Prosjektkontoret

del

Hausmanns Hus

Ep. 13

I 2022 åpner eiendomsselskapet Hathon det rehabiliterte kontorbygget Hausmanns Hus i Oslo. Da forprosjektet var nesten ferdigstilt og koronapandemien kom til Norge, tok Hathon kontakt med Norconsult for å se hvordan erfaringer fra blant annet sykehus kunne overføres til et kontorbygg for å bedre smittevern.


Dette belyser vi i den nyeste utgaven av Norconsults podcast «Prosjektkontoret», der temaet denne gang er Hausmanns Hus. I studio – med godt smittevern og god avstand – har vi med Martin Almerud, teknisk sjef i Hathon, Jostein Wall, gruppeleder sykehus og renrom i Norconsult og Arne Pihl Bordi, VVS-ingeniør og inneklimaekspert i Norconsult.


Analysen Norconsult gjorde for Hathon avdekket både store og små muligheter for forbedring av hygiene og smittevern i bygget. Lett tilgjengelig håndvask, berøringsfrie løsninger og flater som er enkle å rengjøre, var tiltak som lett kunne tas med i renoveringsplanen.

– Det er overraskende hvor mange av prosjektgruppens idéer som faktisk lot seg gjennomføre. De eneste forslagene vi måtte sette foten ned for, var knyttet til endring av de prosjekterte, roterende varmegjenvinnerne i kryssplatevekslernes ventilasjonsaggregater. Der hadde vi ganske enkelt ikke plass i bygget til å ta alle de grepene Norconsult-ingeniørene presenterte, sier Almerud.


Tilbyr håndvask ved inngangen

Hausmanns Hus er et rehabiliteringsprosjekt, noe som har satt visse begrensninger med tanke på hvilke løsninger som kunne iverksettes. Prosjektgruppen hentet erfaring og inspirasjon fra både sykehus, flyplasser og barnehager.


– Noe av det enkleste vi gjorde var å sette opp vaskeservanter på strategiske punkter, for eksempel ved inngang til bygget eller i kantinen. Alle kan dermed vaske hender med én gang de kommer inn i bygget, uten å måtte gå på toalettet for å gjøre det. Dette er en løsning som blant annet barnehager har hatt lenge, sier Jostein Wall.

Ingeniørene så også på hvordan mennesker beveger seg i bygget, og prosjekterte ulike soner slik at det blant annet skilles mellom soner der folk jobber, og soner der man beveger seg. Slik skapes det ro i de åpne landskapene, samtidig som man unngår at syke personer på gjennomgang sprer smitte.


Toaletter uten dører

Toalettene var et annet område der prosjektet ville tenke nytt.


– Vi har fått presseoppslag på at vi ville bygge toaletter uten dører. Det er en sannhet med modifikasjoner, for det skal selvsagt være dører til toalettavlukkene. Det det er snakk om, er å bygge toalettene slik at det ikke er nødvendig å ta på en dør for å komme inn. Dette kan eventuelt løses med sensorer, slik at dørene kan åpnes automatisk. Å unngå å ta på toalettdøren for å åpne den, er god hygiene og godt smittevern uansett pandemi eller ikke, påpeker Arne Pihl Bordi.


Martin Almerud innrømmer at de trolig ikke hadde gått inn på en så omfattende analyse om vi ikke hadde stått i en global pandemi som har gitt økt fokus på smittevern.


– Men, det er noen grunnleggende prinsipper som vi uansett tar med oss. Blant annet at bygget skal være fleksibelt. Skal du endre layouten på kontoret, skal du bare kunne ringe snekkeren – det skal ikke være nødvendig å endre strøm, rør og ventilasjon. Det skal være enkelt å endre fra åpent landskap til cellekontorer. Organisasjoner endrer seg hele tiden, og da må bygget også enkelt kunne endre seg etter leietagerens behov. Vi skal ha dette bygget lenge, og fleksibilitet er helt essensielt, sier Almerud.


