Litteraturhuset i Trondheim

En latinamerikansk kvinne, bosatt i en småby i Nord-Norge, har isolert seg etter et sammenbrudd. Hun underviser i norsk, men har selv sluttet å kommunisere. En tidligere elev, Mihail – rumensk bussjåfør – prøver å nå inn til henne før han selv må reise hjem til Romania for å ordne med noe. Som et siste håp følger hun ham til Romania, på jakt etter både ro og medisiner.Men reisen blir ingen redning – snarere en forvandling. Når de kommer til Romania, insisterer Mihail på å bli kalt Ovidiu, og i takt med at hovedpersonen mister språket og kontrollen, trer han fram som en kontrapunktisk forteller. Fortellingens rytme skifter: fra drømmeaktig og suggererende indre monolog til svart humor og ubehagelig kroppslighet. Mennesker og hunder, stillhet og uro, minner og materie glir over i hverandre. Og i fraværet av språk oppstår nye fellesskap – uventede og ordløse.Claudia Ulloa Donoso (Lima, 6. september 1979) er en peruansk forfatter. Hun studerte reiseliv i hjemlandet Peru før hun flyttet til Norge og begynte å studere spansk ved Universitetet i Tromsø. Hun har blant annet utgitt novellesamlingene El pez que aprendió a caminar, Fisken som lærte seg å gå, og Pajarito, Lille fugl, samt Séptima Madrugada, Sjuende morgengry, basert på en blogg med samme navn. I 2017 ble hun inkludert i Bogota39-listen over de mest lovende unge forfatterne i Latin-Amerika. Blant de øvrige 38 var argentinske Samanta Schweblin, brasilianske Mariana Torres og Gabriela Jauregui og Liliana Colanzi fra Bolivia. Claudia bor i Trondheim og har i mange år undervist i spansk og norsk for innvandrere, i tillegg til sitt virke som forfatter. Jeg drepte en hund i Romania er hennes debutroman og første utgivelse på norsk.Velkommen til boklansering der forfatteren møter førsteamanuensis og spesialist i latinamerikansk litteratur ved NTNU, Anne Karine Kleveland, til samtale.

Midt i denne eskalerende konflikten kommer nå den første boka på norsk som gir en grundig gjennomgang av forholdet mellom Iran og Israel. Historiker og forfatter Eirik Kvindesland presenterer denne kvelden på Litteraturhuset i Trondheim, Iran og Israel: Gamle venner, nye fiender – og gir publikum et unikt og dyptpløyende innblikk i en av vår tids mest komplekse konflikter.I samtalen vil Kvindesland presentere sin nye bok og gi en bred historisk innføring i konflikten mellom Iran og Israel. Han vil forklare hvordan konflikten har utviklet seg, hva den egentlig handler om, og hvordan den påvirker resten av verden.Et sentralt poeng i boka er at Iran og Israel – i dag bitre fiender – en gang var nære allierte. De deler også en felles jødisk historie, som er lite kjent for omverdenen. Med dyp innsikt og unik tilgang til kilder på både persisk og hebraisk, viser Kvindesland hvordan disse to landene har gått fra samarbeid til en rivalisering preget av diplomati, spionasje og hybridkrigføring.Hvordan gikk de fra vennskap til fiendskap? Hva preget forholdet mellom iransk og jødisk kultur før nasjonalstatene ble etablert? Og hva betyr den nåværende konflikten for resten av Midtøsten – og for verden?Iran og Israel: Gamle venner, nye fiender gir nye perspektiver på en brennaktuell konflikt, og bygger på et kildemateriale og en faglig tilnærming som er nytt på norsk.Samtalen ledes av Tore Tingvold Petersen, professor i historie ved Institutt for historiske og klassiske studier ved NTNU.Etter samtalen vil publikum inviteres til å komme med spørsmål og innspill.Eirik Kvindesland har doktorgrad i historie fra University of Oxford, med en avhandling om sionisme og jødisk historie i Persiabukta. Han har bodd tre år i Midtøsten, og behersker arabisk, persisk, hebraisk og fransk. Kvindesland har vært sjefredaktør for Oxford Middle East Review, og har publisert en rekke fagartikler – blant annet i det prestisjetunge Past & Present. Han er i dag en ettertraktet kommentator i både norske og internasjonale medier. Les mer på kvindesland.net.Tore Tingvold Petersen er professor i historie ved Institutt for historiske og klassiske studier ved NTNU. Han har utgitt en rekke bøker, blant annet om Iran og Israel, og regnes som en av Norges eksperter på Midtøsten og internasjonal stormaktspolitikk. Han har gjennom mange år forsket på amerikansk utenrikspolitisk historie, stormaktspolitikk etter 1900, USAs historie, nordamerikanske urfolks historie, samt Midtøsten og de geopolitiske linjene som former regionen i dag.

