Share

cover art for Solenergi

Prosjektkontoret

Solenergi

Ep. 11


Solenergi gir kortreist strøm


Skal vi nå togradersmålet, må vi basere det meste av vårt energiforbruk på fornybare energikilder. I Norge har vi lang tradisjon for vannkraft, mens solkraft er mindre utbredt. I Norconsult har vi et eget team som jobber med solenergi. For å fortelle oss mer om dette, har vi med oss rådgiverne Alise Johannesen Hjellbrekke og Mari Lauglo i den nyeste podcastepisoden av Prosjektkontoret

 

Til tross for at vi ligger langt nord, er Norge godt egnet for produksjon av solenergi. Lave temperaturer og lange soldager om sommeren bidrar til at solenergiproduksjon fungerer svært godt under norske forhold. I tillegg til dette er produksjon av silisium (en sentral komponent i solcellepaneler) ved hjelp av ren norsk vannkraft, med på å redusere klima- og miljøavtrykket fra hele verdikjeden.


– Selve produksjonen av strøm fra solceller er helt ren. Det er ingen andre innsatsfaktorer enn solen, og ingen utslipp eller støy fra produksjonen. Men, når vi vurderer solenergianleggs totale klimaavtrykk, må vi også se på hvordan solcellepanelene er produsert, og hvordan de behandles etter anleggets levetid. Dette er komplekse beregninger. Det vil være store forskjeller på hvor silisiumet til solcellepanelene er produsert og hva slags kraft solenergien erstatter, sier Alise Johannesen Hjellbrekke, rådgiver energi og smartteknologi i Norconsult.


Det er i dag lite erfaringsgrunnlag for etterbruk eller resirkulering av solcelleanlegg, men dette er noe det forskes på for å sikre bærekraftig strømproduksjon på lang sikt. Undersøkelser viser at store deler av solcellepanelene kan resirkuleres.


Kortreist strøm

Det meste av energiproduksjonen fra solcelleanlegg i Norge kommer fra mindre produksjonsanlegg som forsyner bygningene de er montert på. Dette gir kortreist strøm som også kan være med på å redusere behovet for fremtidig utbygging av kraftnettet. Her er det mange muligheter både for å dekke eget behov for fornybar kraft, og for å selge overskuddskraft tilbake til kraftnettet.

– I tillegg gir egen solenergiproduksjon muligheter for kortreist strøm også til turisthytter, tunneler og andre anlegg som ikke er koblet til strømnettet, eller steder det blir veldig dyrt å lage en tilkobling. Den store utfordringen her er effektiv strømlagring for solfattige perioder, sier Hjellbrekke.


Må ikke være blå solceller på taket

Mens mange tenker på 80-tallets hytteanlegg med blå solcellepanel på taket, har det de siste årene skjedd en rivende utvikling på feltet. Det vanligste og mest effektive er i dag matte, sorte paneler som plasseres utenpå bygget, eller som integreres i tak og/ eller fasader.

– Vi har hatt stor suksess med å «lære» arkitektene vi jobber sammen med om alle mulighetene som ligger i dagens utvalg av solcellepaneler. Dagens solcellepaneler kommer i forskjellige farger og former, også gjennomsiktige. Noe av det mest spennende vi ser i dag er prosjekter der arkitektene har fullintegrert solcelleanlegget i fasaden eller taket uten at man kan se at det er solceller der. Men, ikke alle oppdragsgivere vil ha det «usynlig». For mange er det prestisje å ha et bygg der det er tydelig at det er tatt klimahensyn, for eksempel ved bruk av solceller, sier Mari Lauglo, sivilingeniør i Norconsult.


I denne episoden av Prosjektkontoret tar vi et dypdykk i solenergi, og ser på ulike typer solenergi, teknologiutvikling, samspillet med arkitektene og utfordringene med å beregne det totale klimaregnestykket med solenergi.



