Litteraturhusets podkast

Da britisk-ugandiske Jennifer Nansubuga Makumbi ville forsøke å få debutboka si Kintu (til norsk ved Johanne Fronth-Nygren) utgitt i Europa, fikk hun nei fra forlag etter forlag – romanen var «for afrikansk»: Den handlet ikke om kolonitiden, eller om Idi Amin, de to tingene ved Uganda vestlige lesere har kjennskap til. Dessuten hadde karakterene så vanskelige navn. For det er vel ingen europeiske lesere som har lyst til å lære noe de ikke vet fra før om ugandisk historie?Makumbi har skrevet en episk familiesaga som tar oss med gjennom Ugandas historie – fra kongeriket Buganda før europeerne kom, og til dagens samfunn, der hun kombinerer myter og bibelsk historie med muntlig fortellertradisjon og eventyr. I et lyrisk og fortettet språk møter vi stamfar Kintu på 1700-tallet, som utsettes for en mørk forbannelse, og følger vi hans mange etterkommerne inn vår tid, der de alle på ulike vis strever med sine egne forbannelser. Ikke minst ser vi hvordan slektens menn strever med trange kjønnsroller og hvordan de skal leve opp til samfunnets mannsideal. Kanskje er dette den virkelige forbannelsen, som rammer livene deres en etter en og forgifter hele samfunnet?Jennifer Nansubuga Makumbi debuterte med romanen Kintu i 2014, etter å ha vunnet en manuskonkurranse hos kenyanske Kwani Trust. Hun har siden gitt ut novellesamlingen Manchester Happened og romanen The First Woman, og vunnet en rekke priser for sine bøker.På Litteraturhuset møter hun forfatter og kunstnerisk leder for organisasjonen Radical Books Collective, Bhakti Shringarpure, til samtale om en familie og en nasjon, om forbannelser og forsoning.Samtalen er på engelsk.Arrangementet er støttet av NORAD.

Sonia Nasir er en middels vellykket skuespiller i London. Etter et opprivende brudd reiser hun for å besøke søsteren i Haifa i Israel, der farens familie kom fra, og der hun knapt har vært siden hun var tenåring. Snart blir hun dratt med i et lokalt teaterprosjekt, der en trupp skal sette opp Shakespeares Hamlet på Vestbredden. Det dukker opp gjenferd også utenfor teaterscenen, etter hvert som fortiden innhenter Sonia.Gjenferdet inn (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) er en kompleks og velkomponert fortelling, en utforskning av identitet og tilhørighet, av kunstens rolle, av samhold og av den smertefulle historien til en familie og et folk.Isabella Hammad er en britisk-palestinsk forfatter. Debutromanen Pariseren vant en rekke priser, deriblant Betty Trask Award og Palestine Book Award, og i 2023 ble hun innlemmet på den prestisjetunge Granta-lista Best Young British Novelists. Gjenferdet inn er hennes andre roman.Priya Bains er poet, aktivist og redaktør for tidsskriftet Vinduet. Nå møter hun Hammad til samtale om gjenferd og søstre, Hamlet og okkupasjon.

