Share

Litteraturhusets podkast

Samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program


Latest episode

  • Ensomhet og begjær: Wencke Mühleisen og Sissel Gran

    58:16
    «Jeg kan ikke gå i tog og demonstrere mot ensomheten og det fortærende savnet etter en annens kropp, det eneste jeg kan gjøre er å betale for et tinderabonnement.»I Alt jeg frykter har allerede skjedd blir hovedpersonen dumpet av livspartneren sin. Kjærlighetssorgen er altoppslukende. Hvordan skal hun finne glede i livet nå? Eller vise seg naken for et nytt menneske igjen?Enklere blir det ikke av at hovedpersonen er 69 år, og både hun og de potensielle mennene hun kan date er på vei inn i pensjonsalder. Klarer hun tanken på sin egen eller andres gamle kropper, orker hun være åpen for nye partnere, og vil noen i det hele tatt åpne for henne?Wencke Mühleisen er medieviter, kjønnsforsker og forfatter. Hun debuterte skjønnlitterært med Jeg skulle ha løftet deg varsomt over i 2010, og har så langt utgitt fem bøker. Litteraturen hennes reflekterer ofte over spesifikt kvinnelige erfaringer, og viser hvordan de universelle menneskelige følelsene forblir de samme, uavhengig av alder. I Alt jeg frykter har allerede skjedd utfordrer hun tabuene rundt begjær og seksualitet hos eldre mennesker, analyserer ensomhetens sosiopolitiske side, og stiller spørsmålstegn ved vårt sterke behov for å leve i par.Sissel Gran er psykolog, samlivsekspert og forfatter av blant annet Men størst av alt er begjæret, Inni er vi alltid unge og Det er slutt. Hun møter Mühleisen til samtale om ensomhet, begjær og å tørre å åpne seg for kjærligheten på nytt.

More episodes

View all episodes

  • Palestina finnes ikke på kartet: Adania Shibli og Maaza Mengiste

    01:09:01
    Året er 1949, og staten Israel er i sin spede begynnelse. Langt sør i landet, i Negev-ørkenen, har israelske sikkerhetsstyrker satt opp leir med oppdrag å «renske ut» de araberne som måtte være igjen i området etter krigen året før. De kommer over en beduin-familie, deriblant en tenåringsjente som de voldtar, dreper og begraver i ørkenen.I nåtidens Ramallah kommer en ung kvinne over denne hendelsen gjennom en liten notis i avisen. Den fanger oppmerksomheten hennes fordi hendelsen fant sted på dagen 25 år før hun ble født. Kvinnen blir besatt av å finne ut hva som egentlig skjedde der i ørkenen, og legger ut på en svært risikabel reise for å komme til bunns i historien.Adania Shibli er en kritikerrost palestinsk forfatter og har doktorgrad i medie- og kulturstudier. Hittil har hun utgitt tre romaner på arabisk. En liten detalj er den første som er oversatt til norsk (ved Oda Winsnes). Den er liten og tynn, men rommer langt mer enn hva det knappe sidetallet antyder. Her utforsker hun temaer som tilhørighet og tap, og hun skildrer absurditeten i hverdagen under en normalisert okkupasjon. Shiblis språk er presist og økonomisk, fortellingen stramt komponert. De mange utelatelsene i fortellingen skaper en dirrende uro og uhygge som bare vokser for hver side.Romanen var kortlistet til den internasjonale Bookerprisen i 2021, og vant i 2023 Tysklands prestisjetunge LiBeraturpreis. De valgte imidlertid å utsette prisutdelingen på ubestemt tid etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober og Israels påfølgende angrep på Gaza, til sterk kritikk fra internasjonalt hold.På Litteraturhuset møter Shibli forfatterkollega Maaza Mengiste til en samtale om språk, om fortiden, om grenser og om alle de små detaljene som utgjør virkeligheten.
  • Smørbrød og skilsmisse: Helle Helle og Marie Aubert