Hausmanns Hus ligger sentralt i Oslo sentrum, og får mer enn 10.000 kvadratmeter kontorer fordelt over syv etasjer når bygget åpner i 2022.

Flere episoder

10/26/2020

Bærekraft i bygg og grønn finansiering

Ep. 12
– Den billigste og mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke blir byggetI den nyeste utgaven av Norconsults podcast Prosjektkontoret er temaet bærekraft i bygg og eiendom. Gjestene denne gangen er Thina Saltvedt, sjefanalytiker bærekraftig finans i Nordea og Ellen Heier, bærekraftansvarlig i bygg og eiendom i Norconsult. I denne episoden av Prosjektkontoret diskuterer de hvordan hensyn til klima og bærekraft fremover vil påvirke både tilgangen til - og prisen på - finansiering av byggeprosjekter.Selv om ikke alle byggherrer har hensyn til bærekraft og klima som førsteprioritet, kan både rådgivende ingeniører og finansinstitusjoner fungere som pådrivere for å velge bærekraftige løsninger. – Som rådgivere må vi tørre å utfordre kundene våre til å tenke bærekraft i prosjektene. Da er det viktig at vi løfter frem og synliggjør fordelene ved å velge bærekraftige løsninger. Ikke alle kjenner mulighetene, og det er en misoppfatning hos mange at det er dyrt å ta bærekraftige, kloke valg i prosjektene, sier Ellen Heier. Bankene vektlegger bærekraft ved finansiering Nylig har også banker og finansinstitusjoner begynt å vektlegge bærekraft og klimaavtrykk når finansieringen av prosjekter og selskaper skal på plass. Bankene ønsker å være en pådriver for det grønne skiftet, og vil være med på å støtte de lønnsomme grønne løsningene. – Når vi gjør en totalevaluering av et selskap eller et prosjekts bærekraftsprofil, påvirker det risikoberegningen på prosjektet. Det igjen vil i økende gradfremover påvirke hvilken rente vi som bank kan ta på et lån. Har man et stort klimaavtrykk, vil kostnaden ved finansiering kunne bli høyere dersom man ikke tar bærekrafthensyn, sammenlignet med selskaper som har klima og bærekraft høyt på agendaen. Ganske enkelt fordi risikoen er en helt annen, sier Thina Saltvedt.Bærekraftige løsninger er lønnsomme på sikt I et prosjekt er det viktig å tenke langsiktig og se på byggets totale livsløp. Noen bærekraftige løsninger kan være med på å drive opp byggekostnadene, men vil være lønnsomme på lang sikt og i et livsløpsperspektiv. Dette gjelder både økonomisk og med tanke på bærekraft og klima.– Fremover vil det ganske enkelt ikke være lønnsomt å ikke ta bærekraftshensyn. Dette er noe vi som finansinstitusjon vurderer nøye, og på sikt kan man i verste fall risikere å ikke kunne få finansiering i det hele tatt dersom man ikke kan dokumentere at prosjektet er bærekraftig, sier SaltvedtI fremtiden ser Saltvedt for seg låneprodukter som er direkte knyttet til bærekraft, der lånerenten eller bonus er direkte avhengig av om prosjektet kan bidra til nye, bærekraftige løsninger og reelle endringer. Slik kan bankene bidra til omstillingen til et mer klimavennlig og bærekraftig næringsliv.Når nye bygg skal prosjekteres, er det essensielt at bærekraft kommer på dagsorden tidlig i et prosjekt. Klima og bærekraftige løsninger må være en del av tidligfasen, og når fremtidens bygg skal planlegges, er det viktig å tenke og velge fleksible og langsiktige løsninger. Bygg som kan brukes på flere måter, til ulike formål og over lengre tid, er de mest bærekraftige. – Det kan fort blir for sent å endre når planene er ferdigstilte. Bærekraftsspørsmål må være en grunnleggende tanke, helt i starten på et prosjekt. Det gjelder materialvalg og byggemetoder, men også det å tenke fleksibelt, flerbruk og gjenbruk er ting som må være med helt fra starten. Den billigste og mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke blir bygget, avslutter Heier
9/28/2020

