SinnSyn

”Jeg kan ikke leve med meg selv…”Denne setningen ble et viktig vendepunkt for den spirituelle veilederen Eckhart Tolle. I en tilstand av dyp fortvilelse, etter en vanskelig oppvekst og flere år med depresjon og følelsesmessig ubehag, begynte han å nærme seg selvmordet. ”Jeg kan ikke leve med meg selv…” var setningen som langsomt ble et slags mantra i Tolles trøstesløse sinnelag. Men heldigvis oppdaget han at det var noe merkelig med denne setningen. Det var som om ”Jeg” og ”Meg” fremsto som to forskjellige personligheter eller instanser i hans indre liv. Hvem er denne ”Jeg” som ikke orker og leve meg ”Meg”, ble et spørsmål som Tolle brukte mye tid på. Er jeg to personer? Når jeg ikke orker å leve mer på grunn av all min smerte, hvem er det jeg egentlig vil ta livet av? Slike gåtefulle spekulasjoner ble Eckhart Tolle sin redning. Det ble også inngangsporten til en dyp innsikt som endret hele hans liv.Til ettertankeHva var det egentlig Eckhart Tolle innså? Hva åpenbarte seg i setningen som dukket opp i hans fortvilte sinnelag? «Jeg kan ikke leve med meg selv…«.Hvem er hvem av ”jeg” og ”meg”…?!Når vi er fanget av våre tanker og følelser, blir vi bundet til livet på en anstrengende måte. Eckhart Tolle oppdaget at det var sitt eget Ego han ikke orket å leve med. Han ville på sett og vis ta livet av sine negative tankemønstre, men da er ikke selvmordet en god løsning. Veien ut av lidelsen handlet om å skifte fokus. Det handlet om å løsrive seg fra sin sammenfiltrede identitet med tanker og følelser, og finne indre ro i en større eller dypere (selv)bevissthet.I dagens episode snakker jeg om evnen til metakognitiv bevissthet - altså evnen til å kaste et observerende blikk på sine egne mentale prosesser. Hvis ikke du evner å se ditt eget sinn (SinnSyn), sliter du med den dunkleste formen for svaksynthet - Man blir «psykisk svaksynt».Hvis du etter dagens episode lar deg inspirere av mulighetene for en litt større «avstand» til deg selv, og et liv som i større grad er fritatt fra Egoets anstrengende innflytelse, anbefaler jeg deg selvfølgelig å laste ned SinnSyn-appen - Mitt mentale treningsstudio - hvor du finner en rekke praktiske øvelser, meditative programmer og andre psykologiske teknikker og tips for trene mentale muskler og ble mer mentalt fri og fleksibel. Appen er gratis å laste ned. Du kan bruke den uten å abonnere, men hvis du abonnerer, får du tilgang til masse ekstramaterialet og due er med på å støtte dette prosjektet, som dypest sett handler om å spre kunnskap og interesse for menneskets mentale liv til så mange som mulig.

Sigmund Freud er en sentral skikkelse innenfor psykologi. Han er den psykologen som mer enn noen annen har hatt innflytelse på vår allmenne oppfattelse av menneskets psykiske liv. Mange av Freuds psykologiske begreper har sneket seg inn i dagligtalen, men selv om han har hatt enorm innflytelse, tok det lang tid før verden var klar for hans teorier.Freud var en såkalt «late bloomer» i faglig forstand. Det tok lang tid før hans ideer ble akseptert, og det er det en grunn til. Freud er blant de historiske skikkelsene som virkelig har forandret måten vi tenker på, og store forandringer er ofte forbundet med en del ubehag. Det ubehagelige med Freud, var at han fortalte oss at alle våre oppfattelser filtreres via våre nevroser. Alt vi mener å vite om oss selv og verden, er ikke en presis refleksjon av virkeligheten, men snarere en privat versjon farget av ubevisste krefter og nevroser.Når jeg oppfatter mitt eget speilbilde som lite attraktivt den ene dagen, og mer tiltrekkende en annen dag, handler det om mitt psykologiske klima, og ikke om det virkelige håret mitt. Det betyr at jeg egentlig ikke kan stole på mine egne opplevelser, og det var dette poenget som var vanskelig å akseptere på Freuds tid. Folk tenkte at de var rasjonelle og oppegående fornuftsvesener, mens Freud påstod at mye av den såkalte fornuften var en illusjon. Mennesket var langt mer irrasjonelt og styrt av ubevisste krefter, noe som på sett og vis degraderer mennesket på en litt skremmende måte.Vi skaper våre egne opplevelser, og disse opplevelsene er farget av tidligere erfaringer, følelser, ubeviste krefter og irrasjonelle tilbøyeligheter. For å utvikle oss, gjenvinne et mer realistisk forhold til oss selv og virkeligheten, må vi undersøke vårt indre liv. Vi må se på hvilke faktorer som styrer våre tanker, følelser og handlinger. Det er mye av poenget i psykoterapi, og det er en arv vi har med oss fra Sigmund Freud, Kant, Platon og en rekke andre fremragende tenkere fra vår kulturelle arv. I dagens episode skal jeg tilbake til de litt artige filosofiske anekdotene som ofte ansporer oss til å tenke litt dypere rundt det vi ofte tar forgitt, og i denne sammenheng vår egen pågående fortolkning av virkeligheten som vi ofte tror er fakta og ikke fortolkning. Velkommen skal du være!

