Prosjektkontoret

del

Operastranda

Ep. 22

Operastranda – Oslos indrefilet


I sommer åpnet Oslos nye bystrand, Operastranda. Stranden har blitt flittig brukt under hele sommeren, og er til stor glede for byens befolkning. I denne utgaven av Prosjektkontoret snakker vi med tre av de som på hver sin måte har sørget for at stranden ble en realitet.


Gjester er Kjell Døvle Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom, Trond Knapstad, daglig leder i Bjørvika Infrastruktur og Kjetil Espedal, landskapsarkitekt i Norconsult.


–  Hav Eiendom er opptatt av at Oslo skal åpnes mot sjøen, og at innbyggere og besøkende skal ha lett tilgang til sjøfronten. Oslo har de siste tiårene gjennomgått en formidabel transformasjon; havneområdene har mer eller mindre vært stengt for byens befolkning i flere hundre år, derfor er det veldig flott at disse områdene nå åpnes både for boliger og rekreasjon. Operastranda er en viktig del av dette arbeidet, sier Kjell Døvle Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom.


En strand for fremtiden

Norconsult har detaljprosjektert stranden og tilhørende grøntarealer på Bjørvikautstikkeren sør for Operaen i Oslo sentrum. Det er lagt stor vekt på gjenbruk av stein i prosjektet, og steindekker og kanter er i stor grad rester fra nærliggende prosjekter.


– Operastranda har vært et interessant prosjekt å jobbe med. Vi har sett på bruk av ulike typer stein og fyllmasse, og analysert bølgemønstre for å se hvordan steinmassenes stabilitet ville påvirkes av vannet. Dette er ikke bare en fantastisk strand for byens befolkning, det er også en meget bærekraftig strand. Vi har brukt kortreist sand fra Østlandet, og har gjenbrukt stein fra andre byggeprosjekter i Bjørvika og nærliggende områder. Hele nitti prosent av det harde dekket er gjenbruksmaterialer, så her scorer vi både på miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft, sier Kjetil Espedal i Norconsult.


Det er ikke mange år siden hele dette området var helt stengt for byens befolkning. Endringer i trafikkmønstre og flytting av havnen sørover fra sentrum, har gitt hovedstadens innbyggere tilgang til et helt unikt område. Det gir helt nye og bærekraftige muligheter for både å bo, jobbe og hygge seg midt i sentrum.


– Operastranda har blitt et flott samlingspunkt for de som bor og besøker Oslo, og er i bruk hele sommeren og utover høsten. Sammen med andre rekreasjonsområder i Bjørvika, er Operastranda med på å gjøre området til et pulserende og spennende sted å oppholde seg, sier Trond Knapstad daglig leder i Bjørvika Infrastruktur.


Operastranda og Sørenga er bare begynnelsen

Etter å ha åpnet og tilgjengeliggjort flere kilometer med sjøfront de siste årene, har Hav Eiendom nå rettet blikket mot Grønlikaia, det neste fjordnære utviklingsprosjektet i hovedstaden. På området som i dag er containerhavn, kommer det omtrent 1 500 nye, sjønære boliger, 2 000 - 3 000 arbeidsplasser, en spennende havnepromenade og nye rekreasjonsområder for hele Oslos befolkning.


–  Med Grønlikaia åpner vi ytterligere én kilometer av Oslos sjøfront til bolig- nærings- og rekreasjonsformål. Allerede nå merker vi stor interesse og entusiasme for området, og vi har fått mange gode innspill og idéer til hvordan dette området skal bli. Det er sjelden vi opplever så mye positivitet rundt et så stort prosjekt, avslutter Kalland.


