Litteraturhuset i Trondheim

Hva gjorde det mulig at Møllenberg, i løpet av bare 60 år på 1800-tallet kunne bli forvandlet fra kratt og åkerlapper til bosted for halve Trondheims befolkning?Bli med på bokpresentasjon av Bjørn-Erik Hanssens og Svein Rasmussens Historien om Møllenberg!Møllenberg er en framspringende bergkolle vest for Kristiansten festning. Der stod det en vindmølle på 1600-tallet; bakgrunnen for navnet på bydelen. Historien om Møllenberg starter imidlertid langt tidligere, med etableringen av Bakke gård og Bakke kloster så tidlig som på 1000 og 1100-tallet.Møllenberg har hatt stor betydning for utviklingen av Trondheim som moderne by. På 1970-tallet stod den historisk viktige trebebyggelsen i bydelen i alvorlig fare for å bli helt eller delvis revet, men ble reddet av et sterkt engasjement fra beboerne. Møllenberg er i dag et vakkert og populært boligstrøk. Bebyggelsen og bomiljøet står imidlertid på nytt i fare, gjennom spekulasjon og hyblifisering.Hvor lenge har mennesker bodd på Møllenberg? Hvordan skal området utvikles fremover, og er det mulig å unngå hyblifisering?Samtalen ledes av førstemanuensis Daniel Johansen.Svein Rasmussen (1950) er av fag arkitekt. Han har blant annet drevet mye med istandsetting av hus på Møllenberg. I 2018 ga han ut spionromanen ‘Makten trives i skyggene’, lagt til Trondheim på 1600-tallet, og har også skrevet artikler om denne perioden.Bjørn-Erik Hanssen (1952) er forfatter og dramatiker. Hans produksjon spenner fra barne- og ungdomsbøker til lyrikk og dokumentarromaner, filmmanuskripter og teaterstykker. Han har bl.a. skrevet Lukkøye. Historien om Ole Klemetsen (2002) og manus til dramadokumentaren Blod & ære (2008). I Dynamitt i borehullene (2021) tok han for seg Trondheim Samorganisasjons (LO i Trondheims) historie.Daniel Johansen er instituttleder ved Institutt for arkitektur og teknologi og førsteamanuensis i kunsthistorie. Han er jevnlig spaltist i Adresseavisen, der han skriver om arkitektur og byutvikling.

«Har jeg bare vært et mangfoldsalibi?» spør Nancy Herz i boka Har jeg bare vært et alibi? Dette er en historie om makt og mangfold. Spørsmålet vokste fram etter at hun gikk av som statssekretær i 2023, da debatten om representasjon og mangfold i norsk politikk for alvor tilspisset seg.I boka undersøker Herz hva vi egentlig mener når vi snakker om mangfold. Hvem inngår i «mangfoldet» – og hva skjer når begrepet rommer så mye at det mister kraft? Hun skriver om synlige og usynlige forskjeller, minoritetsstress og interseksjonell diskriminering, samt hvordan det kan oppleves å være «den ene» i rommet.Boka tar også opp spørsmål om lovpålagte krav, lønnsomhet og samfunnsansvar, og viser hvordan mangfold kan bli både et ideal og et konkret ansvar. Gjennom egne erfaringer utfordrer Herz institusjoner og enkeltpersoner til å tenke nytt om makt, representasjon og ledelse.I denne samtalen møter vi Nancy Herz, forfatter og tidligere statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samtale med journalist Jo Skårderud. Hvordan kan mangfold gå fra symbol til praksis i offentlig sektor?Nancy Lystad Herz (1996) er norsk-libanesisk sosiolog, forfatter og samfunnsdebattant. Hun var mellom 2021 og 2023 statssekretær i regjeringen Støre, med ansvar for integreringsfeltet. Herz har bred erfaring med mangfoldsarbeid og inkludering fra både frivillig og offentlig sektor. Hun har tidligere skrevet bøkene Skamløs (2017) og Skal du ikke gifte deg snart? – og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet (2021), og laget TV-serien Skamløs. Har jeg bare vært et alibi? er hennes nyeste utgivelse (2026). Herz er også kjent som en av initiativtakerne til bevegelsen som kalles «De skamløse jentene» som satte fokus på negativ sosial kontroll og kampen mot skam og æreskultur. For sitt arbeid har hun mottatt Skamløsprisen (2016), Fritt Ords Honnør (2017) og Gina Krog-prisen (2018, sammen med Sofia Nesrine Srour og Amina Bile).Jo Skårderud (1985) er journalist i Klassekampen, og kjent for mange som TikTok-profilen @Surjournalist.

Vold blant barn og ungdom er et utfordrende og komplekst tema som berører både hjem, skole og samfunn. Dette er også et tema som skaper sterke følelser i oss. Vold kan provosere oss, skremme oss, bekymre oss og få oss til å føle oss maktesløse. Det er helt naturlig. For å kunne gi riktig hjelp og god støtte til barn som utøver vold, er det ikke nok at vi føler –våre følelser kan til og med stå i veien for riktig hjelp. Derfor trenger vi kunnskap – kunnskap som gir oss forståelse, retning og handlingsrom.Med utgangspunkt i sin bok Barn som utøver vold: Fra normalpsykologi til patologi vil Zemir Popovac gi oss en dypere forståelse av voldelig atferd hos barn og unge og sette denne forståelsen i sammenheng med forebyggende og effektive hjelpetiltak.Ved hjelp av konkrete eksempler vil vi se hvordan teori omsettes til praksis, og hvordan tidlig intervensjon og helhetlig tilnærming kan forebygge at vold eskalerer.Dette foredraget er relevant både for fagfolk som jobber med barn og ungdom, og for foreldre og omsorgspersoner som ønsker å forstå og støtte barna sine bedre.Zemir Popovac er psykologspesialist utdannet ved Universitetet i Oslo, med kompetanse innen utviklingspsykologi, miljøterapi og migrasjonshelse. Han er en ettertraktet foredragsholder og gjesteforeleser ved flere universiteter og høyskoler. Han er også aktuell med boka Barn som utøver vold: Fra normalpsykologi til patologi.

