Prosjektkontoret

del

Ikke ett fett

Ep. 14

Hver jul skjer det samme i kommuner landet over – avløpsrør tettes og skaper problemer på grunn av fett i rørene. Årlig skyller hver og en av oss omtrent en kilo matfett ned i vasken som legger seg langs rørveggene og kan skape store fettpropper. Dette er et problem som koster norske kommuner millioner av kroner i året, og kan føre til både forurensning av vassdrag og kloakk i kjellere.


I denne utgaven av Prosjektkontoret har vi snakket med Veronica Kloster, fagansvarlig for vann og avløp i Gjerdrum kommune, Eirik Rismyhr, leder for Norconsult på Lillestrøm, og Truls Torp Karlsen, havneingeniør i Norconsult og vinner av årets MasterChef på TV Norge. Sammen har vi diskutert dette problemet, og hva vi som innbyggere kan gjøre for å redusere det.


-         På Romerike har vi mer enn 2000 kilometer med avløpsrør, så potensialet for at fett skaper problemer der nede er stort. Fettet manheller flytende ned i avløpet, avkjøles og koagulerer. På veien kan andre fremmedlegemer feste seg til fettet og sammen lager det «forstoppelser» i rørene, eller det kan feste seg til innsiden av rørene og tette dem – litt på samme måte som blodårene dine om du spiser for mye fet mat, sier Veronica Koster i Gjerdrum kommune.


For å sette fokus på problemet har ni kommuner på Romerike, samt avløpsselskapene MiRA og NRA i år gått sammen om en felles informasjonskampanje før jul, som har fått navnet «Ikke ett fett, Romerike». Innbyggerne skal få informasjon og råd og tips for hvordan de skal kvitte seg med matfettet i julen. Kampanjen kjøres i sosiale medier og på nettsiden «ikkeettfettromerike.no», og er utviklet av Norconsult.


Matfett og andre matrester skal ikke helles i vasken eller toalettet, men behandles som matavfall eller restavfall. Ikke alt trenger å kastes heller. Truls Torp Karlsen, som vant årets MasterChef mener at for eksempel ribbefettet er en uutnyttet ressurs som fortjener å brukes.


-         Når du har stekt ribbe til jul, ligger det både fett og kraft igjen i stekebrettet. Å helle dette i vasken er både uheldig med tanke på rørene, men også unødvendig matsvinn. Kraften hever smaken på sausen, og ribbefettet løfter smaken og utseende på både rødkålen og rosenkål til julemiddagen. La fettet størkne og spar det i kjøleskap eller i frysen, og bruk det som du ville ha brukt smør eller stekeolje. Bakte grønnsaker med ribbefett kommer hele familien til å elske, mener Karlsen.


I tillegg til å tette rørene, bidrar fett i avløpet til å holde rottebestanden i live. Koagulert matfett er udelikat for folk, men snaddermat for rottene i kloakken. Ved å kvitte seg med matfett og oljer på rett måte, bidrar vi alle til å redusere rotteplagen.


Finn ut mer om rett håndtering av matfett på www.ikkeettfettromerike.no


Flere episoder

7/1/2022

Sommerspesial - har byen et språk?

