Prosjektkontoret

del

cover art for Bærekraftig massehåndtering

Bærekraftig massehåndtering

Ep. 15
Podcast om bærekraftig massehåndtering: «En million lastebiler med stein er veldig mye stein» 

 

Hvert år bygges det en rekke nye tunneler i Norge. Hvor blir det av all steinen man tar ut? Og hvor kommer fyllmassen fra når man etablerer nye bydeler eller parker der det før har vært vann? For å lære mer om masser og om smart, bærekraftig massehåndtering, har vi fått besøk av Ida Nilsson og Fredrik Hausmann fra Norconsult i vår podcast, Prosjektkontoret. 



I nærheten av Sandvika utenfor Oslo skal hele seks store infrastrukturprosjekter gjennomføres de neste årene: Ny E18, Fornebubanen, Ringeriksbanen, ny E16, ny vannforsyning til Oslo samt Asker og Bærum vannverk. Dette vil både medføre store masseuttak og store massebehov. Til sammen skal omtrent 24 millioner kubikkmeter masse tas ut av grunnen i disse prosjektene. Det tilsvarer én million lastebillass. Mye av massene kan gjenbrukes direkte i prosjektene, men estimert vil man stå igjen med 14 millioner kubikkmeter overskuddsmasse. 


Bærum ressursbank

– En million lastebiler med stein er veldig mye stein. Gjennom prosjektet Bærum Ressursbank jobber Norconsult sammen med Bærum kommune og en rekke andre aktører for å utnytte disse overskuddsmassene på best mulig måte. Målet har vært å etablere en samarbeidsarena hvor det kan utveksles erfaringer og utfordringer kan løses i fellesskap, sier Ida Nilsson, fagekspert ved Norconsults miljøavdeling i Sandvika. 


Prosjektet har bidratt til etablering av to løsningsgrupper; på departement- og direktoratsnivå og på fylkeskommunalt nivå. Målet er å tilrettelegge for mer bærekraftig massehåndtering regionalt og nasjonalt. Prosjektet har også bidratt til at lovverk for massehåndtering er i ferd med å endres.  

 

– God stein er en begrenset ressurs, og i Osloområdet vil vi om få år gå helt tom for kvalitetsstein til byggeprosjekter. Stadig flere er i ferd med å innse at masser som tas ut, for eksempel under bygging av en tunnel, ikke er avfall man må bli kvitt, men en viktig og verdifull ressurs som både kan og bør utnyttes, påpeker Nilsson. 


Vil utfordre gamle vaner

I både store og små anleggsprosjekter er det potensiale for å spare kostnader og redusere klimagassutslipp, ved å håndtere masser på en smart måte. Mindre transport av masser over store stekninger sparer miljøet for direkte utslipp fra lastebiler. Mindre behov for massedeponering sparer behovet for arealer og er mindre skadelig for miljøet. Ved å gjenbruke både stein og løsmasser fra nærliggende prosjekter, reduseres behovet for å ta ut nye masser fra steinbrudd for å dekke anleggets behov. At dette ikke gjøres i større grad i dag, mener Nilsson og Hausmann hovedsakelig skyldes gamle vaner.  


– Vi må tørre å utfordre oss selv og våre oppdragsgivere til å tenke nytt, og ikke falle for fristelsen til å gjøre ting slik vi alltid har gjort. Ved å håndtere problemstillingene vi møter i prosjektene på nye måter, kan vi redusere både kostnader og utslipp. Det er det fine med bærekraftige løsninger innen massehåndtering, det slår ofte positivt ut på både økonomi og klima, sier Fredrik Hausmann, gruppeleder i Norconsults samferdselsdivisjon.


 

I tillegg til Bærum ressursbank, jobber Norconsult med tilsvarende prosjekter i Rogaland og Oslo. Bærekraftig håndtering av løsmasser, stein og betong fra riving er satt høyt opp på agendaen i flere store anleggsprosjekter selskapet er involvert i. En nyetablert intern ekspertgruppe for bærekraftig massehåndtering, skal bidra til at dette blir fokus i enda flere av selskapets oppdrag. 

Flere episoder

VIS ALLE

7/1/2022

Sommerspesial - har byen et språk?

