Litteraturhuset i Trondheim

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.»Polakker er den største innvandrergruppen i Norge, men samtidig ofte lite synlige i det offentlige ordskiftet. Hvordan oppleves det å bli møtt med stereotypier, eller å bli redusert til «den andre» – selv i et samfunn man er en del av?I boka Jeg er ikke polakken din gir Ewa Sapieżyńska et personlig og politisk innblikk i erfaringer med rasisme, fremmedhet og utenforskap. Samtidig er det en fortelling om tilhørighet, kjærlighet til Norge og om møtene mellom mennesker, og hva som skal til for å se forbi merkelappene vi setter på hverandre.Denne kvelden møter vi Sapieżyńska til samtale om hennes arbeid og erfaringer. Samtalen ledes av Leiv Igor Devold, førsteamanuensis ved NTNU og filmregissør.Arrangementet gjøres i samarbeid med BLI MED – Polskie Centrum Integracji i Trøndelag.Ewa Sapieżyńska (f. 1980) er en polsk-norsk forfatter, sosiolog og spansk filolog. Hun har doktorgrad i samfunnsvitenskap fra Universidad de Chile og har arbeidet som akademiker og foreleser i både Chile og Polen. I dag bor hun i Oslo. I 2022 debuterte hun med boka Jeg er ikke polakken din, som ble innkjøpt av Kulturrådet og senere nominert til flere priser.Leiv Igor Devold er en polsk-norsk filmregissør og førsteamanuensis ved NTNU. Filmene hans har vært nominert til fem Amanda‑priser inkludert for beste regi, vunnet Amanda for beste klipp og Kanonprisen for beste lyd, og vært nominert til blant annet CPH:DOX, Prix Europa og vunnet Filmwebs publikumspris for beste norske kinofilm.I sitt kunstneriske utviklingsarbeid har han særlig arbeidet med tematikker som arbeidsinnvandring, identitet, tilhørighet, minoritetserfaringer og utenforskap – et perspektiv som springer ut av hans egen tokulturelle bakgrunn. Dette kommer blant annet til uttrykk i spillefilmen Norwegian Dream (2023), som åpnet Kosmorama, og som har blitt vist internasjonalt.

Problemene i journalsystemet Helseplattformen i har ført til politisk murring i flere år, spesielt blant helsepersonell. Irritasjonen har vært så høy at Miljøpartiet De Grønne i vår fremmet et forslag om å skrote hele plattformen, men et flertall på Stortinget stemte mot nedleggelsen av plattformen. Både Fremskrittspartiet og MDG kaller vedtaket kortsiktig. Helseplattformen er noe sektoren uansett må forholde seg til fremover. Et viktig spørsmål fremover er derfor hvordan Helseplattformen kan utvikles slik at vi oppnår best mulige digitale helsetjenester, både for pasienter og helsepersonell.I denne debatten stilles også disse spørsmålene:Trenger Norge en langtidsstrategi for hvordan IT-systemene i helsesektoren utvikles?Hvor risikabelt er det å være knyttet til én amerikansk aktør?Hva har vi oppnådd med Helseplattformen?Hva har vi lært av Helseplattformen?Hva mener ansatte som har brukt plattformen over lengre tid?Hvorfor mener MDG at det bedre å skrote Helseplattformen?I denne samtalen deltar:Marius Dalin, Stortingsrepresentant for MDG, og en av forslagstillerne bak avvikling av Helseplattformen.Gaute Heming Nilsen, lege, medlem og tidligere leder i Nord-Trøndelag legeforening.Siri Beate Berg, administrerende direktør i Helseplattformen AS.Tom Christian Martinsen, administrerende direktør ved St. Olavs hospital.Jan Frich, lege og professor i medisin. Han er administrerende direktør i Hele Midt-Norge RHF.Debatten ledes av Øyvind André Haram, som til daglig jobber som kommunikasjonssjef i ScaleAQ.