Ep. 29
Har byen et eget språk, og hvis det er sant, hva prøver den å fortelle oss, spør tre fagpersoner innen byutvikling fra Norconsult.Denne våren har Norconsult gjort et dypdykk i temaet by og byutvikling, der blant annet bypakker og hvordan gå fra sentrumsdød til sentrumsglød og hvordan man skaper et godt bymiljø er blitt diskutert av selskapets rådgivere og eksterne gjester.I den femte episoden om byutvikling stilles det spørsmål om byen har et språk. Hva sier den og hvordan kan vi oppfatte hva den sier?Mer enn arkitekturTor Atle Odberg, seniorrådgiver mobilitet og byutvikling i Norconsult, Sander Dekker, fagspesialist bærekraftig byutvikling i Norconsult, og Rina Brunsell Harsvik, senior prosjektleder bærekraftig byutvikling i Norconsult, tar utgangspunkt i et spørsmål professor og urbansosiolog Saskia Sassen stilte i 2014: Har byen et språk?– Som turist ser man gjerne på arkitektur og bygninger når man besøker en by, men i tillegg ser gjerne fagfolk som oss på ting som tetthet og funksjon. Det vil si om det er boliger, kontorer og bykultur, Men som fagfolk kan vi ikke umiddelbart si at dette utgjør noe språk. Eller at vi i det hele tatt har reflektert over dette., sier Odberg.Saskia Sassen, som er kjent for boken The Global City, er både økonom, statsviter og filosof og kjent for sine analyser av globalisering og internasjonal menneskelig migrasjon. Hun jobbet mye med urban sosiologi på 80- og 90-tallet og er svært opptatt av økonomiske ulikheter og miljøutfordringer i bymiljøer.– Byer er kompliserte, siden det ikke bare handler om det fysiske, men det sosiale og alt vi ikke klarer å oppfatte. Byer har også evnen til å skape noe nytt hele tiden og kan endre seg enormt over tid, så det man husker som en fantastisk by kan plutselig oppleves annerledes. Ut fra en bys fysiske og sosiale elementer kan den, ifølge Sassen, systematisk gi oss tilbakemeldinger. Den har et urbant språk, sier Brunsell Harsvik.For å forklare det hun mener trekker Sassen frem eksemplet om en bil, som er bygget for hastighet, som tar av fra motorveien og kjører inn i byen. Den møter en trafikkork som ikke bare består av biler, men også et mylder av mennesker. Plutselig mister bilen sin funksjon til å være rask og mobil. Byen har talt.AmbisjonerSander Dekker er enig med Sassen. Han tror at ved å se på byens gater kan gatene fortelle mye om hvordan samfunnet er.– Gatene er de mest kjente funksjonelle elementene i en by, de sier mye om hvordan samfunnet er. Den har et historisk perspektiv, den kan forklare økonomiske valg eller muligheter og ambisjoner, sier Dekker.– Men byen kan også fortelle deg hvor du er i byen basert på tilbakemeldinger til deg fordi du opplever mer enn det fysiske. Det er mange måter byen snakker på, for eksempel gjennom graffiti, kunst, eller mangfoldet i byen. Amsterdam er et godt eksempel på det siste og oppleves som varm og fri. Man kan si at byen blunker til deg og sier ‘elsk meg og benytt meg’, legger han til.Siden det snart er sommerferie gir alle tre sine byferietips basert på sine favorittbyer og hvordan disse byene snakker til deg når du besøker dem.
6/24/2022

Sentrumsutvikling – fra sentrumsdød til sentrumsglød

Ep. 28
Norconsults podcast Prosjektkontoret slipper i dag den siste podcasten i serien om byutvikling før sommerferien. Denne gang handler det om sentrumsutvikling, og vi har med oss både næringslivet, akademia og politikken. For det handler om samarbeid.Gjester i denne episoden er ordfører i Fredrikstad for Arbeiderpartiet, Siri Martinsen; daglig leder av Fredrikstad Næringsforening Kjell Arne Græsdal; byplanlegger i CityPlan Ina Tangen, og samfunnsplanlegger Synne Dækko Næss i Norconsult.Mange mellomstore norske byer har de siste årene, som Fredrikstad, slitt med døende bysentrum, etablering av store handelssentre i utkantene av byene og en by som i stadig større grad tilpasses bilister. Fredrikstad hadde i tillegg betydelig lekkasje av handel og opplevelser til Sverige og Oslo. Bevæpnet med en god arealplan, og et unikt samarbeid mellom kommunens politiske ledelse, lokalt næringsliv og eiendomseiere, og gode byplansressurser, klarte Fredrikstad på få år å snu sentrumsdød til sentrumsglød.– Uten å spoile for mye av podden, er det klart at et godt samarbeidsklima og et felles ønske om å gjøre noe godt for byen er mye av hemmeligheten kan du si bak de gode resultatene vi har fått til i Fredrikstad. Gode, gjennomtenkte løsninger og et godt planverk har vært helt essensielt for at Fredrikstad nå har sett en eventyrlig vekst de siste årene. Dette er godt for kommunen, godt for det lokale næringslivet og for innbyggerne, sier ordfører Siri Martinsen i Fredrikstad kommune.Lederen for Fredrikstad Næringsforening, Kjell Arne Græsdal, bekrefter at samarbeidet med kommunen har vært godt i Fredrikstad.– Fredrikstad Næringsforening er resultat av sammenslåing av de fem næringsforeningene i Fredrikstad. At vi gikk fra fem til én næringsforening har helt klart gjort samarbeidet mindre komplisert. På sin side har kommunen vært mindre opptatt av regulering, og mer opptatt av å finne gode løsninger og teste ny ting. Selv om forskning og teori sier én ting, er det ikke alltid sikkert at det blir slik i praksis. Derfor har det vært befriende at både kommunen og næringslivet har turt å ta sjanser og teste forskjellige løsninger ut i praksis for å se effektene, sier Græsdal.Tiltak som gratis byferge, pendlerbuss og redusert parkering i bykjernen er noen av de grepene kommunen har gjort. Med hjelp av Cityplan, videreutviklet Fredrikstad Nygaardsplassen. Plassen gikk fra et lite brukt område, til et spennende byrom som også fikk Arnstein Arneberg-prisen​ i 2020.– Nygaardplassen er bare et eksempel på steder i byen som har fått nytt liv. Vi må tørre å også lage intime og spennende byrom med mye aktivitet. Nygaardsplassen har blitt Fredrikstads egen piazza, hvor man har bygd vakre omgivelser og et sted folk ønsker å være, sier Ina Tangen i Cityplan.Prosjektkontoret er Norconsults podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast
6/9/2022