Kan ensomhet gjøre oss syke? Er det en forbindelse mellom vår evne til å vise følelser, helse og utvikling av sykdom? Vi vet i dag at følgene av barndomstraumer og voksne menneskers levde liv spiller en sentral rolle i utviklingen av en rekke sykdommer, men det er ikke alltid at behandlingsapparatet inntar et så bredt perspektiv på sykdom, noe som fører til en form for reduksjonisme i systemet som sørger for en general mangel på helhet i vår kollektive forståelse av helse.Moderne medisinsk forskning bekrefter imidlertid det man egentlig lenge har visst - at det er en sammenheng mellom følelser og fysisk helse. I boken «Når kroppen sier nei» gir Gabor Maté oss en grundig dokumentasjon på at vi utvikler skjult stress, en tilstand vi ofte ikke er klar over at vi lider av - vi fortrenger negative opplevelser i fortiden for å takle livet i nåtiden. Gjennom en rekke pasienthistorier beskriver Gabor Maté hvordan krenkelse av integritet kan føre til fysisk sykdom, og hvordan vonde erfaringer i barndommen setter dype spor. Bindeleddet mellom levd liv, traumer, omsorgssvikt, neglisjering og andre psykiske belastninger og menneskets fysiske immunforsvar og somatiske helse, er veldokumentert, og som regel er kronisk stress og oversvømmelse av stresshormoner som kortisol en vesentlig del av forklaringen. For mye kortisol over lengre tid hemmer blant annet immunforsvaret og gjør oss mer sårbare for en rekke sykdommer.Gabor Matés vei til et mer helhetlig liv og en mer helhetlig forståelse av menneske handler i sum om at vi selv må anerkjenne vårt egenverd som menneske. Det gjør vi ved å bearbeide den bagasjen vi bærer med oss; de opplevelsene, og traumene som har forårsaket skjult stress og i sin ytterste konsekvens alvorlig sykdom. I boken, som altså heter «Når kroppen sier nei», gir han oss nyttige verktøy i møte med oss selv, sykdom, livskriser og helsevesenet. Det viktigste er omsorg for eget liv og evnen til å knytte seg til andre mennesker. Dette er den korte oppsummeringen av boken til Gabor Maté, og det er denne boken som danner utgangspunktet for dagens episode her på SinnSyn.

I dagens episode skal jeg snakke om forskjellen på Sinne og aggresjon. Jeg skal dykke ned i de selvhevdende kreftene i mennesket som ofte har fått et litt ufortjent dårlig rykte. Mange mennesker har problemer med å forvalte sitt eget sinne, og mange opplever at det er en skadelig, farlig, usosial og lite attraktiv emosjon som bør holdes på god avstand. Undertrykkelse av sinne fører til en rekke uheldige konsekvenser. Hvis du ikke har et godt forhold til ditt eget sinne, er du på mange måter «psykologisk handikappet». Jeg vil påstå at sinne er en vanskelig følelse, men kanskje den viktigste følelsen å bli godt kjent med i seg selv, og nettopp derfor dykker jeg ned i «sinnets psykologi» i dagens episode her på SinnSyn. I en artikkel på psykologsik.no skriver psykolog Cecilie Benneche følgende: Sinne er en enkel emosjon, den er liketil og løsningsfokusert. Mange vil si primitiv, men de fleste er enige om at det er en følelse som er nødvendig for å overleve. Når vi tar vare på egne grenser, er det lettere å beholde vennskap og kjærlighetsbånd. Vi blir synlige for oss selv og hverandre. Og likevel føles det jo oftere livsfarlig enn livsviktig å bli sint. Når raseriet stormer i oss, gjør det rett og slett fysisk vondt. Vi får skyldfølelse, blir urolige, får angst. Legg til aggresjon og vold, og vi må se i øynene at den livsviktige emosjonen sinne sliter med et reelt omdømmeproblem. Kan det virkelig være særlig sunt å kjenne på noe så destruktivt? Sinne er nødvendig, men holdes altså sjelden frem som spesielt prisverdig. Til det kjenner vi altfor godt denne perverterte varianten, skyggesiden med aggresjon, vold og ødeleggelse. Det er også mange andre konsekvenser av sinne på avveie, noe jeg altså skal se mer på i dagnes episode. Velkommen skal du være!