Les mer om hvordan Norconsult jobber med solenergi her: https://www.norconsult.no/kompetanse/fag-og-tjenester/solenergi/

More episodes

View all episodes

  • 30. Bærum Ressursbank – fra gråstein til gull

    22:01||Ep. 30
    Dårlig ressursutnyttelse gir høyere kostnader og høyere utslipp enn nødvendig. I over fem år har Bærum Ressursbank jobbet for bedre massehåndtering.Under Arendalsuka 2022, nærmere bestemt tirsdag 16. august, er Bærum Ressursbank, sammen med Norconsult og Grønn Byggallianse, initiativtaker til arrangementet «Fra gråstein til gull – vi kan spare milliarder på bedre massehåndtering».I forkant av arrangementet har Norconsult laget en podcast om temaet. I studio har vi fått med oss Tore Gulli, prosjektdirektør i Bærum kommune og prosjekteier i Bærum Ressursbank, og Kjersti Kvalheim Dunham, prosjektdirektør Samferdsel i Norconsult og prosjektleder i Bærum Ressursbank.Store prosjekterBærum Ressursbank tar utgangspunkt i ressurspyramiden; mest mulig gjenbruk, minst mulig deponering.For ti år siden var det få som snakket om bærekraft i store infrastrukturprosjekter og overskuddsmasser ble sett på som avfall. Da Bærum kommune så at det ville komme en rekke større infrastruktur-prosjekter i regionen, med en rekke tuneller, ble Bærum Ressursbank etablert for å fremme en god næringsmessig og miljømessig utnyttelse av overskuddsmassene. – I Bærum Ressursbank har vi beregnet at hvis man hadde fått til optimal utnyttelse av massene, så kunne seks store infrastrukturprosjekter i og rundt Bærum kommune gitt hele fire milliarder kroner i besparelser, sier Dunham.Prosjektene representerte mange muligheter for kommunen, men også en rekke utfordringer med de enorme steinmassene.– Vi ønsket å etablere et samarbeid på tvers av prosjektene samt mellom offentlige og private aktører, i bunn og grunn alle som hadde interesse og lyst til å bidra for å se på mulighetsrommet som disse byggeprosjektene representerer, sier Gulli. Norconsult med fra startBærum Ressursbank er ikke er en fysisk ressursbank, selv om det var den opprinnelige planen. I dag går mye av jobben ut på å hjelpe prosjekter, kommuner, fylkeskommuner og entreprenører med å finne løsninger på hvordan stein og overskuddsmasse kan brukes på en mest mulig bærekraftig måte, forteller Dunham. Norconsult har vært med helt fra etableringen av Bærum Ressursbank, og i dag bidrar rådgiverne med en bred faglige støtte innenfor blant annet vei, anleggsteknikk, vann, miljø og klima. Bærum investerer en god del penger og ressurser i Bærum Ressursbank, i tillegg har prosjektet mottatt støtte fra Miljødirektoratet. I juli 2022 ble det også kjent at Miljødirektoratet støtter prosjektet med 12 millioner kroner.– Bærum kommune har en administrasjon og politikere med evne og vilje til å være med på et slikt prosjekt, selv om det går langt utover de formålspålagte oppgavene som en kommune har, sier Gulli.– Dette har stor betydning for kommunen, så da må vi arbeide for å maksimalisere nytteverdien for kommunen og minimalisere belastningen. Det er ikke noen gladsak for noen kommuner å ha mange lastebillass nær skoleområder eller eldresentre, legger Gulli til.Arendalsuka 2022God samhandling har gitt resultater. For eksempel Sandvika fjordpark, også kjent som Kadettangen, ble laget med overskuddsstein fra E16-anlegget og er blitt et fantastisk samfunnsgode i hele regionen. Over 800 000 besøkte området sommeren 2021. Under arrangementet på Arendalsuka skal massehåndtering debatteres av Siri G. Staalesen (Ap) og Rasmus Hansson (MDG). I tillegg stiller ordfører i Bærum kommune, Lisbeth Hammer Krog (H), Gina Ytterberg, bærekraftsleder i Statens vegvesen, Eirik Wraal, direktør Energi & Miljø og Bygg, Samfunnsansvar i AF Gruppen samt Morten Nordskag, spesialrådgiver politikk og kommunikasjon i Grønn Byggallianse.
  • 29. Sommerspesial - har byen et språk?

