del

Prosjektkontoret

en podcast fra Norconsult

Norconsults podcast "Prosjektkontoret" har fokus på samfunnsplanlegging, prosjektering og arkitektur.Med podcasten skal vi bidra til å spre de gode historiene om store og små prosjekter, der vi får vist frem hvordan vi s
Nyeste episode9/29/2021

Tunneler

Ep. 23
Norges topografi har gitt oss verdensledende kompetanse på tunneler. Men hva er det som gjør at veiutbyggere velger tunnel fremfor bru, hva koster en tunnel, og hva kan tunnelingeniørene møte på inne i fjellet? Dette er noen av spørsmålene vi stiller to av Norconsults fremste eksperter på tunneler i denne utgaven av podcasten, Prosjektkontoret.Med oss, for å grave oss godt inn i tunnelmaterien, har vi denne gangen Elin Morgan, avdelingsleder for ingeniørgeologi, og John Olav Bjørstad, fagspesialist i avdeling for tunnel og fjellanlegg.– Enkelt sagt har vi ingeniørgeologer jobben med å planlegge og prosjektere hullet som skal sprenges i fjellet, mens John Olav og avdelingen hans jobber med hva som skal inn i det ferdige hullet av kledning og teknikk, sier Elin Morgan.Norconsult har et stort fagmiljø innen tunnel. Det består av over 30 ansatte med spisskompetanse og bred erfaring innen prosjektering av tunnelinstallasjoner. Dette spenner fra enkle tunnelprosjekter, til verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunneler, Ryfast og Rogfast, samt store jernbaneprosjekter som Ringeriksbanen. I tillegg har selskapet et stort fagmiljø innen ingeniørgeologi spredt utover hele landet, med de største miljøene i Sandvika og Trondheim.– Man skulle ikke tro det – et hull i fjellet, er et hull i fjellet – men det har skjedd en enorm utvikling i kravene som settes til moderne tunneler, og til innhold i en tunnel i dag. Mens du i gamle veitunneler fremdeles kan se fjellet, er de fleste tunneler vi lager i dag fôret, og inneholder tekniske anlegg for lufting, sikring og trafikksikkerhet, sier John Olav Bjørstad.Tunnel er ikke alltid svaret Tunneler og bruer bygges primært for å redusere reisetid og gjøre reisen sikrere. Det lages også tunneler for å føre vann til kraftturbiner, legge rørledninger eller når man trenger tilgang dit det ikke går vei eller jernbane. Det er sjelden et fritt valg mellom bru eller tunnel, som oftest har topografien gjort valget for utbyggerne.– Topografien og landskapet bestemmer om det er tunnel, vei i dagen eller bru som velges, og i de aller fleste tilfellene er valget allerede tatt når oppdraget kommer til oss. I Norge er vi glade i både tunneler og bruer, og vi har både topografien, kunnskapen og økonomien som gjør at vi kan bygge tunnel.I andre land er det mer vanlig å snirkle seg rundt hindringer enn å lage tunneler under en fjord eller gjennom et fjell, sier Morgan.Ingen drager eller grevlinger Det er sjelden ingeniørgeologene møter på store overraskelser inne i fjellet når tunnelen skal drives. Som oftest har man god oversikt over hva som vil møte en der inne. – Det er dårlig med drager, gull eller grevlinger i fjellet, men det hender vi møter på hulrom eller områder med vanntrykk, eller løsmasser som sand eller fjell av lav kvalitet. Det kan gjøre arbeidet vanskelig og i noen tilfeller innebærer det at vi må endre planer underveis. I de aller fleste tilfellene stemmer de vurderingene vi gjør oss i forkant, basert på kunnskapen vi har om fjellet og hvordan det oppfører seg når vi starter arbeidene, beroliger Morgan.Prosjektkontoret er Norconsults Podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast
9/29/2021