Torborg Nedreaas (1906-1987) er en av våre fremste forfattere. Hennes romaner og noveller er blant de mest minneverdige i norsk litteratur. Nedreaas er kanskje best kjent for romanen Av måneskinn gror det ingenting (1947) og trilogien om Herdis; Trylleglasset (1950), Musikk fra en blå brønn (1960) og Ved neste nymåne (1971). Selv regnet Nedreaas seg først og fremst som novellist. Hun ga ut fem novellesamlinger i løpet av sin karriere og publiserte en rekke noveller i ukeblad og tidsskrift.Romanen Av måneskinn gror det ingenting, som i år blir utgitt i ny drakt, er historien om en 17 år gammel jente som innleder et hemmelig forhold til sin lærer, Johannes, som er forlovet. Da hun oppdager at hun er gravid, ser hun derfor ingen annen utvei enn å utføre en illegal abort. Men i stedet for å la seg fornedre, vokser hun som menneske og gjør opprør mot umenneskeligheten i samfunnet. Av måneskinn gror det ingenting er en revolusjonær roman om en sterk kvinne i en urettferdig verden. Men er den egentlig feministisk? I så fall hvorfor? Og hvordan? – Og ikke minst: Hva sier romanen oss i dag?Vi har invitert Grethe Fatima Syéd, Elise Winterthun og Frode Lerum Boasson til panelsamtale om den stadig aktuelle boka, og om Nedreaas’ øvrige forfatterskap.Grethe Fatima Syéd (f. 1968) er frilans litteraturviter og Nedreaas-ekspert. Hun har undervist i Torborg Nedreaas på Universitetet i Bergen, og er en del av Torborg Nedreaas-selskapets arbeidsgruppe. Hun har også skrevet boka En sommer med Nedreaas (2019).Elise Winterthun (f. 1990) er litteraturviter og journalist i Klassekampen, hvor hun blant annet skriver for Bokmagasinet. Hun har tidligere vært redaktør for litteraturtidsskriftet Prosopopeia.Frode Lerum Boasson er førsteamanuensis i nordisk litteratur på Institutt for språk og litteratur ved NTNU.

Erle er seks år. Hun bor rett ved siden av bestevennen sin, og de har alt de trenger i sin egen lille verden. Erle får også en lillebror. Hun er uvanlig glad i ham, og fast bestemtpå å passe på ham for alltid. Hun vet ennå ikke hvor umulig det er.Jeg savner å føle at noe ikke skal ta slutt er en roman om å skape nye verdener, om å bli større, om å bevege seg bort fra det trygge til det utrygge, om å alltid være snill, og beskyttende, aldri ville miste, om sorg man helst vil unngå, og sorg som allerede finnes.På lanseringen vil det bli opplesning fra forfatter Christine Kærulv, og musikkinnslag fra Emilie og Tjøl Ravndal. Deretter blir det samtale med Lensol og forfatter Håvard J. Nilsen.