    39:34||Ep. 29
    Har byen et eget språk, og hvis det er sant, hva prøver den å fortelle oss, spør tre fagpersoner innen byutvikling fra Norconsult.  Denne våren har Norconsult gjort et dypdykk i temaet by og byutvikling, der blant annet bypakker og hvordan gå fra sentrumsdød til sentrumsglød og hvordan man skaper et godt bymiljø er blitt diskutert av selskapets rådgivere og eksterne gjester. I den femte episoden om byutvikling stilles det spørsmål om byen har et språk. Hva sier den og hvordan kan vi oppfatte hva den sier? Mer enn arkitektur Tor Atle Odberg, seniorrådgiver mobilitet og byutvikling i Norconsult, Sander Dekker, fagspesialist bærekraftig byutvikling i Norconsult, og Rina Brunsell Harsvik, senior prosjektleder bærekraftig byutvikling i Norconsult, tar utgangspunkt i et spørsmål professor og urbansosiolog Saskia Sassen stilte i 2014: Har byen et språk?  – Som turist ser man gjerne på arkitektur og bygninger når man besøker en by, men i tillegg ser gjerne fagfolk som oss på ting som tetthet og funksjon. Det vil si om det er boliger, kontorer og bykultur, Men som fagfolk kan vi ikke umiddelbart si at dette utgjør noe språk. Eller at vi i det hele tatt har reflektert over dette., sier Odberg. Saskia Sassen, som er kjent for boken The Global City, er både økonom, statsviter og filosof og kjent for sine analyser av globalisering og internasjonal menneskelig migrasjon. Hun jobbet mye med urban sosiologi på 80- og 90-tallet og er svært opptatt av økonomiske ulikheter og miljøutfordringer i bymiljøer. – Byer er kompliserte, siden det ikke bare handler om det fysiske, men det sosiale og alt vi ikke klarer å oppfatte. Byer har også evnen til å skape noe nytt hele tiden og kan endre seg enormt over tid, så det man husker som en fantastisk by kan plutselig oppleves annerledes. Ut fra en bys fysiske og sosiale elementer kan den, ifølge Sassen, systematisk gi oss tilbakemeldinger. Den har et urbant språk, sier Brunsell Harsvik. For å forklare det hun mener trekker Sassen frem eksemplet om en bil, som er bygget for hastighet, som tar av fra motorveien og kjører inn i byen. Den møter en trafikkork som ikke bare består av biler, men også et mylder av mennesker. Plutselig mister bilen sin funksjon til å være rask og mobil. Byen har talt. Ambisjoner Sander Dekker er enig med Sassen. Han tror at ved å se på byens gater kan gatene fortelle mye om hvordan samfunnet er. – Gatene er de mest kjente funksjonelle elementene i en by, de sier mye om hvordan samfunnet er. Den har et historisk perspektiv, den kan forklare økonomiske valg eller muligheter og ambisjoner, sier Dekker. – Men byen kan også fortelle deg hvor du er i byen basert på tilbakemeldinger til deg fordi du opplever mer enn det fysiske. Det er mange måter byen snakker på, for eksempel gjennom graffiti, kunst, eller mangfoldet i byen. Amsterdam er et godt eksempel på det siste og oppleves som varm og fri. Man kan si at byen blunker til deg og sier ‘elsk meg og benytt meg’, legger han til. Siden det snart er sommerferie gir alle tre sine byferietips basert på sine favorittbyer og hvordan disse byene snakker til deg når du besøker dem.  
  • 28. Sentrumsutvikling – fra sentrumsdød til sentrumsglød