Da Margaret Atwood begynte på mesterverket The Handmaid’s Tale (Tjenerinnens beretning) i 1984, var hun på et skriveopphold i Vest-Tyskland, bare et steinkast fra muren mot Øst-Berlin, med sitt allestedsnærværende hemmelige politi. Verdenen på den andre siden av jernteppet var en klar inspirasjon for den verdenskjente framtidsdystopien hennes, der hun lagde seg en regel om å ikke legge til noe i Gileads univers som ikke allerede har skjedd på et tidspunkt i vår historie.På den andre siden av muren, i DDR, vokste Jenny Erpenbeck opp, og var vitne til både republikkens storhetstid og dens fall og det kapitalistiske Vestens seier bare få år senere. I sitt prisvinnende forfatterskap har Erpenbeck utforsket Tysklands og det øvrige Europas komplekse historie, der vanlige mennesker blir fanget av sin tids grandiose ideer og omveltninger.Både Atwood og Erpenbeck har befattet seg litterært med totalitarisme, med historien og hvordan den former nåtiden og framtiden, med den skjøre virkeligheten vi lever i, og hvor lett den kan vippe over i brutalitet. De skriver begge lyrisk og nyskapende skjønnlitteratur, og tar i bruk mytologi, annen litteratur og filosofi, men forbindelsene til verden rundt oss - enten det er fortiden, nåtiden eller mulige framtider vi er på vei mot - er aldri langt unna.Margaret Atwood står bak mer enn 70 utgivelser av romaner, poesi, noveller, barnebøker og essaysamlinger. Fortellinger som The Handmaid’s Tale og MaddAddam-trilogien har gjort henne kjent verden over, og en rekke av bøkene hennes har blitt adaptert til film, TV, opera og ballett. I likhet med Erpenbeck trekkes hun ofte fram som en av de store favorittene til å vinne Nobelprisen i litteratur.Jenny Erpenbeck er forfatter av en lang rekke kritikerroste og prisbelønte romaner, novellesamlinger, skuespill og essays. Hennes seneste roman, Kairos, vant tidligere i år den gjeve internasjonale Booker-prisen.Denne podkasten er fra da disse to fabelaktige forfatterne møttes på en scene for første gang, til en samtale om historie og samfunn, erindring og framtidshåp. Samtalen ble ledet av Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.Arrangementet foregikk i Universitetets Aula 2. November 2024.

Carl Frode Tiller er kjend for dei djuptpløyande karakterportretta sine og sitt skarpe blikk for klasseskilje, ofte skildra med svart humor, ømheit og eksistensiell smerte. I sin nyaste roman Arbeidarhjerte tar han oss inn i eit velkjent Tiller-landskap.Trond har mista grepet. Han har mista jobben, skilt seg frå kona og glir meir og meir frå dei to døtrene sine. Han, som veks opp i eit typisk arbeidarklassemiljø, og jobba hardt for å sikre seg alle moglegheiter, kjenner ikkje att det Noreg han ser rundt seg. Korleis vart det slik? Korleis kan han finne att sin plass i verda og kjempe for ein stad der han ikkje lenger kjenner seg velkomen?Arbeidarhjerte er ei skildring av ei familiekrise og ei eksistensiell krise, om ein familiefar som vil godt, men som balar med ein krypande desperasjon og destruktive mønster av forakt og skam. Det er også ei forteljing om Noreg i dag, om arbeid og klasse.Carl Frode Tiller har etablert seg som ei markant stemme i skandinavisk samtidslitteratur. Sidan debuten Skråninga i 2001 har han skrive djupe psykologiske portrett og velkomponerte, rike tverrsnitt av tida vi lev i, mellom anna i trilogien Innsirkling. Arbeidarhjerte er også venta å få eit band to, og saman vil romanane danne eit større verk om eit Noreg i endring og eit sosialdemokrati i forfall, der Tiller også nytta delar av si eiga familiehistorie.Ein annan portrettør av det særnorske er forfattarkollega Eivind Hofstad Evjemo, som i sine siste utgivingar Den nye årstida og Ingens herre tematiserer omveltingane i det industrielle landbruket. No møtast dei til ein samtale om viljen til å bore i det ubehagelege, om sosial arv, utanforskap og eit Noreg i endring.

Hvordan skal Afrika nå sitt fulle potensiale når Europa fortsatt er malen man styrer etter? Ikke bare har århundrer med kolonisering og utbytting ribbet kontinentet for muligheter, men begrepet «utvikling» har blitt nærmest synonymt med å gå i Europas fotspor.Det hevder den senegalesiske akademikeren Felwine Sarr i sin bok Afrotopia, som har hatt stor innflytelse globalt, både i akademiske kretser og i offentlig debatt. Her utforsker han muligheten for et nytt Afrika, med utgangspunkt i afrikanske tenkere, kunstnere og filosofisk tradisjon. Afrika trenger et utopia, et mål å strekke seg mot, uten å måle seg opp mot andre, mener Sarr. Hvordan kan et slikt afrotopia se ut?Felwine Sarr er en toneangivende akademiker og aktiv samfunnsdebattant. Han er professor i økonomi ved universitetet Gaston-Berger i Senegal, og professor i fransk og frankofone studier ved Duke University, så vel som musiker og forfatter av flere romaner. Sammen med filosofen Achille Mbembe står han bak Les Ateliers De La Pensée, som samler akademikere og forfattere fra Afrika og diaspora. I 2018 utarbeidet Sarr og den franske kunsthistorikeren Bénédicte Savoy på oppdrag fra president Emmanuel Macron en rapport om repatriering av afrikanske kulturgjenstander i franske museer.Andreas Liebe Delsett er forfatter og tidligere kunstnerisk ansvarlig ved Litteraturhuset. Han skriver for tiden på en bok om Sør-Afrikas nyere historie.Nå møtes de to til samtale om avkolonisering, eurosentrisme, kunstens rolle og Afrikas framtid.

