SinnSyn

Marcus Aurelius, Romerrikets keiser fra 161 til 180 e.Kr., er kanskje best kjent for sin praksis av stoisk filosofi, dokumentert i hans personlige skrifter som senere ble publisert som "Meditasjonene". Disse notatene tilbyr en sjelden innsikt i tankene til en av de mektigste mennene i antikken, som samtidig søkte visdom og indre fred gjennom stoisk tankegang. Hans livsprinsipper tilbyr tidløse leksjoner som fortsatt kan veilede oss i jakten på et godt og meningsfullt liv. I dagens episode av SinnSyn skal jeg utforske de stoiske veilederen til et godt liv. Jeg skal også se på hvordan små anekdoter, fortellinger og metaforer kanskje kan fungere som viktige veiledere i et komplisert liv. Jeg innleder med å snakke om en terapeut som het Milton Erichsen. Hans terapeutiske praksis bestod først og fremst av å fortelle sine pasienter små innsiktsfulle historier som kunne kaste nytt lys over klientens underliggende konflikter. Milton Erichsen mente at metaforer og historier hadde terapeutisk kraft fordi de snakket direkte til det ubevisste. Kan kloke fortellinger og gamle filosofiske rammeverk fungere som hjelpemidler og selvhjelpsverktøy for moderne mennesker? Det spørsmålet skal jeg utforske i denne episoden av Sinn Syn. Velkommen skal du være!

Vi tror vi er bedre enn vi faktisk er, og vi søker automatisk etter informasjon som bekrefter oss i vår eksisterende tro. Vi har også en preferanse for de eksotiske og litt mer ekstravagante og spektakulære forklaringsmodellene, fremfor de mer sannsynlige og rasjonelle forklaringene. Vi tror mer på pene mennesker, og vi vurderer ting opp mot noe annet. Vi er dårlige på å vurdere verdi uten å sammenligne det med noe annet, og derfor er de fleste av våre vurderinger avhengig av hva det vi vurderer står på siden av i et gitt tilfelle. Når det er knappet på noe, tenker vi at det har mer verdi. Og våre beslutninger styres av følelsene våre og måten folk rundt oss oppfører seg på. Alt dette kan forstyrre vår evne til å tenke klart, men hvis vi vet om de viktigste tankefellene, kan vi styrke vår evne til å tenke. Det er tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Selvrealisering representerer en grunnstein i humanistisk psykologi, en retning som ser på mennesket som mer enn summen av sine deler eller produkter av sin fortid. Humanister som Abraham Maslow og Carl Rogers fokuserte på menneskets potensial for vekst, behovet for mening, og søken etter selvaktualisering. I denne sammenhengen blir Scott Barry Kaufmans bok, "Transcend: The New Science of Self-Actualization", et moderne ekko av disse tidlige humanistiske ideene, og utvider dem med nyere forskning og perspektiver. Dagens episode skal reflektere over hvordan konseptet «selvrealisering», belyst gjennom humanistisk psykologi og Kaufmans arbeid, kan tjene som en veiviser for personlig vekst. Vi skal innom de ulike nivåene i det klassiske behovshierarkiet, men også videre opp i kosmisk bevissthet, hva nå det egentlig er for noe. Velkommen skal du være!Maslows Hierarki av BehovMaslows teori om selvrealisering er kanskje best kjent gjennom hans hierarki av behov, en pyramide som begynner med de mest grunnleggende fysiologiske nødvendighetene og bygger opp til toppen av selvrealisering. Maslow hevdet at før et individ kan engasjere seg i selvrealisering, må mer grunnleggende behov som sikkerhet, kjærlighet og tilhørighet, og anerkjennelse tilfredsstilles. Selvrealisering blir sett på som det høyeste uttrykket for menneskelig motivasjon, der en person streber etter å realisere sitt fulle potensial og engasjere seg i meningsfulle og selvutvidende aktiviteter.Kaufmans TransendensScott Barry Kaufman bygger videre på