Prosjektkontoret

del

Ikke ett fett

Ep. 14

Hver jul skjer det samme i kommuner landet over – avløpsrør tettes og skaper problemer på grunn av fett i rørene. Årlig skyller hver og en av oss omtrent en kilo matfett ned i vasken som legger seg langs rørveggene og kan skape store fettpropper. Dette er et problem som koster norske kommuner millioner av kroner i året, og kan føre til både forurensning av vassdrag og kloakk i kjellere.


I denne utgaven av Prosjektkontoret har vi snakket med Veronica Kloster, fagansvarlig for vann og avløp i Gjerdrum kommune, Eirik Rismyhr, leder for Norconsult på Lillestrøm, og Truls Torp Karlsen, havneingeniør i Norconsult og vinner av årets MasterChef på TV Norge. Sammen har vi diskutert dette problemet, og hva vi som innbyggere kan gjøre for å redusere det.


-         På Romerike har vi mer enn 2000 kilometer med avløpsrør, så potensialet for at fett skaper problemer der nede er stort. Fettet manheller flytende ned i avløpet, avkjøles og koagulerer. På veien kan andre fremmedlegemer feste seg til fettet og sammen lager det «forstoppelser» i rørene, eller det kan feste seg til innsiden av rørene og tette dem – litt på samme måte som blodårene dine om du spiser for mye fet mat, sier Veronica Koster i Gjerdrum kommune.


For å sette fokus på problemet har ni kommuner på Romerike, samt avløpsselskapene MiRA og NRA i år gått sammen om en felles informasjonskampanje før jul, som har fått navnet «Ikke ett fett, Romerike». Innbyggerne skal få informasjon og råd og tips for hvordan de skal kvitte seg med matfettet i julen. Kampanjen kjøres i sosiale medier og på nettsiden «ikkeettfettromerike.no», og er utviklet av Norconsult.


Matfett og andre matrester skal ikke helles i vasken eller toalettet, men behandles som matavfall eller restavfall. Ikke alt trenger å kastes heller. Truls Torp Karlsen, som vant årets MasterChef mener at for eksempel ribbefettet er en uutnyttet ressurs som fortjener å brukes.


-         Når du har stekt ribbe til jul, ligger det både fett og kraft igjen i stekebrettet. Å helle dette i vasken er både uheldig med tanke på rørene, men også unødvendig matsvinn. Kraften hever smaken på sausen, og ribbefettet løfter smaken og utseende på både rødkålen og rosenkål til julemiddagen. La fettet størkne og spar det i kjøleskap eller i frysen, og bruk det som du ville ha brukt smør eller stekeolje. Bakte grønnsaker med ribbefett kommer hele familien til å elske, mener Karlsen.


I tillegg til å tette rørene, bidrar fett i avløpet til å holde rottebestanden i live. Koagulert matfett er udelikat for folk, men snaddermat for rottene i kloakken. Ved å kvitte seg med matfett og oljer på rett måte, bidrar vi alle til å redusere rotteplagen.


