SinnSyn

Vi har alle et bilde av hvilken type person vi er. Noen av disse bildene er positive, og noen er skadelige for å komme videre og gjøre endringer i eget liv. Vi bruker historier for å forstå verden, men noen ganger gjør vi oss selv til skurken uten å tenke to ganger på konsekvensene av den fortellingen. Så få frem redigeringspennen din; det er på tide å gjøre noen endringer.I dagens episode skal jeg snakke om selvbildet og hvordan hjernen styres av selvbildet. Jeg skal tilbake til en av de første fagfolkene som gikk i dybden på «selvbildets-psykologi», nemlig Maxwell Maltz og boken Psycho-Cybernetics. Velkommen skal du være!

Det viser seg at de 26 største børsene i verden påvirkes av vær og føreforhold. Hvordan kan det ha seg? Det er observert en ganske stabil sammenheng mellom sol og godt være på morgenen, og aktiviteten på børsen i det samme området. Trolig er deler av sammenhengen som følger: Sol gjør mennesker mer oppstemte og avstedkommer mer positive følelser, noe som igjen påvirker mentaliteten og den menneskelige aktiviteten som ligger bak strømmen av milliardene som beveger seg gjennom de store børsene. Poenget er egentlig at mennesker ofte styres mer av følelser enn vi liker å tro. I dagens episode skal jeg tilbake til kunsten å tenke klart. Jeg vil oppsummere litt fra forrige episode hvor jeg snakket om ulike tenke-hatter inspirert av Edward de Bono, men så vil jeg videre i kunsten å tenke med fokus på alle tankefeilene vi mennesker går i. Jeg mener at tenkning er en ferdighet med mange aspekter, og vi kan være mer eller mindre gode til å tenke klart. Kapasitet for god og habil tenkning kan vi imidlertid trene opp, og dagens episode blir en ny mental treningsøkt. Denne gangen skal vi se på en rekke elementer som påvirker tenkningen vår på en måte som skaper forvirring, mental svaksynthet og haltende kognitive prosesser. For å tenke godt bør vi kjenne til alle fallgruvene som forstyrrer tenkningen vår, og det blir tema i dagens episode. Velkommen skal du være!

Psykolog Montse Armero skriver om en tilstand som kalles Aleksitymi. Ikke alle mennesker er i stand til å få kontakt med sine dypeste følelser. Noen har til og med store problemer med å oppnå dette siden de lider av nettopp denne tilstand kjent som aleksitymi. I dagens episode skal jeg ha fokus på følelser, fantasier og drømmer og i hvilken grad vi har tilgang til eget følelsesliv. Symptomene på aleksitymi er basert på vanskeligheten noen mennesker har med å identifisere følelsene de opplever, så vel som å uttrykke dem verbalt. Begrepet ble først laget i 1973 av professor Peter Sifneos. Han gjorde dette etter å ha observert denne svekkelsen hos noen av hans pasienter ved den psykiatriske klinikken hos Massachusetts General Hospital.Det spanske samfunnet for nevrologi anslår at opptil 10% av verdens befolkning lider av denne lidelsen. Det er imidlertid viktig å påpeke at ikke alle mennesker lider i samme grad.Pasienter med symptomer på aleksitymi kan ha dem av forskjellige årsaker. Disse årsakene vil avgjøre hvilken variant av lidelsen de lider av, enten primær eller sekundær:Primær. I disse tilfellene er det en slags nevrologisk defekt som påvirker kommunikasjonen mellom det limbiske systemet og neocortex, eller mellom hjernehalvdelene. Dette kan skyldes arvelige årsaker eller tilsynekomsten av en nevrologisk sykdom.Sekundær. På den annen side er sekundær aleksitymi resultatet av en form for emosjonell lidelse. Det kan skyldes gjentatt mangel på hengivenhet i barndommen. Alternativt kan det manifestere seg hos voksne som har blitt utsatt for traumatiske hendelser.Hovedsymptomene på aleksitymiIfølge Pedinielli (1992) er det fire grunnleggende symptomer på aleksitymi:Manglende evne til å uttrykke følelser verbaltManglende eller begrenset fantasiEn tendens til å ty til handling for å unngå og løse konflikterEt høyt tankenivå rettet mot spesifikke bekymringerAndre symptomer på aleksitymiEnten det skyldes somatiske eller nevrologiske årsaker, viser personer som lider av aleksitymi en rekke egenskaper som kan definere dem i varierende grad:Mangel på emosjonell empati: Mennesker med aleksitymi synes det er ekstremt vanskelig å gjenkjenne andres følelser. Ved å ikke kunne identifisere sine egne følelser, er det enda vanskeligere for dem å forstå følelsene til personene rundt seg.Begrenset verbal kommunikasjon: Generelt sett er de mennesker som har en tendens til å snakke veldig lite. I tillegg er de ofte alvorlige og tilbaketrukne i sitt samspill med andre.Dårlig ikke-verbal kommunikasjon: Når det gjelder kommunikasjon, er de ganske stive. De er ikke uttrykksfulle og bruker veldig få kroppslige bevegelser.Overdreven rasjonalitet: Ettersom deres emosjonelle verden er begrenset, har de en tendens til å være veldig rasjonelle og pragmatiske.Lav kapasitet til introspeksjon: De er mennesker som ikke analyserer hvordan de føler seg, siden de ikke er i stand til å identifisere eller beskrive følelsene de føler. Det er derfor enklere å fokusere på eksterne faktorer.Vanskeligheter med å opprettholde affektive bånd: Personer med aleksitymi viser veldig lave nivåer av følelser, og sliter med å uttrykke det til andre. Forholdene deres er vanligvis utilfredsstillende og de har en tendens til å være sosialt isolert.Personer med symptomer på aleksitymi kan se ut til å ikke ha følelser, men dette er ikke tilfellet. De føler frykt, lykke, tristhet og alle andre grunnleggende eller sekundære følelser. Det som imidlertid skjer, er at deres måte å uttrykke dem på er forskjellig fra de fleste andre mennesker, og dette kan føre til konflikter i kommunikasjonen.