    01:04:51
    «Hafni forteller…..at hun skal skilles.»Slik åpner Helle Helles nyeste roman. Her befinner hovedpersonen, en kvinne midtveis i tilværelsen, seg i en eksistensiell unntakstilstand. Hafni som forteller i første setning at hun skal skilles, legger ut på en aldri så liten roadtrip for å feire, en «smørbrødreise», som hun selv kaller det. Hvorfor hun drar ut på denne reisen, hva meningen med den skal være eller hvorfor hun forlater mannen, forblir i det usagte. Men innimellom detaljerte beskrivelser av omgivelsene og ikke minst av maten hun spiser, tegner det seg et bilde av en kvinne i sorg.Helle Helles romaner (alle til norsk ved Trude Marstein) har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i, er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfattere. I hennes hender får de en suggererende effekt, de er nøye utvalgte og de maner fram en stemning som er umiskjennelig «hellesk».Helle Helle er en av våre aller største nålevende nordiske forfattere, kjent for å løfte fram hverdagssliterne i varme, finstemte fortellinger fra utkant-Danmark. Forfatterskapet er båret av en stram og underspilt skrivestil som beskriver det som kan ses og høres. Forfatterskapet teller både romaner og noveller, og i hver enkelt bok eksperimenteres det med språk og form på nye måter. De tre siste romanene, De, Bob og Hafni forteller, kan leses som en tematisk trilogi, og løftes av kritikere fram som et litterært høydepunkt i Helle allerede kritikerroste forfatterskap. De er morsommere og mørkere enn de tidligere romanene, samtidig som den minimalistiske skrivemåten til Helle har blitt enda ett hakk strammere.På Litteraturhuset møter Helle forfatterkollega Marie Aubert til en samtale om krystallklart språk, skilsmisser og smørbrødreiser.
  • Når sannheten blir relativ: Johannes Anyuru og Priya Bains

    01:02:24
    «De sier at jeg ble knivstukket i en fotgjengerundergang, krøyp ut og døde under åpen himmel. Men du hører stemmen min, ikke sant?»Etter at Mio ble drept på gata, har Ruth forsøkt å skape et nytt liv for seg selv og sønnen deres. Hun har flyttet til det fine området Ixelles, vekk fra det belastede tjuesytti hvor hun og Mio vokste opp. Em, som snart er 10 år, vet ingenting om faren: ikke rollen han hadde som en gatas profet, og ikke hvordan han døde. Men Em lengter etter faren, og alt snus på hodet når det begynner å sirkulere gammeldagse CD-er med Mios stemme, som sier at han fortsatt lever.Romanen Ixelles, oversatt av Håvard Syvertsen, beskriver en verden hvor fortellinger har makt, og sannheten er formbar. Ruth jobber i «agenturet», et slags futuristisk PR-byrå, hvor hun skaper kunstige fortellinger og mennesker for å skape debatt og reaksjoner rundt merker og produkter. Er det dette hun selv blir utsatt for når hun hører Mios stemme, eller er han virkelig i live der ute, i noe han kaller «avdelingen for ingenting»?Ixelles er første bok fra svenske Johannes Anyuru siden den bejublede romanen De kommer til å drukne i sin mødres tårer fra 2017. Anyuru debuterte i 2003 med diktboka Det är bara gudarna som är nya, og har med et relativt knapt forfatterskap gjort seg bemerket som en av Nordens mest nyskapende forfattere, med en både poetisk og politisk stil, og med en lang rekke priser og utmerkelser, blant annet fire nominasjoner til den presisjefulle Augustprisen – den siste for Ixelles.Nå møter han poet og skribent Priya Bains til samtale om sannhet, om fiksjon som politisk verktøy, og om å ta et oppgjør med egen fortid.
  • Slekt mot slekt: Mikael Niemi og Jonas Bals

    01:00:13
    En streik bryter ut på 1930-tallet i Pajala i Nord-Sverige. På den ene siden står skogseierne, på den andre «torperne», de som ikke eier egen jord. På hver sin side står også to brødre: Wilhelm, som har arvet familiegården, og Eino, som er torper og må arbeide for andre.Stein i silke (til norsk ved Erik Krogstad) av Mikael Niemi er både en arbeiderroman, et historisk perspektiv på utbyggingen av Nord-Sverige, og en medrivende slektskrønike. Skjulte familiehemmeligheter rulles gradvis opp i generasjonene, gjennom Saaras hemmelige silkesjal, Matha som bryter med familien, og Siw som har noe mystisk i seg som drar henne nordover og bakover i tid.Svenske Mikael Niemi, kjent for Populærmusikk fra Vittula og Koke bjørn, er nå tilbake med sin kanskje mest omfattende roman, med handling som strekker seg fra 1920-tallet fram til i dag. Historien er satt til Tornedalen, som er befolket av en finskspråklig minoritet (tilsvarende kvener/norskfinner i Norge), og som danner en rød tråd gjennom Niemis forfatterskap. Stein i silke skildrer området og dens beboere med kjærlighet, om det så er hvordan man brenner tjære, det møysommelige arbeidet med å dra stubber opp av bakken, eller den uante luksusen ved et silkesjal.Jonas Bals er rådgiver i LO, historiker og forfatter av blant annet Streik! En historie om strid, samhold og solidaritet og Våre kamper. Mot rasisme og fascisme 1865-1940. Han møter Niemi til samtale om arbeiderkamp, Tornedalens historie og nedarvede hemmeligheter.
  • Hemmeligheten som endret Europa: Thorvald Steen og Aina Basso