Tunneler

Ep. 23
Norges topografi har gitt oss verdensledende kompetanse på tunneler. Men hva er det som gjør at veiutbyggere velger tunnel fremfor bru, hva koster en tunnel, og hva kan tunnelingeniørene møte på inne i fjellet? Dette er noen av spørsmålene vi stiller to av Norconsults fremste eksperter på tunneler i denne utgaven av podcasten, Prosjektkontoret.Med oss, for å grave oss godt inn i tunnelmaterien, har vi denne gangen Elin Morgan, avdelingsleder for ingeniørgeologi, og John Olav Bjørstad, fagspesialist i avdeling for tunnel og fjellanlegg.– Enkelt sagt har vi ingeniørgeologer jobben med å planlegge og prosjektere hullet som skal sprenges i fjellet, mens John Olav og avdelingen hans jobber med hva som skal inn i det ferdige hullet av kledning og teknikk, sier Elin Morgan.Norconsult har et stort fagmiljø innen tunnel. Det består av over 30 ansatte med spisskompetanse og bred erfaring innen prosjektering av tunnelinstallasjoner. Dette spenner fra enkle tunnelprosjekter, til verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunneler, Ryfast og Rogfast, samt store jernbaneprosjekter som Ringeriksbanen. I tillegg har selskapet et stort fagmiljø innen ingeniørgeologi spredt utover hele landet, med de største miljøene i Sandvika og Trondheim.– Man skulle ikke tro det – et hull i fjellet, er et hull i fjellet – men det har skjedd en enorm utvikling i kravene som settes til moderne tunneler, og til innhold i en tunnel i dag. Mens du i gamle veitunneler fremdeles kan se fjellet, er de fleste tunneler vi lager i dag fôret, og inneholder tekniske anlegg for lufting, sikring og trafikksikkerhet, sier John Olav Bjørstad.Tunnel er ikke alltid svaret Tunneler og bruer bygges primært for å redusere reisetid og gjøre reisen sikrere. Det lages også tunneler for å føre vann til kraftturbiner, legge rørledninger eller når man trenger tilgang dit det ikke går vei eller jernbane. Det er sjelden et fritt valg mellom bru eller tunnel, som oftest har topografien gjort valget for utbyggerne.– Topografien og landskapet bestemmer om det er tunnel, vei i dagen eller bru som velges, og i de aller fleste tilfellene er valget allerede tatt når oppdraget kommer til oss. I Norge er vi glade i både tunneler og bruer, og vi har både topografien, kunnskapen og økonomien som gjør at vi kan bygge tunnel.I andre land er det mer vanlig å snirkle seg rundt hindringer enn å lage tunneler under en fjord eller gjennom et fjell, sier Morgan.Ingen drager eller grevlinger Det er sjelden ingeniørgeologene møter på store overraskelser inne i fjellet når tunnelen skal drives. Som oftest har man god oversikt over hva som vil møte en der inne. – Det er dårlig med drager, gull eller grevlinger i fjellet, men det hender vi møter på hulrom eller områder med vanntrykk, eller løsmasser som sand eller fjell av lav kvalitet. Det kan gjøre arbeidet vanskelig og i noen tilfeller innebærer det at vi må endre planer underveis. I de aller fleste tilfellene stemmer de vurderingene vi gjør oss i forkant, basert på kunnskapen vi har om fjellet og hvordan det oppfører seg når vi starter arbeidene, beroliger Morgan.Prosjektkontoret er Norconsults Podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast
9/15/2021