    39:39||Ep. 28
    Norconsults podcast Prosjektkontoret slipper i dag den siste podcasten i serien om byutvikling før sommerferien. Denne gang handler det om sentrumsutvikling, og vi har med oss både næringslivet, akademia og politikken. For det handler om samarbeid. Gjester i denne episoden er ordfører i Fredrikstad for Arbeiderpartiet, Siri Martinsen; daglig leder av Fredrikstad Næringsforening Kjell Arne Græsdal; byplanlegger i CityPlan Ina Tangen, og samfunnsplanlegger Synne Dækko Næss i Norconsult. Mange mellomstore norske byer har de siste årene, som Fredrikstad, slitt med døende bysentrum, etablering av store handelssentre i utkantene av byene og en by som i stadig større grad tilpasses bilister. Fredrikstad hadde i tillegg betydelig lekkasje av handel og opplevelser til Sverige og Oslo. Bevæpnet med en god arealplan, og et unikt samarbeid mellom kommunens politiske ledelse, lokalt næringsliv og eiendomseiere, og gode byplansressurser, klarte Fredrikstad på få år å snu sentrumsdød til sentrumsglød. – Uten å spoile for mye av podden, er det klart at et godt samarbeidsklima og et felles ønske om å gjøre noe godt for byen er mye av hemmeligheten kan du si bak de gode resultatene vi har fått til i Fredrikstad. Gode, gjennomtenkte løsninger og et godt planverk har vært helt essensielt for at Fredrikstad nå har sett en eventyrlig vekst de siste årene. Dette er godt for kommunen, godt for det lokale næringslivet og for innbyggerne, sier ordfører Siri Martinsen i Fredrikstad kommune. Lederen for Fredrikstad Næringsforening, Kjell Arne Græsdal, bekrefter at samarbeidet med kommunen har vært godt i Fredrikstad. – Fredrikstad Næringsforening er resultat av sammenslåing av de fem næringsforeningene i Fredrikstad. At vi gikk fra fem til én næringsforening har helt klart gjort samarbeidet mindre komplisert. På sin side har kommunen vært mindre opptatt av regulering, og mer opptatt av å finne gode løsninger og teste ny ting. Selv om forskning og teori sier én ting, er det ikke alltid sikkert at det blir slik i praksis. Derfor har det vært befriende at både kommunen og næringslivet har turt å ta sjanser og teste forskjellige løsninger ut i praksis for å se effektene, sier Græsdal. Tiltak som gratis byferge, pendlerbuss og redusert parkering i bykjernen er noen av de grepene kommunen har gjort. Med hjelp av Cityplan, videreutviklet Fredrikstad Nygaardsplassen. Plassen gikk fra et lite brukt område, til et spennende byrom som også fikk Arnstein Arneberg-prisen​ i 2020. – Nygaardplassen er bare et eksempel på steder i byen som har fått nytt liv. Vi må tørre å også lage intime og spennende byrom med mye aktivitet. Nygaardsplassen har blitt Fredrikstads egen piazza, hvor man har bygd vakre omgivelser og et sted folk ønsker å være, sier Ina Tangen i Cityplan. Prosjektkontoret er Norconsults podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast
  • 27. Jane Jacobs – hvordan skape et godt bymiljø?

    41:40||Ep. 27
    Tidlig på 60-tallet skrev journalist Jane Jacobs boken byplanleggere og arkitekter leser med lupe. – Boken er mer aktuell enn noensinne, sier Rine Brunsell Harsvik, urbanist og senior prosjektleder i Norconsult. I episoden “Hvordan skape et godt bymiljø”, som slippes 9. juni, snakker Anja Standal, Byplanarkitekt i Norconsult og Phd i Bymorfologi ved NMBU By- og regionsplanlegging, og Rina Brunsell Harsvik, urbanist og senior prosjektleder i Norconsult, om hvilken betydning Jane Jacobs har hatt på arkitekter og byplanleggere som en motvekt til modernismen de seneste tiårene.  Journalist og forfatter Jacobs er først og fremst kjent for boken “Death and Life of Great American Cities” utgitt i 1961, en bok som hyppig siteres av byplanleggere, politikere og arkitekter. Hun var ikke arkitekt selv, men journalist og forfatter, og etter hvert også aktivist som bidro sterkt til at motorveiplanene som kunne ødelagt Greenwich Village i New York ble skrotet. – Det er egentlig litt rart at Jane Jacobs er blitt så viktig, i hvert fall innenfor byplanlegging og arkitektur, sier Brunsell Harsvik. Jane Jacobs var en sterk kritiker av modernismen, et regime som har vært fremtredende i byplanlegging og arkitektur fra 20-tallet og frem til i dag og som har satt sterke fotspor i vår del av verden. Hun hadde en egen evne til å få folk til å relatere seg til det hun skrev om, ting som skjedde i det virkelige livet – ikke på byplanleggernes kontorer, forklarer Brunsell Harsvik.– Jacobs er mer aktuell enn noensinne, særlig hennes kritikk av hvordan man tok bilene inn i byene på bekostning av fotgjengere og menneskene som bodde der, legger Brunsell Harsvik til. – Jacobs er særlig kjent for tilnærmingen mot hva som kjennetegner den trygge byen. Trygghet dreier seg om en gate der det alltid er folk. I den gaten er det folk på dagen fordi de har forretninger der, de har kontor, restaurant, frisør eller annet og de kan følge med på hva som skjer ute på gaten. Om kvelden og natten er folk hjemme i boligene sine sånn at det fortsatt er folk som kan følge, sier hun. Nabolagsfølelsen Ifølge Anja Standal er relasjonene i byene et viktig tema Jacobs belyser. – Byer består av det man kaller organisert kompleksitet, det vil si utallige relasjoner som er knyttet sammen på forskjellig vis, og det er akkurat relasjonene mellom de ulike funksjonene som danner forutsetningene for et godt byliv. Det handler om et blandet arealforhold, men samtidig nok folk og konsentrasjonen av mennesker samt om demografisk og funksjonell tetthet og at det er lett tilgjengelig, sier Standal.  –  Det interessante er at dette samsvarer spot on med dagens arealpolitikk, det vil si kompakte byer med alle disse egenskapene. Denne nabolagsfølelsen er også tatt opp som et eget tema på Oslo arkitekturtriennale i år.  – Nærhet er viktig. Du får alt du trenger i nabolaget eller i din nære kontekst, dermed kan du også ta bærekraftige valg siden du kan gå, sykle eller ta kollektivtransport, sier Standal. –  Gode bymiljø handler om hvordan bygg er satt sammen, hvilke funksjoner de har og hvor mennesker kan møtes. Jane Jacobs er tydelig på at byutvikling er komplekst, det er mange aktører som skal være med å bestemme, sier Standal. I podcasten diskuteres også hvordan aktive fasader påvirker bymiljøet, mobilitet i byene og om byer rett og slett kan dø. 
  • 26. Bypakker