Flere episoder

8/12/2021

Klimakutt i anlegg

Ep. 20
Under Arendalsuka i august inviterer Norconsult og samarbeidspartnere til et arrangement om bærekraftige løsninger innen anleggssektoren. I denne podcasten går vi litt dypere ned i materien sammen med to av Norges største entreprenører.Gjester i denne utgaven av Prosjektkontoret er Randi Lekanger, direktør for miljø og bærekraft i Skanska, Erik Frogner, prosjektdirektør i AF Gruppen og Ketil Søyland, prosjektdirektør for bærekraft i Norconsult. – Både på arrangementet vårt under Arendalsuka og i podcasten, ønsker vi å belyse hvilke flaskehalser og muligheter vi ser mellom politikeres bærekraftsambisjoner, realiseringen hos de store byggherrene og ut i den «spisse enden», ledet av prosjektledere, byggeledere og andre. Vi ønsker å skape debatt om bransjens uforløste klimapotensiale, og hvordan dette kan innfris ved å implementere krav raskere, sikre større fleksibilitet og frihetsgrad i valg og forutsigbarhet, sier Ketil Søyland i Norconsult.Utslippsfrie anleggsplasser er viktig, men redder ikke verden Direkte utslipp fra anleggsmaskiner under bygging av store anlegg, står for under en fjerdedel av klimagassutslippene i bransjen. Entreprenørene er positive til å elektrifisere maskinparken, men ser flere utfordringer med denne måten å kutte klimagassutslipp på. – Vi har allerede anskaffet flere elektriske anleggsmaskiner, men de er gjerne tre ganger så dyre som tradisjonelle maskiner, og teknologien for de aller største anleggsmaskinene er ikke tilgjengelig. I dag er det nesten bare norske entreprenører som etterspør disse. Vi trenger et større marked for å kunne tilgjengeliggjøre teknologien raskere og skape konkurransedrevne priser. Her har Norge en mulighet til å være pådriver, på samme måte som vi gjorde med elektriske personbiler. Men da må myndighetene på banen, påpeker Randi Lekanger i Skanska.De store entreprenørene mener det mange andre områder innen byggeprosessen der de potensielle klimakuttene er langt større. Dette inkluderer tiltak som optimalisering for å redusere materialbruk, transport og flytting av masser og omfangsreduksjon ved å bygge enklere eller mindre. Videre kan fravik fra regelverk og det å tørre å innovere og utfordre dagens standard, samt benytte metoder og teknologi som koster noe mer for å spare klimaet, være veier å gå.– Vi ser særlig at dersom vi får komme tidlig inn i planleggingen av store prosjekter, så blir det mulig å utfordre planene og bygge mindre, men likevel oppfylle kravene. Kanskje kan vi bygge en mindre bru, en kortere tunnel eller gjenbruke deler av eksisterende veistrekning når vi oppgraderer veistrekninger. Om vi for eksempel kan halvere størrelsen på en bru, sparer vi mangfoldige tusen tonn CO2-ekvivalenter, sier Erik Frogner i AF Gruppen.Savner krav om klimagasskutt Politikere stiller ikke klare krav. I Stortingsproposisjonen for E18-utbyggingen, som gir rammer for utbygging av prosjektet, opptrer ordet «kostnader» over 40 ganger, mens «klima» er helt fraværende. Prosjektene er naturligvis kostnadsstyrt. Både rådgiverne og entreprenørene ser for seg at fremtidige kontrakter bør inneholde rammer for klimagassutslipp, på samme måte som det er rammer for de økonomiske kostnadene ved utbygginger. – Vi må telle CO2 som vi teller kroner. Ved å synliggjøre klimagassutslippene, gir det både utbygger og entreprenører økonomiske insentiver til å finne gode, bærekraftige løsninger som gir store effekter. Dersom myndighetene virkelig ønsker en bærekraftig utvikling innen bransjen, må de også stille krav til det. Kanskje det er dette som skal til for å sette fart på utviklingen, avslutter Søyland. Prosjektkontoret er Norconsults Podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcastArrangementet finner sted i Arendal og på nett tirsdag 17. august klokken 14:00 – 14:45. For mer informasjon og påmelding gå til: https://www.facebook.com/events/466847561207735
6/30/2021

Egil Hogna

Ep. 19
Egil Hogna: – Vi har et stort ansvar for å utvikle bærekraftige løsningerNorconsults nye konsernsjef Egil Hogna er gjest i den nyeste utgaven av Norconsults podcast Prosjektkontoret. Der snakker han blant annet om rådgivernes ansvar for å få kundene til å velge bærekraftige løsninger, bransjens utfordringer, om å overta som toppleder under en pandemi - og om Elon Musk.Egil Hogna tok over som konsernsjef i Norconsult i desember 2020, midt under pandemien. De første dagene på jobb møtte han ytterst få medarbeidere – «alle» satt på hjemmekontor. Uten mulighet til å gjennomføre fysiske møter med kollegaer ved selskapets mer enn 120 kontorer verden rundt, måtte han – som alle andre – ty til videomøter for å bli kjent i organisasjonen og lære selskapet, medarbeidere og kunder å kjenne. I tillegg la han ut ukentlige videomeldinger til kollegaer på intranettet.– Det var litt surrealistisk, de første dagene, med tomme kontorer, men fordelen med å møte folk digitalt er at jeg har kunnet besøke flere kontorer og snakke med mange mennesker på kort tid. I disse dager har jeg endelig kunne begynne å reise fysisk rundt, og i forrige uke besøkte jeg åtte av våre kontorer på én tur. Det er enklere å komme under overflaten og bli bedre kjent med medarbeiderne i fysiske møter, enn digitalt, sier Egil Hogna.Har et ansvar for å anbefale bærekraftige løsninger Bærekraft, digitalisering og samarbeid har vært de tre strategiske pilarene for Norconsult i selskapets inneværende strategiperiode. Hogna er sikker på at det ikke blir noe mindre fokus på bærekraft i tiden som kommer. Siden det alltid er kunden som bestemmer hvilke løsninger som skal velges, stiller det store krav til rådgiverne. Rådgiverne må ha den kompetansen på bærekraftige løsninger som gjør dem i stand til å overbevise kunden om å ta bærekraftige valg.– Våre rådgivere er med og påvirker når store bygge- og anleggsprosjekter skal gjennomføres. Vår egen drift har ikke så stort karbonfotavtrykk, men det som virkelig betyr noe er rådene vi gir våre kunder; bærekraft må ligge i bunnen av alt vi gjør, selv om det er kunden som til syvende og sist beslutter hvilken løsning som skal velges. Vi har et særlig stort og viktig ansvar her som vi ikke skal ta lett på, påpeker Hogna.Kamp om hodene En av de store utfordringene som møter Norconsult og andre rådgivningsselskaper fremover, er evnen til å tiltrekke seg de største talentene. Og konsernsjefen vil ha talenter som representerer et mangfold av befolkningen, slik at man sammen kan finne de beste løsningene på komplekse problemstillinger. Som den mest ettertraktede arbeidsgiveren blant ingeniørstudentene i sin bransje, stiller Norconsult sterkt, men konkurransen om de kloke hodene er hard - også fra andre bransjer. Hogna har i den forbindelse noen klare oppfordringer til dagens studenter.– Rådgivningsbransjen er en helt unik mulighet for unge ingeniører og arkitekter, som får være med å tegne, beregne og konstruere det samfunnet som vi og våre barn skal leve i. Å jobbe i Norconsult gir en mulighet til å påvirke fremtiden. Jeg tror at det å engasjere seg i, og brenne for bærekraft, er et godt utgangspunkt for å bli en god rådgiver, avslutter Hogna.Prosjektkontoret er Norconsults podcast som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast
6/24/2021

