Litteraturhuset i Trondheim

I redaktørenes forord skriver Anna Kleiva og Bendik Vada blant annet følgende om arbeidet med boken:– Mange av oss har følt på en enorm avmakt det siste året, ikke minst på grunn av hvordan språket er blitt brukt – eller ikke brukt – for å beskrive situasjonen og menneskene på Gaza. Den er uforståelig, roen og tausheten fra makthavere i møte med de grusomste ordene som finnes i språket: folkemord, tortur, utsulting. For å kunne handle må man kunne uttale ordene.Under et folkemord er det ikke bare mennesker som blir utslettet, men også deres kultur, deres institusjoner, lokalsamfunn og kollektive minne.I dette arrangementet møter vi Bendik Vada for å diskutere den palestinske saken og motstandsbevegelsene fra et helt annet perspektiv, som kanskje mange ikke har fått oppleve før. Vi ser på hvordan dikt og diktere har spilt en viktig rolle i frigjørings- og motstandskampen. Hva kan diktene bidra med i en situasjon preget av våpen, blod og mørke, hvor makt og kontroll dominerer? Kan poesi være med på å skape håp blant palestinerne i deres mørkeste stunder, og bidra til å styrke solidariteten med dem verden over? Hva har litteraturen, og spesielt dikt, å si i en slik situasjon? Det blir en kveld hvor vi får muligheten til å lese, høre og se Palestina fra et helt annet perspektiv enn det vi vanligvis ser gjennom mediebildene.Bendik Vada, født i 1996, er poet, redaktør, gjendikter og aktivist fra Klett i Trondheim kommune. Han har tidligere gitt ut to diktsamlinger, og ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris for «Vak», som utkom våren 2017.Samtalen ledes av Zaineb Abdulsatar (22), student ved NTNU og tidligere skribent for Aftenposten. Zaineb er palestiner oppvokst i Norge og har skrevet mye om Palestina.Salget av “Tunga mi protesterer mot døden” går til den humanitære organisasjonen NORWACs arbeid på Gaza.

Russlands invasjon av Ukraina har medført at Norge skal bruke flere hundre milliarder på våpen og opprustning i årene som kommer. For første gang diskuterer politikerne å gi militær trening til den unge befolkningen for å forberede dem på krig. De store linjene i militariseringen har tverrpolitisk støtte på Stortinget, og bred støtte i befolkningen. Litteraturhuset i Trondheim inviterer til samtale med fredsaktivister om fredsarbeid i militariseringens tid.Vi spør: Finnes det rom for fredsarbeid i en tid hvor opprustningstanken står så sterkt?Finnes det fortsatt en fredsbevegelse i Norge? Hvordan bør fredsarbeid organiseres i 2025 og hva bør være målet?Har militærnekt fortsatt en rolle i fredsarbeid?Er det å være for fred det samme som å være imot nasjonalt forsvar og opprustning?Mange fredsaktivister opplever å bli beskyldt for å være nyttige idioter for Putin-regimet. Er det en fare for at fredsaktivister løper okkupantens ærend når de sloss mot styrket nasjonalt forsvar og våpen til Ukraina?I panelet:Theo Koritzinsky, tidligere SV-leder, fredsaktivist og medforfatter på boka Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge – 1922-2022.Ivar Espås Vangen, Rødt-medlem og fredsaktivist.Berit Rusten, leder Internasjonal kvinneliga for Fred & Frihet Trondheim.Det blir satt av tid til spørsmål og innlegg fra publikum.

Forfatter og foredragsholder Andrew P. Kroglund har reist verden rundt og sett klimaendringene på nært hold. I sin nyeste bok spør han: Vil Norge bli et mer økosentrisk demokrati, for å redde naturen vår?Foreløpig beveger vi oss i feil retning. Vi dyrker vekst og nedbygging av natur, og vi drømmer om å gjøre oss frie fra vår dyriske kropp, og dermed fornekte vår jordiske tilhørighet. Vi trenger derfor et nytt og økosentrisk livssyn. Det krever mye av oss, og vi må alle delta i samtalen om de mange vanskelige valgene og dilemmaene vi nå står overfor.Tanken på hva det vil si å være et menneske er i endring. Det er også tanken på hva det vil si å være borger i et større samfunn. Skal vi stå på vår rett og være et forbruker-«jeg», eller skal vi heller bli del av et større «vi», som økologiske borgere? Vår overlevelse som art henger sammen med evnen vi har til å inngå en ny «kontrakt» med det som finnes utenfor oss selv, det mer-enn-menneskelige. Det haster med å få på plass et nytt natursyn, før klimakrisen og naturtapet blir uoverkommelig.Vi møter forfatteren i samtale med filosof Heine Alexander Holmen.

Trondheim bolig- og byplanforening inviterer til fagdebatt om høyhus i Trondheim.Trondheim skal ikke utvikles til å bli en høyhusby, står det i ny KPA for Trondheim. Hvorfor ikke? Folk i byen oppgir at de er lykkeligere enn på landet. Studier viser faktisk at jo tettere folk bor, jo mer fornøyde er vi med nabolaget og jo mer tilfredse er vi med det sosiale livet vårt. Samtidig må vi bo tettere for å nå klimamål og spare den verdifulle naturen vår, og å bygge tett er økonomisk bærekraftig på dyre bytomter.I panelet stiller Diana van der Meer fra Trym bolig, Gaute Rolv Dahl fra Naturvernforbundet, høyhuspositive Mathias Midbøe og byantikvar Mette Bye. Elin Marie Andreassen er ordstyrer.Vel møtt til fagdebatt!