    37:15||Ep. 26
    Bypakker og byvekstavtaler har vært en suksess for å løfte miljøvennlige transportløsninger, og OECD rangerer ordningen som ett av de viktigste miljøtiltakene internasjonalt. Norconsult satser stort på strategisk byutvikling, byplanlegging og mobilitet. Som en del av dette arbeidet inviterer podcasten Prosjektkontoret denne våren til samtaler med sentrale fagpersoner innen by, byutvikling og bærekraft. I episoden “Bypakker” snakker Alberte Ruud og Tor Atle Odberg, seniorrådgivere innen Samfunn og byutvikling i Norconsult, blant annet om hvordan bypakkene kan bidra til fremtidsrettet mobilitet og gode byområder.En bypakke er en pakke av transporttiltak i et byområde. Historisk sett er disse transporttiltakene blitt finansiert med bomringer rundt byene. Den første norske bypakken så dagens lys i Bergen i 1986, da hadde politikerne innsett at de hadde et finansielt behov for å løse noen omfattende trafikkutfordringer.Fra bypakker til byvekstavtalerBypakkene har etter hvert blitt mer og mer helhetlige, med en miks av gang-, sykkel- og kollektivtiltak og veiprosjekter. Det såkalte nullvekstmålet, som ble lansert i Nasjonal transportplan 2014-2023, er en viktig milepæl i så måte. Nullvekstmålet innebærer at veksten i persontransport i de største byområdene skal tas med miljøvennlige alternativer som kollektivtransport, sykkel og gange. – Byvekstavtaler er et verktøy for å nå dette målet. Forskjellen mellom bypakker og byvekstavtaler er at det nasjonale målet skal ligge til grunn og at man blir enig om mer helhetlige virkemiddelbruk, men bypakkene inngår som en del av byvekstavtalene, sier Alberte Ruud, seniorrådgiver i Norconsult.– Det betyr at man må sørge for en arealbruk som bygger opp under nullvekstmålet, en byutvikling som tilrettelegger for mer miljøvennlig transport og parkeringstiltak som tilrettelegger for overgang fra bil til kollektivtransport, gang eller sykkel, legger Ruud til. Internasjonal anerkjennelseByvekstavtalene og samarbeidet mellom staten og lokale myndigheter er også blitt lagt merke til internasjonalt. – Staten stimulerer til at byene blir mest mulig attraktive og miljøvennlige og OECD har plassert byvekstavtaler som ett av ti anbefalte klimatiltak internasjonalt. Det må Norge ta som en anerkjennelse, sier Tor Atle Odberg. I denne podcast-episoden deler også Hedda Foss Five, Arbeiderparti-ordfører i Skien, kommunens erfaringer med Bypakke Grenland. 
  • 25. Hva er en by?