Finn ut mer om rett håndtering av matfett på www.ikkeettfettromerike.no


Flere episoder

2/15/2021

Bærekraftig massehåndtering

Ep. 15
Podcast om bærekraftig massehåndtering:«En million lastebilermed stein er veldig mye stein»Hvert år bygges det en rekke nye tunneler i Norge. Hvor blir det av all steinen man tar ut? Og hvor kommer fyllmassen fra når man etablerer nye bydeler eller parker der det før har vært vann? For å lære mer om masser og om smart, bærekraftig massehåndtering, har vi fått besøk av Ida Nilsson og Fredrik Hausmannfra Norconsult i vår podcast, Prosjektkontoret.I nærheten av Sandvika utenfor Osloskal hele seks store infrastrukturprosjekter gjennomføres de neste årene: Ny E18, Fornebubanen, Ringeriksbanen, ny E16, ny vannforsyning til Oslo samt Asker og Bærum vannverk.Dette vil både medføre store masseuttak og store massebehov. Til sammen skal omtrent 24 millioner kubikkmeter masse tas ut av grunnen i disse prosjektene. Det tilsvarer én million lastebillass.Mye av massene kan gjenbrukes direkte i prosjektene, men estimert vil man stå igjen med 14 millioner kubikkmeter overskuddsmasse.Bærum ressursbank – En million lastebiler med stein er veldig mye stein.Gjennom prosjektet Bærum Ressursbank jobber Norconsult sammen med Bærum kommune og en rekke andre aktører for å utnytte disse overskuddsmassene på best mulig måte. Målet har vært å etablere en samarbeidsarena hvor det kan utveksles erfaringer og utfordringer kan løses i fellesskap, sier Ida Nilsson,fagekspert ved Norconsults miljøavdeling i Sandvika.Prosjektet har bidratt til etablering av to løsningsgrupper; på departement- og direktoratsnivå og på fylkeskommunalt nivå. Målet er å tilrettelegge for mer bærekraftig massehåndtering regionalt og nasjonalt. Prosjektet har også bidratt til at lovverk for massehåndtering er i ferd med å endres.– God stein er en begrenset ressurs, og i Osloområdet vil vi om få år gå helt tom for kvalitetsstein til byggeprosjekter.Stadig flere er i ferd med å innse at masser som tas ut, for eksempel under bygging av en tunnel, ikke er avfall man må bli kvitt, men en viktig og verdifull ressurs som både kan og bør utnyttes, påpeker Nilsson.Vil utfordre gamle vaner I både store og små anleggsprosjekter er det potensiale for å spare kostnader og redusere klimagassutslipp, ved å håndtere masser på en smart måte. Mindre transport av masser over store stekninger sparer miljøet for direkte utslipp fra lastebiler. Mindre behov for massedeponering sparer behovet for arealer og er mindre skadelig for miljøet. Ved å gjenbruke både stein ogløsmasserfra nærliggende prosjekter, reduseres behovet for å ta ut nye masser fra steinbrudd for å dekke anleggets behov. At dette ikke gjøres i større grad i dag, mener Nilsson og Hausmannhovedsakelig skyldes gamle vaner.– Vi måtørre åutfordre oss selv og våre oppdragsgivere til å tenke nytt, og ikke falle for fristelsen til å gjøre ting slik vi alltid har gjort. Ved å håndtere problemstillingene vi møter i prosjektene på nye måter, kan vi redusere både kostnader og utslipp. Det er det fine med bærekraftige løsninger innen massehåndtering, det slår ofte positivt ut på både økonomi og klima, sierFredrik Hausmann, gruppeleder i Norconsults samferdselsdivisjon. I tillegg til Bærum ressursbank, jobber Norconsult med tilsvarende prosjekteri Rogaland og Oslo. Bærekraftig håndtering avløsmasser, stein og betongfrarivinger satt høyt opp på agendaen i flere store anleggsprosjekterselskapet er involvert i. En nyetablert intern ekspertgruppe for bærekraftig massehåndtering, skal bidra til at dette blir fokus i enda flere av selskapets oppdrag.
12/7/2020

Hausmanns Hus

Ep. 13
I 2022 åpner eiendomsselskapet Hathon det rehabiliterte kontorbygget Hausmanns Hus i Oslo. Da forprosjektet var nesten ferdigstilt og koronapandemien kom til Norge, tok Hathon kontakt med Norconsult for å se hvordan erfaringer fra blant annet sykehus kunne overføres til et kontorbygg for å bedre smittevern. Dette belyser vi i den nyeste utgaven av Norconsults podcast «Prosjektkontoret», der temaet denne gang er Hausmanns Hus. I studio – med godt smittevern og god avstand – har vi med Martin Almerud, teknisk sjef i Hathon, Jostein Wall, gruppeleder sykehus og renrom i Norconsult og Arne Pihl Bordi, VVS-ingeniør og inneklimaekspert i Norconsult. Analysen Norconsult gjorde for Hathon avdekket både store og små muligheter for forbedring av hygiene og smittevern i bygget. Lett tilgjengelig håndvask, berøringsfrie løsninger og flater som er enkle å rengjøre, var tiltak som lett kunne tas med i renoveringsplanen.– Det er overraskende hvor mange av prosjektgruppens idéer som faktisk lot seg gjennomføre. De eneste forslagene vi måtte sette foten ned for, var knyttet til endring av de prosjekterte, roterende varmegjenvinnerne i kryssplatevekslernes ventilasjonsaggregater. Der hadde vi ganske enkelt ikke plass i bygget til å ta alle de grepene Norconsult-ingeniørene presenterte, sier Almerud.Tilbyr håndvask ved inngangenHausmanns Hus er et rehabiliteringsprosjekt, noe som har satt visse begrensninger med tanke på hvilke løsninger som kunne iverksettes. Prosjektgruppen hentet erfaring og inspirasjon fra både sykehus, flyplasser og barnehager.– Noe av det enkleste vi gjorde var å sette opp vaskeservanter på strategiske punkter, for eksempel ved inngang til bygget eller i kantinen. Alle kan dermed vaske hender med én gang de kommer inn i bygget, uten å måtte gå på toalettet for å gjøre det. Dette er en løsning som blant annet barnehager har hatt lenge, sier Jostein Wall.Ingeniørene så også på hvordan mennesker beveger seg i bygget, og prosjekterte ulike soner slik at det blant annet skilles mellom soner der folk jobber, og soner der man beveger seg. Slik skapes det ro i de åpne landskapene, samtidig som man unngår at syke personer på gjennomgang sprer smitte. Toaletter uten dørerToalettene var et annet område der prosjektet ville tenke nytt.– Vi har fått presseoppslag på at vi ville bygge toaletter uten dører. Det er en sannhet med modifikasjoner, for det skal selvsagt være dører til toalettavlukkene. Det det er snakk om, er å bygge toalettene slik at det ikke er nødvendig å ta på en dør for å komme inn. Dette kan eventuelt løses med sensorer, slik at dørene kan åpnes automatisk. Å unngå å ta på toalettdøren for å åpne den, er god hygiene og godt smittevern uansett pandemi eller ikke, påpeker Arne Pihl Bordi.Martin Almerud innrømmer at de trolig ikke hadde gått inn på en så omfattende analyse om vi ikke hadde stått i en global pandemi som har gitt økt fokus på smittevern. – Men, det er noen grunnleggende prinsipper som vi uansett tar med oss. Blant annet at bygget skal være fleksibelt. Skal du endre layouten på kontoret, skal du bare kunne ringe snekkeren – det skal ikke være nødvendig å endre strøm, rør og ventilasjon. Det skal være enkelt å endre fra åpent landskap til cellekontorer. Organisasjoner endrer seg hele tiden, og da må bygget også enkelt kunne endre seg etter leietagerens behov. Vi skal ha dette bygget lenge, og fleksibilitet er helt essensielt, sier Almerud.Hausmanns Hus ligger sentralt i Oslo sentrum, og får mer enn 10.000 kvadratmeter kontorer fordelt over syv etasjer når bygget åpner i 2022.
10/26/2020

