Share

cover art for Norge i rødt, hvitt og blått – med et nødskrik

Historier Som Endret Norge

Norge i rødt, hvitt og blått – med et nødskrik

Flagget vårt gjør at vi sier “Det er Norge i rødt, hvit og blått.” Men viste du at Stortingets egen flaggkomitee gikk inn for et norsk flagg i rødt, hvit og gult? Forslaget kom fra folk i Grimstad, og det overbeviste stortingsmennene om at det var det rette flagget for Norge. Men så dukket det opp en bergenser – ingen kunne målbinde. Historiker Marthe Hommerstad er gjest og forteller oss hvorfor flagget vårt er nettopp rødt, hvit og blått.


Denne episoden ble først publisert 15.mai 2023.


Programleder: Christian Gilsvik


Podkasten er produsert av Gjenklang.

More episodes

View all episodes

  • Kong Harald - nasjonens samlingspunk

    21:44|
    Denne vinteren er det 35 år siden et hav av blomster og lys utenfor Slottet ble et symbol på en nasjon i sorg etter Kong Olavs død. I sin egen sorg over tapet etter sin far ser Harald en nasjon som sørger over folkekongen som ledet Norge gjennom gjenreisning og inn i en moderne tid. Det fantes de som var usikker på hvordan Harald ville bli som konge. Vil han klare å bli den samme samlende kraften, eller vil folk reise spørsmål om monarkiets rolle i det moderne Norge? I anledning kongens 89-årsdag lørdag 21.februar skal vi denne uken bli bedre kjent med kongen vår. I denne episoden skal vi høre om Haralds år som konge av Norge.Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen.Ute med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
  • Kronprins Harald - kjærligheten som endret monarkiet

    31:40|
    Da kong Haakon VII gikk bort i 1957, trådte Olav V opp på tronen, og den 20 år gamle Harald ble landets kronprins. I denne episoden skal vi høre om en tilværelse i skyggen av kong Olav, som konsekvent holdt sin sønn utenfor det reelle statsstyret med begrunnelsen: «Min far gjorde det alltid slik». Mest av alt skal vi innom kampen som definerte Haralds unge voksne liv: kampen for å få gifte seg med den borgerlige Sonja Haraldsen. Med det historiske ultimatumet «Sonja eller ingen» satte Harald selve monarkiets fremtid på spill for kjærligheten. I anledning kongens 89-års dag 21.februar skal vi bli bedre kjent med kongen vår. Dette er del 2 av i alt tre deler om kong Harald i Historier som endret Norge denne uken. Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Aktuell med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
  • Prins Harald - barndom i krig og eksil

    27:18|
    Da lille prins Harald ble født i 1937, var Norge et ungt kongerike, og kongemakten var fremdeles under oppbygging etter unionsoppløsningen. Han vokste opp i en tid preget av både krig og gjenreisning, mellom tradisjonell lojalitet til kongehuset og et stadig mer demokratisk samfunn. Gjennom sin barndom og ungdom representerte prinsen et nytt kapittel for kongemakten – et som skulle bygge bro mellom folket og slottet. Denne uken skal vi bli bedre kjent med kongen vår. I denne episoden skal vi høre om Haralds først år. Han er den første prinsen født på norsk jord på hundrevis av år, et faktum som gjorde ham til et nasjonalt symbol allerede fra fødselen. Hans barndom og ungdomstid som prins skulle bli preget av krig, et liv i eksil, personlige tragedier.Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Aktuell med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
  • Fredensborg: Slaveskipet som sank

    17:35|
    Skipet Fredensborg tilhørte det danske Kongelige Octrojerede Guineiske Compagni. På sin ferd hjem fra Karibien støtte skipet på uvær. Slaveskipet Fredensborg forliste ved Tromøy 1. desember 1768. Mannskap og slaver måtte reddes i land - mens arbeidet med å redde den dyrebare lasten startet.Den transatlantiske slavehandelen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og Danmark-Norge var involvert. I løpet av disse hundreårene ble millioner av afrikanere tatt til fange, solgt som slaver og tvangssendt til Amerika. Et av de dansk-norske skipene som deltok var Fredensborg som forliste utenfor Arendal 1. desember 1768. Vraket ble funnet i 1974. Takket være kildematerialet som ble berget i land da skipet forliste, nyere tids dykkerfunn og utgravninger, regnes Fredensborg som det best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak. Dette er andre del om Fredensborg hvor Kari Helene Kullerud, museumspedagog ved KUBEN Arendal, forteller om forliset.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
  • Den norske slavehandelen - Fredensborgs siste reise

    36:20|
    Den transatlantiske slavehandelen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og Danmark-Norge var involvert. I løpet av disse hundreårene ble millioner av afrikanere tatt til fange, solgt som slaver og tvangssendt til Amerika. Et av de dansk-norske skipene som deltok var Fredensborg som forliste utenfor Arendal 1. desember 1768. Vraket ble funnet i 1974. Takket være kildematerialet som ble berget i land da skipet forliste, nyere tids dykkerfunn og utgravninger, regnes Fredensborg som det best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak. Vi får blant annet høre om den norske styrmannen Christian Runge, som mønstret ombord på Fredensborg. Runge var ein av mange nordmenn som jobba på dansk-norske slaveskip på 1700-talet.Med oss for å fortelle om Fredensborg har vi Kari Helene Kullerud, museumspedagog ved KUBEN Arendal.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
  • OL 1994: Da verden kom til Lillehammer