Maslows fundament i sin bok "Transcend". Kaufman foreslår en oppdatert modell av behovshierarkiet som inkluderer en ny topp: transendens. I Kaufmans øyne er selvrealisering ikke sluttmålet, men heller et springbrett mot en tilstand av transendens, der individet streber etter å bidra til noe større enn seg selv. Dette skiftet reflekterer en utvikling i humanistisk psykologi som anerkjenner verdien av fellesskap og tilknytning til noe større, i tillegg til individets interne vekst.Vekst som MenneskeMaslows og Kaufmans arbeid sammen antyder at vekst som menneske ikke er en lineær eller selvsentrert prosess, men snarere en dynamisk utvikling mot å forstå og transcendere egne grenser til fordel for et større hele. Dette perspektivet utfordrer oss til å se utover oss selv og våre umiddelbare behov, og å vurdere hvordan våre handlinger og streben etter selvaktualisering kan bidra til velferden til samfunnet og menneskeheten som helhet.Humanistisk Psykologi som VeiviserHumanistisk psykologi, med sitt fokus på menneskets potensial for vekst og behovet for mening, tilbyr et kraftfullt rammeverk for personlig utvikling. Det understreker viktigheten av selvrefleksjon, ærlighet med seg selv, og en åpenhet for endring. Ved å anerkjenne våre iboende styrker og svakheter, kan vi bedre navigere i livets utfordringer og muligheter for vekst.Implementering i Daglig LivFor å vokse som menneske i lys av disse ideene, kan vi begynne med å kultivere en dypere selvforståelse og bevissthet om våre egne behov og ønsker. Praktisering av mindfulness og selvrefleksjon kan hjelpe oss med å identifisere våre dypere formål og verdier. Videre kan engasjement i kreative og meningsfulle aktiviteter bidra til vår følelse av selvrealisering og til slutt lede oss mot transendens.KonklusjonSelvrealisering, som sett gjennom linsen av humanistisk psykologi og utvidet av Scott Barry Kaufman, tilbyr en rik og flerdimensjonal tilnærming til personlig vekst. Ved å anerkjenne både vårt behov for selvaktualisering og vårt potensial for å transcendere disse personlige ambisjonene til fordel for et større fellesskap, tilbyr humanistisk psykologi en veiviser for de som søker å utvide sin forståelse av seg selv og sin plass i verden.

Topografi betyr detaljert beskrivelse av et område, og når jeg siser psykisk topografi er det fordi jeg tilstreber en så nyansert og dyp forståelse av vårt indre liv som mulig. Denne gangen baserer jeg meg nok en gang på forståelse av arketyper, men også andre psykiske topografier som personlighetstester og ulike kliniske utregningsmetoder.I hjertet av Carl Jungs analytiske psykologi ligger konseptet om arketyper, universelle symboler og temaer som finnes i det kollektive ubevisste. Disse arkaiske bildene er mer enn bare intellektuelle konsepter; de er levende kraftsentre som formidler grunnleggende menneskelige erfaringer og motivasjoner. Ved å utforske de ulik verdiene, målsetningene, livsperspektivene, styrkene, svakhetene, egenskapene og tilbøyeligheten i de ulike arketypene, kan vi også finne veien til en større forståelse for vårt eget indre liv av psykisk dynamikk, egenskaper, konflikter og prioriteringer. I tillegg kan vi kanskje skape en større forståelse for våre iboende tendenser og atferdsmønstre vi mer kliniske verktøy som personlighetsteste, noe jeg også skal utforske i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Arketyper som Speil av SjelenArketyper, fra den grunnleggende Helten til den omsorgsfulle Omsorgsgiveren, den underfundige magikeren, den egenrådige krigeren og den ubekymrede uskyldige, representerer ulike aspekter av menneskelig erfaring og potensial. De fungerer som universelle narrativer som