Historier Som Endret Norge

Vi lærer ofte om historiens store diktatorer som menn i uniform, men bak og ved siden av dem sto kvinner som var like overbeviste og tidvis like grusomme. Hvorfor er disse kvinnene nesten borte fra historiebøkene? Er det fordi vi nekter å tro at kvinner kan være i stand til den samme ondskapen som menn?Sammen med forfatter og historiker Nora Steenberg tar vi et oppgjør med myten om «det milde og sårbare kvinnelige». Vi forklarer hvordan konseptet «apolitisk politikk» ble brukt til å mobilisere millioner av kvinner til nasjonalsosialismens tjeneste, og vi møter skikkelser som "har arbeidet i det ondes tjeneste". Bli med på en reise gjennom det 20. århundrets mørkeste ideologier, sett gjennom øynene til kvinnene som aktivt valgte å tjene dem.Programleder Christian GilsvikTeknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hvem var kvinnen som personlig kjørte Vidkun Quisling til statskuppet natt til 9. april 1940? Halldis Neegaard Østbye var en moderne skipioner og kvinnesaksforkjemper, men hun ble samtidig «uten tvil Norges mest fanatiske nazikvinne».I denne episoden utforsker vi de enorme paradoksene i hennes liv: Hvordan kunne en kvinne som kjempet for likestilling i idretten, bli den viktigste ideologiske motoren bak Nasjonal Samlings mest ekstreme rasehat? Vi dykker ned i hennes mørkeste skrifter under pseudonymet Irene Sverd, og ser på det nådeløse brevet der hun sammenliknet jøder med dyr som måtte skytes. Historiker Nora Steenberg tar oss med fra barndommens tragedier i Stor-Elvdal, via maktens korridorer, til en dramatisk flukt på ski over fjellet i fredsdagene 1945. Dette er historien om kvinnen som endret norgeshistorien fra passasjersetet, men som siden ble skrevet ut av den.Sammen med Ida Rydning har Nora Stenberg skrevet boken «I det ondes tjeneste - totalitære kvinner i historien». Nora Stenberg er også kjent fra Tiktok og Instagram under @historikerstenberg. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Hva har verdens største fotballstjerne til felles med Norges viktigste kongesagaer?I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i den utrolige fortellingen om Snorre Sturlasons Heimskringla – et verk som er så sentralt at man kan spørre seg om Norge i det hele tatt ville eksistert som en selvstendig nasjon uten det.Vi tar utgangspunkt i nyheten som overrasket mange: Fotballstjernen Erling Braut Haaland har kjøpt et unikt eksemplar av Mattis Størsønns saga-oversettelse fra 1594. Dette er Norges dyreste bok, med en prislapp på 1,3 millioner kroner, og Haaland har valgt å gi denne historiske skatten til biblioteket på Bryne.Hvorfor er denne gamle boken så verdifull? Sammen med Ørjan Zazzera Johansen fra Garborgsenteret utforsker vi hvordan Snorres fortellinger gikk fra å være maktkamp og propaganda i middelalderen til å bli selve fundamentet for den norske identiteten på 1800-tallet. Hør om lovsigemannen og maktmennesket Snorre som ble drept på ordre fra kongen, men som rakk å skape det som beskrives som «den kuleste historien om Norge».Hvordan ble sagaene ble brukt som politisk sprengstoff for å rive Norge løs fra unionen med Sverige frem mot 1905?Og hvordan påvirket tekstene Arne Garborg og andre nasjonsbyggere. Dette er historien om hvordan det skrevne ord formet vår felles bevissthet og ga oss en stolthet som fortsatt preger oss i dag.Gjest: Ørjan Zazzera Johansen, formidlar og lesevitar på Garborgsenteret.Programleder: Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Denne episoden er en live-innspilling fra Litteraturhuset i Oslo sammen med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.Natt til 26. april 1986 skjedde det utenkelige i Tsjernobyl, men i Norge ante vi ingenting før radioaktive skyer bokstavelig talt falt ned over oss med regnet. Høyst uvanlige måleverdier ble oppdaget på et luftfilter ved målestasjonen på Østerås i Bærum noen dager senere.I denne episoden av Historier som endret Norge tar Anne Liv Rudjord oss med bak kulissene hos Statens institutt for strålehygiene (SIS), hvor hun som ung fysiker sto midt i det som ble kalt en «kunnskapskrise». Hun forteller om et Norge som var totalt uforberedt, med utdatert utstyr og et informasjonskaos som skapte frykt i befolkningen.Hør om de dramatiske dagene da foreldre nektet barna å leke ute, da Dagbladet slo opp at 500 nordmenn måtte dø, og hvordan radioaktiviteten preget norsk mat og reindrift i over 30 år. Dette er historien om ulykken som tvang frem en totalrenovering av norsk atomberedskap – hva er endret på 40 år?Podkasten er tatt opp i samarbeid med DSA.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Jakten på Snartemosverdet: Arkeologenes krig og kampen om Norges sjel.Da de tyske troppene marsjerte inn i Oslo 9. april 1940, startet en av de mest uvanlige motstandskampene i norgeshistorien. Mens bombene falt, ble Snartemosverdet i all hemmelighet fraktet ut av byen og gjemt i et hemmelig bankhvelv i Valdres. I denne episoden forteller Jan Ingar Thon om de «usannsynlige heltene» ved Oldsaksamlingen som nektet å la seg kue av okkupasjonsmakten.Hør den dramatiske historien om hvordan norske arkeologer brukte byråkratisk sabotasje og «uvennlige handlinger» som våpen for å nekte å utlevere sverdet som en personlig gave til Heinrich Himmler. Dette er en fortelling om intellektuell ryggrad, og om hvordan en gruppe forskere risikerte alt for å beskytte vår felles kulturarv mot nazistenes propaganda. Dette er del 2 av 2 om Snartemosverdet.Jan Ingar Thon er gjest. Thon er arkeolog, journalist og forfatter. Skriver for Dagbladet og Aftenposten Historie. i 2026 kom han ut med boken "Jakten på Snartemosverdet".Programleder: Christian Gilsvik.Produsent opptak: Simon Lynou.Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve Røssland.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Da et arkeologisk funn i en åker i Agder ble brennstoff for Heinrich Himmlers ville teorier.I oktober 1933 støter plogen til brødrene Kjellingland mot en massiv steinhelle under høstpløyingen i Vest-Agder. Det som skjuler seg under hellen, er et praktfullt sverd i gull, men også en gjenstand som vekker umiddelbar oppsikt langt utenfor Norges grenser: et vevet bånd prydet med hakekors.Bare måneder etter at Adolf Hitler har tatt makten i Tyskland, blir dette norske gravfunnet fra folkevandringstiden brennstoff for nazistenes raseideologi.I denne episoden hører vi hvordan Heinrich Himmler og hans kvasivitenskapelige organisasjon SS Ahnenerbe ble besatt av tanken på Norge som den «ariske rasens urhjem». Hør historien om raseideologen Hans F.K. Günther, som tilbrakte to år i Skien for å studere nordmenn som «halvguder», og den karismatiske Herman Wirth, som mente at all sivilisasjon stammet fra et sunket Atlantis i Norden. Bli med på starten av en dramatisk fortelling der arkeologi blir brukt som et livsfarlig politisk våpen, og som er forløpet til hvordan nazistene visste nøyaktig hvilke skatter de skulle jakte på da de invaderte Norge i 1940.Dette er del 1 av 2 om Snartemosverdet.Jan Ingar Thon er gjest. Thon er arkeolog, journalist og forfatter. Skriver for Dagbladet og Aftenposten Historie. i 2026 kom han ut med boken "Jakten på Snartemosverdet".Programleder: Christian Gilsvik.Produsent opptak: Simon Lynou.Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve Røssland. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Visste du at brunosten, vår mest «urnorske» matskatt, egentlig ikke er en ost i det hele tatt?Bli med på en fascinerende reise inn i hjertet av norsk mathistorie når Andreas Viestad igjen gjester studio for å snakke om vår norske mathistorie, denne gang brunosten. Vi kaller den ost, men teknisk sett er den faktisk en innkokt karamell laget av det andre land kastet til grisene.I denne episoden får du høre om hvordan brunosten ble født ut av en unik kombinasjon av nød og overflod. Du får lære om det ekstreme håndverket som krever ti timer med konstant røring. Vi utforsker også hvorfor utlendinger blir så forvirret av den, og hvordan en liten bit brunost fra et gårdsysteri faktisk kunne endre liv.Enten du spiser den på matpakka hver dag eller sparer den til de fineste anledninger, vil du aldri se på brunosten på samme måte igjen.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Er Bergen Norges sanne mathovedstad?I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi kokk, rerturanteier, matskribent og forfatter Andreas Viestad til en samtale om vår norske mathistorie. Selv om Oslo kanskje har de beste restaurantene i dag, argumenterer Viestad for at Bergen er landets egentlige kulinariske hovedstad fordi byen har den tydeligste matidentiteten knyttet til sin historie.Du får høre om hvordan Bergen bokstavelig talt ble bygd på torsk. Eksporten av tørrfisk til Europa var så lukrativ at den finansierte det meste. Denne handelen gjorde Bergen til en port mot verden, hvor man allerede på 1300-tallet kunne spise eksotiske retter som kylling med safran og kanel. Viestad knuser også myten om at krydder ble brukt for å skjule smaken av råtten mat; tvert imot var krydder så dyrt at det ble brukt nettopp fordi det smakte fantastisk.Samtalen dykker ned i Bergens unike borgerskapsmat med sine særegne navn. Hva er egentlig pusspass, røkerumpe og persjetorsk? Og visste du at retten "kattemat" faktisk består av de fineste delene av fisken? Til slutt får vi et dypdykk i den ekte bergenske fiskesuppen – en rett med strenge regler som har lite til felles med varianten man finner i en pose.Hør hvordan handel, identitet og tradisjoner har formet hva vi har på tallerkenen i dag.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Visste du at mens bare 4 % av oss går i kirken i påsken, velger hele halvparten av alle nordmenn å tilbringe ferien på hytta? Hva er det som driver oss til å bytte ut moderne komfort med utedo, hermetikk og gamle familietradisjoner?I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi forfatter, journalist og hytteentusiast Magnus Helgerud for å snakke om det nesten religiøse forholdet vi har til fritidsboligene våre. Fra forfatterens arbeid med boka "Knytta til hytta" kan han fortelle hvorfor italienere blir sjokkerte over våre bitre arveoppgjør, og hvorfor et klistremerke av Erik Thorstvedt fra 1990-tallet fortsatt er en urokkelig del av interiøret på en hytte i Telemark.Sammen dykker vi ned i de uskrevne reglene som styrer de som ønsker å ta del i hyttelivet:Hvorfor utløser det familiekrise hvis noen kjøper en ny hyttesaks?Hva er greia med "pissesteinen" og de hellige reglene i Monopol?Er hytta egentlig vårt "egentlige hjem" og et anker i en altfor moderne verden?Fra historiske husmorferier til jakten på de eneste norsk-somaliske hytteeierne i landet – dette er en fortelling om nostalgi, identitet og nasjonalromantikk. Enten du elsker hytta eller bare har vært innom, vil denne episoden gi deg svaret på hvorfor vi nordmenn er akkurat så hytte-gale som vi er.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.