Operastranda

Ep. 22
Operastranda – Oslos indrefiletI sommer åpnet Oslos nye bystrand, Operastranda. Stranden har blitt flittig brukt under hele sommeren, og er til stor glede for byens befolkning. I denne utgaven av Prosjektkontoret snakker vi med tre av de som på hver sin måte har sørget for at stranden ble en realitet.Gjester er Kjell Døvle Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom, Trond Knapstad, daglig leder i Bjørvika Infrastruktur og Kjetil Espedal, landskapsarkitekt i Norconsult. – Hav Eiendom er opptatt av at Oslo skal åpnes mot sjøen, og at innbyggere og besøkende skal ha lett tilgang til sjøfronten. Oslo har de siste tiårene gjennomgått en formidabel transformasjon; havneområdene har mer eller mindre vært stengt for byens befolkning i flere hundre år, derfor er det veldig flott at disse områdene nå åpnes både for boliger og rekreasjon. Operastranda er en viktig del av dette arbeidet, sier Kjell Døvle Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom.En strand for fremtiden Norconsult har detaljprosjektert stranden og tilhørende grøntarealer på Bjørvikautstikkeren sør for Operaen i Oslo sentrum. Det er lagt stor vekt på gjenbruk av stein i prosjektet, og steindekker og kanter er i stor grad rester fra nærliggende prosjekter.– Operastranda har vært et interessant prosjekt å jobbe med. Vi har sett på bruk av ulike typer stein og fyllmasse, og analysert bølgemønstre for å se hvordan steinmassenes stabilitet ville påvirkes av vannet. Dette er ikke bare en fantastisk strand for byens befolkning, det er også en meget bærekraftig strand. Vi har brukt kortreist sand fra Østlandet, og har gjenbrukt stein fra andre byggeprosjekter i Bjørvika og nærliggende områder. Hele nitti prosent av det harde dekket er gjenbruksmaterialer, så her scorer vi både på miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft, sier Kjetil Espedal i Norconsult.Det er ikke mange år siden hele dette området var helt stengt for byens befolkning. Endringer i trafikkmønstre og flytting av havnen sørover fra sentrum, har gitt hovedstadens innbyggere tilgang til et helt unikt område. Det gir helt nye og bærekraftige muligheter for både å bo, jobbe og hygge seg midt i sentrum.– Operastranda har blitt et flott samlingspunkt for de som bor og besøker Oslo, og er i bruk hele sommeren og utover høsten. Sammen med andre rekreasjonsområder i Bjørvika, er Operastranda med på å gjøre området til et pulserende og spennende sted å oppholde seg, sier Trond Knapstad daglig leder i Bjørvika Infrastruktur.Operastranda og Sørenga er bare begynnelsen Etter å ha åpnet og tilgjengeliggjort flere kilometer med sjøfront de siste årene, har Hav Eiendom nå rettet blikket mot Grønlikaia, det neste fjordnære utviklingsprosjektet i hovedstaden. På området som i dag er containerhavn, kommer det omtrent 1 500 nye, sjønære boliger, 2000 - 3 000 arbeidsplasser, en spennende havnepromenade og nye rekreasjonsområder for hele Oslos befolkning. – Med Grønlikaia åpner vi ytterligere én kilometer av Oslos sjøfront til bolig- nærings- og rekreasjonsformål. Allerede nå merker vi stor interesse og entusiasme for området, og vi har fått mange gode innspill og idéer til hvordan dette området skal bli. Det er sjelden vi opplever så mye positivitet rundt et så stort prosjekt, avslutter Kalland.
8/13/2021