Evnen til å tenke annerledes og nytt er forbundet med kreative mennesker. Måten vi tenker på et ofte diktert av gamle erfaringer og tankemønster som forvalter informasjon på en ganske bestemt og sedvanlig måte. Måten vi tenker på er noe som går av seg selv, og på den måten blir vi gjerne fanget i stereotyper tankemønster som ikke alltid løser vanskelige oppgaver på den beste måten. Evnen til å tenke annerledes, bredt, mangefasettert, kontekst-spesifikt, baklengs og kreativt er noe man kan trene opp i følge Edward de Bono. Han har skrevet en bok om det han kaller ”lateral tenkning” som er en metode for problemløsning hvor man bruker begge hjernehalvdeler samtidig, i tillegg til at man forsøker å sjonglere med tilgjengelig informasjon i fantasien på nye måter. De Bono sine ideer kan ligne på en slags formalisering av kreativitet eller «solid tenkning» og den inneholder konkrete øvelser man kan gjøre for å bli mer kreativ og bedre på å tenke klart. Det vil si at man trener på å bruke hjernen på nye måter for å unngå å tenke i klisjeer. Lateral tenkning er altså litt uortodokse strategier for finne kreative løsninger som normalt sett ville bli ignorert av vanlig logikk.Jeg har vært innom Edward de Bono tidligere her på SinnSyn, og da spesielt boken som heter «Lateral tenkning», eller «tenkning i revers», som jeg kaller det. Denne gangen har jeg lest en annen bok av de Bono, og den handler om seks ulike tenke-hatter. Det vil si at man ikke bare tenker, men definerer hvilke strategier av tenkning man benytter seg av. Visste du at det var seks ulike måter å tenke på?Akkurat som en god fotballspiller må trene på teknikk, kondisjon, langskudd, hurtighet, reaksjonsevne, spilleforståelse og så videre, finnes det ulike strategier for tenkning man kan trene opp for å bli en bedre tenker.Det er kanskje ikke så vanlig å se på tenkning som en ferdighet vi kan trene på, men når vi tenker oss om, kan det hende vi kjenner folk som er flinke til å tenke, og noen som ikke er fullt så habile; Akkurat som vi kjenner gode fotballspillere og folk som over hodet ikke har noe på en fotballbane å gjøre. Det er ikke så farlig om man ikke er god i fotball. Det er mye annet man kan gjøre. Men det å være dårlig på tenking kan få store konsekvenser.Noen vil anta at man tross alt tenker nesten hele tiden, og derfor er man vel flink til å tenke, men noen tenker kun på en måte, noe som gjør dem gode på akkurat denne tenkemåten, mens andre måter å tenke på er totalt ukjent for dem. En fotballspiller som bare trener på langskudd, og kun kan skyte ballen langt, er lite verdt på et fotballag. En tenker som bare tenker på en måte, får like store problemer i livet som lang-skyteren får i en faktisk fotballkamp.Med denne innledningen vil jeg ønske velkommen til en ny episode av SinnSyn hvor målet er å lære å tenke bedre. I tillegg skal jeg bruke evnen til å tenke bredere og dypere på et bestemt fenomen, nemlig vinterdepresjon. Hvordan kan vi tenke godt om melankolien som ofte rammer i den mørke årstiden? Velkommen skal du være!

