Litteraturhusets podkast

Slitne pensjonater med odde karakterer, mystiske malerier som dukker opp og forsvinner igjen, illevarslende drømmer, og hemmeligheter som sakte rulles ut.Elementer som kunne vært hentet fra en klassisk mysterieroman, men som dukker opp i de nyeste romanene til både Rune Christiansen og Sigbjørn Skåden. På hver sin måte går forfatterne i aktiv dialog med mysterielitteraturen, samtidig som de setter sitt spesielle særpreg på bøkene, slik at alt er både litt kjent og helt nytt.Rune Christiansens roman Tragedie under drivende skyer følger Kerstin fra Norge til et lite sted på nordvest-kysten av Frankrike. Her tror hun at hun skal finne roen til å bearbeide farens død, men når en ung gutt dør, blir hun trukket inn i etterforskningen og i hemmelighetene i lokalsamfunnet. Christiansens sedvanlige poetiske og dvelende språk bygger under romanens mystiske stemning, og pakker elegant ut historien mot den gåtefulle løsningen.I Sigbjørn Skådens roman Planterhaug dras førstebetjent Huuva fra Oslo til den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten, hvor farens familie kommer fra. Han skal oppklare et gammelt dødsfall som ingen har stor interesse for, men blir fort fanget i nye dødsfall, lokal overtro, og skygger fra sin egen fortid. Skåden blander samisk folklore, nordnorsk gemytt og sprelsk fantasi sammen til et univers hvor bare én ting er sikkert: Du kjeder deg ikke.Rune Christiansen har vært en sentral stemme i norsk litteratur siden debuten i 1986, og har en lang rekke diktsamlinger, romaner, essaysamlinger og gjendiktninger bak seg.Sigbjørn Skåden er forfatter av flere romaner og diktbøker på både norsk og samisk. Han er også en sentral samisk kulturaktør, og Planterhaug er parallellutgitt på norsk og tornesamisk under tittelen Láŋtdievvá.I denne samtalen snakker Christiansen og Skåden med forfatterkollega Erlend Loe om å skrive mysterielitteratur, og å bruke gåter til å utforske relasjoner mellom mennesker.

Forfatter-bauta Lars Saabye Christensen har gjennom snart femti år som forfatter klart å kombinere bred leserappell med fremragende litterær kvalitet. Oppvekstskildringene om Kim, Ola, Sebastian og Gunnar har blitt folkeeie, og samtidig har han vunnet det meste av store litterære priser, deriblant Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. I 2024 ble han også belønnet med Brages hederspris for sin ruvende og rikholdige bibliografi.Saabye Christensens forfatterskap teller så langt over 70 utgivelser og viser en enorm bredde, og evne til stadig utforskning og fornyelse. Også som novelleforfatter står han sterkt, og i år er han ute med sin første novellesamling på over ti år. Novellene i Haren spenner fra hva som kan skje når en forsmådd debutant tar hevn på en etablert forfatterstjerne, via glemte og gjemte sanger, til folk som husket bryllupsdagen, men glemte ekteskapet. Her kommer særlig Saabye Christensens sorgmuntre grunntone godt frem, og hans unike evne til å trekke den nære samtiden inn i litteraturen gjennom fortetta og presise situasjonsbilder.Saabye Christensen begeistrer stadig nye generasjoner lesere med tidløs, universell og fengslende historiefortelling, og hans forfatterskap har vært en viktig inspirasjon for forfattere på tvers av generasjoner. En av disse er Mikkel Bugge, som også har markert seg som novelleforfatter. Han har fulgt forfatterskapet tett, og gikk også på skrivekurs hos Saabye som ung forfatterspire. Nå møtes de to til samtale om å skrive noveller, humørfylte skråblikk og Saabye Christensens omfangsrike forfatterskap.

«Vi tenkte vel at kjærligheten var denne plassen i lyset der ingenting kan ta en, men vi visste ikke hvordan vi skulle holde oss fast der.»En kvinne søker trøst i den vinterlige Berzelli-parken i Stockholm, mens hun venter på at faren skal dø. En far som aldri var mye til far. Hvor mye kan man tilgi en alkoholisert pappa? Hovedpersonen Nina Stjärne minnes en familie fylt av tapere og opphøyde enere, hvor nesten alle blir psykisk syke og drukner én etter én. De finnes i innsjøer, hav, fjorder eller forsvinner i alkoholen, «søvnens svarte vann» mens badekar renner over.Sara Stridsbergs sjette roman, Farvel til Panic Beach, oversatt av Monica Aasprong, er et mektig familieepos som følger den friksjonsfylte Stjärne-familien fra 1917 frem til i dag, en familie som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. Om somrene reiser de til Panic Beach, et barndomsparadis, med skjell, måkeskrik og bikinikropper, men også et sted hvor håpet drukner. I grenselandet mellom myter og sosialrealisme, i et poetisk skinnende språk skriver Stridsberg frem en broket familiekrønike om omsorg, misbruk og hengivelse. Og vannet.Sara Stridsberg er en av våre aller fremste nordiske samtidsforfattere. Med kritikerroste noveller, skuespill og romaner som Drømmefakultetet, Hunter i Huskvarna, Beckomberga og Kjærlighetens Antarktis, har hun skapt et litterært univers som blander et grensesprengende poetisk språk med en ubehagelig, men samtidig magnetisk, utforskning av menneskets mørkeste sider. Her kan du høre henne i samtale med forfatter og litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin om minner, håp og familier i oppløsning.