Mer folkehelse for pengene med bærekraftig byutvikling

Ep. 21
Mer folkehelse for pengene med bærekraftig byutvikling Under Arendalsuka 2021 inviterer Norconsult, Ferd Eiendom og Norsk Eiendom til et seminar om bærekraftig byutvikling og effekten dette har på folkehelsen. I denne podcasten går vi litt dypere i materien sammen med to av deltagerne du kan møte på arrangementet onsdag 18. august.Gjester i denne utgaven av Prosjektkontoret er Camilla Krogh, administrerende direktør i Ferd Eiendom og Gunnar Ridderström, fagekspert by- og stedsutvikling i Norconsult og førsteamanuensis ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Stadig flere nordmenn bor i byer, men få «kjenner naboen». Ensomhet og utenforskap har negativ innvirkning på mental helse og er en av fremtidens største helseutfordringer. Dårlig helse medfører kostnader for både individ og samfunn.Både forskning og praksis viser at sosial bærekraft er en viktig nøkkel til bedre folkehelse. Fremtidens byutvikling må fremme mangfold og sosial bærekraft for individer og samfunn, og bidra til bedre folkehelse. Vi må utvikle byer som legger til rette for mellommenneskelig kontakt, tilhørighet og inkludering. Vi må tenke nytt rundt forholdet mellom private arealer, fellesarealer og offentlige arealer, og omgivelsene må bidra til trivsel, bevegelse og sosial kontakt. Dette stiller krav til at eiendomsutviklere og myndigheter sammen må ta kloke grep som gir mer folkehelse for pengene. Økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft må til Eiendomsutviklere er opptatt av å bidra til en positiv utvikling i de områdene de utvikler. I bransjen har det blitt en økt bevissthet alle de tre dimensjonene av bærekraft; økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Ferd Eiendom har et særlig fokus på det sosiale i sine prosjekter.– Som en ansvarlig og betydelig eiendomsutvikler, med prosjekter som vil sette sitt preg på byen i flere tiår fremover, har vi et stort samfunnsansvar når vi utvikler, bygger og drifter eiendommene våre. For oss i Ferd er alle de tre dimensjonene av bærekraft viktige. Sosial bærekraft er et område hele Ferd-systemet har hatt fokus på i mange år. For Ferd Eiendom handler sosial bærekraft om å levere noe mer enn de rent økonomiske gevinstene ved et prosjekt. Blant annet har vi etablert Petersborghuset på Ensjø. Der er naboer og beboere involvert for å lage en inkluderende møteplass som skaper både tilhørighet til området og en stolthet for nabolaget, slik at mennesker knyttes sammen på en positiv måte. Dette gir tettere relasjoner mellom menneskene som bor der, sier Camilla Krogh, administrerende direktør i Ferd Eiendom.Når Ferd Eiendom utvikler nye byområder, starter de med å se på nabolagets behov. Områdene skal både være tilgjengelige og interessante for de som skal bo der, for de som ferdes gjennom området og for beboerne i området rundt. Å skape gode møteplasser, og gode, lyse og grønne områder, er med på å bidra positivt til folkehelsen.– Trivsel er en veldig viktig del av folkehelsen, men den er vanskelig å måle. Trivsel er ulik fra person til person, og da er brukerinvolvering veldig viktig. Å lage gode, levelige byrom med mye grønt, og områder som oppfordrer til både å være ute, være sammen og bevege seg, vet vi bidrar til god folkehelse. I Norge har vi generelt veldig god fysisk folkehelse, derfor er det å tilrettelegge for økt trivsel der folk bor og ferdes, et viktig grep for å styrke folkehelsen, sier Gunnar Ridderström, fagekspert innen by- og stedsutvikling i Norconsult.Arrangementet finner sted i Arendal og på nett onsdag 18. august klokken 10:00 – 11:15. I tillegg til Camilla Krogh og Gunnar Ridderström, deltar også landskapsarkitekt Even Bakken fra Norconsult, og Stig Bech, styreleder i Norsk Eiendom med sine perspektiver. For mer informasjon og påmelding gå til: https://www.facebook.com/events/1750495598455348 Prosjektkontoret er Norconsults Podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast
8/12/2021

