Litteraturhuset i Trondheim

Hva tar en skjønnlitterær forfatter med seg fra historiestudiene inn i arbeidet med romanene sine? Går det an å peke på et punkt der historikeren forlater faget og går over i litteraturen, eller er overgangen gradvis og mangefasettert – og hvor nøkternt og stringent er det egentlig rimelig å kreve at et fortellende fag skal være?Disse er sentrale spørsmål når forfatter Nilsen møter historieprofessor Hans Otto Frøland til samtale med utgangspunkt i Nilsens nye roman «Heddas nyere historie», som er forfatterens kjærlighetserklæring til historiefaget, til å være student i Trondheim og til å finne veien ut i verden gjennom et fag. Her følger vi vestlandsjenta Hedda idet hun flytter til Trondheim for å studere historie på Dragvoll, og hun erfarer at historie ikke er noe tørt og stivnet, men levende fortellinger om mennesker, og at møtet med disse fortellingene mest av alt føles som å stå midt i liv som folder seg ut.Håvard J. Nilsen debuterte i 2017 med diktsamlinga «Litt som den sangen» og har siden skrevet fire romaner. For romanen «Elektrolysesang» (2024), der han med utgangspunkt i intervjuer med veteraner fra Mosjøen Aluminiumsverk skrev seg inn mot bygginga og drifta av hjørnesteinsbedriften i hans egen hjemby Mosjøen, ble han nominert til Havmannprisen 2025.Hans Otto Frøland er professor i historie ved NTNU og har arbeidet med europeisk moderne historie, blant annet integrasjonsprosessene som har leda fram til dagens EU, Tysklands sentrale rolle, på godt og vondt, og norsk politisk økonomi og handelspolitikk. For cirka tyve år siden var Frøland også et realpolitisk korrektiv til og masterveileder for en ung, idealistisk student som senere skulle bli forfatter…

Lars Saabye Christensens nyeste bok Kjøkken er en varm, vemodig og skarpt observert roman om familien Minde i Vika på 70-tallet – en bydel der Oslos slum ligger tett på hverdagen.Når sønnen Kai flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde. Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort. Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller – og ingen helt våger å se hvor den lander.Denne kvelden møtes Lars Saabye Christensen og Adressa-journalist Geir Svardal for å snakke om Christensens nyeste roman, og om hans mangeårige forfatterskap.Lars Saabye Christensen (1953) er en av Norges mest leste forfattere, og bøkene hans er oversatt til over 30 språk. Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly, som ga ham Tarjei Vesaas’ debutantpris. Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som har blitt kåret til en av Norges viktigste romaner. I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris. Hans skildringer av hjembyen Oslo går som en rød tråd gjennom hele forfatterskapet, og med trilogien Byens spor, befestet han også sin posisjon som en av våre mest litterære forfattere. Kjøkken (2026) er hans siste utgivelse.Geir Svardal er forfatter og journalist i Adresseavisen. Han har blant annet gitt ut boka Ingen skal få se at jeg gråter – historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

 Statsviter Milica Javdan gir et forskningsbasert innblikk i ideologi, makt og kampen om et demokratisk Iran.Den islamske republikken Iran står midt i sin dypeste legitimitetskrise siden revolusjonen i 1979. I januar 2026 ble tusenvis av demonstranter drept av regimets sikkerhetsstyrker, samtidig som EUs nylige terrorlisting av Irans revolusjonsgarde har skjerpet det internasjonale presset.I dette foredraget tar statsviter og politisk rådgiver Milica Javdan gir en grundig innføring i khomeinismens ideologiske røtter. Hun belyser hvordan sjia-islamsk statstenkning har blitt omformet til et autoritært styringssystem, og hvordan denne ideologien fortsatt preger Irans politiske praksis, maktapparat og bruk av vold.Foredraget vil blant annet ta for seg:Hva khomeinisme er – og hvordan ideologien skiller seg fra klassisk sjiaislam Revolusjonsgardens rolle i stat, økonomi og undertrykkelse Hvorfor regimet svarer med ekstrem vold mot sivile protester Om – og på hvilke premisser – et demokratisk Iran er mulig i framtiden Arrangementet gir publikum et forskningsbasert og kritisk perspektiv på dagens situasjon i Iran, og setter de pågående protestene inn i en større ideologisk og historisk sammenheng.Milica Javdan, opprinnelig fra Iran, er statsviter og politisk rådgiver i Human Rights Research League (HRRL), en forskningsbasert menneskerettighetsorganisasjon med rådgiverstatus i FN og aktivt engasjement ved FNs menneskerettighetsråd. Hun arbeider særlig med politisk ideologi, autoritære regimer og menneskerettighetsbrudd i Midtøsten, med hovedfokus på Iran.

