Sarah Gaulin (30) ble nylig tildelt Fritt Ords Honnør, en prestisjefull ytringsfrihetspris som gis av Stiftelsen Fritt Ord. Prisen tildeles personer som har gjort en betydelig innsats for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.

Sarah Gaulin (30) ble nylig tildelt Fritt Ords Honnør, en prestisjefull ytringsfrihetspris som gis av Stiftelsen Fritt Ord. Prisen tildeles personer som har gjort en betydelig innsats for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.Da Gaulin vant Fritt Ord-prisen tidligere i år, uttalte hun følgende: “Hadde livet tatt en annen retning, kunne jeg ha vært giftet bort som barn – kanskje tvangsgiftet til en person familien hadde valgt. Jeg kunne ha levd et liv der mine valg ikke var mine egne, der min stemme ikke ble hørt, der frihet var en luksus forbeholdt andre. Fordi jeg kommer fra Iran,(…) et barn av et arrangert ekteskap.”Litteraturhuset i Trondheim har gleden av å invitere Sarah Gaulin til en åpen samtale om temaer som berøringsangst og tabubelagte diskusjoner. Samtalen vil ha et særlig fokus på ytringsfrihet i møte med ekstremisme, æreskultur, gjengkriminalitet og andre samfunnsutfordringer, med et særlig blikk på hendelser som drapet på Salwan Momika, SIAN og koranbrenning.Samtalen ledes av Aref Naderi, programkoordinator på Litteraturhuset i Trondheim.Etter samtalen åpnes det for spørsmål.Sarah Gaulin er daglig leder i organisasjonen LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold), som arbeider for å fremme innvandreres deltakelse, tillit og tilhørighet til det norske samfunnet Hun har tidligere vært bydelspolitiker for Arbeiderpartiet i Søndre Nordstrand i Oslo.

Sarah Gaulin: Fritt Ord Prisvinner i samtale om ekstremisme og æreskultur

Når vi skal planlegge det gode samfunnet – hvilke verktøy tar vi i bruk? Finnes det et uutnyttet potensial i kulturkompetansen som Norge har i rikt monn? Hvilke samfunnsverdier skapes av et sterkt kulturliv?

Denne kvelden ble det snakket om ny forskning som belyser kulturens kraft og betydning, muligheter og krav ved revidert kulturlov og en spennende case som ga oss nye perspektiver. Arrangementet var i regi av Trøndelag fylkeskommune. Deltakere: Anne Marit Mevassvik, direktør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommuneEven Ystgård, direktør for regional utvikling og tannhelse i Trøndelag fylkeskommuneLine Anni&nbsp;Solbakken, spesialrådgiver i kultur hos Kommunesektorens organisasjonMaja Zakariassen, faggruppeleder for kunst og kulturutvikling i Nordland fylkeskommuneLars Eggen, daglig leder i Opera TrøndelagJan Inge Yri, teamleder for Fylkesmusikerne i TrøndelagGrete Waaseth, regionkoordinator for Kommunenes Samarbeidsarena for Forskning i Midt-Norge (KSF Midt)Sigrid Tørriseng Angen, seksjonsleder for seksjon regional i Trøndelag fylkeskommune

Debatt: Kulturens potensial i samfunnsplanlegging

Om aborten Iggy. Om sex, løgner og litteratur. Og om å gjøre en intellektuell klassereise.

Edy Poppy debuterte i 2005 med romanen «Anatomi. Monotoni.», som er oversatt til fem språk og vant Gyldendalprisen for beste kjærlighetsroman. «IGGY» er hennes tredje bokutgivelse. Poppy skriver, i likhet med mange før henne og samtidig med henne, tett på eget liv. Selv tenker hun imidlertid at det er noe med både livserfaringen hennes, og hennes blikk på den erfaringen, som skiller seg fra store deler av samtidslitteraturen. Hør Edy i samtale med forfatter Ingrid Storholmen på Litteraturhuset i Trondheim. Foto: Fartein Rudjord / Gyldendal

Edy Poppy: Om kunsten og livet. Og om sammenhengen mellom de to.

Over to tredjedeler av skolene i Trondheim bryter den lovpålagte lærernormen. Det kuttes i stillinger til både pedagoger og assistenter. Et gryende foreldreopprør er på gang. 