Klimakutt i anlegg

Ep. 20
Under Arendalsuka i august inviterer Norconsult og samarbeidspartnere til et arrangement om bærekraftige løsninger innen anleggssektoren. I denne podcasten går vi litt dypere ned i materien sammen med to av Norges største entreprenører.Gjester i denne utgaven av Prosjektkontoret er Randi Lekanger, direktør for miljø og bærekraft i Skanska, Erik Frogner, prosjektdirektør i AF Gruppen og Ketil Søyland, prosjektdirektør for bærekraft i Norconsult. – Både på arrangementet vårt under Arendalsuka og i podcasten, ønsker vi å belyse hvilke flaskehalser og muligheter vi ser mellom politikeres bærekraftsambisjoner, realiseringen hos de store byggherrene og ut i den «spisse enden», ledet av prosjektledere, byggeledere og andre. Vi ønsker å skape debatt om bransjens uforløste klimapotensiale, og hvordan dette kan innfris ved å implementere krav raskere, sikre større fleksibilitet og frihetsgrad i valg og forutsigbarhet, sier Ketil Søyland i Norconsult.Utslippsfrie anleggsplasser er viktig, men redder ikke verden Direkte utslipp fra anleggsmaskiner under bygging av store anlegg, står for under en fjerdedel av klimagassutslippene i bransjen. Entreprenørene er positive til å elektrifisere maskinparken, men ser flere utfordringer med denne måten å kutte klimagassutslipp på. – Vi har allerede anskaffet flere elektriske anleggsmaskiner, men de er gjerne tre ganger så dyre som tradisjonelle maskiner, og teknologien for de aller største anleggsmaskinene er ikke tilgjengelig. I dag er det nesten bare norske entreprenører som etterspør disse. Vi trenger et større marked for å kunne tilgjengeliggjøre teknologien raskere og skape konkurransedrevne priser. Her har Norge en mulighet til å være pådriver, på samme måte som vi gjorde med elektriske personbiler. Men da må myndighetene på banen, påpeker Randi Lekanger i Skanska.De store entreprenørene mener det mange andre områder innen byggeprosessen der de potensielle klimakuttene er langt større. Dette inkluderer tiltak som optimalisering for å redusere materialbruk, transport og flytting av masser og omfangsreduksjon ved å bygge enklere eller mindre. Videre kan fravik fra regelverk og det å tørre å innovere og utfordre dagens standard, samt benytte metoder og teknologi som koster noe mer for å spare klimaet, være veier å gå.– Vi ser særlig at dersom vi får komme tidlig inn i planleggingen av store prosjekter, så blir det mulig å utfordre planene og bygge mindre, men likevel oppfylle kravene. Kanskje kan vi bygge en mindre bru, en kortere tunnel eller gjenbruke deler av eksisterende veistrekning når vi oppgraderer veistrekninger. Om vi for eksempel kan halvere størrelsen på en bru, sparer vi mangfoldige tusen tonn CO2-ekvivalenter, sier Erik Frogner i AF Gruppen.Savner krav om klimagasskutt Politikere stiller ikke klare krav. I Stortingsproposisjonen for E18-utbyggingen, som gir rammer for utbygging av prosjektet, opptrer ordet «kostnader» over 40 ganger, mens «klima» er helt fraværende. Prosjektene er naturligvis kostnadsstyrt. Både rådgiverne og entreprenørene ser for seg at fremtidige kontrakter bør inneholde rammer for klimagassutslipp, på samme måte som det er rammer for de økonomiske kostnadene ved utbygginger. – Vi må telle CO2 som vi teller kroner. Ved å synliggjøre klimagassutslippene, gir det både utbygger og entreprenører økonomiske insentiver til å finne gode, bærekraftige løsninger som gir store effekter. Dersom myndighetene virkelig ønsker en bærekraftig utvikling innen bransjen, må de også stille krav til det. Kanskje det er dette som skal til for å sette fart på utviklingen, avslutter Søyland. Prosjektkontoret er Norconsults Podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcastArrangementet finner sted i Arendal og på nett tirsdag 17. august klokken 14:00 – 14:45. For mer informasjon og påmelding gå til: https://www.facebook.com/events/466847561207735
6/30/2021