Jenny Erpenbeck er unik i sine kunnskapsrike, dyptloddende og fryktløse skildringer av tysk og europeisk historie. Forfatterskapet hennes omtales som et av vår tids viktigste, og kritikerne snakker ofte om når, og ikke hvis Erpenbeck får Nobelprisen i litteratur. I år ble også hennes siste roman Kairos belønnet med den internasjonale Bookerprisen. Her følger vi et stadig mer dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, som speiler den autoritære og langsomt døende DDR-staten der romanen foregår. Det handler om kjærlighet og lidenskap, men minst like mye om makt, kunst og kultur.I forfatterskapet kombinerer Erpenbeck sterk historisk bevissthet med et formsikkert og fintfølende språk, og skriver frem Europas nære historie med skarp og særegen stemme. Bøkene hennes undersøker temaer som identitet og hukommelse, og viser oss de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Hvordan fortsetter fortiden å forme nåtiden og fremtiden?Forfatterskapet til Erpenbeck inkluderer noveller, essays, skuespill og en rekke kritikerroste romaner, og fire av dem er hittil utgitt på norsk i Ute Neumanns oversettelse: Gå, gikk, har gått, Alle dagers ende, Hjemsøkelse og Kairos.Når Erpenbeck gjestet Litteraturhuset 5. november 2024, møtte hun forfatter og forlegger Mattis Øybø til en samtale om mørk og brennhet europeisk historie.Arrangementet er på engelsk.

«Bygge og druknes. Bygge. En gang skulle de få igjen for all tiden de hadde stjålet fra henne.»Når Rávdná, datteren Ingá og resten av gruppen med nomadiske samer vender tilbake til sommerbyen, ligger hele dalen under vann. Den lokale innsjøen har blitt demmet opp, uten forvarsel og uten hensyn til de som bor der deler av året. Mens de ror på sjøen for å samle opp eiendeler som flyter i vannet, ser de takene på gammene sine under seg.I sin første roman Dra ikke til havet (til norsk ved Erik Krogstad), tar Elin Anna Labba leseren tilbake til første halvdel av 1900-tallet, en tid da samiske levemåter måtte vike for framveksten av et moderne Sverige og vannkraftverkene, infrastrukturen og gruvene som fulgte med den nye industrien.Spenningen mellom det tradisjonelle og det nye speiles i forholdet mellom mor og datter, med den steile og stolte Rávdná, som vil tvinge staten til å behandle dem som folk, og den konfliktskye og usikre Ingá, som vil gå inn i det nye samfunnet og bli som de andre. Det moderne samfunnet vokser stadig tettere rundt dem, og de må finne ut av hvem de skal være i en ny tid, både som folkegruppe og som individer.Elin Anna Labba er en svensk-samisk journalist og forfatter. Sakprosadebuten Herrene sendte oss hit, som dokumenterer den historiske tvangsflyttingen av nomadiske samer på starten av 1900-tallet, begeistret både kritikere og publikum, og ble tildelt Augustprisen for beste sakprosabok. Boka ble rost for å gi stemme til de som ble tvangsflyttet og fortelle historien på deres premisser. Når Labba nå beveger seg over i skjønnlitteraturen med Dra ikke til havet, fortsetter hun arbeidet med å fortelle samisk historie fra et samisk perspektiv, med komplekse karakterer, vonde konflikter, og et vakkert og billedrikt språk.Labba møter forfatterkollega Amalie Kasin Lerstang til samtale om tradisjoner og modernitet, mødre og døtre, og vann som både livgivende og truende element.

Siden Donald Trump tiltrådte sin andre periode som USAs president 20. januar, har oppsiktsvekkende hendelser kommet på løpende bånd. Fra å fastslå landets offisielle kjønn til å bytte navn på Mexicogulfen til Amerikagulfen, samt en rekke inngripener på den internasjonale diplomatiske scenen, har presidenten fått mye oppmerksomhet i media.Samtidig gjør administrasjonen hans et omfattende arbeid for å bygge ned føderale myndigheter, kneble ytringsfriheten og svekke kongressen på juridisk og administrativt plan. Utviklingen blir beskrevet som et regimeskifte og en grunnlovskrise, med Trump-administrasjonen som spydspiss for et nytt amerikansk rike.Hva er det egentlig som foregår? Hvilke endringer har Trump fått til så langt, og hvilke konsekvenser vil det ha for det amerikanske folket?Hilde Eliassen Restad er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner (ISIR) ved Oslo Nye Høyskole, med doktorgrad i amerikansk politikk, og er en mye brukt kommentator i norsk media. Hun er også forfatter av boken Det amerikanske paradokset, der hun blant annet leser landets idealistiske selvbilde opp mot dets mangslungne politiske historie.I dette spesialforedraget Restad loseross gjennom de første ukene med Trumps regjering og sette hendelsene i historisk politisk kontekst. Er dette virkelig slutten på USA som liberalt demokrati?