Litteraturhuset i Trondheim inviterer til debatt om lærernorm, skoleøkonomi og hvordan få best mulig skole for ungene våre.Er gjerrige politikere i ferd med å ødelegge skolegangen for barna i Trondheimskolen, eller ligger problemet i skolen et annet sted? Er lærernormen et godt verktøy for å sikre en god skole? Eller er det en unødvendig tvangstrøye som binder opp ressurser, slik flere politikere hevder.I panelet møter du: Kjetil Reinskou, finansbyråd i Trondheim (H).Gry Camilla Tingstad, leder i Utdanningsforbundet TrondheimOla Jermstad, leder i FAU ved Hoeggen skole, og medlem av Foreldreopprøret i TrondheimDet blir satt av tid for spørsmål og korte innlegg fra publikum.

Er det krise i Trondheimskolen?

Velkommen til en musikalsk lansering av Arild Vanges nye diktbok Ørene åpnes!

Ørene åpnes&nbsp;handler om å være et sansende vesen og om å lytte: Til naturen, øyeblikket og den andre. Den handler om det farefulle og fyldestgjørende ved å slippe tak i grensene sine. Om å la spørsmålene holdes åpne, la uroen få virke. Bokens tre deler er døds- og livsnære, og samtidig blottet for tradisjonelle poetiske hierarkier for skjønnhet. Det finnes et dypt alvor i boka – og også innslag av en filosofisk eksistensialistisk dialog, men døden og kjærligheten behandles samtidig med lekenhet og humor. Fra 1981 spilte Vange og Dybvik sammen i flere punke- og nybølgeband i Oslo. Vange skrev tekstene og var vokalist. Dybvik spilte trommer og tangenter. I de senere årene har de opptrådt en rekke ganger som duo. 18. februar lanseres boka på Litteraturhuset i Trondheim. Sammen med Lars Dybvik (piano) vil forfatteren her framføre ti låter fra boken. Arild Vange&nbsp;er forfatter og oversetter. Han debuterte i 1990 og har siden utgitt en lang rekke romaner, diktbøker, tekst-/billedbøker og sakprosa. Arild Vange vant NTNUs litteraturpris 2019 for boken Med Livet i luftene. Arild Vange har oversatt og gjendiktet en rekke tyskspråklige forfattere, deriblant Franz Kafka, Yoko Tawada, Georg Trakl, Anja Utler, Peter Waterhouse og Nora Gomringer. Lars Dybvik&nbsp;er pianist og komponist. Hans siste album, “Ingen passord”, kom ut i 2017.

Lanseringsfest: Arild Vange – Ørene åpnes

Hva er terrorisme? Og hvordan har terrorismen utvklet seg over tid? Dette kan du få svar på når Torbjørn Knutsen gjester Litteraturhuset for å fortelle om sin nyeste bok: “Terrorismens vekst og fall”.

Den 13. februar gjester Torbjørn Knutsen Litteraturhuset for å presentere et riss av terrorismens historie. Foredraget tar utgangspunkt i boka «Terrorismens vekst og fall», som nylig ble lansert. I boka utforsker Knutsen terrorismens utvikling fra 1880-tallets anarkistiske bomber i Paris til dagens komplekse former. Etter 11. september 2001 har interessen for terrorisme skutt i været, og forskningsfeltet har vokst enormt, men er ofte forvirrende og uoversiktlig. Denne boken tar mål av seg til å vise vei i dette akademiske villniset, og tilbyr en grundig analyse av terrorismens karakter. Torbjørn L. Knutsen&nbsp;er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og professor II ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Knutsen er også leder for Regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg. Han har skrevet og redigert flere bøker om bl.a. norsk utenrikspolitikk og internasjonal politikk.

Terrorismens vekst og fall

Inspirert av Virginia Woolfs klassiske essay Et eget rom legger Kristin Valla ut på en reise til Frankrike for å skaffe seg et sted å skrive. Med lånte penger og en uforløst roman kjøper hun et gammelt hus i en liten sørfransk landsby.