vi intuitivt gjenkjenner, tilbyr en rik kilde til innsikt i vår personlige og kollektive psykologi. Når vi identifiserer og reflekterer over de arketyper som resonnerer mest med våre egne liv, begynner vi å avdekke lag av vårt ubevisste sinn, åpne for et landskap av psykologisk rikdom og kompleksitet som tidligere har ligget skjult. Folk Spør meg ofte om hva de vil si å gå innover. Hva innebærer det å utforske sit indre liv, og jeg mener at en viss interesse og nysgjerrighet på arketyper kan være en god start.Gjøre det Ubevisste BevisstI tråd med både Jung og Freud, er reisen mot psykologisk helhet og vekst dypt forankret i prosessen med å bringe ubevisste innhold til bevissthetens lys. Arketyper tilbyr et slags veikart for denne reisen ved å presentere en strukturert måte å forstå og arbeide med det ubevisste materialet. Ved å reflektere over arketyper som gjenspeiles i våre drømmer, fantasier, og livshistorier, begynner vi å anerkjenne de underliggende mønstrene og dynamikkene som styrer våre liv. Dette er første skritt mot å omforme disse kreftene fra å være ubevisste drivere til å bli bevisste valg.Selvutvikling gjennom ArketyperSelvutvikling ved hjelp av arketyper involverer flere nøkkelprosesser: Identifikasjon: Å anerkjenne hvilke arketyper som er mest fremtredende i ens liv, eller hvilke som kan være i konflikt. Integrering: Å arbeide med disse arketyper for å forstå deres positive og negative aspekter, og hvordan de kan balanseres for å støtte personlig vekst. Transformasjon: Å bruke innsiktene fra dette arbeidet for å overvinne psykologiske barrierer, helbrede gamle sår, og bevege seg mot en mer integrert og helhetlig versjon av seg selv.KonklusjonArketyper tilbyr et kraftfullt verktøy for selvforståelse og psykologisk vekst, tjener som broer mellom det bevisste og ubevisste sinn. Ved å utforske arketyper kan vi begynne å avdekke de dypere lagene av vårt eget psykologiske landskap, gjøre det ubevisste bevisst, og bevege oss mot større indre frihet og selvrealisering. Denne prosessen, dypt rotfestet i både Jungiansk og Freudiansk psykologi, inviterer oss til å omfavne kompleksiteten i vårt eget indre liv og å navigere det med større innsikt, formål og helhet. 

Tenk deg at du er på en samling i et stort hus: en person står i forgården, en annen i bakgården, en annen på taket, en annen i spisestuen og en på hver side. Hver person har et annet syn på huset: fra siden ser det veldig langt ut, mens det forfra virker ganske smalt. Fasaden er ikke så godt vedlikehold, så utenfra ser huset gammelt ut, men på innsiden er det nylig renovert og ser ut som et nybygg.Tenk nå på de ulike perspektivene som en annen hatt. Hvis en gruppe mennesker vil se et emne fra samme utsiktspunkt, må alle ha den samme hatten, eller betrakte fenomenet fra samme vinkel. Alle må se sake fra samme perspektiv.Det er Edward de Bono som har skrevet boken om 6 tenkehatter. Hver hatt representerer en stil eller mental strategi i møte med utfordringer. Hypotesen er at man kan lære seg å tenke godt ved å trene på å se en sak under ulike tenkehatter.Det er ikke så vanlig å se på tenkning som en ferdighet vi kan utvikle, men på mange måter er det nettopp det man gjør for å håndtere livets utfordringer og konflikter på best mulig måte. Det er også en av hovedmålsetningene bak denne podcasten: Kultivere evnen til å kunne tenke dypere, bredere, mer kreativt og annerledes når det trengs. Man trenger ikke å tenke så veldig variert alltid, men når man har kjørt seg fast i et galt spor, kan det være en fordel å ha «strategier for tenkning» i sin «mentale verktøykasse». Dette blir tema i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være! 