I 2021 slo tidsskriftet The Economist fast at Taiwan var «verdens farligste sted». Den lille øya utenfor kysten av Kina er blitt en brikke i det geopolitiske spillet mellom Kina og USA. Etter Russlands invasjon av Ukraina har flere også pekt på faren for at Kina kan la seg inspirere og gå fram på samme måte i Taiwan.I mai fikk øya en ny president. William Lai ønsker å holde Kina på avstand og mener at Taiwan allerede er et selvstendig og uavhengig land. De siste 30 årene har Taiwan utviklet et av verdens mest avanserte og åpne demokratier. Kun 2,5 prosent av Taiwans innbyggere anser seg i dag som kinesere.Kina mener at Taiwan er en del av Kina, til tross for at øya aldri har vært innlemmet i Folkerepublikken Kina. Men Kinas leder Xi Jinping har som mål å "gjenforene" de to landene. De siste årene har det kinesiske forsvaret gjennomført flere militærøvelser rundt Taiwan. USA har lovet å forsvare Taiwan dersom Kina skulle gå til angrep.Hva betyr denne trusselen for Taiwans befolkning – og for demokratiet i Asia? Kan konflikten ende opp i en storkrig mellom Kina og USA?Utenriksjournalist Kristoffer Rønneberg er tidligere USA- og Kina-korrespondent i Aftenposten, og har tidligere skrevet boka Veien til Mandalay. I høst er han aktuell med boka Stormens øy, som handler om taiwanernes kamp for en egen identitet. Nå gir Rønneberg en innføring i Taiwans posisjon i regionen, og hvordan Kina øker presset mot Taiwans selvstyre og frihet.

Belarus kalles gjerne «Europas siste diktatur». Siden 1994, kort etter Sovjets fall og landets selvstendighet, har Belarus blitt styrt av president Aleksandr Lukasjenko, som har tatt bort innbyggernes rett til å ytre og organisere seg og knyttet landet tett opp mot Putin og Russland.Masseprotestene mot regimet i 2020-2021 ble slått hardt ned på. Over 35 000 mennesker ble arrestert i etterkant av demonstrasjonene. Fortsatt sitter rundt 1400 mennesker fengslet. Mens regimet hardner ytterligere til i skyggen av Russlands krig mot Ukraina, er det mange belarusere som frykter at deres skjebne er knyttet til utfallet av krigen. Hvordan er det mulig å kjempe for demokrati i en autoritær politistat?Ane Tusvik Bonde er statsviter, og har jobbet med Belarus og menneskerettigheter i Øst-Europa i en årrekke, blant annet i Human Rights House Foundation og Amnesty. Nå gir hun en tilstandsrapport fra Belarus og en region preget av krig og uro, med opptil flere stormannsgale presidenter.

De siste 25 årene har Venezuela beveget seg i stadig mer autoritær retning. Det som under president Chavez begynte med sosiale reformer og økt lokaldemokrati, bleknet raskt mot undertrykkelse av uavhengige medier, arrestasjoner av politiske motstandere og manipulasjon av valg. I dag er landet et autokrati.Hvordan har Venezuela beveget seg fra demokrati til autokrati? Hvilke mekanismer har sørget for å vanne ut folkestyret, og kan vi trekke lærdom av prosessen i Venezuela for andre land?Benedicte Bull er professor i statsvitenskap ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, og jobber særlig med forholdet mellom politikk, økonomi og utvikling i Latin-Amerika. I dette foredraget gir hun oss en innføring i Venezuelas vei vekk fra demokrati og mot et stadig mer autoritært styresett.