Solenergi

Ep. 11
Solenergi gir kortreist strømSkal vi nå togradersmålet, må vi basere det meste av vårt energiforbruk på fornybare energikilder. I Norge har vi lang tradisjon for vannkraft, mens solkraft er mindre utbredt. I Norconsult har vi et eget team som jobber med solenergi. For å fortelle oss mer om dette, har vi med oss rådgiverne Alise Johannesen Hjellbrekke og Mari Lauglo i den nyeste podcastepisoden av ProsjektkontoretTil tross for at vi ligger langt nord, er Norge godt egnet for produksjon av solenergi. Lave temperaturer og lange soldager om sommeren bidrar til at solenergiproduksjon fungerer svært godt under norske forhold. I tillegg til dette er produksjon av silisium (en sentral komponent i solcellepaneler) ved hjelp av ren norsk vannkraft, med på å redusere klima- og miljøavtrykket fra hele verdikjeden.– Selve produksjonen av strøm fra solceller er helt ren. Det er ingen andre innsatsfaktorer enn solen, og ingen utslipp eller støy fra produksjonen. Men, når vi vurderer solenergianleggs totale klimaavtrykk, må vi også se på hvordan solcellepanelene er produsert, og hvordan de behandles etter anleggets levetid. Dette er komplekse beregninger. Det vil være store forskjeller på hvor silisiumet til solcellepanelene er produsert og hva slags kraft solenergien erstatter, sier Alise Johannesen Hjellbrekke, rådgiver energi og smartteknologi i Norconsult.Det er i dag lite erfaringsgrunnlag for etterbruk eller resirkulering av solcelleanlegg, men dette er noe det forskes på for å sikre bærekraftig strømproduksjon på lang sikt.Undersøkelser viser at store deler av solcellepanelene kan resirkuleres.Kortreist strøm Det meste av energiproduksjonen fra solcelleanlegg i Norge kommer fra mindre produksjonsanlegg som forsyner bygningene de er montert på. Dette gir kortreist strøm som også kan være med på å redusere behovet for fremtidig utbygging av kraftnettet. Her er det mange muligheter både for å dekke eget behov for fornybar kraft, og for å selge overskuddskraft tilbake til kraftnettet.– I tillegg gir egen solenergiproduksjon muligheter for kortreist strøm også til turisthytter, tunneler og andre anlegg som ikke er koblet til strømnettet, eller steder det blir veldig dyrt å lage en tilkobling. Den store utfordringen her er effektiv strømlagring for solfattige perioder, sier Hjellbrekke.Må ikke være blå solceller på taket Mens mange tenker på 80-tallets hytteanlegg med blå solcellepanel på taket, har det de siste årene skjedd en rivende utvikling på feltet. Det vanligste og mest effektive er i dag matte, sorte paneler som plasseres utenpå bygget, eller som integreres i tak og/ eller fasader.– Vi har hatt stor suksess med å «lære» arkitektene vi jobber sammen med om alle mulighetene som ligger i dagens utvalg av solcellepaneler. Dagens solcellepaneler kommer i forskjellige farger og former, også gjennomsiktige. Noe av det mest spennende vi ser i dag er prosjekter der arkitektene har fullintegrert solcelleanlegget i fasaden eller taket uten at man kan se at det er solceller der. Men, ikke alle oppdragsgivere vil ha det «usynlig». For mange er det prestisje å ha et bygg der det er tydelig at det er tatt klimahensyn, for eksempel ved bruk av solceller, sier Mari Lauglo, sivilingeniør i Norconsult.I denne episoden av Prosjektkontoret tar vi et dypdykk i solenergi, og ser på ulike typer solenergi, teknologiutvikling, samspillet med arkitektene og utfordringene med å beregne det totale klimaregnestykket med solenergi.Les mer om hvordan Norconsult jobber med solenergi her: https://www.norconsult.no/kompetanse/fag-og-tjenester/solenergi/