InnledningDybdepsykologi, et felt innen psykologien som ble grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet av blant andre Sigmund Freud og Carl Gustav Jung, fokuserer på å utforske det ubevisste sinnet for å forstå menneskets atferd og psykiske lidelser. Dybdepsykologien undersøker hvordan ubevisste prosesser påvirker bevisste tanker, følelser og atferd, og den benytter seg av teknikker som drømmetydning, frie assosiasjoner, og fantasier for å avdekke det ubevisste innholdet. Jeg skal nok en gang vende meg til menneskets ubevisste sjelsliv forstått via arketyper og mytologiske fortellinger. Jeg skal også inkludere en nesten mytisk person i dagnes refleksjonsrunde, nemlig den kontroversielle psykologen Jordan B. Peterson.Jordan Peterson, en kanadisk klinisk psykolog og professor, har ikke direkte tilknytning til grunnleggerne av dybdepsykologien, men hans arbeid viser tydelig innflytelse fra denne tradisjonen, spesielt fra Carl Jung. Petersons bok, "12 Rules for Life: An Antidote to Chaos", presenterer en rekke livsprinsipper som kombinerer psykologiske, filosofiske, og antropologiske innsikter for å hjelpe individer å navigere i livets kompleksitet. Jeg håper du blir med på reisen og kanskje ser din egen vei i ett litt klarere lys i løpet av den neste timen. Velkommen skal du være!AvslutningPetersons tilnærming i "12 Rules for Life" reflekterer dybdepsykologiens fokus på individets indre liv og viktigheten av å konfrontere og integrere det ubevisste. Blant annet trekker han veksler på Jungs konsept om arketyper og skyggen for å forklare hvordan konfrontasjon med våre mørkere sider kan føre til personlig vekst og forståelse.Her er en kort gjennomgang av noen av Petersons regler, sett gjennom linsen til dybdepsykologi: Stå oppreist med skuldrene tilbake - Kan tolkes som et råd om å møte verden med selvtillit og ansvar, anerkjennelse av eget verd, og en vilje til å ta på seg livets byrder, et tema som resonnerer med dybdepsykologiens fokus på individuasjon og personlig utvikling. Behandle deg selv som noen du er ansvarlig for å hjelpe - Reflekterer ideen om selvomsorg og viktigheten av å anerkjenne og møte egne behov og sårbarheter, noe dybdepsykologien ser på som essensielt for å oppnå et balansert og integrert selv. Vær venner med mennesker som vil deg vel - Understreker betydningen av relasjoner og sosialt fellesskap, som også er viktige elementer i dybdepsykologisk terapi, hvor det å utforske og forbedre mellommenneskelige dynamikker kan føre til dypere selvforståelse og helbredelse. Sammenlign deg selv med den du var i går, ikke med noen andre er i dag - Dette rådet handler om personlig vekst og selvforbedring over tid, i tråd med dybdepsykologiens mål om individuasjon, eller prosessen med å bli et helt og unikt individ.Petersons verk, med dets vektlegging av individets indre reise, utforskning av det ubevisste, og anvendelsen av mytologiske og arketyperike fortellinger for å formidle livets læresetninger, resonnerer med dybdepsykologiens grunnleggende prinsipper. Selv om han ikke alltid direkte refererer til dybdepsykologi, er påvirkningen tydelig i hans forsøk på å veilede mennesker gjennom kaoset i det moderne liv ved å tilby et rammeverk forstått gjennom psykologisk og eksistensiell introspeksjon.

Jeg skal snakke om hvordan vi forstår psykiske plager på ulike måter i forbindelse med bipolardagen 30. mars. Det er bipolarforeningen i Kristiansand som står for arrangementet og jeg sitter på en scene på biblioteket i Kristiansand sammen med Erlend Waade, leder for den lokale bipolarforeningen samt Pia Beate Pedersen som er journalist og selv har en bipolar diagnose. Vi begynner samtalen med å utforske bipolaritet. Hvordan forstår vi at noen mennekser går høyt opp og lavt ned uten selv å ha noe særlig påvirkningskraft på denne mentale bevegelsen. Kanskje er dynamikken i den bipolare lidelsen noe de fleste av oss egentlig er kjent med, men ikke på et nivå som kvalifiserer for en diagnose. Etter et lite dypdykk i den bipolare psykologien, går vi videre for å snakke om hvorfor moderne mennesker i vestlige demokratier i stadig større grad opplever seg slitene, nedstemte, urolige og stressa til tross for mye velstand og overflod.I en tid preget av teknologisk fremskritt og materiell overflod, står mange moderne