    42:00||Ep. 25
    Hva er egentlig en by?Norconsult satser stort på strategisk byutvikling, byplanlegging og mobilitet, og som en del av dette arebeidet inviterer podcasten Prosjektkontoret til samtaler med sentrale personer innen fagmiljøet til samtaler om by, byutvikling og bærekraft. Først ut er Halvor Weider Ellefsen fra Arkitekt- og designhøgskolen (AHO) og Vigleik Winje fra Karmøy kommune som vi spør – Hva er en by? I episoden «Hva er en by?» møter vi også Rina Brunsell Harsvik, senior prosjektleder for bærekraftig byutvikling i Norconsult og tidligere lokalpolitiker i Oslo. I podden belyses både de utfordringene byene har, hvordan de kan løses gjennom samarbeide mellom offentlig forvaltning og private utbyggere, og om det virkelig er sant at folk flytter ut av byene i større grad.Mennesker har levd i byer i mer enn 6000 år, og det er lite som tyder på at veksten i byene avtar. Store og viktige spørsmål som hvordan byene våre skal håndtere de store utfordringene rundt urbanisering, klimaendringer og nå mål om bærekraftig utvikling er noe av det som blir belyst i podden.- Podcastformatet gir oss en mulighet til å ha samtaler med politikere og sentrale fagpersoner, både i bransjen og akademia, som jeg tror vil være interessante også utenfor den kretsen som vanligvis hører på Prosjektokontoret. De aller fleste av oss bor i byer eller bynære strøk, og vi merker en stadig økende interesse for nettopp hvordan byer og tettsteder formes med bærekraftig løsninger for fremtiden. Dette er noe jeg mener alle, både vi som bor i byene og de som besøker byer, burde ha interesse av, sier Janne Walker Ørka, markedssjef for Bærekraftig byer i Norconsult. Flere dypdykk i materien på veiØrka lover flere innsiktsfulle samtaler om byutvikling, mobilitet og sosial bærekraft fremover. - Da vi satte oss ned og så på hva vi ville snakke om når det gjelder byer og byutvikling, fant vi fort ut at det ikke holder med én episode. Vi har flere spennende samtaler i vente, blant annet skal vi innom fenomenet bypakker som mange har hørt om, men som færre vet hva er og hva de går ut på. Her vil vi blant annet snakke med ordfører i Skien kommune, Hedda Foss Five. Så det er bare å følge med på fremtidige utgivelser av Prosjektkontoret om du vil lære mer om hvordan fremtidens byer skal bygges, avslutter Ørka.
  • 24. Mjøsparken - Ringsakers X-faktor

    22:37||Ep. 24
    Mjøsparken er Innlandets mest populære offentlige friområde, som inviterer til aktivitet og varierte opplevelser i strandsonen. Slik har det ikke alltid vært. Den nedlagte, gjengrodde industritomten i Brumunddal har på få år gjennomgått en fullstendig og svært imponerende transformasjon. I denne utgaven av Prosjektkontoret snakket vi med to helt sentrale aktører i utviklingen av parken.Gjester er Jørn Strand, rådmann i Ringsaker kommune og Morten Quist-Hanssen, seniorrådgiver ved Norconsults kontor på Hamar.Ringsaker kommune hadde lenge hatt en drøm om å åpne området for publikum og knytte Brumunddal tettere til Mjøsa. Med byggingen av ny E6 langs Mjøsa ble det mulig å gjøre drømmen til virkelighet. Sammen med Statens vegvesen, Statsforvalteren og Direktoratet for naturforvaltning, kjøpte kommunen eiendommen fra Norske Skog, og aktørene fordelte området mellom seg. –  Da området ble omregulert til friområde, hadde vi mulighet til å lage noe som kunne bli et gode for alle – for både de som bor i kommunen og tilreisende med bil eller båt. Her er det både rom for aktivitet og ro, for alle aldersgrupper. Publikums tilbakemeldinger har vært strålende, og Mjøsparken fremstår i dag som et attraktivt turmål og rekreasjonsområde, slik vi i kommunen håpet på. Det er på mange måter Ringsakers x-faktor, sier rådmann i Ringsaker kommune Jørn Strand.Mjøsparken har i dag områder for lek og aktivitet for folk i alle aldre. Det er sparkesykkel- og skateanlegg, basketballbane, bordtennisbord og sandvolleyballbane for de aktive. Petanquebane, Mjøspromenade og sansehage med blomster og lukter for de eldre, og lekepark med mini-zipline, sand- og vannlek samt klatrestativer for barn. Det er også etablert en flott badestrand med brygge samt badebinge tilrettelagt for de med nedsatt funksjonsevne. For familier som vil tilbringe hele dagen i parken finnes det grillplasser, toalettbygg, ladestasjon for el-sykler, benker, og solsenger. De som ikke har med egen mat, finner et rikt utvalg på serveringsstedet City Mjøsparken. I tillegg er det nylig etablert en minigolfbane.Et stort og komplisert prosjekt Mjøsparken har vært komplekst og stort tverrfaglig oppdrag. Norconsult har sammen med Ringsaker kommune, gjennom en tett og god dialog, drevet idéutviklig av parken. Et av fortrinnene har vært god lokalkunnskap og smidighet med tanke på kundens ønsker. Gjennom solide 3D-illustrasjoner og modeller har det vært mulig å tidlig visualisere løsninger for kunden, som igjen har resultert i konkrete bestillinger av detaljprosjektering.–  Parkens omfang og delområder krevde mye av landskapsarkitektene. De skulle skape ulike rom for aktivitet eller ro, og opplevelser for folk i alle aldre og samtidig en helhet i tråd med konseptet. Oppdraget var å skape et trekkplaster – ikke bare for Brumunddals innbyggere, men også for å tiltrekke seg andre. I tillegg til dyktige lokale landskapsarkitekter hadde kommunen et ønske om å hente inn landskapsarkitekter fra andre områder med andre erfaringer, slik de kunne utfordre hverandre, men samtidig ivareta det historiske og lokale. Ellers har noen av landskapsarkitektene som var med på Mjøsparken senere vært viktige i utviklingen av Operastranda og Røa Torg i Oslo, hvor sistnevnte ble kåret til Årets bylivprosjekt 2021 i Oslo. Utover mer vanlige tekniske fag som vann og avløp, elektro, VVS, bygg og vei, var det også behov for flere spesialfag som arkitektur, lysdesign, miljørådgivning, bruteknikk og havneteknikk. Her har det vært godt samarbeid mellom flere Norconsultkontorer og det er trygt å vite at vi har kompetanse på så å si alle fagfelt og at vi jobber godt sammen som team til det beste for kunden, avslutter Morten Quist-Hanssen, senior prosjektleder ved Norconsults kontor på Hamar.
  • 23. Tunneler