Hva ligger bak hatet i kommentarfeltene, og hvor kommer raseriet fra? Er det ubetenksom slengning med leppa, eller er det et symptom på forandring i samfunnet? Hva vil det bety for fremtiden, og kan vi gjøre noe med det?Litteraturhuset i Trondheim har invitert psykolog Peder Kjøs og førsteamanuensis Therese Bjørnaas til samtale om hva som ligger bak raseriet og rasismen som spres i kommentarfeltene. Det blir diskusjon og samtale i panel med Jo Skårderud, journalist og programmedarbeider ved Litteraturhuset.Etter samtalen blir det åpnet for spørsmål og innlegg fra salen.Peder Kjøs er en norsk psykolog og forfatter og han er blant annet kjent fra NRK-programmet Jeg mot meg, en dokumentarserie der ungdommer med ulike psykiske utfordringer ble fulgt gjennom samtaleterapi med Kjøs. Han har lang erfaring med ungdom, både som terapeut og gjennom media og podcaster. Kjøs bidrar jevnlig i samfunnsdebatten om psykisk helse.Therese Marie Ignacio Bjørnaas er førsteamanuensis ved Dronning Mauds minne høgskole for barnehagelærerutdanning, hvor hun blant annet forsker på barn og rasisme.Jo Skårderud er journalist i Klassekampen og programmedarbeider på Litteraturhuset i Trondheim.

I 2025 utkom Frode Forfangs bok Asylparadokset. I boken forklarer han hvorfor systemets kjerne er selve problemet. Det er en menneskerett å søke asyl, men alle land prøver å gjøre det vanskelig å bruke denne retten. Dette er asylparadokset.Dette arrangementet er et foredrag av Frode Forfang med asylpolitikk som tema. Etter foredraget blir det et bokbad ledet av Jo Skårderud.Frode Forfang har vært direktør for Utenlendingsdirektoratet (UDI) og statssekretær for Arbeiderpartiet under Torbjørn Jaglands regjering. I 2025 utkom hans første bok Asylparadokset.Jo Skårderud er journalist i Klassekampen og programmedarbeider på Litteraturhuset i Trondheim.

Terje Bjøranger og Gunnar Svensson har jobbet med æresrelaterte konflikter i over 25 år innenfor politi, migrasjonsmyndigheter og barnevern. Bjøranger er politiadvokat i Kripos, mens Svensson er politioverbetjent og en del av Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som både han og Terje var med på å etablere i 2004. Sammen vant de Shabana Rehmans minnepris i 2024 for denne boken.Æresrelatert kriminalitet beskriver æresbegrepet som styrer hverdagen innenfor en æreskultur, og viser hvordan æresrelaterte handlinger rammer dem som utsettes for dem. I Norge knytter æresrelaterte konflikter seg særlig til innvandrergrupper med røtter i Midt-Østen, Nord-Afrika, Pakistan og Afghanistan – men også andre miljøer er berørt. Æresrelatert kriminalitet rammer særlig jenter og kvinner, og omfatter blant annet vold og drap, berøvelse av personlig frihet og påtvungne arrangerte ekteskap.Under bokbadet vil vi dykke ned i ekte historier og praktiske eksempler, samtidig som vi diskuterer hvordan samfunnet kan bli bedre til å forebygge og håndtere æresrelatert kriminalitet. Hva kan gjøres for å beskytte de som rammes? Hvordan kan myndighetene, hjelpeapparatet og lokalsamfunn jobbe mer effektivt?Dette er en bok som både utfordrer og inspirerer til handling. Arrangementet passer for alle som ønsker mer kunnskap om temaet, enten du jobber med integrering, barn og unge, i offentlig sektor, eller rett og slett vil forstå mer om en alvorlig samfunnsutfordring.Samtalen ledes av Shakeel Rehman.Terje Bjøranger er jurist og har siden 2015 jobbet som politiadvokat i Kripos. Med bred erfaring fra politiet, utlendingsforvaltningen og barnevernet har han jobbet med komplekse kriminalsaker og samfunnsutfordringer. Tidligere var Terje politiinspektør og leder for utlendingsseksjonen i Romerike politidistrikt, samt rådgiver i Utlendingsdirektoratet, hvor han var med på å etablere Kompetanseteamet mot æresrelatert vold. I tillegg til sin karriere i politiet har han også utgitt fire krimbøker – alle basert på virkelige kriminalitetsbilder.Gunnar Valentin Svensson har arbeidet i politiet i 43 år. Fra og med 1990-tallet hovedsakelig med æresrelatert kriminalitet. Startet i 2004 det som nå heter Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, sammen med Terje Bjøranger. Han har i 20 år vært Politidirektoratets representant i Kompetanseteamet. Til daglig er han ansatt på Seksjon Operative Tjenester på “KRIPOS.»Shakeel Rehman som leder samtalen, er leder for Senter for sekulær integrering (SSI), samfunnsdebattant og gjesteskribent i Subjekt. Han er broren til avdøde samfunnsdebattant og Født Fri-grunnlegger Shabana Rehman.