Sarah Gaulin (30) ble nylig tildelt Fritt Ords Honnør, en prestisjefull ytringsfrihetspris som gis av Stiftelsen Fritt Ord. Prisen tildeles personer som har gjort en betydelig innsats for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.Da Gaulin vant Fritt Ord-prisen tidligere i år, uttalte hun følgende: “Hadde livet tatt en annen retning, kunne jeg ha vært giftet bort som barn – kanskje tvangsgiftet til en person familien hadde valgt. Jeg kunne ha levd et liv der mine valg ikke var mine egne, der min stemme ikke ble hørt, der frihet var en luksus forbeholdt andre. Fordi jeg kommer fra Iran,(…) et barn av et arrangert ekteskap.”Litteraturhuset i Trondheim har gleden av å invitere Sarah Gaulin til en åpen samtale om temaer som berøringsangst og tabubelagte diskusjoner. Samtalen vil ha et særlig fokus på ytringsfrihet i møte med ekstremisme, æreskultur, gjengkriminalitet og andre samfunnsutfordringer, med et særlig blikk på hendelser som drapet på Salwan Momika, SIAN og koranbrenning.Samtalen ledes av Aref Naderi, programkoordinator på Litteraturhuset i Trondheim.Etter samtalen åpnes det for spørsmål.Sarah Gaulin er daglig leder i organisasjonen LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold), som arbeider for å fremme innvandreres deltakelse, tillit og tilhørighet til det norske samfunnet Hun har tidligere vært bydelspolitiker for Arbeiderpartiet i Søndre Nordstrand i Oslo.

Denne kvelden ble det snakket om ny forskning som belyser kulturens kraft og betydning, muligheter og krav ved revidert kulturlov og en spennende case som ga oss nye perspektiver.Arrangementet var i regi av Trøndelag fylkeskommune.Deltakere:Anne Marit Mevassvik, direktør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommuneEven Ystgård, direktør for regional utvikling og tannhelse i Trøndelag fylkeskommuneLine Anni Solbakken, spesialrådgiver i kultur hos Kommunesektorens organisasjonMaja Zakariassen, faggruppeleder for kunst og kulturutvikling i Nordland fylkeskommuneLars Eggen, daglig leder i Opera TrøndelagJan Inge Yri, teamleder for Fylkesmusikerne i TrøndelagGrete Waaseth, regionkoordinator for Kommunenes Samarbeidsarena for Forskning i Midt-Norge (KSF Midt)Sigrid Tørriseng Angen, seksjonsleder for seksjon regional i Trøndelag fylkeskommune

Edy Poppy debuterte i 2005 med romanen «Anatomi. Monotoni.», som er oversatt til fem språk og vant Gyldendalprisen for beste kjærlighetsroman. «IGGY» er hennes tredje bokutgivelse. Poppy skriver, i likhet med mange før henne og samtidig med henne, tett på eget liv. Selv tenker hun imidlertid at det er noe med både livserfaringen hennes, og hennes blikk på den erfaringen, som skiller seg fra store deler av samtidslitteraturen. Hør Edy i samtale med forfatter Ingrid Storholmen på Litteraturhuset i Trondheim.Foto: Fartein Rudjord / Gyldendal

Litteraturhuset i Trondheim inviterer til debatt om lærernorm, skoleøkonomi og hvordan få best mulig skole for ungene våre.Er gjerrige politikere i ferd med å ødelegge skolegangen for barna i Trondheimskolen, eller ligger problemet i skolen et annet sted? Er lærernormen et godt verktøy for å sikre en god skole? Eller er det en unødvendig tvangstrøye som binder opp ressurser, slik flere politikere hevder.I panelet møter du:Kjetil Reinskou, finansbyråd i Trondheim (H).Gry Camilla Tingstad, leder i Utdanningsforbundet TrondheimOla Jermstad, leder i FAU ved Hoeggen skole, og medlem av Foreldreopprøret i TrondheimDet blir satt av tid for spørsmål og korte innlegg fra publikum.

Ørene åpnes handler om å være et sansende vesen og om å lytte: Til naturen, øyeblikket og den andre. Den handler om det farefulle og fyldestgjørende ved å slippe tak i grensene sine. Om å la spørsmålene holdes åpne, la uroen få virke. Bokens tre deler er døds- og livsnære, og samtidig blottet for tradisjonelle poetiske hierarkier for skjønnhet. Det finnes et dypt alvor i boka – og også innslag av en filosofisk eksistensialistisk dialog, men døden og kjærligheten behandles samtidig med lekenhet og humor.Fra 1981 spilte Vange og Dybvik sammen i flere punke- og nybølgeband i Oslo. Vange skrev tekstene og var vokalist. Dybvik spilte trommer og tangenter. I de senere årene har de opptrådt en rekke ganger som duo.18. februar lanseres boka på Litteraturhuset i Trondheim. Sammen med Lars Dybvik (piano) vil forfatteren her framføre ti låter fra boken.Arild Vange er forfatter og oversetter. Han debuterte i 1990 og har siden utgitt en lang rekke romaner, diktbøker, tekst-/billedbøker og sakprosa. Arild Vange vant NTNUs litteraturpris 2019 for boken Med Livet i luftene. Arild Vange har oversatt og gjendiktet en rekke tyskspråklige forfattere, deriblant Franz Kafka, Yoko Tawada, Georg Trakl, Anja Utler, Peter Waterhouse og Nora Gomringer.Lars Dybvik er pianist og komponist. Hans siste album, “Ingen passord”, kom ut i 2017.