    56:28||Ep. 23
    Norges topografi har gitt oss verdensledende kompetanse på tunneler. Men hva er det som gjør at veiutbyggere velger tunnel fremfor bru, hva koster en tunnel, og hva kan tunnelingeniørene møte på inne i fjellet? Dette er noen av spørsmålene vi stiller to av Norconsults fremste eksperter på tunneler i denne utgaven av podcasten, Prosjektkontoret.Med oss, for å grave oss godt inn i tunnelmaterien, har vi denne gangen Elin Morgan, avdelingsleder for ingeniørgeologi, og John Olav Bjørstad, fagspesialist i avdeling for tunnel og fjellanlegg.–  Enkelt sagt har vi ingeniørgeologer jobben med å planlegge og prosjektere hullet som skal sprenges i fjellet, mens John Olav og avdelingen hans jobber med hva som skal inn i det ferdige hullet av kledning og teknikk, sier Elin Morgan.Norconsult har et stort fagmiljø innen tunnel. Det består av over 30 ansatte med spisskompetanse og bred erfaring innen prosjektering av tunnelinstallasjoner. Dette spenner fra enkle tunnelprosjekter, til verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunneler, Ryfast og Rogfast, samt store jernbaneprosjekter som Ringeriksbanen. I tillegg har selskapet et stort fagmiljø innen ingeniørgeologi spredt utover hele landet, med de største miljøene i Sandvika og Trondheim.–  Man skulle ikke tro det – et hull i fjellet, er et hull i fjellet – men det har skjedd en enorm utvikling i kravene som settes til moderne tunneler, og til innhold i en tunnel i dag. Mens du i gamle veitunneler fremdeles kan se fjellet, er de fleste tunneler vi lager i dag fôret, og inneholder tekniske anlegg for lufting, sikring og trafikksikkerhet, sier John Olav Bjørstad.Tunnel er ikke alltid svaret Tunneler og bruer bygges primært for å redusere reisetid og gjøre reisen sikrere. Det lages også tunneler for å føre vann til kraftturbiner, legge rørledninger eller når man trenger tilgang dit det ikke går vei eller jernbane. Det er sjelden et fritt valg mellom bru eller tunnel, som oftest har topografien gjort valget for utbyggerne.– Topografien og landskapet bestemmer om det er tunnel, vei i dagen eller bru som velges, og i de aller fleste tilfellene er valget allerede tatt når oppdraget kommer til oss. I Norge er vi glade i både tunneler og bruer, og vi har både topografien, kunnskapen og økonomien som gjør at vi kan bygge tunnel.I andre land er det mer vanlig å snirkle seg rundt hindringer enn å lage tunneler under en fjord eller gjennom et fjell, sier Morgan.Ingen drager eller grevlinger Det er sjelden ingeniørgeologene møter på store overraskelser inne i fjellet når tunnelen skal drives. Som oftest har man god oversikt over hva som vil møte en der inne. –  Det er dårlig med drager, gull eller grevlinger i fjellet, men det hender vi møter på hulrom eller områder med vanntrykk, eller løsmasser som sand eller fjell av lav kvalitet. Det kan gjøre arbeidet vanskelig og i noen tilfeller innebærer det at vi må endre planer underveis. I de aller fleste tilfellene stemmer de vurderingene vi gjør oss i forkant, basert på kunnskapen vi har om fjellet og hvordan det oppfører seg når vi starter arbeidene, beroliger Morgan.Prosjektkontoret er Norconsults Podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast
  • 22. Operastranda