Viljestyrke er energien bak selvkontroll. Når vi forsøker å ikke handle på en impuls, holde ut i noe som er kjedelig, gjøre noe som er tungt eller fortsette en oppgave som virker uoverkommelig eller vanskelig, bruker vi viljestyrke. Denne kraften er ganske parallell til muskelstyrke. Med sterke muskler har vi mye å gi, mens svakere muskler blir fortere utmattet. Men alle muskler blir utmattet etterhvert uansett. Poenget er at viljestyrke er en begrenset ressurs. Vi har den, men når den brukes mye må den restituere og vi har mindre å gi over en viss periode.Dersom vi ikke liker jobben vår, men tvinger oss avsted hver morgen, kan det tenkes at hele dagen er driftet av ren viljestyrke. I så fall er det trolig at vi har lite å gi på ettermiddagen, noe som gjør at vi for eksempel lett blir utålmodig ovenfor barna, krangler med ektefelle om trivialiteter, ikke får gjort huslige gjøremål og henfaller til dårlige og usunne vaner. Det krever en vis mengde viljestyrke å ikke spise den potetgullposen i skapet, og det krever en viss mengde energi å overse ektefellens uvaner.I dagens samfunn rapporterer mange at de er slitene, ukonsentrerte og irritable. En hypotese er at med en mobiltelefon i lomma må vi kontinuerlig bruke viljestyrke-ressurser for å motstå fristelsen til å se på den. Vi sitter i en lunsj, er fristet til å sjekke siste push-varsel, men klarer å motstå fristelsen. Det er greit nok at vi klarte å la mobil være under en lunsj med gode venner, men kanskje vi brukte opp en del viljestyrke som vi hadde trengt senere på dagen. Kanskje vi egentlig har satt oss i en slags kontinuerlig fristelse ovenfor mobiltelefonen som gjør at vi omtrent midt på dagen går tom for viljestyrke. Vi får for lite tid til restitusjon fordi mobilen er med hele dagen, og symptomene er slitenhet, mangel på konsentrasjon, problemer med å holde ut og fokusere i hverdagen og andre symptomer som ligner de du finner hvis du googler: «Har jeg ADHD?».

