Litteraturhusets podkast

Torrey Peters har gjort brakdebut med boka Detransition Baby, som er den første romanen av en transkvinne som når bredt ut på de internasjonale bestselgerlistene. Peters viser oss kompleksitetene i livet som trans, og sammenligner det å gå gjennom kjønnskorrigerende behandling, med cis-kvinner som gjennomgår en skilsmisse: Alt du trodde om hvordan fremtiden din skulle være må forkastes, og du må skape en helt ny identitet der samfunnet ikke har noen ferdige maler.Romanen handler om transkvinnen Reese som alltid har ønsket seg barn, hennes transkjønnede ekskjæreste Ames og hans gravide kjæreste. Kan de få til å være foreldre sammen, og hvordan skal i så fall det se ut? Hvem skal være rollemodellene? Hvordan skape et liv som transkvinne når så mange dører fortsatt er lukket?Detransition, Baby er nå ute på norsk i Kirsti Vogts oversettelse, og gir unik innsikt i hverdag og dilemmaer transpersoner står ovenfor. Romanen ble blant annet nominert til The Women’s Prize for Fiction, og blir hyllet for komplekse transkarakterer og for å tegne et sannferdig bilde av transmiljøet i New York.Carline Tromp er forfatter, litteraturkritiker og redaksjonssekretær i Klassekampen, og møter Peters til samtale om kjønn, seksualitet, familie og å begynne på nytt.Samtalen introduseres av Christine Marie Jentoft, samfunnsdebattant og rådgiver for kjønnsmangfold i FRI, som har vært en viktig stemme i den norske transdebatten i over 10 år. Hun ble tildelt PKIs Ærespris for sin innsats for likeverd for LHBT-personer i 2022, og til Årets Skeive Forbilde på Regnbuegalla i 2023.

«Hver gang vi sier det ikke kan bli verre, så blir det det,» sier forfatter Tsitsi Dangarembga om situasjonen i hjemlandet Zimbabwe.Vilkårlig arrest og fengsling av opposisjonspolitikere, aktivister og journalister har fått FNs spesialutsending til å reagere. I fjor ble Dangarembga selv dømt etter å ha deltatt i en fredelig protest med en annen aktivist i 2020. Mens store deler av middelklassen og kultureliten har forlatt Zimbabwe, har Dangarembga blitt værende og kjempet for forbedring. Nå vurderer hun for første gang å flytte.Verden over blir det stadig vanskeligere å protestere mot myndigheter og store selskaper. Miljøaktivister er særlig utsatt: I 2021 ble 200 miljøaktivister myrdet, ifølge menneskerettsorganisasjonen Global Witness.I 2016 mistet sørafrikanske Nonhle Mbuthuma en nær venn og kollega. Siden har hun også levd med jevnlige dødstrusler i arbeidet for å bevare naturen og lokalsamfunnet sitt på Sør-Afrikas østkyst.Mbuthuma og Dangarembga møtes til en samtale om situasjonen for menneskerettigheter og sivilsamfunn i Zimbabwe og Sør-Afrika. Hvordan kjempe videre for folkelig engasjement og endring under så farlige forhold?Til å lede samtalen kommer Bergdís Jóelsdóttir. Hun har jobbet med menneskerettigheter i det Sørlige Afrika i en årrekke, og er i dag leder for politikk og samfunnsavdelingen i Amnesty Norge.

Ikke før var premieren på storfilmen om Alta-saken, Ellos Eatnu/La elva leve, unnagjort, så var hovedrolleinnehaver og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen tilbake i lenker, denne gangen utenfor Olje- og energidepartementet i protest mot at staten etter 500 dager ikke har fulgt opp Høyesteretts dom om at vindmølleparken på Fosen bryter samiske menneskerettigheter.Også sør-afrikanske Nonhle Mbuthuma har kjempet for sitt folks naturområder og rettigheter. Sammen med lokalsamfunnet sitt, urfolksgruppen i Pondoland, tok hun det australske gruveselskapet Transworld Energy and Minerals til retten – og vant.Både Hætta Isaksen og Mbuthuma kjemper en dobbel kamp, for å bevare naturen og for å bevare urfolks rett til sin kultur og sine tradisjoner.Mange urfolksaktivister ser miljøkampen som en integrert del av kampen mot ekstraktivisme – utvinning av naturressurser for eksport og salg – og kolonialisme.For Mbuthuma er kampen en naturlig fortsettelse av tidligere generasjoners kamp for det samme landet – mot kolonimakten og apartheidstaten.Mbuthuma er grunnlegger av organisasjonen Amadiba Crisis Committee, som kjemper for å bevare naturen og lokalsamfunnet i Pondoland ved østkysten i Sør-Afrika. Ella Marie Hætta Isaksen er aktivist, musiker i bandet Isák og skuespiller. I vår ble hun tildelt Fritt Ords Honnør for sin innsats for minoritetsvern og samiske rettigheter.Når de to møtes til samtale om miljøkamp og kamp for urfolksrettigheter, ledes samtalen av Silje Ask Lundberg. Hun er tidligere leder for Naturvernforbundet og rådgiver i organisasjonen Oil Change International.