Tett på-prosjektet har utviklet og prøvd ut nye arbeidsmåter for den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) i tre kommuner, og har vært et av de største forsknings- og modellutprøvingsprosjektene av sitt slag hittil. Mer enn 40 skoler og 80 barnehager har vært involvert, i tillegg til et stort antall ansatte i PPT. Ny opplæringslov fra 2024 legger i stor grad et lovpålagt press på kommunene om å finne nye samarbeidsformer mellom skole og PPT, og barnehager følger hakk i hæl.I denne boken sammenfattes og diskuteres hovedfunnene fra Tett på-prosjektet, og settes i sammenheng med norsk og internasjonal forskning, politikkutviklingen i oppvekstfeltet, og fortolkes i lys av institusjonelle, strukturelle og organisasjonelle forutsetninger i barnehager, skoler og PPT.Tett på har bidratt til endringer i praksis, gjennom utvidelse av rommet for tverrprofesjonelt samarbeid, nedbygging av profesjonsgrenser og faktiske endringer i hvordan man arbeider og samarbeider om tidlig innsats og sakkyndighetsprosesser. Barnas hverdag har likevel ikke blitt påvirket i ønsket grad. For å få til denne endringen må samarbeidet kobles enda tettere på det daglige arbeidet i skole og barnehage, og barnas medvirkning må forstås på nye måter i det spesialpedagogiske arbeidet.Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Steinkjer kommune og Aurskog-Høland kommune, forskningsinstituttet NIFU, NTNU og NTNU Samfunnsforskning. Arrangementet er gratis, men krever påmelding.Joakim Caspersen er forsker ved NTNU Samfunnsforskning.Wibeke Johansen er forsker ved NTNU Samfunnsforskning.Christian Wendelborg er forsker ved NTNU Samfunnsforskning.Lasse Arntsen er kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune.Ingeborg Klingenberg Aalmo er avdelingsleder i PPT Midtbyen bydel i Trondheim kommune.Samtalen ledes av kommunikasjonsrådgiver i NTNU Samfunnsforskning, Vegard Y. Smevoll.

Iran har i over hundre år vært preget av sterke moderniseringsprosesser, folkelige protestbevegelser og et konfliktfylt forhold til stormaktene. I dette foredraget tar historiker Hulda Kjeang Mørk utgangspunkt i boka En kort introduksjon til Irans moderne historie, og gir en tilgjengelig innføring i noen av de viktigste hendelsene som har formet landet.Foredraget vil også gi historisk bakgrunn for dagens situasjon i Iran, blant annet de omfattende protestene som brøt ut i 2022 og i år. Hva kan historien fortelle oss om det iranske regimets styrke og om mulige veier videre for landet?Hulda Kjeang Mørk har doktorgrad i historie fra Universitetet i Oslo. Hun har blant annet forsket på forholdet mellom USA, Iran og Israel under den kalde krigen, og på FNs fredsforsøk i den arabisk-israelske konflikten i samme periode. Hun arbeider i dag som førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Hva gjorde det mulig at Møllenberg, i løpet av bare 60 år på 1800-tallet kunne bli forvandlet fra kratt og åkerlapper til bosted for halve Trondheims befolkning?Bli med på bokpresentasjon av Bjørn-Erik Hanssens og Svein Rasmussens Historien om Møllenberg!Møllenberg er en framspringende bergkolle vest for Kristiansten festning. Der stod det en vindmølle på 1600-tallet; bakgrunnen for navnet på bydelen. Historien om Møllenberg starter imidlertid langt tidligere, med etableringen av Bakke gård og Bakke kloster så tidlig som på 1000 og 1100-tallet.Møllenberg har hatt stor betydning for utviklingen av Trondheim som moderne by. På 1970-tallet stod den historisk viktige trebebyggelsen i bydelen i alvorlig fare for å bli helt eller delvis revet, men ble reddet av et sterkt engasjement fra beboerne. Møllenberg er i dag et vakkert og populært boligstrøk. Bebyggelsen og bomiljøet står imidlertid på nytt i fare, gjennom spekulasjon og hyblifisering.Hvor lenge har mennesker bodd på Møllenberg? Hvordan skal området utvikles fremover, og er det mulig å unngå hyblifisering?Samtalen ledes av førstemanuensis Daniel Johansen.Svein Rasmussen (1950) er av fag arkitekt. Han har blant annet drevet mye med istandsetting av hus på Møllenberg. I 2018 ga han ut spionromanen ‘Makten trives i skyggene’, lagt til Trondheim på 1600-tallet, og har også skrevet artikler om denne perioden.Bjørn-Erik Hanssen (1952) er forfatter og dramatiker. Hans produksjon spenner fra barne- og ungdomsbøker til lyrikk og dokumentarromaner, filmmanuskripter og teaterstykker. Han har bl.a. skrevet Lukkøye. Historien om Ole Klemetsen (2002) og manus til dramadokumentaren Blod & ære (2008). I Dynamitt i borehullene (2021) tok han for seg Trondheim Samorganisasjons (LO i Trondheims) historie.Daniel Johansen er instituttleder ved Institutt for arkitektur og teknologi og førsteamanuensis i kunsthistorie. Han er jevnlig spaltist i Adresseavisen, der han skriver om arkitektur og byutvikling.