«Vektaren elskar babyar. Kanskje fordi babyar ikkje stel.Babyar elskar vektaren. Kanskje fordi han ikkje drar med seg babyar på utsal.»I ein Sephora-butikk på Champs-Élysées i vår tid står ei sikkerheitsvakt og betraktar kundane. Tidleg på 70-talet kjem Ferdinand til Paris og må læra seg dette nye landet å kjenne. På 90-talet jobbar venane Ossiri og Kassoum nattskift i den parisiske undergrunnen.Tre generasjonar innvandrarar fortel historiene sine i Betalt for å stå, den sensasjonelle debutromanen til Armand Patrick Gbaka-Brédé, betre kjent som Gauz’. Med leikent språk, drivande handling og mykje observasjonshumor, er Betalt for å stå (til norsk ved Tove Bakke) ein fandenivaldsk komedie om fransk koloniarv sett frå ståstaden til serviceklassen.Gauz’ er forfattar, redaktør og dokumentarfilmskapar frå Elfenbenskysten. Romanen Debout-Payé vart hylla av meldarane då han kom i 2014, og den engelske omsetjinga vart i 2023 kortlista til den høgthengande prisen Booker International.På Litteraturhuset møter Gauz’ journalist og forfattar Yohan Shanmugaratnam til samtale om klasse, kapitalisme og rolla som sikkerheitsvakt.Samtalen er på engelsk.

«Og dette er eigentleg det verste med historier: at dei må forteljast. Dei kan ikkje berre kome susande som ein komet og eksplodere på himmelen.»Helga Mork har forsona seg med å leve åleine, som den smått isolerte forfattaren i vestlandsbygda Volke. Heilt til det flyttar inn eit forfattarpar i nabohuset i den vesle bygda, og Helga dessverre fell pladask for den gifte Even.Med Her kjem sola har Gunnhild Øyehaug skrive ein kjærleiksroman, men i kjent øyehaugsk stil er det langt frå nokon rett fram-forteljing: Det er like mykje ei bok om språk, om det alternative universet Verkelegheita, om Hervor frå campingen og hønene hennar – og litt om Hamlet.Gjennom femten romanar, novelle-, dikt- og essaysamlingar har Gunnhild Øyehaug etablert seg som ei av våre mest originale og leikne forfattarar. Få evnar som Øyehaug å få fram det makelause i det heilt kvardagslege, eller å skrive så liketil om alternative univers og overnaturlege hendingar.Øyehaug har fått mellom anna Sultprisen og Doublougprisen for sin forfattarskap, og er gjendikta til ei rekke språk. I år kjem også dei samla novellene hennar ut i eit band.Ein som har følgt Øyehaugs forfattarskap heile vegen, er forfattarkollega Johan Harstad. No møter han henne til ein samtale om brennande kjærleik, historieforteljing og alternative univers.

«Water remembers. It is humans who forget.»En vanndråpe finner veien fra oldtidens Mesopotamia til en gategutt i London på 1840-tallet, så videre til en yazidisk familie i dagens Irak. Tre personers liv og skjebner bindes sammen gjennom to elver – Themsen og Tigris – og vannet som renner gjennom dem.I romanen Det er elver på himmelen (til norsk ved Bente Klinge) vever Elif Shafak sammen svunne riker, kolonitidens plyndringer, moderne konflikter og læren om vannets kretsløp, i en handling som strekker seg fra oldtiden og frem til dagens konflikter i Midtøsten. Med spenning, humor og et dyptloddende språk, er Det er elver på himmelen en bok som begeistrer og fascinerer, og har blitt hyllet av forfattere som blant annet Ian McEwan, Arundhati Roy og Mary Beard.Tyrkisk-britiske Elif Shafak er en av verdens fremste forfattere av historiske romaner. Gjennom sine fjorten romaner på tyrkisk og engelsk, har hun utforsket kulturelle spenninger og sosioøkonomiske ulikheter mellom øst og vest. Hun har i tillegg vært en aktiv stemme i kampen for ytringsfrihet og kvinners rettigheter, en samfunnsaktivisme som preger både skjønnlitteraturen og sakprosaen hennes. Hun bor i selvvalgt eksil i London, etter stadige rettslige trusler i Tyrkia mot virket hennes som forfatter.På Litteraturhuset møtte Shafak journalist og forfatter Marte Spurkland til en samtale om tid, aktivisme og vannets hukommelse.Samtalen er på engelsk.