Litteraturhusets podkast

«Og dette er eigentleg det verste med historier: at dei må forteljast. Dei kan ikkje berre kome susande som ein komet og eksplodere på himmelen.»Helga Mork har forsona seg med å leve åleine, som den smått isolerte forfattaren i vestlandsbygda Volke. Heilt til det flyttar inn eit forfattarpar i nabohuset i den vesle bygda, og Helga dessverre fell pladask for den gifte Even.Med Her kjem sola har Gunnhild Øyehaug skrive ein kjærleiksroman, men i kjent øyehaugsk stil er det langt frå nokon rett fram-forteljing: Det er like mykje ei bok om språk, om det alternative universet Verkelegheita, om Hervor frå campingen og hønene hennar – og litt om Hamlet.Gjennom femten romanar, novelle-, dikt- og essaysamlingar har Gunnhild Øyehaug etablert seg som ei av våre mest originale og leikne forfattarar. Få evnar som Øyehaug å få fram det makelause i det heilt kvardagslege, eller å skrive så liketil om alternative univers og overnaturlege hendingar.Øyehaug har fått mellom anna Sultprisen og Doublougprisen for sin forfattarskap, og er gjendikta til ei rekke språk. I år kjem også dei samla novellene hennar ut i eit band.Ein som har følgt Øyehaugs forfattarskap heile vegen, er forfattarkollega Johan Harstad. No møter han henne til ein samtale om brennande kjærleik, historieforteljing og alternative univers.

«Water remembers. It is humans who forget.»En vanndråpe finner veien fra oldtidens Mesopotamia til en gategutt i London på 1840-tallet, så videre til en yazidisk familie i dagens Irak. Tre personers liv og skjebner bindes sammen gjennom to elver – Themsen og Tigris – og vannet som renner gjennom dem.I romanen Det er elver på himmelen (til norsk ved Bente Klinge) vever Elif Shafak sammen svunne riker, kolonitidens plyndringer, moderne konflikter og læren om vannets kretsløp, i en handling som strekker seg fra oldtiden og frem til dagens konflikter i Midtøsten. Med spenning, humor og et dyptloddende språk, er Det er elver på himmelen en bok som begeistrer og fascinerer, og har blitt hyllet av forfattere som blant annet Ian McEwan, Arundhati Roy og Mary Beard.Tyrkisk-britiske Elif Shafak er en av verdens fremste forfattere av historiske romaner. Gjennom sine fjorten romaner på tyrkisk og engelsk, har hun utforsket kulturelle spenninger og sosioøkonomiske ulikheter mellom øst og vest. Hun har i tillegg vært en aktiv stemme i kampen for ytringsfrihet og kvinners rettigheter, en samfunnsaktivisme som preger både skjønnlitteraturen og sakprosaen hennes. Hun bor i selvvalgt eksil i London, etter stadige rettslige trusler i Tyrkia mot virket hennes som forfatter.På Litteraturhuset møtte Shafak journalist og forfatter Marte Spurkland til en samtale om tid, aktivisme og vannets hukommelse.Samtalen er på engelsk.

Jennifer Nansubuga Makumbi er en ugandisk-britisk forfatter, kjent for debuten Kintu, så vel som novellesamlingen Manchester Happened og romanen The First Woman. Hun har blant annet blitt tildelt Commonwealth Short Story Prize og Windham-Campbell Literature Prize, samt blitt kåret til en av de hundre mest innflytelsesrike afrikanerne av New African magazine. Dette er Makumbis leseliste:Brit Bennett, The Vanishing HalfYvonne Battle-Felton, Curdle CreekChinua Achebe, Things Fall Apart                           Arrow of GoodNgugi wa Thiong’oWole SoyinkaNamwali Serpell, The Old Drift                            The FurrowsAyọ̀bámi Adébáyọ̀, Stay With MeAyesha Haruna Attah, The Hundred Wells of SalagaLeila Aboulela, Lyrics Alley                        River Spirit 