«Har jeg bare vært et mangfoldsalibi?» spør Nancy Herz i boka Har jeg bare vært et alibi? Dette er en historie om makt og mangfold. Spørsmålet vokste fram etter at hun gikk av som statssekretær i 2023, da debatten om representasjon og mangfold i norsk politikk for alvor tilspisset seg.I boka undersøker Herz hva vi egentlig mener når vi snakker om mangfold. Hvem inngår i «mangfoldet» – og hva skjer når begrepet rommer så mye at det mister kraft? Hun skriver om synlige og usynlige forskjeller, minoritetsstress og interseksjonell diskriminering, samt hvordan det kan oppleves å være «den ene» i rommet.Boka tar også opp spørsmål om lovpålagte krav, lønnsomhet og samfunnsansvar, og viser hvordan mangfold kan bli både et ideal og et konkret ansvar. Gjennom egne erfaringer utfordrer Herz institusjoner og enkeltpersoner til å tenke nytt om makt, representasjon og ledelse.I denne samtalen møter vi Nancy Herz, forfatter og tidligere statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samtale med journalist Jo Skårderud. Hvordan kan mangfold gå fra symbol til praksis i offentlig sektor?Nancy Lystad Herz (1996) er norsk-libanesisk sosiolog, forfatter og samfunnsdebattant. Hun var mellom 2021 og 2023 statssekretær i regjeringen Støre, med ansvar for integreringsfeltet. Herz har bred erfaring med mangfoldsarbeid og inkludering fra både frivillig og offentlig sektor. Hun har tidligere skrevet bøkene Skamløs (2017) og Skal du ikke gifte deg snart? – og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet (2021), og laget TV-serien Skamløs. Har jeg bare vært et alibi? er hennes nyeste utgivelse (2026). Herz er også kjent som en av initiativtakerne til bevegelsen som kalles «De skamløse jentene» som satte fokus på negativ sosial kontroll og kampen mot skam og æreskultur. For sitt arbeid har hun mottatt Skamløsprisen (2016), Fritt Ords Honnør (2017) og Gina Krog-prisen (2018, sammen med Sofia Nesrine Srour og Amina Bile).Jo Skårderud (1985) er journalist i Klassekampen, og kjent for mange som TikTok-profilen @Surjournalist.