Skoleprogrammering

Ep. 18
Mens skolebarn over hele landet går ut i sommerferie, jobber Norconsults skolemiljø med planlegging og prosjektering av skole- og undervisningsbygg over hele landet. Skoleprogrammering – som skjer helt uten koding – er tema i den nyeste utgaven av Norconsults podcast, Prosjektkontoret.Nytt eller gammelt; skole- og undervisningsbygg er svært viktig for nærmiljøene, og Norconsult er årlig involvert i flere hundre skoleprosjekter på landsbasis. Få ting vekker så stort engasjement som utredninger knyttet til nedleggelser, sammenslåinger og nyetableringer. Når skolebygningene også får flere formål, fungerer de som komplette nærmiljøanlegg, og er med på å styrke den sosiale bærekraften og være lokale samlingspunkter både for primær- og ­sekundærbrukere. Når skoleeier har bestemt seg for at en ny skole skal bygges, eller et eldre skolebygg rehabiliteres, er det gjerne Norconsults skoleprogrammerere som tar jobben.De tre skoleprogrammererne Espen Storstrand, Sigrid Hestnes og Reidunn Waag, alle fra Norconsult, er gjester i denne utgaven av Prosjektkontoret. – Skoleprogrammering handler ikke om koding, men om å sette sammen et best mulig skolebygg basert på de aktivitetene som skal foregå i bygget, og de ønskene og kravene skoleeier har til undervisningen, begrenset av budsjetter og areal. Det er skoleprogrammerernes oppgave å planlegge et mest mulig effektivt skolebygg, som dekker alle de behovene brukerne har, sier Reidunn Waag, avdelingsleder for skole- og barnehageplanlegging i Norconsult, en avdeling som primært jobber med undervisningsbygg.Pandemien har gitt nye perspektiverVeileder for miljørettet helsevern ligger alltid i bunn for programmering av barnehager og skoler, men skoleprogrammererne opplever en større forståelse og interesse for at de anbefalingene som ligger i veilederen faktisk blir fulgt. Dette har sammenheng med pandemien og økt fokus på hygiene og smittevern. – Nylig jobbet vi med en rehabilitering av et eldre skolebygg, der man først hadde tatt bort alle vaskene i klasserommene for å spare plass. Det ble imidlertid ganske raskt tydelig at å bare ha håndvasker på toalettene ikke var effektivt når elevene skulle vaske hender før og etter friminuttene, så håndvaskene kom tilbake i skolens fellesarealer, sier Espen Storstrand, seniorrådgiver i Norconsult.Suksess med tverrfaglig samarbeidSamspillet mellom skoleprogrammererne, som planlegger bygget, og arkitektene som tegner det, er ekstremt viktig. Skoleprogrammerernes beskrivelse av innholdet og flyten i skolebygget, konverteres til skisser og tegninger av arkitektene. De to fagområdene jobber tett for å komme frem til et bygg som både er tilpasset omgivelsene og den praktiske skolehverdagen. Da er det viktig med praktisk erfaring fra skolen.– Vi ser at det er en styrke at vi som jobber med skoleprogrammering har praktisk pedagogisk erfaring. Mange på avdelingen vår har vært lærere og skoleledere, og vi kan relatere oss godt til de utfordringene både lærere og elever har i hverdagen. Det er ikke alltid det som ser bra ut på papiret lar seg gjennomføre i praksis. Det at vi har jobbet i skolen, er også en fordel når vi skal jobbe med brukerne i en tidlig fase av skoleprogrammeringen. Når vi snakker med lærere, skoleledere og elever, opplever vi at de som brukere føler seg forstått, påpeker Waag.Les mer om Norconsults arbeid med skoler og undervisningsbygg her:https://norconsult.foleon.com/markedsbrosjyre/norconsult-ahead-2021/feature-skole/