Ep. 29
Har byen et eget språk, og hvis det er sant, hva prøver den å fortelle oss, spør tre fagpersoner innen byutvikling fra Norconsult.  Denne våren har Norconsult gjort et dypdykk i temaet by og byutvikling, der blant annet bypakker og hvordan gå fra sentrumsdød til sentrumsglød og hvordan man skaper et godt bymiljø er blitt diskutert av selskapets rådgivere og eksterne gjester. I den femte episoden om byutvikling stilles det spørsmål om byen har et språk. Hva sier den og hvordan kan vi oppfatte hva den sier? Mer enn arkitektur Tor Atle Odberg, seniorrådgiver mobilitet og byutvikling i Norconsult, Sander Dekker, fagspesialist bærekraftig byutvikling i Norconsult, og Rina Brunsell Harsvik, senior prosjektleder bærekraftig byutvikling i Norconsult, tar utgangspunkt i et spørsmål professor og urbansosiolog Saskia Sassen stilte i 2014: Har byen et språk?  – Som turist ser man gjerne på arkitektur og bygninger når man besøker en by, men i tillegg ser gjerne fagfolk som oss på ting som tetthet og funksjon. Det vil si om det er boliger, kontorer og bykultur, Men som fagfolk kan vi ikke umiddelbart si at dette utgjør noe språk. Eller at vi i det hele tatt har reflektert over dette., sier Odberg. Saskia Sassen, som er kjent for boken The Global City, er både økonom, statsviter og filosof og kjent for sine analyser av globalisering og internasjonal menneskelig migrasjon. Hun jobbet mye med urban sosiologi på 80- og 90-tallet og er svært opptatt av økonomiske ulikheter og miljøutfordringer i bymiljøer. – Byer er kompliserte, siden det ikke bare handler om det fysiske, men det sosiale og alt vi ikke klarer å oppfatte. Byer har også evnen til å skape noe nytt hele tiden og kan endre seg enormt over tid, så det man husker som en fantastisk by kan plutselig oppleves annerledes. Ut fra en bys fysiske og sosiale elementer kan den, ifølge Sassen, systematisk gi oss tilbakemeldinger. Den har et urbant språk, sier Brunsell Harsvik. For å forklare det hun mener trekker Sassen frem eksemplet om en bil, som er bygget for hastighet, som tar av fra motorveien og kjører inn i byen. Den møter en trafikkork som ikke bare består av biler, men også et mylder av mennesker. Plutselig mister bilen sin funksjon til å være rask og mobil. Byen har talt. Ambisjoner Sander Dekker er enig med Sassen. Han tror at ved å se på byens gater kan gatene fortelle mye om hvordan samfunnet er. – Gatene er de mest kjente funksjonelle elementene i en by, de sier mye om hvordan samfunnet er. Den har et historisk perspektiv, den kan forklare økonomiske valg eller muligheter og ambisjoner, sier Dekker. – Men byen kan også fortelle deg hvor du er i byen basert på tilbakemeldinger til deg fordi du opplever mer enn det fysiske. Det er mange måter byen snakker på, for eksempel gjennom graffiti, kunst, eller mangfoldet i byen. Amsterdam er et godt eksempel på det siste og oppleves som varm og fri. Man kan si at byen blunker til deg og sier ‘elsk meg og benytt meg’, legger han til. Siden det snart er sommerferie gir alle tre sine byferietips basert på sine favorittbyer og hvordan disse byene snakker til deg når du besøker dem.  
6/24/2022

Sentrumsutvikling – fra sentrumsdød til sentrumsglød

Ep. 28
Norconsults podcast Prosjektkontoret slipper i dag den siste podcasten i serien om byutvikling før sommerferien. Denne gang handler det om sentrumsutvikling, og vi har med oss både næringslivet, akademia og politikken. For det handler om samarbeid. Gjester i denne episoden er ordfører i Fredrikstad for Arbeiderpartiet, Siri Martinsen; daglig leder av Fredrikstad Næringsforening Kjell Arne Græsdal; byplanlegger i CityPlan Ina Tangen, og samfunnsplanlegger Synne Dækko Næss i Norconsult. Mange mellomstore norske byer har de siste årene, som Fredrikstad, slitt med døende bysentrum, etablering av store handelssentre i utkantene av byene og en by som i stadig større grad tilpasses bilister. Fredrikstad hadde i tillegg betydelig lekkasje av handel og opplevelser til Sverige og Oslo. Bevæpnet med en god arealplan, og et unikt samarbeid mellom kommunens politiske ledelse, lokalt næringsliv og eiendomseiere, og gode byplansressurser, klarte Fredrikstad på få år å snu sentrumsdød til sentrumsglød. – Uten å spoile for mye av podden, er det klart at et godt samarbeidsklima og et felles ønske om å gjøre noe godt for byen er mye av hemmeligheten kan du si bak de gode resultatene vi har fått til i Fredrikstad. Gode, gjennomtenkte løsninger og et godt planverk har vært helt essensielt for at Fredrikstad nå har sett en eventyrlig vekst de siste årene. Dette er godt for kommunen, godt for det lokale næringslivet og for innbyggerne, sier ordfører Siri Martinsen i Fredrikstad kommune. Lederen for Fredrikstad Næringsforening, Kjell Arne Græsdal, bekrefter at samarbeidet med kommunen har vært godt i Fredrikstad. – Fredrikstad Næringsforening er resultat av sammenslåing av de fem næringsforeningene i Fredrikstad. At vi gikk fra fem til én næringsforening har helt klart gjort samarbeidet mindre komplisert. På sin side har kommunen vært mindre opptatt av regulering, og mer opptatt av å finne gode løsninger og teste ny ting. Selv om forskning og teori sier én ting, er det ikke alltid sikkert at det blir slik i praksis. Derfor har det vært befriende at både kommunen og næringslivet har turt å ta sjanser og teste forskjellige løsninger ut i praksis for å se effektene, sier Græsdal. Tiltak som gratis byferge, pendlerbuss og redusert parkering i bykjernen er noen av de grepene kommunen har gjort. Med hjelp av Cityplan, videreutviklet Fredrikstad Nygaardsplassen. Plassen gikk fra et lite brukt område, til et spennende byrom som også fikk Arnstein Arneberg-prisen​ i 2020. – Nygaardplassen er bare et eksempel på steder i byen som har fått nytt liv. Vi må tørre å også lage intime og spennende byrom med mye aktivitet. Nygaardsplassen har blitt Fredrikstads egen piazza, hvor man har bygd vakre omgivelser og et sted folk ønsker å være, sier Ina Tangen i Cityplan. Prosjektkontoret er Norconsults podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast
6/9/2022