mennesker overfor en paradoksal situasjon: Til tross for å ha tilgang til mer ressurser, bekvemmeligheter og valgmuligheter enn noen gang, rapporterer et økende antall individer om psykiske plager og en følelse av utilstrekkelighet. I dagens episode av SinnSyn utforsker vi mulige årsakene til denne tilstanden og reflekterer over spørsmålet om moderne menneskers krav til livet er blitt for høye, samt hvilken rolle sammenligning med andre spiller i denne dynamikken. Velkommen til et arrangement på biblioteket i Kristiansand i forbindelse med bipolardagen. Materiell Overflod vs. Psykisk VelværeI mange deler av verden har det siste århundret medført enestående nivåer av velstand. Fattigdom, sult og sykdom har blitt redusert i en historisk kontekst, og mange lever i et samfunn hvor grunnleggende behov ikke bare er møtt, men overgått. Dette har ført til en utbredt oppfatning av at vi burde være lykkeligere enn noen gang. Likevel viser forskning at psykiske helseproblemer som angst, depresjon og følelsen av meningsløshet er på en oppadgående kurve.Høye Krav og Sammenligningens FelleEn av de mest slående aspektene ved det moderne livet er tendensen til stadig å strebe etter mer. Dette gjelder ikke bare materielle goder, men også status, prestasjoner og personlig oppfyllelse. Sosiale medier har forsterket denne tendensen ved kontinuerlig å eksponere individer for highlight-reels av andres liv, som ofte fremstiller en urealistisk standard for lykke, suksess og skjønnhet. Resultatet er en konstant sammenligningsprosess, hvor mange føler at de kommer til kort.Denne konstante jakt etter et uoppnåelig ideal kan føre til økt psykisk stress. Når individer måler sin egen verdi basert på prestasjoner og ytre anerkjennelse, blir lykke et flyktig mål som alltid ligger ett skritt foran.Psykologiske Effekter av Uendelige ValgmuligheterParadokset med valg er at mens vi tror at flere alternativer gir større frihet og tilfredshet, kan det faktisk lede til økt angst og beslutningslammelse. I et samfunn der vi stadig står overfor valg – fra karriereveier til sosiale medierkanaler til potensielle livspartnere – kan frykten for å ta feil valg og angret av hva som kunne ha vært, underminere vår mentale helse.

Det finnes faser i livet hvor vi er mer eller mindre lykkelige. Livskvalitet er stort sett individuelt, men det finnes også en del faktorer som fremmer livskvalitet, og ikke minst noen elementer eller livsprosjekter som stort sett hemmer eller ødelegger livskvalitet. I dagens episode skal jeg tilbake til lykke, og jeg skal ha litt fokus på hva som gjør oss ulykkelige, i tillegg til hva som gjør oss lykkelige.«Midtlivskrise» og «kvartlivskrise» er kjente begreper i populærkulturen, men fra et vitenskapelig perspektiv er det uklart hvor universelle disse livskrisene er.For å finne ut når vi er mest ulykkelige i livet, gjennomførte en forsker en omfattende studie, med over 14 millioner deltagere fra 40 forskjellige land i Europa og USA, i tillegg til 168 land fra analyseselskapet Gallup sin verdensundersøkelse.Deltagerne svarte på spørsmål rundt forskjellige temaer, som alle knyttet seg til hvor ulykkelig de var.Disse temaene var psykisk helse, sosialt liv og følelser knyttet til seg selv og andre, fysisk velvære, og «nasjonal velvære», altså hvorvidt man opplever at tilstanden i landet man bor i, har blitt bedre eller verre den siste tiden.Resultatene viste at på tvers av Europa og USA, nådde ulykkelighet en topp mot slutten av 40-årene – helt spesifikt når man er 49 år gammel.Ulykkelighet hadde en «fjellformet» utvikling gjennom livet, hvor man er minst ulykkelig som ung, før man blir gradvis mer og mer ulykkelig frem til nådde 49 år, før man igjen blir mindre ulykkelig etter hvert som man blir eldre.Forskeren sa at en forklaring på hvorfor eldre mennesker er mindre ulykkelige, er at de etter hvert aksepterer at de ikke vil nå sine urealistiske drømmer, og slår seg heller til ro med mer realistiske mål.Her kan det selvfølgelig være flere forklaringer, noe jeg skal reflektere videre over i dagens episode. I tillegg skal jeg snakke en del om psykologisk modenhet og hvordan det å vokse som menneske (bli mer moden) endrer perspektivene og behovene vi har knyttet til å leve et godt liv. Velkommen til nok en «lykkelig» episode her på SinnSyn. 