    01:05:20
    Vi befinner oss i 1204. Massimo Gasparino er med på det som skal bli historiens fjerde korstog for å gjenvinne Jerusalem for Europas sanne kristne. Men de er ikke i Jerusalem, de er i Konstantinopel, og Gasparino er innesperret på et rom mens hans overordnede, dogen av Venezia Enricho Dandolo, gir ordren om å plyndre det som på dette tidspunktet er verdens rikeste by. Hvordan kunne dette skje? Gasparino skriver et brev til Paven for å bekjenne sviket de begge har blitt utsatt for, men vil han klare å smugle det ut?Gjennom et fortettet kammerspill tar Thorvald Steen oss i Påklederen med til en lite kjent del av vår historie, og kompliserer ytterligere vårt bilde av korsfarerne. Hvilke likheter finner vi mellom disse maktsyke og plyndrende korsfarerne og dagens «hellige krigere» – enten de ikler seg symbolene fra kristendommen eller islam? Hvorfor forsvinner enkelte hendelser fra vår kollektive historie?Thorvald Steen har gitt ut mer enn 40 romaner, skuespill, diktsamlinger og barnebøker, deriblant en rekke historiske romaner, som Kamelskyer, Konstantinopel og Løvehjerte. Bøkene hans er oversatt til mer enn 26 språk. Han har tidligere ledet Den norske forfatterforening og vært tillitsvalgt i Norsk PEN, samt instrumentell i historie- og kultursatsningen Saladindagene på Litteraturhuset gjennom mer enn ti år.En annen som har lang erfaring med å lage romaner ut av historisk stoff, er historiker og forfatter Aina Basso. Hun har fulgt Steens prosjekt med nysgjerrighet, og møter ham på Litteraturhuset til samtale om å grave fram ukjente sider av historien, om å formidle gjennom skjønnlitteraturen, og hva historien kan lære oss om vår egen samtid.
  • Slektskap: Jonas Hassen Khemiri og Marte Spurkland

    57:35
    Jonas er fem-seks år gammel første gang Mikkola-søstrene dukker opp i livet hans. De stadig mer myteomspunne søstrene Ina, Evelyn og Anastasia flytter etter hvert inn i nabolaget hans. De er de eneste andre barna Jonas kjenner som også er halv svenske og halvt tunisiske, og blir en fascinasjon for ham. Men til tross for at livene deres stadig og på nye måter knyttes sammen, kommer han aldri helt på innsiden. Er det virkelig en forbannelse som følger søstrenes familie, og hvilke hemmeligheter er det moren deres bærer på?Jonas Hassen Khemiris roman Søstrene, oversatt av Andreas E. Østby, er en familiekrønike som strekker seg på tvers av landegrenser og over mange tiår. Samtidig skildrer romanen et Sverige i endring, og løfter spørsmål om rotløshet, fremmedgjøring og lengselen etter å høre til.I 20 år nå har Jonas Hassen Khemiri vært en nyskapende stemme i den svenske litterære offentligheten. Siden debuten Et øye rødt fra 2003 har han tematisert identitet, diskriminering, språk, makt og maskulinitet i skrivingen sin, gjennom romaner, dramatikk, noveller og avisartikler. Han har mottatt en lang rekke priser for forfatterskapet sitt, blant annet Augustprisen og P.O. Enquist-prisen, og for Søstrene ble han igjen nominert til Augustprisen.På Litteraturhuset møter Khemiri forfatter og journalist Marte Spurkland til samtale om oppvekst, tilhørighet og slektskap.