Share
Historier Som Endret Norge
Bombeangrepet i Drammen 1997
•
Sommeren 1997 tordet statsminister Thorbjørn Jagland, «Disse satans drapsmenn må tas».
Bildene fra Drammen så ut som om de var hentet fra et krigsherjet land. Det til da største bombeangrepet i norsk fredstid hadde funnet sted, og en uskyldig kvinne var drept. Trebarnsmoren Irene Bækkevold hadde ingenting å gjøre med verken Bandidos eller Hells Angels.
I løpet av få år på 90-tallet hadde Bandidos og Hells Angels havnet i en dødelig konflikt. Bandidoslederen Jan «Face» Krogh Jensen ble likvidert – skutt og drept av én eller flere snikskyttere i Mjøndalen sommeren 1996. Så kom eksplosjoner, skyting på åpen gate og bombeangrepet i Drammen.
Nå skulle menneskejakten begynne, politiet skulle gi «disse satans drapsmennene» et ansikt. Trodde de.
For første gang har en journalist og forfatter fått tilgang til over 25 000 etterforskningsdokumenter og politiavhør i de to MC-drapene begått på norsk jord. Politiets desperate jakt på gjerningsmennene bak bombeangrepet i Drammen, endte i en skuff. Men så, etter fire år, skjøt den fart igjen, til tross for at etterforskerne – mellom linjene – fikk beskjed fra politiledelsen om å pakke bort saken.
Det kom et gjennombrudd, takket være risikofylt spaning, informanter, telefonavlytting og undercoveragentvirksomhet der Eirik Jensen var rådgiver. Ikke alt var like vellykket, noe var slurvete gjort, som da politimannen som lusket rundt i kamuflasjedrakt i hagen til en mistenkt, ble ferska. Men til slutt ble sju personer dømt for mordbrann og grovt skadeverk.
Øystein Milli har skrevet boka "Dødelig Brorskap" og er gjest i Historier som endret Norge. Gjennom 25 år har han dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, og mange kjenner Milli igjen fra Krimpodden.
Programleder er Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Gjenklang.
More episodes
View all episodes
Hermetikkeventyret: Da Norge erobret verden med hermetikk
52:44|Før oljeeventyret i Nordsjøen hadde Norge et annet industrieventyr som var like dominerende, internasjonalt og avgjørende for nasjonsbyggingen. Utviklingen av den norske hermetikkindustrien representerer selve fundamentet for Norges overgang til en moderne, høyteknologisk industristat.(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )I denne episoden følger vi reisen fra de spede forsøkene med kjøtthermetikk i Drammen i 1841, til det store gjennombruddet i 1879 da man knakk koden for å legge røkt brisling i olje. Vi ser hvordan denne teknologien spredte seg langs hele kysten og gjorde brislingen til en global salgssuksess som nådde markeder i alle verdenshjørner.Fabrikkene inneholdt kvinnerevolusjon, en teknisk revolusjon - samtidig som det var utstrakt bruk av barnearbeid. Hør om «iddisene» – de fargerike etikettene som brukte polfarere, konger og norske fjorder som ambassadører for den nye nasjonen Norge.Bli med på en reise inn i fabrikkhallen, der lukten av brislingrøyk betydde penger og arbeid, og lær hvordan en liten blikkboks endret Norge.Gjest: Erik Bergsagel, ved Norsk hermetikkmuseumProgramleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Grunnloven 1814: Kampen for 17. mai og skapelsen av nordmannen
34:24|Del 3: Kampen for grunnloven og 17. mai som nasjonalsymbolDenne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest.Den tredje og siste delen forklarer Ottosen hvordan 17. mai utviklet seg fra en privat markering til en politisk kampsak og et samlende nasjonalsymbol. Det var en langvarig konflikt mellom Stortinget og Karl Johan, som ønsket mer makt og absolutt veto. Vi får høre hvordan den russiske tsaren fungerte som grunnlovens beskytter av geopolitiske hensyn. Professoren beskriver viktige hendelser som Torgslaget i 1829, Wergelands rolle, og hvordan Bjørnstjerne Bjørnson i 1870 introduserte barnetoget som en bevisst nasjonal mobilisering. Til slutt diskuteres det hvordan 17. mai har endret seg fra å være en politisk "kampplass" til å bli en feiring av demokrati og fellesskap, spesielt etter 1945.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Grunnloven 1814: Opprør, Eidsvoll og den skjøre freden
35:31|Del 2: Opprør, Eidsvoll og unionen med SverigeDenne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest og gir oss et innblikk i dramatikken som gjorde at vi fikk Grunnloven. I del to rettes søkelyset mot Christian Fredriks ankomst til Norge og den norske motstanden mot Kielfreden. Professor Ottosen beskriver frykten for svensk herredømme og hvordan ideen om folkesuverenitet ble brukt både idealistisk og realpolitisk for å avvise at en konge bare kunne gi et folk videre til en annen. Vi får høre om det hektiske arbeidet på Eidsvoll, den korte krigen mot Sverige sommeren 1814, og hvordan Karl Johans ønske om en stabil fred førte til Mossekonvensjonen, der Norge fikk beholde grunnloven i bytte mot å gå inn i en personalunion. Episoden tar også for seg den økonomiske krisen og de vanskelige gjeldsforhandlingene med Danmark i årene etterpå.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Grunnloven 1814: Opptakten og det storpolitiske spillet