Egil Hogna

Ep. 19
Egil Hogna: – Vi har et stort ansvar for å utvikle bærekraftige løsningerNorconsults nye konsernsjef Egil Hogna er gjest i den nyeste utgaven av Norconsults podcast Prosjektkontoret. Der snakker han blant annet om rådgivernes ansvar for å få kundene til å velge bærekraftige løsninger, bransjens utfordringer, om å overta som toppleder under en pandemi - og om Elon Musk.Egil Hogna tok over som konsernsjef i Norconsult i desember 2020, midt under pandemien. De første dagene på jobb møtte han ytterst få medarbeidere – «alle» satt på hjemmekontor. Uten mulighet til å gjennomføre fysiske møter med kollegaer ved selskapets mer enn 120 kontorer verden rundt, måtte han – som alle andre – ty til videomøter for å bli kjent i organisasjonen og lære selskapet, medarbeidere og kunder å kjenne. I tillegg la han ut ukentlige videomeldinger til kollegaer på intranettet.– Det var litt surrealistisk, de første dagene, med tomme kontorer, men fordelen med å møte folk digitalt er at jeg har kunnet besøke flere kontorer og snakke med mange mennesker på kort tid. I disse dager har jeg endelig kunne begynne å reise fysisk rundt, og i forrige uke besøkte jeg åtte av våre kontorer på én tur. Det er enklere å komme under overflaten og bli bedre kjent med medarbeiderne i fysiske møter, enn digitalt, sier Egil Hogna.Har et ansvar for å anbefale bærekraftige løsninger Bærekraft, digitalisering og samarbeid har vært de tre strategiske pilarene for Norconsult i selskapets inneværende strategiperiode. Hogna er sikker på at det ikke blir noe mindre fokus på bærekraft i tiden som kommer. Siden det alltid er kunden som bestemmer hvilke løsninger som skal velges, stiller det store krav til rådgiverne. Rådgiverne må ha den kompetansen på bærekraftige løsninger som gjør dem i stand til å overbevise kunden om å ta bærekraftige valg.– Våre rådgivere er med og påvirker når store bygge- og anleggsprosjekter skal gjennomføres. Vår egen drift har ikke så stort karbonfotavtrykk, men det som virkelig betyr noe er rådene vi gir våre kunder; bærekraft må ligge i bunnen av alt vi gjør, selv om det er kunden som til syvende og sist beslutter hvilken løsning som skal velges. Vi har et særlig stort og viktig ansvar her som vi ikke skal ta lett på, påpeker Hogna.Kamp om hodene En av de store utfordringene som møter Norconsult og andre rådgivningsselskaper fremover, er evnen til å tiltrekke seg de største talentene. Og konsernsjefen vil ha talenter som representerer et mangfold av befolkningen, slik at man sammen kan finne de beste løsningene på komplekse problemstillinger. Som den mest ettertraktede arbeidsgiveren blant ingeniørstudentene i sin bransje, stiller Norconsult sterkt, men konkurransen om de kloke hodene er hard - også fra andre bransjer. Hogna har i den forbindelse noen klare oppfordringer til dagens studenter.– Rådgivningsbransjen er en helt unik mulighet for unge ingeniører og arkitekter, som får være med å tegne, beregne og konstruere det samfunnet som vi og våre barn skal leve i. Å jobbe i Norconsult gir en mulighet til å påvirke fremtiden. Jeg tror at det å engasjere seg i, og brenne for bærekraft, er et godt utgangspunkt for å bli en god rådgiver, avslutter Hogna.Prosjektkontoret er Norconsults podcast som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast
6/24/2021