    30:36|
    I anledning de 25. olympiske vinterleker som går av stabelen i Milano og Cortina, skal vi mimre tilbake til OL på Lillehammer.I forbindelse med 30 års jubileet for to år siden snakket vi med forfatter Magnus Helgerud om de sagnomsuste 16 dagene på Lillehammer. Han har skrevet boka 16 dager på Lillehammer. En biografi om vinter-OL 1994. I episoden "Da Lillehammer fikk OL" kan du høre om hvordan lekene havnet på Lillehammer, og dramatikken som utspilte seg før åpningssermonien. I denne episoden skal vi høre hvordan det gikk. Hvordan var de 16 dagene på Lillehammer?Denne samtalen ble først sendt 13.februar 2024.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.Podkasten er produsert av Gjenklang.
  • Dramaet som kunne velte OL på Lillehammer

    41:13|
    12. februar 1994 sitter Gerhard Heiberg på VIP tribunens første rad. Da Lillehammer ble tildelt OL, høsten 1988, var Heiberg konsernsjef i sementindustrien. Ett år senere ble han oppringt av statsministeren, som spurte om han kunne være villig til å ta på seg en viktig oppgave for det norske folk. Etter det brukte Heiberg all sin våkne tid på å planlegge en idretts- og folkefest. Men hans ferd frem mot dette øyeblikket var på ingen måte preget av fred og forbrødring. De siste ukene før 12. februar 1994 hadde OL-sjefen knapt sovet. De siste dagene hadde vært de verste i Gerhard Heibergs liv. Denne samtalen ble først publisert 12.februar 2024.I denne episoden få høre hvordan Lillehammer fikk OL og om dramatikken som utspant seg dagene og timene før den 12.februar 1994. kl 16:00. Magnus Helgerud er forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, og er gjest denne uken i Historier som endret Norge.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.LYD:Epidemic SoundNRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48050719/avspillerNRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48051319/avspillerPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
  • Apen Julius - nesten menneske

    45:32|
    Historien om sjimpansen Julius er fortellingen om Norges største dyrekjendis, som ble født i Kristiansand Dyrepark i 1979 og vokste opp som et menneskebarn. Han ble et unikt popkulturelt fenomen som preget en hel generasjon gjennom barne-TV, hit-sanger og egne kosedyr.I denne episoden utforsker vi hvordan en liten sjimpanse kunne bli et nasjonalt fellespunkt og hvilke spor han har etterlatt seg i den norske folkesjelen.Apen Julius fikk en dramatisk start på livet da han ble avvist av sin mor Sanne, og funnet med en avbitt finger. For å redde ham ble han tatt med hjem til familiene til direktør Edvard Moseid og lege Billy Glad.Her levde han et liv som var «nesten menneske». Julius brukte bleier, pusset tennene og sov i vanlige senger. Han ble stjerne i egne NRK-dokumentarer som ble sett igjen og igjen av norske barn.Men oppveksten mellom to verdener skapte en identitetsforvirring for Julius. Han slet med å bli godtatt av de andre sjimpansene og levde i mange år i isolasjon, avbrutt av dramatiske fluktforsøk fra anlegget. Først i 2005, etter en tålmodig prosess støttet av dyrepasserne, klarte han endelig å bli flokkens ubestridte leder.Historien om Julius er også en fortelling om en annen tid. I dag fungerer fenomenet som et symbol på overgangen fra menneskelige instinkter og «nybrottsarbeid» til moderne, vitenskapelig basert dyrevelferd, der man aldri ville behandlet en sjimpanse som et kjæledyr.Julius lever i dag som flokkens leder og som en påminnelse om en historie som forandret Dyreparken – og kanskje Norge?Med oss for å fortelle om apen Julius er administrerende direktør i Dyreparken Per Arnstein Aamot.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
  • Rottefella – Et norsk industrieventyr

    15:06|
    Rottefella: Replikk til kronprinsen ble et nasjonalsymbolI denne episoden dykker vi ned i historien om et produkt som er blitt en ekte norsk klassiker. Fortellingen starter med de tidlige vidjebindingene og Bror Withs ikoniske oppfinnelse i 1927, som revolusjonerte sporten gjennom økt stabilitet og kontroll. En fortelling om ingeniørkunst, sportslige bragder og et norsk industrieventyr som nekter å flagge ut.Oppfinneren Bror With skapte den første prototypen i 1927 av deler fra et gammelt sykkelsete. Da kronprins Olav spurte hva han hadde på skiene, svarte With lynraskt: «Å, det er bare et par rottefeller jeg har kjøpt hos Ingwald Nielsen». En kongelig latter senere var navnet et faktum.Under OL i 1928 ble bindingen verdenskjent gjennom det legendariske militære patruljeløpet. Under ledelse av Ole Reistad og hans berømte ordre «Samling i bånn!», beviste Rottefella sin overlegenhet i de bratte utforkjøringene.Rottefella representerer den norske evnen til å kombinere praktisk friluftsliv med teknisk innovasjon. Bindingen har vært med på å profesjonalisere langrennssporten og har sikret at Norge har beholdt en viktig del av sin industrielle identitet i en globalisert verden.Thor Gotaas er folkeminnegransker og forfatter og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i folkloristikk. Gotaas er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mye, enten som levevei eller på fritiden. Det har blant annet resultert i mange bøker om skiløpere, landstrykere, tatere, sjømenn og løpere. Også lokalhistorie er viet mye oppmerksomhet.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.