende og en slags bremsekloss på alt fra livslyst, engasjement, vitalitet, glede og kreativitet. I dagens episode skal jeg undersøke forholdet mellom kreativitet og graden av selvkritikk.Er kreativitet en unik egenskap som noen mennesker har eller er født med? Mens andre mennesker er mindre kreative? Jeg mistenker at alle mennesker potensielt sett er ganske kreative, men at noen mennesker får utløp for sin kreativitet, mens andre holdes tilbake. Jeg mistenker rett og slett at det å være kreativ handler om å være fri. Det handler om å våge å dagdrømme, leke med tanker, følge sin nysgjerrighet, utforske det som føles vitalt og la seg oppsluke av det man driver med. Mange mennesker klarer ikke dette fordi de lever med en indre kritiker som sier at man må passe på, ikke være for ivrig, ikke være åpen (da man kan bli avvist og såret), alltid tenke på hva andre mener, gjøre sine plikter, ikke slurve, ikke tro man er noe, ikke tro at man kan få det til bra nok, ingenting er egentlig bra nok og så videre. Med andre ord tror jeg at kreative mennesker er det samme som mennesker med god psykisk helse. Og mennesker med god psykisk helse, er mennesker som har et godt forhold til sine indre stemmer og sin indre kritiker.Velkommen til en ny episode av SinnSyn!Mer om selvkritikk og kreativitetKreativitet er sannsynligvis ikke en medfødt egenskap, men kommer med nysgjerrighet og engasjement. Mye selvkritikk kveler vitaliteten som skal til for å være kreativ. Vil du høre mer om denne tematikken, har jeg laget en egen episode på min patreon-konto. Den heter «75 - Kreativitet og selvkritikk». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og ønsker å støtte prosjektet, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio og få tilgang på flere episoder og selvkritikk i tillegg til masse ekstra-episoder og ekstra-materiale fra denne podcasten. Tusen tak til dere som allerede er patreon-supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at denne podcasten kan produsere nye episoder hver uke.