Sør i Trondheim ligg Risvollan burettslag. Dei over elleve hundre leilegheitene utgjer det største frittståande burettslaget i Noreg. Her flytter to vaksne saman og gjer Vidar og Malin til stesysken. Svart skissebok er ein raus roman om ei handfull menneske på skuggesida. Navet er historia om Vidar og Malin og deira felles oppvekst. No er Malin forsvunnen, og Vidar treng å finne ho att. Men etter kvart som forteljinga skrid fram, får jakta på Malin ein eim av noko anna enn omsorg. Og vil no Malin eigentleg bli funnen av stebroren sin?Svart skissebok er ein roman fylt til randa av sterke historier. Men i skildringa av ein dysfunksjonell familie prega av drukkenskap, skrik og spetakkel, finst det òg ein god del humor og varme. Skjetne tek med seg poesien inn i prosaen når han skildrar bydelen, og dei sanselege skildringane gjer sterkt inntrykk. Svart skissebok er ei kjærleikserklæring til drabantbyen og til menneska som bur der.Vi møter forfattaren i samtale med Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærarutdanning ved NTNU.Erlend Skjetne (f. 1988) kjem frå Melhus og skriv bøker for både vaksne og ungdom. For diktsamlinga Skare (2019) vart han nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. I 2021 vart Skjetne tildelt NTNUs litteraturpris og Bokhandelens forfattarstipend. For Eit anna blikk fekk han Brageprisen i klassen barne- og ungdomsbøker. For same bok vart han òg nominert til Kritikerprisen. Hans førebels siste utgjeving er romanen Svart skissebok (2025).

Gjennom omfattende arkivforskning har Margrethe Guldal Einarsen forsøkt å finne svaret på dette, og skriver med denne biografien Hansteen inn i norsk historie.Kirsten Hansteen satt i Einar Gerhardsens første regjering, fra juni til november 1945, som konsultativ statsråd med ansvar for fanger og flyktninger. Denne sommeren var hun en av landets mest innflytelsesrike kvinner. Hun var kjent for sin innsats i motstandsbevegelsen, sitt arbeid for æreslønn til krigsinvalide og krigsenker, og ikke minst som redaktør og midtpunkt i det radikale tidsskriftet Kvinnen og tiden, med medarbeidere som Inger Hagerup, Ellen Gleditsch og Henriette Bie Lorentzen.Hansteen var også kommunist, og da Arbeiderpartiet gjorde rent bord ved stortingsvalget, gikk hun ut av regjeringen, og inn som opposisjonspolitiker på Stortinget. Hun ble mer og mer kontroversiell på grunn av sine standpunkter i utenrikspolitikken, som toppet seg med motstand mot at Norge skulle bli med i NATO ved opprettelsen i 1949. Da hun ble skjøvet ut i kulden i Norge, søkte hun likesinnede i en internasjonal fredsbevegelse. Hun reiste til Øst-Tyskland, Polen, Frankrike, Sovjetunionen, Kina – og Sverige, der hun ble gjort til arving for godset til den lesbiske kvinnesakspioneren Elisabeth Tamm.Bli med på boklansering denne kvelden, der forfatter Margrethe Guldal Einarsen møter Ivar Espås Vangen i samtale om den nye biografi.Margrethe Guldal Einarsen har en mastergrad i kjønnsstudier fra Central European University i Budapest. Våkne kvinner – Kirsten Hansteen (1903-1974) er hennes første bok.Ivar Espås Vangen er tidligere historielektor, og nå stipendiat på Institutt for historiske fag ved NTNU.

Kjersti Anfinnsen er aktuell med sine siste romaner om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim, som utforsker temaer som aldring, død og usynlighet i majoritetssamfunnet. Trilogien har blitt oversatt til flere språk og har fått stor internasjonal oppmerksomhet. I tillegg har hun nylig utgitt poesi med kvensk orientering og essays som setter søkelys på kvensk identitet.I dette arrangementet setter vi disse temaene i dialog med minoritetserfaringer og spørsmålet om hvem som blir sett og hørt i samfunnet. Samtalen ledes av Erlend Skjetne som har solid forankring i samtidslitteraturen og det kvenske. Arrangementet arrangeres i forbindelse med Kvenfolkets dag 16. mars.Kjersti Anfinnsen (f. 1975) debuterte i 2012 med romanen Det var grønt. Romanen De siste kjærtegn (2019) ga henne Subjektprisen, Havmannprisen og Bokhandelens forfatterstipend. Øyeblikk for evigheten (2021) ble nominert til EUs litteraturpris, og de to siste romanene om Birgitte Solheim er oversatt til tolv språk. I 2022 ble hun kåret til Årets kven.Bøker (utvalg): Det var grønt (2012), De siste kjærtegn (2019), Øyeblikk for evigheten (2021), Dødsverk (2025)Erlend Skjetne (f. 1988) skriver bøker for både voksne og ungdom. Diktsamlingen Skare (2019) ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Han har mottatt NTNUs litteraturpris, Bokhandelens forfatterstipend, og for Eit anna blikk fikk han Brageprisen i barne- og ungdomsklassen. Hans siste utgivelse er romanen Svart skissebok (2025).