Ein stad under jorda ligg eit voksbarn gravlagt. Voksbarnet, på storleik med underarmen på eit menneske, er forma av bivoks, og utstyrt med negler og hår fra ein person som er meint å lide. I 400 år har det liggje nedgravd, fått med seg menneske som har kome og gått, alle endringane i omgivnadene. Men aller først tilhøyrde voksbarnet adelskvinna Christenze Kruckow, og følgde henne i 40 veker, fram til ho og hennar venninner vart brent på bålet mistenkt for bruk av trolldom.Med utgangspunkt i trolldomsprosessane på Sydfyn og Aalborg rundt 1596-1621, gir Olga Ravn med boka Voksbarnet, til norsk ved Inger Bråtveits, eit historisk blikk på vald mot kvinner, tru og trolldom. Historia blir skildra med både humor og varme gjennom voksbarnets auge, som gjennom si udødelegheit verkar som ein portal mellom hendingar i samtid og datid. Kva er det med voksbarnet, eit ikkje-levande objekt, som gjer at det blir den perfekte forteljar?Olga Ravn er ei av Danmarks fremste forfattarar. Ho har utgitt ei rekke kritikarroste titlar, slik som Dei tilsette som ho òg blei nominert til Den internasjonale Booker-prisen for, og Arbeidet mitt som ho fekk Politikens litteraturpris for.No vender ho attende til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønnsforskar Wencke Mühleisen om kvinnelege fellesskap og hekseri.

Fra den intellektuelle W. E. B. Du Bois til aktivisten Malcolm X, fra statslederne Kwame Nkrumah og Muammar Gaddafi til kunstnere som poeten Aimé Césaire og artisten Bob Marley – de har alle til felles at de har spilt en rolle i panafrikanismens historie.Panafrikanismen er en politisk, intellektuell og kulturell bevegelse som først oppsto rundt forrige århundreskifte blant afrikanere i diaspora, i Storbritannia, USA og de vestindiske øyer. De kjempet for en felles, svart identitet, for avkolonisering av det afrikanske kontinentet, for at svarte i diasporaen skulle vende tilbake til Afrika og styrke kontinentet der, og enkelte ønsket et Afrikas Forente Stater.Hvilken rolle har panafrikanismen spilt i ulike afrikanske staters selvstendighetskamper, og i å skape et fellesskap for kunst, kultur og identitet blant svarte? Og hvilken betydning har den nye bølgen av panafrikanisme vi ser i dag?Hakim Adi er en prisvinnende historiker og forfatter, og den første historikeren med afrikanske røtter til å bli historieprofessor i Storbritannia. I dette foredraget gir han en innføring i panafrikanismens historie.Foredraget er på engelsk, og arrangementet inngikk i Black History Month Norway.

I kjølvannet av #metoo har den franske offentligheten vært preget av en rekke historier om seksuelle overgrep. Gjennom bøker som Vanessa Springoras Samtykket og Camille Kouchners Den store familien, har temaer som overgrepskultur, seksuell lavalder, samtykke, og maktmisbruk blitt problematisert.Trist tiger av Neige Sinno (til norsk ved Egil Halmøy) skriver seg inn i denne rekken utgivelser, samtidig som boka tar samtalen til et litterært nivå. Varslingen er nødvendig, men også tung, og for å ta et oppgjør med sin egen overgrepshistorie, går Sinno til skjønnlitteraturen. Ved å analysere verk av blant annet Vladimir Nabokov, Virginia Woolf, Toni Morrison og Virginie Despentes, utforsker hun makt og maktesløshet, forutinntatte sannheter i kulturen, og hvordan man skal finne et språk for å snakke om denne typen erfaringer.Neige Sinno er en fransk forfatter, med doktorgrad i amerikansk litteratur. Trist tiger ble hennes store gjennombrudd både i Frankrike og internasjonalt.Boka ble en bestselger og vant en lang rekke priser, blant annet Prix Femina, Prix Littéraire Le Monde, og Prix Goncourt des lycéens (tilsvarende Ungdommens Kritikerpris her i Norge), og har blitt trukket fram av forfattere som Annie Ernaux og Kathrine Nedrejord.Hadia Tajik er stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, med utdannelse innen journalistikk, menneskerettigheter og rettsvitenskap. Her møtes Sinno og Tajik til samtale om overgrepskultur og maktmisbruk, og å bruke litteraturen som inngang til levde erfaringer.Samtalen er på engelsk.