Aaslie er dømt til forvaring for to drap. I boka Jeg er ikke min mors datter forteller Julia den rystende historien om oppveksten sin: om mishandling og svik, i et hjem fullt av stinkende søppel. Likevel fortsatte Julia å håpe at mamma en dag skulle bli snill. I voksen alder tar Julia et oppgjør med moren og begynner å grave i sin egen fortid. I journalene fra barnevernet, skolen og helsevesenet oppdager hun at mange har visst, uten å gripe inn.Dette er en fortelling om et barns grenseløse kjærlighet til en totalt uberegnelig mor. Julia forsvarte lenge moren – inntil sannheten til slutt gikk opp for henne. Først da ble det sådd et frø av håp, om at det er mulig å komme seg videre og skape et godt liv likevel.Denne samtalen ledes av grunnskolelærer Synne Bråthen.Julia F. Klausen (1994) vokste opp på Sørlandet og Østlandet. Hun er student og forfatter. I 2025 utkom hennes bok Jeg er ikke min mors datter – historien om en tapt barndom og veien til et eget liv.Synne Bråthen er utdannet grunnskolelærer og yogalærer, og jobber til daglig som lærer på Spongdal ungdomsskole.

For å forstå hvilke konsekvenser tenkende maskiner vil ha for oss, tar Utaker utgangspunkt i en vesensforskjell mellom menneskelig og maskinell fornuft – den levende kroppen. Skal vi være i stand til å håndtere de endringene vi står overfor, er det nødvendig å stille spørsmålet hva det vil si å være et menneske, en biologisk basert eksistens med de begrensninger, men også de ressurser det innebærer.På dette arrangementet vil Utaker presentere boken og i samtale med professor i litteraturvitenskap Knut Ove Eliassen og ph.d.-stipendiat Martine Gjermundsen Ræstad drøfte bokens spørsmål slik de fremstår i dag.Arild Utaker er professor emeritus i filosofi fra Universitetet i Bergen. Utover å ha vært en av Norges ledende filosofer siden 1980-tallet er han også forfatter av en rekke bøker og artikler om filosofi på norsk og fransk fra Å lese filosofi (1983) til Tenker hjernen? Språk menneske teknikk (2018).Martine Gjermundsen Ræstad er ph.d.-stipendiat i litteraturvitenskap ved NTNU på prosjektet «AI American Icon: The Figure of the AI in 20th Century American SF».Knut Ove Eliassen er professor i litteraturvitenskap ved NTNU. Hans forskningsinteresser omfatter blant annet litteraturens teknologihistorie, litteraturgeografi og fransk filosofi.

Da Kristin Vego ble mor til en liten datter, klarte hun i lang tid ikke å skrive skjønnlitteratur. I stedet vendte hun seg mot romanene og novellene hun elsker, for å prøve å forstå hva det er som gjør dem så enestående. Hva er det som gjør en litterær tekst god? Hva er forfatterens metode? Vevd inn i Vegos egne tekster om å skrive og å lese er erfaringen av moderskap, fra fødsel og frem til barnets ettårsdag. I et langessay utforsker hun forholdet mellom mødre og døtre, slik det skrives frem av blant andre Karolina Ramqvist, Marlen Haushofer, Elena Ferrante, Kazuo Ishiguro og Rachel Cusk.Kristin Vego debuterte som forfatter i 2021 med novellesamlingen Se en siste gang på alt vakkert og etablerte seg som en av våre mest lovende litterære stemmer. Utgivelsene hennes er kritikersuksesser både i Norge og i Danmark. Debutboka mottok både Tarjei Vesaas’ debutantpris og den prestisjetunge Bogforums debutantpris i Danmark. I 2024 kom hennes andre utgivelse Sent på dagen, en roman om de trådene som binder oss til et sted og til hverandre, om kvinnekroppens sykluser, om frykten for å miste den man elsker og om kjærligheten til øyeblikket. Romanen ble blant annet trukket frem som en av årets ti beste bøker av Aftenposten.Kanskje det er mitt hjerte er forfatterens tredje bok, og er en undersøkelse av hva litteratur kan være, samtidig som den er en livsnær skildring av en mors liv det første året med et lite barn.Vi møter forfatteren i samtale med litteraturviter Anne Lovise Bakken.Kristin Vego (f. 1991) er en dansk-norsk forfatter fra Aarhus, bosatt i Oslo. Vego er tidligere redaktør i tidsskriftet Vagant og kritiker i Dagbladet Information. I 2025 ble hun første mottaker av Wassmo-stipendet, utdelt til yngre forfattere med en klar litterær stemme og vilje til kunstnerisk utforskning.