Bærekraft i bygg og grønn finansiering

Ep. 12
– Den billigste og mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke blir byggetI den nyeste utgaven av Norconsults podcast Prosjektkontoret er temaet bærekraft i bygg og eiendom. Gjestene denne gangen er Thina Saltvedt, sjefanalytiker bærekraftig finans i Nordea og Ellen Heier, bærekraftansvarlig i bygg og eiendom i Norconsult. I denne episoden av Prosjektkontoret diskuterer de hvordan hensyn til klima og bærekraft fremover vil påvirke både tilgangen til - og prisen på - finansiering av byggeprosjekter.Selv om ikke alle byggherrer har hensyn til bærekraft og klima som førsteprioritet, kan både rådgivende ingeniører og finansinstitusjoner fungere som pådrivere for å velge bærekraftige løsninger. – Som rådgivere må vi tørre å utfordre kundene våre til å tenke bærekraft i prosjektene. Da er det viktig at vi løfter frem og synliggjør fordelene ved å velge bærekraftige løsninger. Ikke alle kjenner mulighetene, og det er en misoppfatning hos mange at det er dyrt å ta bærekraftige, kloke valg i prosjektene, sier Ellen Heier. Bankene vektlegger bærekraft ved finansiering Nylig har også banker og finansinstitusjoner begynt å vektlegge bærekraft og klimaavtrykk når finansieringen av prosjekter og selskaper skal på plass. Bankene ønsker å være en pådriver for det grønne skiftet, og vil være med på å støtte de lønnsomme grønne løsningene. – Når vi gjør en totalevaluering av et selskap eller et prosjekts bærekraftsprofil, påvirker det risikoberegningen på prosjektet. Det igjen vil i økende gradfremover påvirke hvilken rente vi som bank kan ta på et lån. Har man et stort klimaavtrykk, vil kostnaden ved finansiering kunne bli høyere dersom man ikke tar bærekrafthensyn, sammenlignet med selskaper som har klima og bærekraft høyt på agendaen. Ganske enkelt fordi risikoen er en helt annen, sier Thina Saltvedt.Bærekraftige løsninger er lønnsomme på sikt I et prosjekt er det viktig å tenke langsiktig og se på byggets totale livsløp. Noen bærekraftige løsninger kan være med på å drive opp byggekostnadene, men vil være lønnsomme på lang sikt og i et livsløpsperspektiv. Dette gjelder både økonomisk og med tanke på bærekraft og klima.– Fremover vil det ganske enkelt ikke være lønnsomt å ikke ta bærekraftshensyn. Dette er noe vi som finansinstitusjon vurderer nøye, og på sikt kan man i verste fall risikere å ikke kunne få finansiering i det hele tatt dersom man ikke kan dokumentere at prosjektet er bærekraftig, sier SaltvedtI fremtiden ser Saltvedt for seg låneprodukter som er direkte knyttet til bærekraft, der lånerenten eller bonus er direkte avhengig av om prosjektet kan bidra til nye, bærekraftige løsninger og reelle endringer. Slik kan bankene bidra til omstillingen til et mer klimavennlig og bærekraftig næringsliv.Når nye bygg skal prosjekteres, er det essensielt at bærekraft kommer på dagsorden tidlig i et prosjekt. Klima og bærekraftige løsninger må være en del av tidligfasen, og når fremtidens bygg skal planlegges, er det viktig å tenke og velge fleksible og langsiktige løsninger. Bygg som kan brukes på flere måter, til ulike formål og over lengre tid, er de mest bærekraftige. – Det kan fort blir for sent å endre når planene er ferdigstilte. Bærekraftsspørsmål må være en grunnleggende tanke, helt i starten på et prosjekt. Det gjelder materialvalg og byggemetoder, men også det å tenke fleksibelt, flerbruk og gjenbruk er ting som må være med helt fra starten. Den billigste og mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke blir bygget, avslutter Heier