Jane Jacobs – hvordan skape et godt bymiljø?

Ep. 27
Tidlig på 60-tallet skrev journalist Jane Jacobs boken byplanleggere og arkitekter leser med lupe. – Boken er mer aktuell enn noensinne, sier Rine Brunsell Harsvik, urbanist og senior prosjektleder i Norconsult.I episoden “Hvordan skape et godt bymiljø”, som slippes 9. juni, snakker Anja Standal, Byplanarkitekt i Norconsult og Phd i Bymorfologi ved NMBU By- og regionsplanlegging, og Rina Brunsell Harsvik, urbanist og senior prosjektleder i Norconsult, om hvilken betydning Jane Jacobs har hatt på arkitekter og byplanleggere som en motvekt til modernismen de seneste tiårene.Journalist og forfatterJacobs er først og fremst kjent for boken “Death and Life of Great American Cities” utgitt i 1961, en bok som hyppig siteres av byplanleggere, politikere og arkitekter. Hun var ikke arkitekt selv, men journalist og forfatter, og etter hvert også aktivist som bidro sterkt til at motorveiplanene som kunne ødelagt Greenwich Village i New York ble skrotet.– Det er egentlig litt rart at Jane Jacobs er blitt så viktig, i hvert fall innenfor byplanlegging og arkitektur, sier Brunsell Harsvik.Jane Jacobs var en sterk kritiker av modernismen, et regime som har vært fremtredende i byplanlegging og arkitektur fra 20-tallet og frem til i dag og som har satt sterke fotspor i vår del av verden. Hun hadde en egen evne til å få folk til å relatere seg til det hun skrev om, ting som skjedde i det virkelige livet – ikke på byplanleggernes kontorer, forklarer Brunsell Harsvik.– Jacobs er mer aktuell enn noensinne, særlig hennes kritikk av hvordan man tok bilene inn i byene på bekostning av fotgjengere og menneskene som bodde der, legger Brunsell Harsvik til.– Jacobs er særlig kjent for tilnærmingen mot hva som kjennetegner den trygge byen. Trygghet dreier seg om en gate der det alltid er folk. I den gaten er det folk på dagen fordi de har forretninger der, de har kontor, restaurant, frisør eller annet og de kan følge med på hva som skjer ute på gaten. Om kvelden og natten er folk hjemme i boligene sine sånn at det fortsatt er folk som kan følge, sier hun.NabolagsfølelsenIfølge Anja Standal er relasjonene i byene et viktig tema Jacobs belyser.– Byer består av det man kaller organisert kompleksitet, det vil si utallige relasjoner som er knyttet sammen på forskjellig vis, og det er akkurat relasjonene mellom de ulike funksjonene som danner forutsetningene for et godt byliv. Det handler om et blandet arealforhold, men samtidig nok folk og konsentrasjonen av mennesker samt om demografisk og funksjonell tetthet og at det er lett tilgjengelig, sier Standal.– Det interessante er at dette samsvarer spot on med dagens arealpolitikk, det vil si kompakte byer med alle disse egenskapene.Denne nabolagsfølelsen er også tatt opp som et eget tema på Oslo arkitekturtriennale i år.– Nærhet er viktig. Du får alt du trenger i nabolaget eller i din nære kontekst, dermed kan du også ta bærekraftige valg siden du kan gå, sykle eller ta kollektivtransport, sier Standal.– Gode bymiljø handler om hvordan bygg er satt sammen, hvilke funksjoner de har og hvor mennesker kan møtes. Jane Jacobs er tydelig på at byutvikling er komplekst, det er mange aktører som skal være med å bestemme, sier Standal.I podcasten diskuteres også hvordan aktive fasader påvirker bymiljøet, mobilitet i byene og om byer rett og slett kan dø.