Jane Jacobs – hvordan skape et godt bymiljø?

Ep. 27
Tidlig på 60-tallet skrev journalist Jane Jacobs boken byplanleggere og arkitekter leser med lupe. – Boken er mer aktuell enn noensinne, sier Rine Brunsell Harsvik, urbanist og senior prosjektleder i Norconsult. I episoden “Hvordan skape et godt bymiljø”, som slippes 9. juni, snakker Anja Standal, Byplanarkitekt i Norconsult og Phd i Bymorfologi ved NMBU By- og regionsplanlegging, og Rina Brunsell Harsvik, urbanist og senior prosjektleder i Norconsult, om hvilken betydning Jane Jacobs har hatt på arkitekter og byplanleggere som en motvekt til modernismen de seneste tiårene.  Journalist og forfatter Jacobs er først og fremst kjent for boken “Death and Life of Great American Cities” utgitt i 1961, en bok som hyppig siteres av byplanleggere, politikere og arkitekter. Hun var ikke arkitekt selv, men journalist og forfatter, og etter hvert også aktivist som bidro sterkt til at motorveiplanene som kunne ødelagt Greenwich Village i New York ble skrotet. – Det er egentlig litt rart at Jane Jacobs er blitt så viktig, i hvert fall innenfor byplanlegging og arkitektur, sier Brunsell Harsvik. Jane Jacobs var en sterk kritiker av modernismen, et regime som har vært fremtredende i byplanlegging og arkitektur fra 20-tallet og frem til i dag og som har satt sterke fotspor i vår del av verden. Hun hadde en egen evne til å få folk til å relatere seg til det hun skrev om, ting som skjedde i det virkelige livet – ikke på byplanleggernes kontorer, forklarer Brunsell Harsvik.– Jacobs er mer aktuell enn noensinne, særlig hennes kritikk av hvordan man tok bilene inn i byene på bekostning av fotgjengere og menneskene som bodde der, legger Brunsell Harsvik til. – Jacobs er særlig kjent for tilnærmingen mot hva som kjennetegner den trygge byen. Trygghet dreier seg om en gate der det alltid er folk. I den gaten er det folk på dagen fordi de har forretninger der, de har kontor, restaurant, frisør eller annet og de kan følge med på hva som skjer ute på gaten. Om kvelden og natten er folk hjemme i boligene sine sånn at det fortsatt er folk som kan følge, sier hun. Nabolagsfølelsen Ifølge Anja Standal er relasjonene i byene et viktig tema Jacobs belyser. – Byer består av det man kaller organisert kompleksitet, det vil si utallige relasjoner som er knyttet sammen på forskjellig vis, og det er akkurat relasjonene mellom de ulike funksjonene som danner forutsetningene for et godt byliv. Det handler om et blandet arealforhold, men samtidig nok folk og konsentrasjonen av mennesker samt om demografisk og funksjonell tetthet og at det er lett tilgjengelig, sier Standal.  –  Det interessante er at dette samsvarer spot on med dagens arealpolitikk, det vil si kompakte byer med alle disse egenskapene. Denne nabolagsfølelsen er også tatt opp som et eget tema på Oslo arkitekturtriennale i år.  – Nærhet er viktig. Du får alt du trenger i nabolaget eller i din nære kontekst, dermed kan du også ta bærekraftige valg siden du kan gå, sykle eller ta kollektivtransport, sier Standal. –  Gode bymiljø handler om hvordan bygg er satt sammen, hvilke funksjoner de har og hvor mennesker kan møtes. Jane Jacobs er tydelig på at byutvikling er komplekst, det er mange aktører som skal være med å bestemme, sier Standal. I podcasten diskuteres også hvordan aktive fasader påvirker bymiljøet, mobilitet i byene og om byer rett og slett kan dø.