Zimbabwiske Tsitsi Dangarembga har gjennom mer enn 30 år markert seg som en betydningsfull forfatter. I fjor ble hun innlemmet i det prestisjefylte Royal Society of Literature, og hun ble nylig tildelt Den Norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris.Med trilogien om Tambu har hun skildret en brytningstid i hjemlandet, fra livet under Rhodesias koloniregime til frihetskamp og den desillusjonerte hverdagen etter uavhengigheten. Debutboka Nervous Conditions (nylig oversatt til norsk som Nervøse tilstander av Merete Alfsen) var ikke bare den første romanen utgitt på engelsk av en svart kvinne i Zimbabwe, den har blitt en moderne klassiker, og i 2018 var den med på BBCs kåring av «100 historier som formet verden». Samme år ble tredje bok i serien nominert til den prestisjetunge Booker-prisen.Men det var ikke gitt at Dangarembga skulle få en slik posisjon, og det var nære på at hun ikke fikk gitt ut sin første bok i det hele tatt. I essay-boka Svart og kvinne (til norsk ved Gøril Eldøen) vever Dangarembga sammen det personlige og det politiske når hun forteller om hvordan hun konstant har arbeidet i motbakke for å kunne høres, som svart og som kvinne.På Litteraturhuset møter Dangarembga etiopiske Maaza Mengiste til samtale. Mengiste står bak flere kritikerroste romaner om Etiopias historie, og har løftet fram Dangarembga som en av sine store litterære inspirasjonskilder.

En ung jente fra en fattig familie som må kjempe for å ta den utdanningen hun ønsker, som først og fremst er forbeholdt sønnene i familien. En vakker og verdensvant venninne som får henne ut av skallet. En regions historie som skildres gjennom en ungjentes oppvekst.Det kunne vært beskrivelsen av Elena Ferrantes Napoli-kvartett, men dette er utgangspunktet for zimbabwiske Tsitsi Dangarembgas trilogi, som ble påbegynt flere tiår tidligere. Her følger vi ungjenta Tambudzai fra oppveksten i det koloniserte Rhodesia, gjennom frigjøringskrigen og til hun forsøker å skape seg et liv i et selvstendig, men desillusjonert, Zimbabwe. Nå utgis første bok i serien på norsk, i Merete Alfsens oversettelse.Hvordan leses Dangarembgas bøker i dag? Og hvorfor er mange av de mest sentrale forfatterne fra det afrikanske kontinentet fremdeles ukjente for så mange europeiske lesere?Dangarembga har vært en betydningsfull forfatterstemme gjennom mer enn 30 år, helt fra hun med debutboka Nervous Conditions ble den første svarte kvinnen i Zimbabwe til å utgi en roman på engelsk. I 2021 ble hun den åttende forfatteren som leverte sitt bidrag til kunstprosjektet Framtidsbiblioteket, og i vår ble hun tildelt Den Norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris.Bøkene hennes er blitt moderne klassikere, og en rekke andre forfattere har blitt inspirert av hennes nyanserte barne- og ungdomsportrett, av hvordan hun skriver om jenter og kvinners kamp for like rettigheter og hvordan hun forteller Zimbabwes nyere historie i romans form.En av dem som har latt seg inspirere av Dangarembga, er den etiopiske forfatteren Maaza Mengiste. Hun har selv benyttet romanformen for å skrive fram et lands historie med bøkene Beneath the Lion’s Gaze og The Shadow King.Marjam Idriss er forfatter av romanen Jannikeevangeliet, litteraturkritiker og oversetter av navn som Audre Lorde og Amanda Gorman. I vår har hun dykket ned i Dangarembgas forfatterskap.Tonje Vold er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. Hun skrev hovedoppgave om Tsitsi Dangarembga, og har siden jobbet med temaer som postkolonial litteratur og litteratur fra det sørlige Afrika.Samtalen ledes av forfatter og tidligere programsjef ved Litteraturhuset, Andreas Liebe Delsett.