I romanene Rettsstridig forføyning (2013) og Uten personlig ansvar (2014) følger vi poeten og essayisten Ester Nilsson, et i utgangspunktet fornuftig menneske, som imidlertid stadig overveldes av kjærlighetens irrasjonelle krefter. Først i møtet med kunstneren Hugo Rask, deretter med den gifte skuespilleren Olof Sten, vikles hun inn i kompliserte kjærlighetsrelasjoner med makt i ubalanse og håp i hengende snøre. Med skarpt blikk, humor og ubehagelig treffsikkerhet avslører Andersson kjærlighetens komiske alvor – og hvor håpløst menneskelig det er å stadig begå den samme feilen.I romanen Menn og kvinner (2025) er Ester Nilsson tilbake. Også denne gangen handler det om kjærlighet, vennskap, relasjoner – og håp. Tiden har gått, men Ester og venninnene tar fremdeles kjærligheten på største alvor. Da Ester møter en ny mann, pleier hun ømt kjærligheten, selv om hun vet at ingenting verdslig vil vare. Lotta, derimot, vet ikke hva hun vil med forholdet sitt. Og de andre medlemmene av det berømte venninnekoret strever hver for seg med kjærlighet, vennskap og familie.I denne romanen trer også mannen fram med sine kvaler og lengsler og sin forundring over kvinnenes eiendommeligheter. Menn og kvinner er en bredt anlagt roman om liv og kjærlighet i vår tid, en tid som man kan stå uforstående innenfor, men er dømt til å leve i.Vi ser fram til å møte Lena Andersson i samtale med forfatterkollega Wencke Mühleisen. Velkommen!Lena Andersson (f. 1970) fikk sitt gjennombrudd hos den bredere leserkretsen med romanene om Ester Nilsson og kjærligheten: Rettsstridig forføyning (2013) og Uten personlig ansvar (2014). Siden har hun skildret den svenske kollektive bevisstheten i en folkhemtrilogi med titlene Sveas sønn, Datteren og Koryfeene. Hun har også utgitt den frittstående romanen Studie i menneskelig atferd (2023). I 2025 fikk leserne et gledelig gjensyn med Ester Nilsson i romanen Menn og kvinner.Wencke Mühleisen (f. 1953) er utdannet medieviter og kjønnsforsker, og er en helt særegen stemme i norsk offentlighet. Hun debuterte som romanforfatter med Jeg skulle ha løftet deg varsomt over i 2010, og har utgitt en rekke bøker innenfor ulike sjangre. Alt jeg frykter har allerede skjedd er hennes femte roman.I 2026 debuterer hun som barnebokforfatter med bildeboken Hjertehuset.

En idé som oppsto på en vintertur i Brungmarka i Klæbu ble starten på en livsreise utenom det vanlige. Vinteren 2024 satte Mathias Tømmervold kursen sørover, med mål om å reise på langs av det afrikanske kontinentet – fra Egypt til Cape Town – utelukkende ved hjelp av offentlig transport.Underveis reiste han gjennom 10 ulike land, med et sterkt ønske om å lære mer om menneskene han møtte og samfunnene han beveget seg gjennom. Et sentralt mål for reisen var å lese litteratur fra landene han besøkte, for å få innsikt i afrikansk filosofi, historie og fortellertradisjoner – kunnskap som ofte er fraværende i vestlige pensum og offentlighet.I dette foredraget deler Tømmervold erfaringer fra reisen gjennom bilder, videoer og personlige fortellinger. Publikum får møte et kontinent preget av store kontraster, varme møter, kultursjokk, humor og nyanser – og blir invitert til refleksjon rundt spørsmålet: Hvorfor hører vi så lite om afrikanske forfattere og tenkere i vesten?Mathias Tømmervold (1989) er utdannet sosialantropolog og eventyrer. Han har brukt flere år på å reise og bo i vill natur, og har tidligere jobbet tett med ungdom fra Afrika, Syria, Afghanistan og Irak, både i Malawi i sørlige Afrika og i Trondheim.Arrangementet er en del av serien: Markering av FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse i samarbeid med Kulturdirektoratet

I dette arrangement viser Jonas Bals både hva fascismen var, men også hva den er, med eksempler fra Ukraina og Russland, Palestina og Israel, og ikke minst Donald Trumps USA. I Norge har vi ikke store rasistiske bevegelser eller partier, men også her har vi opplevd terroraksjoner rettet mot unge sosialdemokrater, muslimer og skeive. Og ideer som før hørte til på ytterste høyre fløy, omfavnes nå av stadig flere.Bals innleder kvelden med et foredrag basert på boken Sammen bekjemper vi fascismen (2025). Etter foredraget møter vi Bals i samtale med journalist Jo Skårderud og åpner for spørsmål og innspill fra publikum. Hva er spesifikke tiltak enkeltmennesker kan gjøre for å bekjempe fascisme? Hvis ord ikke lenger er tilstrekkelige, hva gjør man da?Jonas Bals (f. 1977) er fagleder i LO og er utdannet malersvenn og historiker. Han har skrevet flere bøker, og han er også anmelder og spaltist i Klassekampen. Sammen bekjemper vi fascismen – strategier for antifascister i dag (2025) er hans nyeste utgivelse.Jo Skårderud (f. 1985) er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen @Surjournalist.