Share
Historier Som Endret Norge
Hardråde: Slaget ved Stamford Bridge
•
I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i den dramatiske historien om Harald Hardråde siste dager. Mannen som ofte får betegnelsen «den siste vikingkongen». Vi har med oss historiker og forfatter Tore Skeie, som tegner et levende bilde av Haralds ambisiøse forsøk på å gjenta Knut den mektiges bragd: å erobre den engelske tronen.
Høsten 1066 seilte Harald over Nordsjøen med en enorm flåte på rundt 300 skip og en hær på over 10 000 mann. Dette var ikke bare et «vilt stormannsgalt eventyr», men en nøye planlagt invasjon støttet av et voldsomt logistikkapparat og juridiske krav på tronen. Vi følger Harald fra den knusende seieren i slaget ved Fulford og underkastelsen av York, til det skjebnesvangre og overraskende møtet med Harold Godwinson ved Stamford Bridge.
Hør om de små tilfeldighetene – som vindretningen som holdt Wilhelm Erobreren værende i Frankrike mens Harald angrep – og den massive militære katastrofen som endte med at Harald falt. Av de 300 skipene som seilte ut, vendte bare rundt 20 tilbake til Norge. Dette markerte slutten på en aggressiv norsk ekspansjonspolitikk og starten på en ny tid under Haralds sønn, Olav Kyrre. Var det her vikingtiden egentlig tok slutt?.
Dette er del 3 av 3 om Harald Hardråde.
Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Simon Lynau.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
More episodes
View all episodes
Sardinrettsakene - Navnestriden som kunne senket Norge
18:48|I 1879 knakk kaptein Johan Mejlænder koden for hvordan man kunne legge røkt brisling i olje på boks. Produktet ble umiddelbart døpt «røkede norske sardiner», og suksessen lot ikke vente på seg. Allerede på 1880-tallet ble de norske boksene eksportert til land så langt unna som Chile, Australia og Burma.Men suksessen provoserte de store sardinnasjonene lenger sør i Europa. De mente at navnet «sardin» kun kunne brukes om deres egen fisk, Sardina pilchardus, og ikke om den norske brislingen. Dette ble starten på de store sardinrettsakene – en serie internasjonale rettstvister som satte hele den norske hermetikkindustriens fremtid på spill.Gjest: Erik Bergsagel, ved Norsk hermetikkmuseum.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Hermetikkeventyret: Da Norge erobret verden med hermetikk
52:44|Før oljeeventyret i Nordsjøen hadde Norge et annet industrieventyr som var like dominerende, internasjonalt og avgjørende for nasjonsbyggingen. Utviklingen av den norske hermetikkindustrien representerer selve fundamentet for Norges overgang til en moderne, høyteknologisk industristat.(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )I denne episoden følger vi reisen fra de spede forsøkene med kjøtthermetikk i Drammen i 1841, til det store gjennombruddet i 1879 da man knakk koden for å legge røkt brisling i olje. Vi ser hvordan denne teknologien spredte seg langs hele kysten og gjorde brislingen til en global salgssuksess som nådde markeder i alle verdenshjørner.Fabrikkene inneholdt kvinnerevolusjon, en teknisk revolusjon - samtidig som det var utstrakt bruk av barnearbeid. Hør om «iddisene» – de fargerike etikettene som brukte polfarere, konger og norske fjorder som ambassadører for den nye nasjonen Norge.Bli med på en reise inn i fabrikkhallen, der lukten av brislingrøyk betydde penger og arbeid, og lær hvordan en liten blikkboks endret Norge.Gjest: Erik Bergsagel, ved Norsk hermetikkmuseumProgramleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Grunnloven 1814: Kampen for 17. mai og skapelsen av nordmannen
34:24|Del 3: Kampen for grunnloven og 17. mai som nasjonalsymbolDenne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest.Den tredje og siste delen forklarer Ottosen hvordan 17. mai utviklet seg fra en privat markering til en politisk kampsak og et samlende nasjonalsymbol. Det var en langvarig konflikt mellom Stortinget og Karl Johan, som ønsket mer makt og absolutt veto. Vi får høre hvordan den russiske tsaren fungerte som grunnlovens beskytter av geopolitiske hensyn. Professoren beskriver viktige hendelser som Torgslaget i 1829, Wergelands rolle, og hvordan Bjørnstjerne Bjørnson i 1870 introduserte barnetoget som en bevisst nasjonal mobilisering. Til slutt diskuteres det hvordan 17. mai har endret seg fra å være en politisk "kampplass" til å bli en feiring av demokrati og fellesskap, spesielt etter 1945.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Grunnloven 1814: Opprør, Eidsvoll og den skjøre freden
35:31|Del 2: Opprør, Eidsvoll og unionen med SverigeDenne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest og gir oss et innblikk i dramatikken som gjorde at vi fikk Grunnloven. I del to rettes søkelyset mot Christian Fredriks ankomst til Norge og den norske motstanden mot Kielfreden. Professor Ottosen beskriver frykten for svensk herredømme og hvordan ideen om folkesuverenitet ble brukt både idealistisk og realpolitisk for å avvise at en konge bare kunne gi et folk videre til en annen. Vi får høre om det hektiske arbeidet på Eidsvoll, den korte krigen mot Sverige sommeren 1814, og hvordan Karl Johans ønske om en stabil fred førte til Mossekonvensjonen, der Norge fikk beholde grunnloven i bytte mot å gå inn i en personalunion. Episoden tar også for seg den økonomiske krisen og de vanskelige gjeldsforhandlingene med Danmark i årene etterpå.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Grunnloven 1814: Opptakten og det storpolitiske spillet