Hva er den pårørendes rolle i skandinavisk samtidslitteratur? Hva innebærer det å skrive om andres sykdom og egen omsorgsrolle? Og hva kan litterære tekster si oss om den særskilte situasjonen man står i som pårørende?Pårørende har en sentral rolle i utøvelsen av samfunnets helse- og sosialtjenester, og deres ulønnede innsats utgjør om lag 136.000 årsverk i Norge. I tillegg kommer at barns pårørenderolle er vesentlig, men vanskelig å tallfeste. Til tross for at de aller fleste av oss blir pårørende i løpet av livet, har dette historisk sett vært en usynlig gruppe. Pårørende er likevel blitt omtalt som «velferdsstatens bærebjelke» – en vakker, men ominøs metafor. Den peker sympatisk på den avgjørende betydningen av de pårørendes arbeid, men antyder også tyngden de pårørende bærer. Når tematikken pårørende har vokst frem som en tydelig tendens i norsk og skandinavisk samtidslitteratur, bidrar det til å synliggjøre erfaringer og problemstillinger forbundet med denne rollen, som blant annet er knyttet til forholdet mellom omsorg, ansvar og fellesskap.I 2024 kom den første litteraturvitenskapelige studien av skandinaviske pårørendefortellinger ut, med tittelen I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid.Vi inviterer til samtale mellom bokens tre redaktører, Linda Hamrin Nesby, Ingri Løkholm Ramberg og Nora Simonhjell. Samtalen ledes av Silje Haugen Warberg.Ingri Løkholm Ramberg er førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Ramberg har forsket på forfatterskapene til blant andre Torborg Nedreaas, Sara Stridsberg og Tove Ditlevsen.Nora Simonhjell er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Agder. I en årrekke har hun forsket på litterære representasjoner av forskjellige kroppslige og menneskelige erfaringer bl.a. i sin Ph.d.-avhandling Krøplingkroppar: Om litterær framstilling av merkte, aldrande og funksjonshemma kroppar i Lars Ramslies Biopsi og Stig Sæterbakkens Siamesisk. Innen pasient- og pårørendefeltet har hun skrevet om blant andre Merethe Lindstrøm, Cecilie Enger og Olaug Nilssen.Silje Haugen Warberg er førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU og leder prosjektet Pårørenderollen og litteratur som remedium. Hun har skrevet og bidraget til flere bøker, og innen pasient- og pårørendefeltet har hun forsket på verk av blant andre Anders N. Kvammen, Erlend Skjetne, Lars Amund Vaage og Olaug Nilssen.

Det jødiske samfunn i Trondheim, Jødisk museum Trondheim, i samarbeid med Litteraturhuset i Trondheim, inviterer til foredrag og debatt i anledning frigjøringsdagen 8.mai.På programmet:18:00: Kampen mot fascismen – da og i dag.Foredrag ved Jonas Bals, historiker og forfatter av bøkene “Våre kamper” og “Kampen fortsetter”. Han vil snakke om kampen mot fascismen og lærdommer som er aktuelle i dag. Foredraget tar utgangspunkt i historien til den jødiske familien Claes, som levde i Bals eget nabolag.18:30: Skjulte jødiske liv.Foredrag og samtale med Joanna Rubin Dranger, vinner av Nordisk råds litteraturpris i 2023. Hun vil snakke om sin nyeste bok, “Dolda judiska liv. ”19:00 – 20:30: Panelsamtale: Kan det skje igjen?Hvordan kunne fascismen og nazismen vinne så sterk oppslutning i forrige århundre? Hvilke faretegn ser vi i vår egen tid. Hvordan bør vi jobbe for at det aldri skal skje igjen?I panelet:Jon Reitan, historiker ved NTNUIngjerd Veiden Brakstad, historiker ved Falstadsenteret.Jonas Bals, historiker og forfatter.Joanna Rubin Dranger, forfatter.Samtalen ledes av Jo Røed Skårderud, journalist i Klassekampen og programarbeider på Litteraturhuset i Trondheim.