«Det året jeg fylte førtien kjøpte jeg et hus i landsbyen Roquebrun sørvest i Frankrike. Huset var bare mitt. Jeg kjøpte det til meg selv, for lånte penger.» Slik starter Kristin Vallas fortelling&nbsp;Egne steder. Drømmen om et eget rom er beskrevet av en rekke betydningsfulle forfattere gjennom historien. For mange ble rommene og husene livsprosjekter som gikk hånd i hånd med forfatterskapet. I Egne steder møter vi forfattere som Amalie Skram, Agatha Christie, Suzanne Brøgger og Halldis Moren Vesaas, idet de renoverer, innreder og dikter. Under hvilke forutsetninger blir litteratur til? Hvor langt går forpliktelsene som mor og ektefelle, og hva slags forpliktelser har man ovenfor seg selv som individ og menneske? Egne steder er en fortelling om å skape rom for seg selv, om kreativitet, frihet, kjærlighet og estetikk. Vi møter forfatteren Kristin Valla, i samtale med ingen ringere enn kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann. Kristin Valla&nbsp;(f. 1975) er forfatter og utdannet journalist. Hun har tidligere vært redaktør for Aftenpostens kulturmagasin og debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen&nbsp;Muskat&nbsp;i 2000. Hun er for tiden aktuell som redaktør i magasinet Ajour og med boka&nbsp;Egne steder&nbsp;som ble utgitt i 2023. Ragnhild Brochmann&nbsp;(f. 1984) er kunst- og motekulturhistoriker, journalist og illustratør. Hun er kjent som “Estetikeren” i Morgenbladet og for sine estetikk-spalter i D2 og A-magasinet. I 2023 ga hun ut boka&nbsp;Stygt og pent, en essaysamling om visuell kultur.

Kristin Valla og Ragnhild Brochmann – Om estetikk, kreativitet og frihet

30 år har gått siden Norge sa nei til EU for andre gang. Tilhengere av EU ønsker ny omkamp og viser til at ingen under 48 år har fått sagt sin mening om EU-medlemskap. Burde Norge fortsatt stå utenfor EU i en verden i forandring, hvor nye farer truer?

Freddy Øvstegård, stortingsrepresentant for SV mener det. Han har skrevet boka "Nei til EU - Argumenter for en ny generasjon. Øvstegård møter Yngve Brox, tidligere Høyrepolitiker og entusiastisk EU-tilhenger til debatt. Vi spør:<ul><li>Bør vi ha ny EU-avstemning i Norge?</li><li>Hva er de beste argumentene for og imot EU i dag?</li><li>Hva har endret seg siden 1994?</li><li>Hva vil en ny EU kamp bety for Norge og norsk politikk?</li></ul> Vi åpner med en kort samtale om boken til Øvstegård. Deretter blir det debatt. Det settes av tid til spørsmål og korte innlegg fra salen. Freddy André Øvstegård&nbsp;(f. 1994) er stortingsrepresentant for SV. han har sittet på Stortinget siden 2017, da han ble valgt inn som den yngste av representantene. I en årrekke har han vært engasjert i EU-kampen. Nei til EU er hans første bok. Yngve Brox&nbsp;(1970) er en norsk kommunikasjonssjef og tidligere Høyrepolitiker. Han var gruppeleder for Trondheim Høyre fra 2008-2016.

Fortsatt nei til EU?

Arrangørene bak Ski-VM 2025 lover tiårets største folkefest. Men fest koster og bakrusen kan bli tung.

VM kommer med store utgifter for skattebetalerne og innbyggerne i Trondheim. Viktige idretter som svømming og skøyter har fått sine behov nedprioritert for å realisert VM-drømmen i et påkosta skianlegg i Granåsen. Er det riktig satsing for idretten og Trondheim eller koster VM-festen mer enn det smaker. Og, når vi først skal ha stor arrangement, utnytter vi mulighetene til å vise frem Trondheim godt nok? Hvorfor legges ikke VM sprinten foran Nidarosdommen? I panelet møter du: Åge Skinstad, sjef for Ski-VM 2025 Per Osland, daglig leder i TSLK – Trondheim Svømme &amp; Livredningsklubb Roald Arentz, gruppeleder for Rødt i bystyret Birger Løfaldi,&nbsp;idrettskommentator i Adresseavisen Debatten ledes av samtaleleder&nbsp;Øyvind Haram.

Ski-VM Trondheim 2025: Koster festen mer enn den smaker?

En podcast fra Litteraturhuset i Trondheim

En podcast fra Litteraturhuset i Trondheim

Litteraturhuset i Trondheim

Follow