Narsissister: Mestere i Manipulasjon og Skapere av Vanedannende TraumebåndNarsissistiske personlighetsforstyrrelser preges av en overdreven følelse av egenverd, behov for beundring og mangel på empati for andre. Denne egosentrerte oppførselen strekker seg ofte inn i deres personlige og profesjonelle relasjoner, hvor de utnytter og manipulerer dem rundt seg for egen vinning. For mange kan det virke uforståelig hvordan mennesker blir fanget i narsissistenes nett, ofte med store vanskeligheter for å bryte fri. Sentralt i dette fenomenet er etableringen av et såkalt "vanedannende traumebånd" mellom overgriperen og offeret, en binding som kan forklare den dype og skadelige avhengigheten som utvikles.I dagens episode skal jeg bevege meg fra mytologi og fortellinger om mørke skoger og tåkelagte landskaper hvor vi har store problemer med å se klart og finne veien videre. Jeg skal se på hvordan denne uklarheten, som symboliseres i tåken, kan speile hvordan mange mennesker kan sette seg fast i relasjoner som er skadelig for dem. Gjennom manipulasjon blir de usikre på egen virkelighetsoppfattelse og hele livet hylles inn i en ubehagelig tåke.Det er mange årsaker til at mennesker ikke ser klart, eller evner å tenke klart, og en av årsakene kan være at man er fanget i narsissisten manipulerende grep. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Kunsten å utnytte andreNarsissister har en iboende evne til å oppdage og utnytte andres svakheter, ofte for å oppnå makt, kontroll, eller rettferdiggjøre egen overlegenhet. Gjennom manipulerende taktikker som gaslighting, love bombing og intermitterende forsterkning, blir deres partnere, venner, og til og med familie, mål for denne utnyttelsen. Disse teknikkene er ikke bare effektive for å skape avhengighet, men også for å isolere offeret fra deres vanlige støttesystemer, noe som ytterligere øker deres sårbarhet og avhengighet.Traumebåndets PsykologiBegrepet "traumebånd" refererer til det sterke emosjonelle båndet som utvikler seg mellom overgriperen og offeret i et misbrukende forhold. Dette båndet er drevet av en syklus av misbruk, hvor episoder med vold, fornedrelse, og manipulasjon veksler med perioder av kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet. Denne syklusen fører til at offeret utvikler en form for avhengighet til overgriperen, svært lik den avhengigheten som ses i vanedannende stoffer. Offeret blir fanget i håpet om at "den gode siden" av overgriperen vil vinne over, noe som ofte forhindrer dem i å bryte fri fra forholdet.Hvorfor er det så vanskelig å komme seg ut?Det avhengighetsskapende aspektet av traumebåndet er en kritisk faktor som gjør det vanskelig for offeret å forlate narsissisten. Kombinasjonen av frykt, forpliktelse, identitetsforvirring, og ødelagt selvtillit gjør det utfordrende å bryte båndet. Ofte kreves det en betydelig mengde psykologisk arbeid, og i mange tilfeller profesjonell hjelp, for å overkomme de indre konfliktene og begynne prosessen med å gjenoppbygge sitt eget liv utenfor narsissistens skygge.Veien til GjenopprettingGjenopprettingsprosessen etter å ha forlatt et narsissistisk misbrukende forhold er ofte lang og krevende. Det involverer å gjenoppdage og styrke ens egen identitet, selvfølelse og grenser. Terapeutisk støtte er avgjørende i denne prosessen, ikke bare for å adressere de umiddelbare traumene, men også for å utforske de underliggende årsakene som gjorde at personen ble sårbar for narsissistens manipulasjoner i utgangspunktet.KonklusjonForholdet mellom narsissister og deres ofre er komplekst og ofte ødeleggende. Ved å forstå mekanismene bak utnyttelse og etableringen av traumebånd, kan ofre begynne prosessen med å bryte fri og gjenoppbygge sine liv. Gjenoppretting krever tid, tålmodighet og ofte profesjonell hjelp, men det er fullt mulig å komme ut på den andre siden sterkere og mer hel enn noen gang før.