Hvordan skal vi tilbringe livene våre?Det er et stort spørsmål.La oss gjøre ting litt enklere: hvordan bruker vi livene våre?OK, det er fortsatt mye å vikle hodet rundt, selv om det gjør det litt lettere.Men la oss fokusere enda mer på dette.La oss forestille oss at livet er et spill. Å kalle det et "spill" betyr ikke at det ikke er seriøst. Det betyr bare at det vi gjør innebærer en vis innsats, noen ganger risiko, og vi kan ende opp met et trofe eller mislykkes. Dynamikken i et typisk spill er ofte til stede i det vi foretar oss til hverdags. Vi spille spill som har forskjellige mål og forskjellige trofeer: Kjærlighet, krig, forretninger, forhold, sex, romantikk og så videre.Så hvilket "spill" eller spill spiller vi i livet vårt akkurat nå?For å være helt tydelig: Her er det ikke snakk om et ubetydelig brettspill, men snarere «livets spill».Vi bruker livet på å spille dem.På denne måten er det spillene vi vier livene våre til. Så egentlig spiller vi ikke bare spill. De spiller oss også, så rart det enn kan høres ut.Tross alt må vi alle gjøre noe med livene våre. Vi har begrenset med tid og energi, men vi må bruke dette på noe. Vi må "leke" noe. Vi har ikke noe valg. Selv om det er sofasurfing og smågodt vi bruker dagene på, kan det fortsatt karakteriseres som et spill. Å slappe av på sofaen med søtsaker dreier segt om et spill hvor målet er nytelse. Det er bra å nyte livet, men hvis det er det eneste livsspillet vi engasjerer oss i, kan det få ganske store og ubehagelige konsekvenser.Trikset, ser det ut til, ligger i å bestemme hvilke spill vi skal investere i og vie livet til. Vi vil alltid ha en del problemer i et vanlig liv, og livet går liksom ut på å løse problemer. Dermed er det viktig å konsentrere seg om problemer som er verdt å løse.Hvis du lykkes i et bestemt spill, får du en viss type trofé. Hvis du ikke lykkes i spillet, får du ikke et trofé - Enkelt og greit.Noen ganger er trofeet verdt innsatsen det tar å vinne. Du kan vinne en diskusjon, og trofeet er status og berømmelse, men kanskje du vinner over en god venn som nå misliker deg og føler seg underlegen. Det er ikke alltid at trofeene vi tilkjemper oss er verdt det. Derfor er det også en interessant øvelse å gjøre i eget liv: Hva er trofeet jeg jager? Og er det verdt innsatsen?Noen ganger er det tilsynelatende ikke verdt det. Det ser ut til å være noen tilfeller når en person spiller et spill, investerer mye tid, energi, blod, svette og tårer for å vinne et bestemt spill. Når spillet er ferdig og de står der med trofeet i hånden, tenker de: "Er det det? Er dette alt?»Kanskje en del spill lurer oss til å investere mye, men trofeet er ganske lite attraktiv når det kommer til et stykke. Av den grunn kan det virke som om det er ganske viktig for oss å velge livssoill med omhu, og nettopp det er tematikken for dagens episode her på SinnSyn.

Det kan være lett å forveksle utbrenthet og depresjon fordi flere av symptomene overlapper hverandre i de to tilstandene.Det er særlig energiløshet og utmattelse, kognitive vansker knyttet til hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, og søvnvansker som gjør at de to tilstandene ligner hverandre og kan forveksles.Imidlertid er det likevel noen vesentlige forskjeller på depresjon og utbrenthet, og forskjellene kan være knyttet til vår livskraft og energi. Ved depresjon er tilgangen til livskraft eller libido på sett og vis blokkert. Den deprimerte føler ingen apetitt på livet. Den som er utbrent har nok tilgang på engasjement og vitalitet, men har en tendens til å overforbruk energien slik at man går tom. For den deprimerte er det vanskelig å komme i gang, mens for den utbrente er det vanskelige å regulere seg ned. Velkommen til en episode som har til hensikt å utforske forholdet mellom depresjon og utbrenthet med fokus på menneskets drivkrefter. 