35:40|Denne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest og forklarer at Norges overgang fra dansk til svensk styre var preget av stormaktspolitikk, matmangel og militære gnisninger fremfor en umiddelbar lyst på selvstendighet. Denne første delen tar for seg bakteppet for "mirakelåret" 1814 og hvordan Napoleonskrigene førte til at Norge ble et krigsbytte. Professoren forklarer hvordan Danmark-Norge ble tvunget inn i allianse med Napoleon etter britenes "flåteran" i København, og hvordan Sverige, under ledelse av den nye kronprinsen Karl Johan, sikret seg løfte om Norge som kompensasjon for tapet av Finland. Episoden belyser også den gryende norske misnøyen med unionen med Danmark, matmangel som følge av britiske blokkader, og hvordan de militære trefningene mot Sverige i 1808 bidro til en tidlig følelse av at "vi klarte oss selv".Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Fritz Wedel Jarlsberg: Diplomat uten grenser
45:13|Etter unionsoppløsningen ble Fritz Wedel Jarlsberg det selvstendige Norges ansikt utad fra sitt storslagne palé i Paris. Denne episoden tar for seg hans største politiske triumf: hvordan han utnyttet seiersmaktenes takknemlighetsgjeld etter første verdenskrig til å sikre Norge suvereniteten over Svalbard – et område som i samtiden ble døpt «Fritzbergen». Vi får et unikt innblikk i baronens ekstravagante liv som en av Norges rikeste menn, hans kompliserte forhold til kong Haakon, og de skjulte sidene ved hans privatliv og legning. Episoden kulminerer i en dramatisk flukt fra nazistene i en Rolls-Royce og hans siste dager i Lisboa, der han til det siste opprettholdt stilen som en «grand seigneur» av internasjonalt diplomati.(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )Dette er andre episode om Fritz Wedel Jarlsbergs liv. Per Arne Totland er gjest. Han har skrevet boken "Fritz Wedel Jarlsberg – Diplomat uten grenser".Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynau.Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve RøsslandPodkasten er produsert av Screen Stoy for Gjenklang.Fritz Wedel Jarlsberg: Påfugl og kongemaker
44:27|Han var super-diplomat og super-kjemdis i sin samtid. Bli kjent med mannen som ble født med «hele sølvbestikket i munnen» og vokste opp med det kongelige slott i Christiania som sin lekegrind. "Påfuglen" Fritz Wedel Jarlsberg valgte diplomatilivets salonger fremfor familiens militærtradisjoner.(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )I denne episoden følger vi Fritz fra hans tidlige år som ung attaché i Paris til rollen som Norges strategiske geni i Madrid, der han sjarmerte spanskekongen med klippfisk. Vi ser hvordan han fungerte som en hemmelig bakkanal mellom sin venn kong Oscar II og norske politikere under konsulatsaken, før han i 1905 foretok sitt livs mest dristige snuoperasjon. Hør dramaet da Fritz vendte svenskekongen ryggen og overbeviste verden om at Norge trengte en ny konge.Dette er første episode om Fritz Wedel Jarlsberg. Med oss for å fortelle om hans liv og virke er biograf Per Arne Totland. Forfatteren bak "Fritz Wedel Jarlsberg – Diplomat uten grenser".Programleder: Christian Gilsvik.Produsent opptak: Simon Lynau.Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve RøsslandPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.I det ondes tjeneste – De totalitære kvinnene
21:36|Vi lærer ofte om historiens store diktatorer som menn i uniform, men bak og ved siden av dem sto kvinner som var like overbeviste og tidvis like grusomme. Hvorfor er disse kvinnene nesten borte fra historiebøkene? Er det fordi vi nekter å tro at kvinner kan være i stand til den samme ondskapen som menn?Sammen med forfatter og historiker Nora Steenberg tar vi et oppgjør med myten om «det milde og sårbare kvinnelige». Vi forklarer hvordan konseptet «apolitisk politikk» ble brukt til å mobilisere millioner av kvinner til nasjonalsosialismens tjeneste, og vi møter skikkelser som "har arbeidet i det ondes tjeneste". Bli med på en reise gjennom det 20. århundrets mørkeste ideologier, sett gjennom øynene til kvinnene som aktivt valgte å tjene dem.Programleder Christian GilsvikTeknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Halldis Neegaard Østbye - Norges mest fanatiske nazikvinne
46:12|Hvem var kvinnen som personlig kjørte Vidkun Quisling til statskuppet natt til 9. april 1940? Halldis Neegaard Østbye var en moderne skipioner og kvinnesaksforkjemper, men hun ble samtidig «uten tvil Norges mest fanatiske nazikvinne».I denne episoden utforsker vi de enorme paradoksene i hennes liv: Hvordan kunne en kvinne som kjempet for likestilling i idretten, bli den viktigste ideologiske motoren bak Nasjonal Samlings mest ekstreme rasehat? Vi dykker ned i hennes mørkeste skrifter under pseudonymet Irene Sverd, og ser på det nådeløse brevet der hun sammenliknet jøder med dyr som måtte skytes. Historiker Nora Steenberg tar oss med fra barndommens tragedier i Stor-Elvdal, via maktens korridorer, til en dramatisk flukt på ski over fjellet i fredsdagene 1945. Dette er historien om kvinnen som endret norgeshistorien fra passasjersetet, men som siden ble skrevet ut av den.Sammen med Ida Rydning har Nora Stenberg skrevet boken «I det ondes tjeneste - totalitære kvinner i historien». Nora Stenberg er også kjent fra Tiktok og Instagram under @historikerstenberg. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.