    29:43||Ep. 22
    Operastranda – Oslos indrefiletI sommer åpnet Oslos nye bystrand, Operastranda. Stranden har blitt flittig brukt under hele sommeren, og er til stor glede for byens befolkning. I denne utgaven av Prosjektkontoret snakker vi med tre av de som på hver sin måte har sørget for at stranden ble en realitet.Gjester er Kjell Døvle Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom, Trond Knapstad, daglig leder i Bjørvika Infrastruktur og Kjetil Espedal, landskapsarkitekt i Norconsult. –  Hav Eiendom er opptatt av at Oslo skal åpnes mot sjøen, og at innbyggere og besøkende skal ha lett tilgang til sjøfronten. Oslo har de siste tiårene gjennomgått en formidabel transformasjon; havneområdene har mer eller mindre vært stengt for byens befolkning i flere hundre år, derfor er det veldig flott at disse områdene nå åpnes både for boliger og rekreasjon. Operastranda er en viktig del av dette arbeidet, sier Kjell Døvle Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom.En strand for fremtiden Norconsult har detaljprosjektert stranden og tilhørende grøntarealer på Bjørvikautstikkeren sør for Operaen i Oslo sentrum. Det er lagt stor vekt på gjenbruk av stein i prosjektet, og steindekker og kanter er i stor grad rester fra nærliggende prosjekter.– Operastranda har vært et interessant prosjekt å jobbe med. Vi har sett på bruk av ulike typer stein og fyllmasse, og analysert bølgemønstre for å se hvordan steinmassenes stabilitet ville påvirkes av vannet. Dette er ikke bare en fantastisk strand for byens befolkning, det er også en meget bærekraftig strand. Vi har brukt kortreist sand fra Østlandet, og har gjenbrukt stein fra andre byggeprosjekter i Bjørvika og nærliggende områder. Hele nitti prosent av det harde dekket er gjenbruksmaterialer, så her scorer vi både på miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft, sier Kjetil Espedal i Norconsult.Det er ikke mange år siden hele dette området var helt stengt for byens befolkning. Endringer i trafikkmønstre og flytting av havnen sørover fra sentrum, har gitt hovedstadens innbyggere tilgang til et helt unikt område. Det gir helt nye og bærekraftige muligheter for både å bo, jobbe og hygge seg midt i sentrum.– Operastranda har blitt et flott samlingspunkt for de som bor og besøker Oslo, og er i bruk hele sommeren og utover høsten. Sammen med andre rekreasjonsområder i Bjørvika, er Operastranda med på å gjøre området til et pulserende og spennende sted å oppholde seg, sier Trond Knapstad daglig leder i Bjørvika Infrastruktur.Operastranda og Sørenga er bare begynnelsen Etter å ha åpnet og tilgjengeliggjort flere kilometer med sjøfront de siste årene, har Hav Eiendom nå rettet blikket mot Grønlikaia, det neste fjordnære utviklingsprosjektet i hovedstaden. På området som i dag er containerhavn, kommer det omtrent 1 500 nye, sjønære boliger, 2 000 - 3 000 arbeidsplasser, en spennende havnepromenade og nye rekreasjonsområder for hele Oslos befolkning. –  Med Grønlikaia åpner vi ytterligere én kilometer av Oslos sjøfront til bolig- nærings- og rekreasjonsformål. Allerede nå merker vi stor interesse og entusiasme for området, og vi har fått mange gode innspill og idéer til hvordan dette området skal bli. Det er sjelden vi opplever så mye positivitet rundt et så stort prosjekt, avslutter Kalland.