Nissen på lasset er et uttrykk fra en fortelling om en bonde som ville rømme fra en ondskapsfull nisse. Så han pakket sammen tingene sine og flyttet fra gården. Men det hjalp ikke, for nissen satte seg på flyttelasset (han kunne gjøre seg usynlig) og ble med bonden overalt hvor han dro. I dag bruker vi derfor dette uttrykket om folk som prøver å flykte fra problemene sine, men ikke klarer det.I psykologi tenker man på lignende vis at man ikke kan rømme fra sine mentale disposisjoner. Man kan endre omgivelser, men så lenge man lever med en underliggende mistillit, pessimistiske fortolkninger eller andre ubevisste komplekser, vil problemet dukke opp igjen og igjen.I dagens episode skal jeg snakke om hvordan man forstår nissen som er med på lasset i et psykologisk perspektiv, samt en del om forholdet mellom fornuft vs følelser og psykiske forsvarsmekanismer.Velkommen til en ny episode av SinnSyn!AvslutningTakk for følge. Mot slutten av dagens episode ble det snakk om sublimering. Det er en såkalt moden forsvarsmekanisme.Personer som hovedsakelig håndterer livets utfordringer på en moden måte, vil også ha evnen til å kanalisere energien som er bundet opp i ubevisste forestillinger på en konstruktiv måte. Det vil si at impulser som kanskje er sosialt uakseptable, eller erkjennelser som er følelsesmessig smertefulle, finner et uttrykk som ikke ødelegger for personens mentale balanse, mellommenneskelige eller private liv. Sterkt sinne blir ikke fortrengt for deretter å dukke opp i en voldsom eksplosjon på grunn av et mindre irritasjonsmoment i en kø utenfor et utested eller i kassa på Rema. Denne typen sinne blir derimot håndtert på en måte som virker styrkende og positivt på personens liv. I denne sammenheng snakker man for eksempel om sublimering som en forsvarsmekanisme hvor indre eller ytre stressfaktorer og overveldende følelser kanaliseres ut i ett eller annet givende prosjekt. Sinne er en følelse som kan brukes for å skape forandring. I politikk eller i andre kampsaker kan sinne være en viktig drivkraft, og i en slik kontekst kommer aggresjonen til uttrykk i form av engasjement.Det innvendes at dette også høres ut som en måte å tilpasse seg på, altså ikke være autentisk og oppriktig med egne følelser, men snarere maskere følelsen i en mer produktiv aktivitet.Jeg mener imidlertid at vårt ubevisste liv bebor en rekke drivkrefter som kan drifte våre små og store livsprosjekter.Jeg synes kanskje det ligner energiforvaltning i fysisk forstand. Man kan ikke lade telefonen sin i en foss. For å bruke energien i fossefallet må man omforme den til strøm, og først da kan den gi smarttelefonen nødvendig energi. Jeg tror at vi på samme måte er et slags lokalt «Norges energi» i oss selv hvor vi må få tilgang på drivkreftene, men omforme energien slik at den bli brukbar til det formålet vi investerer i.Og det var kanskje en del av hovedpoenget i dagens episode. Jeg var innom psykisk forsvar, nissen som er med på lasset og forholdet mellom fornuft og følelser. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episode!

Mennesket består av en uløselig forbindelse mellom kropp og psyke. Vi er dessuten sosialt konstruert på den måten at vi ”blir oss selv” i møte med andre mennesker. I tillegg formes vi i tett kontakt med den kulturen og det sosioøkonomiske systemet vi fødes inn i. Med andre ord blir vi mennesker som følge av våre evolusjonsmessige tilpasninger, biologiske disposisjoner, evne til å integrere og tolke informasjon, tilknytning til omsorgspersoner, samfunnets kulturelle klima og samfunnets kollektive organisasjonsstrukturer og sannsynligvis mye mer. Det er ingen overdrivelse å si at vi er resultatet av en kompleks utviklingslinje.Når mennesket ønsker å utvikle seg selv, er det derfor vanskelig å vite hvor man skal ha sitt fokus. Dersom man ønsker en generell utvikling mot mer energi, overskudd og balanse, holder det ikke å konsentrere seg om kun én utviklingspraksis. Forskning viser at en konstruktiv og selvutviklende bevegelse hos mennesket handler om å utøve flere ulike selvutviklingspraksiser på en gang. I denne episoden forsøker jeg å understøtte denne påstanden, samt peke på et knippe ulike strategier som til sammen kan representere et solid utgangspunkt for personlig vekst.