Vold blant barn og ungdom er et utfordrende og komplekst tema som berører både hjem, skole og samfunn. Dette er også et tema som skaper sterke følelser i oss. Vold kan provosere oss, skremme oss, bekymre oss og få oss til å føle oss maktesløse. Det er helt naturlig. For å kunne gi riktig hjelp og god støtte til barn som utøver vold, er det ikke nok at vi føler –våre følelser kan til og med stå i veien for riktig hjelp. Derfor trenger vi kunnskap – kunnskap som gir oss forståelse, retning og handlingsrom.Med utgangspunkt i sin bok Barn som utøver vold: Fra normalpsykologi til patologi vil Zemir Popovac gi oss en dypere forståelse av voldelig atferd hos barn og unge og sette denne forståelsen i sammenheng med forebyggende og effektive hjelpetiltak.Ved hjelp av konkrete eksempler vil vi se hvordan teori omsettes til praksis, og hvordan tidlig intervensjon og helhetlig tilnærming kan forebygge at vold eskalerer.Dette foredraget er relevant både for fagfolk som jobber med barn og ungdom, og for foreldre og omsorgspersoner som ønsker å forstå og støtte barna sine bedre.Zemir Popovac er psykologspesialist utdannet ved Universitetet i Oslo, med kompetanse innen utviklingspsykologi, miljøterapi og migrasjonshelse. Han er en ettertraktet foredragsholder og gjesteforeleser ved flere universiteter og høyskoler. Han er også aktuell med boka Barn som utøver vold: Fra normalpsykologi til patologi.

Aaslie er dømt til forvaring for to drap. I boka Jeg er ikke min mors datter forteller Julia den rystende historien om oppveksten sin: om mishandling og svik, i et hjem fullt av stinkende søppel. Likevel fortsatte Julia å håpe at mamma en dag skulle bli snill. I voksen alder tar Julia et oppgjør med moren og begynner å grave i sin egen fortid. I journalene fra barnevernet, skolen og helsevesenet oppdager hun at mange har visst, uten å gripe inn.Dette er en fortelling om et barns grenseløse kjærlighet til en totalt uberegnelig mor. Julia forsvarte lenge moren – inntil sannheten til slutt gikk opp for henne. Først da ble det sådd et frø av håp, om at det er mulig å komme seg videre og skape et godt liv likevel.Denne samtalen ledes av grunnskolelærer Synne Bråthen.Julia F. Klausen (1994) vokste opp på Sørlandet og Østlandet. Hun er student og forfatter. I 2025 utkom hennes bok Jeg er ikke min mors datter – historien om en tapt barndom og veien til et eget liv.Synne Bråthen er utdannet grunnskolelærer og yogalærer, og jobber til daglig som lærer på Spongdal ungdomsskole.

For å forstå hvilke konsekvenser tenkende maskiner vil ha for oss, tar Utaker utgangspunkt i en vesensforskjell mellom menneskelig og maskinell fornuft – den levende kroppen. Skal vi være i stand til å håndtere de endringene vi står overfor, er det nødvendig å stille spørsmålet hva det vil si å være et menneske, en biologisk basert eksistens med de begrensninger, men også de ressurser det innebærer.På dette arrangementet vil Utaker presentere boken og i samtale med professor i litteraturvitenskap Knut Ove Eliassen og ph.d.-stipendiat Martine Gjermundsen Ræstad drøfte bokens spørsmål slik de fremstår i dag.Arild Utaker er professor emeritus i filosofi fra Universitetet i Bergen. Utover å ha vært en av Norges ledende filosofer siden 1980-tallet er han også forfatter av en rekke bøker og artikler om filosofi på norsk og fransk fra Å lese filosofi (1983) til Tenker hjernen? Språk menneske teknikk (2018).Martine Gjermundsen Ræstad er ph.d.-stipendiat i litteraturvitenskap ved NTNU på prosjektet «AI American Icon: The Figure of the AI in 20th Century American SF».Knut Ove Eliassen er professor i litteraturvitenskap ved NTNU. Hans forskningsinteresser omfatter blant annet litteraturens teknologihistorie, litteraturgeografi og fransk filosofi.