På psykologisk.no skriver Jenny Marie Baksaas om begrepet «flyt». Det er en tilstand hvor du er oppslukt av det du gjør, i ett med oppgaven, uten forstyrrelser fra selvkritikk eller gnagende selvbevissthet.Du ser på klokka. Plutselig har dagen passert, uten at du har tenkt over det. Du har helt glemt å spise, for du merket ikke at du var sulten.Noen tror at flyt handler om å gå med strømmen, finne minste motstands vei og minst mulig friksjon. Det er en misforståelse. Flyt kan oppleves som lett, men som regel er veldig hard innsats involvert.Det oppstår gjerne i en situasjon hvor du bruker alle dine evner på en oppgave som er akkurat passe krevende. Det er en situasjon hvor du bruker mye ressurser fordi oppgaven ligger i en slags sone for nærmeste utvikling. Selv om det er krevende, blir du ikke utmattet av denne typen aktiviteter, men snarere vitalisert. Man blir selvforglemmende tilstede i aktiviteten.Man kan tenke at man også vil oppleve en type flyt når man gjør enklere oppgaven, og det kan sikkert forekomme, men over tid vil for enkle oppgaver gå over til å bli kjedelige, mens for vanskelige oppgaver gjør oss motløse. Derfor er flytaktiviteter alltid i grensen for hva vi har evner til, og dermed også en sone for vekst og utvikling.– Hva skjer egentlig i hjernen under flyt?– I hjernen frigjøres mange ulike nevrotransmittere, blant annet adrenalin, som gir økt konsentrasjon og aktivering av hjernens belønningssystemer. Vi ser også at aktiviteten i prefrontal cortex stilner. Det er området i hjernen som er aktivt når du bekymrer deg for hvordan du ser ut eller lurer på hva du skal bli når du blir stor.I flytmodus jobber vi mer med det limbiske systemet, altså den dyriske reptilhjernen.– Det oppleves veldig godt for mennesket – det å få litt fri fra grubling og seg selv. Kanskje man kan betrakte det som en ferie fra seg selv.Selvbevisstheten er en egenskap som gjør oss oppmerksomme på oss selv og hvordan vi fremstår. Det gjør oss i stand til å tilpasse oss i det sosiale fellesskapet, men overdreven selvbevissthet kan bli en byrde. Som regel er en forhøyet og ustoppelig selvbevissthet forbundet med blant annet sosial angst og en tvilende livsførsel full av grubling og mental drøvtygging. Flyt står som regel i motsetning til dette. Det er en modus uten grubling og dermed fullstendig tilstedeværelse uten et mentalt kommentatorspor i bakgrunnen.Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi utviklet teorien om «flow» allerede i 1965. Han lot seg fascinere av den transelignende tilstanden kunstnerne så ut til å være i, når de henga seg totalt til arbeidet.Senere studerte han fenomenet også hos andre grupper, som fjellklatrere, sjakkspillere og musikere. Han oppdaget at folk verden over, på tvers av alder og yrke, beskrev lignende opplevelser av å være i det som han etter hvert kalte flytsonen. Flyt er menneskets viktigste kilde til lykke, ifølge professoren.Og siden denne flytsonen er forbundet med vitalitet, god livskvalitet, kreativitet og tilstedeværelse, er det det verdt et dypdykk i flytsonen psykologi her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Hvis samfunnet beveger seg i en retning hvor man installerer flere og flere standarder for hva man bør spise, hvor mye man bør trene, hvor lite man bør drikke av alkohol, hvor planmessig man skal være, hvor mange venner man bør ha og alt annet man kan måle og telle opp mot et tilfeldig nivå her i livet, så blir det stadig vanskeligere å føle seg tilfreds eller god nok. Når livet handler om å tilfredstille standarder, er man som regel motivert av ytre faktorer, noe som er litt annerledes enn det å være motivert av egne interesser, nysgjerrighet, følelser og behov. Når ikke vi er motivert innenfra, men snarere utenfra, vil mange oppleve at det krever mer viljestyrke å gjennomføre det som skal til for å nå opp på pallen når man er motivert utenfra. Når vi drives av indre motivasjon, trenger man ikke viljestyrke fordi aktiviteten går av seg selv og man får mer energi av å engasjere seg. Når motivasjonen ikke er driftet av interesse og iver, må man ta seg sammen og holde ut, og jo mer av livet som er motivert av ytre forhold, desto mer slitne vil vi bli. Og hoved-symptomet hos moderne mennesker synes nettopp å være utmattelse og stress. I dagens episode går jeg tilbake til perfeksjonisme og ser litt nærmere på det såkalte flink-pike-syndromet.

De fleste er litt selvkritiske og tvilende i møte med livets utfordringer, men mestrer likevel tilværelsen. Når vi føler at andre ser oss som mer kompetente enn vi føler oss, oppstår det såkalte bedrager-syndromet.Mange personer med suksess har uttrykt at de føler seg inkompetente, og at de er bekymret for at de skal bli "avslørt". Dette kalles bedragersyndromet og kan være til hinder både på jobb og privat.Bedragersyndromet er rett og slett følelsen av at du ikke fortjener suksess eller egentlig kan ta æren for dine prestasjoner. Ofte tenker folk med bedragersyndrom at de har lykkes på grunn av flaks, eller at de på sett og vis har lurt andre til å tro at de er kompetente, men egentlig er det bare et skuespill. Resultatet er at man går rundt med en frykt for å bli avslørt, og nettopp denne varianten av uro kan ramme de fleste av oss, uavhengig av yrke, alder og erfaringsnivå. Noen studier antyder at opp mot 70 % av oss vil oppleve bedragersyndrom i løpet av livet. De som presterer veldig høyt har ofte en høyere forekomst av bedragersyndrom. Oppimot 30 % av høyt-ytende mennesker lever med en ganske vedvarende følelse av å være en bedrager. Dette er altså et vanlig fenomen, og de er tuftet på en del mentale feilkoblinger. Blant annet har mennesker en negativitetsbias som gjør at vi legger mere til alt som kan gå galt fordi det er viktigere å vite om mulige feilskjær og problemer enn å fokusere på det vi mestrer. Siden vi er disponert for oppmerksomhet mot det negative, er dette noe som ofte preger vårt selvbilde også, og dermed oppstår det en forskjell mellom hva vi føler vi kan og det vi faktisk yter i den virkelige verden. Det er jo paradoksalt at de som føler at de er falske og lurer verden til å tro at de er kompetente, veldig ofte er svært kompetente.Dette fenomenet har mange nyanser, og nettopp det skal vi undersøke i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!