Skoleprogrammering

Ep. 18
Mens skolebarn over hele landet går ut i sommerferie, jobber Norconsults skolemiljø med planlegging og prosjektering av skole- og undervisningsbygg over hele landet. Skoleprogrammering – som skjer helt uten koding – er tema i den nyeste utgaven av Norconsults podcast, Prosjektkontoret.Nytt eller gammelt; skole- og undervisningsbygg er svært viktig for nærmiljøene, og Norconsult er årlig involvert i flere hundre skoleprosjekter på landsbasis. Få ting vekker så stort engasjement som utredninger knyttet til nedleggelser, sammenslåinger og nyetableringer. Når skolebygningene også får flere formål, fungerer de som komplette nærmiljøanlegg, og er med på å styrke den sosiale bærekraften og være lokale samlingspunkter både for primær- og ­sekundærbrukere. Når skoleeier har bestemt seg for at en ny skole skal bygges, eller et eldre skolebygg rehabiliteres, er det gjerne Norconsults skoleprogrammerere som tar jobben.De tre skoleprogrammererne Espen Storstrand, Sigrid Hestnes og Reidunn Waag, alle fra Norconsult, er gjester i denne utgaven av Prosjektkontoret. – Skoleprogrammering handler ikke om koding, men om å sette sammen et best mulig skolebygg basert på de aktivitetene som skal foregå i bygget, og de ønskene og kravene skoleeier har til undervisningen, begrenset av budsjetter og areal. Det er skoleprogrammerernes oppgave å planlegge et mest mulig effektivt skolebygg, som dekker alle de behovene brukerne har, sier Reidunn Waag, avdelingsleder for skole- og barnehageplanlegging i Norconsult, en avdeling som primært jobber med undervisningsbygg.Pandemien har gitt nye perspektiverVeileder for miljørettet helsevern ligger alltid i bunn for programmering av barnehager og skoler, men skoleprogrammererne opplever en større forståelse og interesse for at de anbefalingene som ligger i veilederen faktisk blir fulgt. Dette har sammenheng med pandemien og økt fokus på hygiene og smittevern. – Nylig jobbet vi med en rehabilitering av et eldre skolebygg, der man først hadde tatt bort alle vaskene i klasserommene for å spare plass. Det ble imidlertid ganske raskt tydelig at å bare ha håndvasker på toalettene ikke var effektivt når elevene skulle vaske hender før og etter friminuttene, så håndvaskene kom tilbake i skolens fellesarealer, sier Espen Storstrand, seniorrådgiver i Norconsult.Suksess med tverrfaglig samarbeidSamspillet mellom skoleprogrammererne, som planlegger bygget, og arkitektene som tegner det, er ekstremt viktig. Skoleprogrammerernes beskrivelse av innholdet og flyten i skolebygget, konverteres til skisser og tegninger av arkitektene. De to fagområdene jobber tett for å komme frem til et bygg som både er tilpasset omgivelsene og den praktiske skolehverdagen. Da er det viktig med praktisk erfaring fra skolen.– Vi ser at det er en styrke at vi som jobber med skoleprogrammering har praktisk pedagogisk erfaring. Mange på avdelingen vår har vært lærere og skoleledere, og vi kan relatere oss godt til de utfordringene både lærere og elever har i hverdagen. Det er ikke alltid det som ser bra ut på papiret lar seg gjennomføre i praksis. Det at vi har jobbet i skolen, er også en fordel når vi skal jobbe med brukerne i en tidlig fase av skoleprogrammeringen. Når vi snakker med lærere, skoleledere og elever, opplever vi at de som brukere føler seg forstått, påpeker Waag.Les mer om Norconsults arbeid med skoler og undervisningsbygg her:https://norconsult.foleon.com/markedsbrosjyre/norconsult-ahead-2021/feature-skole/
5/26/2021