Hvordan skal historiene om holocaust holdes i live? Hvilke historier er blitt fortalt, og hvilke har vi igjen å fortelle? Og hva kan bøker om holocaust lære oss om antisemittisme også i vår egen tid?Svenske Joanna Rubin Drangers grafiske dokumentarroman Husk oss til livet er blitt kalt «et et tegnet storverk om jødenes historie», «et mesterverk» og at hver side «føles som et slag mot facismen». Anmeldere sammenligner boka med mesterverk som Art Spiegelmans Maus. Fortellingen dokumenterer Drangers søken etter sannheten om hva som hendte med slektningene hennes som “forsvant” under andre verdenskrig – de som familien sjelden snakket om og visste lite til. Resultatet er en tegnet saga om ett knippe mennesker blant millioner, deres skjebner, Sverige og Norges medvirkning og ettertidens stillhet, hele tiden fortalt med tvilen og sorgen som følger med avdekkingen av personlige og nasjonale traumer. Dranger ble i år nominert til Nordisk råds litteraturpris for Husk oss til livet, som ble utgitt parallelt i Norge, oversatt av Aleksander Melli.Her hjemme har mange satt ord på norske jøders erfaringer og antisemittisme. En av dem er forfatter Ingeborg Solbrekken. Med boken om Salomon-familiens bosettelse i Vang, Jøden og jorden, har hun gitt et detaljert eksempel på hvordan norsk antisemittisme gjorde seg gjeldende også utenfor og uavhengig av okkupasjonstiden. Jøden og jorden har bidratt til å løfte viktige diskusjoner om norsk antisemittisme før, under og etter krigen.Arrangementet ledes av forfatter og redaktør Mattis Øybø. Han har lenge skrevet om etiske problemstillinger knyttet til holocaustlitteratur, og har selv bidratt til skjønnlitteraturen med romanen Den siste overlevende er død i 2021.En teknisk feil forstyrret deler av lyden mot slutten av episoden.

Forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert er klare for ny sesong! I podkasten «Olaug og Aubert på Litteraturhuset» møtes de for å snakke om bøker og temaer i litteraturen. Tidligere har de blant annet snakket om utroskap, Gud, klasse, musikk og vennskap. I denne sesongen skal de snakke om dagbøker, om 90-tallet, om dystopier – og mye mer.Første episode kommer 19. mai! Du finner episoden og de tidligere sesongene i din podkastspiller, i iTunes, Soundcloud, Spotify eller på våre nettsider.

en sort klipperakt i havetsølvstråleog ellers hvittalt hvittÁbiid eadni / Havets mor (1994)Synnøve Persen har vært en markant kunstnerisk stemme i over 40 år. Hun har utgitt 5 diktsamlinger på nordsamisk, hvorav to har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris. I poesien hennes møter man et univers som er både grunnleggende jordisk og dypt spirituelt. Det nordnorske landskapet står sentralt, både konkret og i metaforisk betydning, der det blir utgangspunkt for skildringer av kjærlighet, sorg og tap og en eksistensiell søken etter mening. Dyreperspektiver, samisk mytologi og kritikk av naturforvaltningen forenes i en urkraft forankret i naturen.Persen er også en anerkjent billedkunstner, og var en av initiativtakerne til den såkalte Masi-gruppen, som representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst. Gjennom flere tiår har hun hatt en sentral posisjon i samisk kulturliv, og hun var en pådriverne for etableringen av Samisk kunstnersenter. Persen står også bak det første utkastet til det samiske flagget.Persen har mottatt en lang rekke priser for sitt arbeid, blant annet Kulturrådets ærespris, og ble i 2018 slått til kommandør av Den kongelige norske St. Olavs Orden for sitt virke som forfatter og billedkunstner, og for fremragende samfunnsnyttig innsats for norsk og samisk kultur og samisk samfunnsutvikling.Også i poesien til Kristin Berget står naturen sentralt. Nå møtes de to til en samtale om poetikk og politikk, skriving og tilhørighet.Før samtalen gir forfatter Laila Stien en introduksjon til Persens virke som samisk forfatter og kulturarbeider. Stien har i mange år vært opptatt av samisk litteratur, har redigert antologier med moderne samisk litteratur, og oversatt og gjendiktet flere samiske forfattere til norsk, blant annet Rauni Magga Lukkari, Nils-Aslak Valkeapää og Synnøve Persens første diktsamling Blå fugler flyr.

«Vil du ha menn springande fritt rundt i gatene? Synest du ikkje historia har gitt nok eksempel på kor farlege dei er for oss menneske?»Nokre hundre år inn i framtida, er Danmark blitt eit matriarkat der menn er fjerna frå samfunnet. Unntaket er dei elleve prosentane som trengs for å reprodusere menneska utan innavl, som er lukka inne på eit senter så dei kan tene for sex og avl.I romanen 11% (omsett av Ingvild Holvik) teiknar Maren Uthaug eit dystopisk samfunnsportrett med skarp satire, gotisk råskap og blodig alvor. Satt i eit postapokalyptisk København som minner om både Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood og Egalias døtre av Gerd Brantenberg, utforskar ho idear om kjønn, seksualitet og makt ved hjelp av heksar, prestinner, mannedamer og gutebarn som må leve i skjul.Maren Uthaug er ein samisk-dansk forfattar og teikneserieskapar som har etablert seg som ei viktig satirisk og litterært nyskapande stemme i Danmark. Ho teiknar dagleg i avisa Politiken og er kjend for skarp humor og djupe psykologiske portrett, og har gitt ut ei rekke teikneseriebøker og prisvinnande romanar. 11% er den fjerde romanen hennar, og blei tildelt den prestisjefylte prisen De Gyldne Laurbær 2022.26. april 2023 kom ho til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønns- og medieforskar Wencke Mühleisen om å bruke litteraturen til å utforske og utfordre patriarkalske strukturar.