Nexus VR

Ep. 17
VR i byggebransjen – Norconsult og Ntention leder anNorconsult har i et par år samarbeidet med oppstartselskapet Ntention om innovativ bruk av Virtual Reality (VR) i byggeprosjekter. Norconsult har allerede sett de positive effektene denne typen arbeidsverktøy har hatt i prosjekteringen av store, komplekse prosjekter. De fleste kjenner til VR, og mange har også prøvd det. Det er ganske imponerende at man kan ta på seg et par VR-briller og gå inn i en helt annen verden. Men hvordan kan denne teknologien – som kanskje mest brukes i dataspill – anvendes i byggeprosjekter? Og ikke minst; hvordan har det seg at et lite oppstartselskap fra Norge er så langt fremme på dette feltet, at de kontaktes av selveste NASA?I den nyeste utgaven av Norconsults podcast, Prosjektkontoret, ser vi nærmere på hvordan ny og banebrytende teknologi innen VR gir stor kundeverdi i byggebransjen. Gjester i denne episoden er Kristoffer Bugge, BIM-strateg i Norconsult, Truls Inderberg, leder for VA-divisjonen i Norconsult og Moina Tamuly fra Ntention, som har utviklet samhandlingsplattformen NEXUS. VR hever kvaliteten på sluttproduktetNorconsult har tatt i bruk NEXUS i prosjekteringen av nytt vannbehandlingsanlegg for Asker og Bærum Vannverk (ABV). Der er 150 levende fagmodeller integrert i en 3D-modell, og både utbyggere og ikke minst sluttbrukerne, kan gå inn i modellen og se det ferdige produktet - lenge før et eneste spadetak er tatt i den virkelige verden.Gjennom NEXUS kan flere brukere være inne på én gang, og virtuelt gå rundt i modellene. Slik kan de tidlig oppdage ting som må endres på. Dette gir en unik innsikt, noe som både gjør arbeidet mer interessant og som hever kvaliteten på sluttproduktet.– Forventninger og mål fra kunden er sentralt for å definere et godt prosjekt. De som skal bruke og drifte anlegget, og de som skal bygge og montere med utgangspunkt iden digitale tvillingen, altså en virtuell kopi av et fysisk bygg, er viktige for å bidra til best mulig design. Dette har høy verdi for hele prosjektet. NEXUS gjør at resurser fra alle ledd i oppdraget; kunde, prosjekterende og leverandører, sammen kan påvirke det som skal prosjekteres, bygges og brukes. Vi bruker NEXUS i dag for at riktige ressurser kan møtes til rett tid i den siste digitale tvillingen for å diskutere, samhandle og legge planer sammen. Dette hjelper oss å nå mål som hever kvaliteten på sluttproduktet, sier Kristoffer Bugge, BIM-strateg i Norconsult.Fra tradisjonell VR til samhandling Norconsult har merket en stor interesse blant kundene for det de kaller «tradisjonell VR». Med en plattform som er både mer avansert og lettere tilgjengelig, har kundene tatt dette til seg raskere enn forventet. Ikke bare er møtene og arbeidet mer fokusert og holder høyere kvalitet, men kundene synes også at det er en morsommere måte å jobbe på. I et år preget av avstand, kan prosjektdeltagerne oppleve en virtuell nærhet i plattformen.– NEXUS hever kvaliteten på prosjektet med en engasjerende, inkluderende og effektivt digital plattform, som knytter kompetanse fra alle disipliner. NEXUS er et VDC- (Virtual Design and Construction) prosessverktøy som avdekker kunders forventninger og behov ved å levere en samarbeidsplattform som gjør alle fagdisipliner tilgjengelige. Det er en brukervennlig løsning som ikke krever teknologikompetanse for å delta i diskusjonen, og som sikrer økt prosjekt- og prosesskvalitet, sier Moina Tamuly, en av grunnleggerne av NtentionNEXUS leveres i form av en plattform med både PC og VR-løsninger, som kan brukes sammen for et mer engasjerende og inkluderende møte. Feil kan avdekkes raskere av både fag- og driftspersonell, som får større eierskap til prosessen. Systemet kjører på allerede tilgjengelig teknologi, som kan kjøpes over disk hos den lokale elektronikkbutikken. Dette har vært et viktig premiss for nettopp å gjøre teknologien så lett tilgjengelig, og sømløs, som mulig.