35:40|Denne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest og forklarer at Norges overgang fra dansk til svensk styre var preget av stormaktspolitikk, matmangel og militære gnisninger fremfor en umiddelbar lyst på selvstendighet. Denne første delen tar for seg bakteppet for "mirakelåret" 1814 og hvordan Napoleonskrigene førte til at Norge ble et krigsbytte. Professoren forklarer hvordan Danmark-Norge ble tvunget inn i allianse med Napoleon etter britenes "flåteran" i København, og hvordan Sverige, under ledelse av den nye kronprinsen Karl Johan, sikret seg løfte om Norge som kompensasjon for tapet av Finland. Episoden belyser også den gryende norske misnøyen med unionen med Danmark, matmangel som følge av britiske blokkader, og hvordan de militære trefningene mot Sverige i 1808 bidro til en tidlig følelse av at "vi klarte oss selv".Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Fritz Wedel Jarlsberg: Diplomat uten grenser
45:13|Etter unionsoppløsningen ble Fritz Wedel Jarlsberg det selvstendige Norges ansikt utad fra sitt storslagne palé i Paris. Denne episoden tar for seg hans største politiske triumf: hvordan han utnyttet seiersmaktenes takknemlighetsgjeld etter første verdenskrig til å sikre Norge suvereniteten over Svalbard – et område som i samtiden ble døpt «Fritzbergen». Vi får et unikt innblikk i baronens ekstravagante liv som en av Norges rikeste menn, hans kompliserte forhold til kong Haakon, og de skjulte sidene ved hans privatliv og legning. Episoden kulminerer i en dramatisk flukt fra nazistene i en Rolls-Royce og hans siste dager i Lisboa, der han til det siste opprettholdt stilen som en «grand seigneur» av internasjonalt diplomati.(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )Dette er andre episode om Fritz Wedel Jarlsbergs liv. Per Arne Totland er gjest. Han har skrevet boken "Fritz Wedel Jarlsberg – Diplomat uten grenser".Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynau.Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve RøsslandPodkasten er produsert av Screen Stoy for Gjenklang.Fritz Wedel Jarlsberg: Påfugl og kongemaker
44:27|Han var super-diplomat og super-kjemdis i sin samtid. Bli kjent med mannen som ble født med «hele sølvbestikket i munnen» og vokste opp med det kongelige slott i Christiania som sin lekegrind. "Påfuglen" Fritz Wedel Jarlsberg valgte diplomatilivets salonger fremfor familiens militærtradisjoner.(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )I denne episoden følger vi Fritz fra hans tidlige år som ung attaché i Paris til rollen som Norges strategiske geni i Madrid, der han sjarmerte spanskekongen med klippfisk. Vi ser hvordan han fungerte som en hemmelig bakkanal mellom sin venn kong Oscar II og norske politikere under konsulatsaken, før han i 1905 foretok sitt livs mest dristige snuoperasjon. Hør dramaet da Fritz vendte svenskekongen ryggen og overbeviste verden om at Norge trengte en ny konge.Dette er første episode om Fritz Wedel Jarlsberg. Med oss for å fortelle om hans liv og virke er biograf Per Arne Totland. Forfatteren bak "Fritz Wedel Jarlsberg – Diplomat uten grenser".Programleder: Christian Gilsvik.Produsent opptak: Simon Lynau.Produsent etterarbeid: Ingvild Barkve RøsslandPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.I det ondes tjeneste – De totalitære kvinnene
21:36|Vi lærer ofte om historiens store diktatorer som menn i uniform, men bak og ved siden av dem sto kvinner som var like overbeviste og tidvis like grusomme. Hvorfor er disse kvinnene nesten borte fra historiebøkene? Er det fordi vi nekter å tro at kvinner kan være i stand til den samme ondskapen som menn?Sammen med forfatter og historiker Nora Steenberg tar vi et oppgjør med myten om «det milde og sårbare kvinnelige». Vi forklarer hvordan konseptet «apolitisk politikk» ble brukt til å mobilisere millioner av kvinner til nasjonalsosialismens tjeneste, og vi møter skikkelser som "har arbeidet i det ondes tjeneste". Bli med på en reise gjennom det 20. århundrets mørkeste ideologier, sett gjennom øynene til kvinnene som aktivt valgte å tjene dem.Programleder Christian GilsvikTeknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Halldis Neegaard Østbye - Norges mest fanatiske nazikvinne
46:12|Hvem var kvinnen som personlig kjørte Vidkun Quisling til statskuppet natt til 9. april 1940? Halldis Neegaard Østbye var en moderne skipioner og kvinnesaksforkjemper, men hun ble samtidig «uten tvil Norges mest fanatiske nazikvinne».I denne episoden utforsker vi de enorme paradoksene i hennes liv: Hvordan kunne en kvinne som kjempet for likestilling i idretten, bli den viktigste ideologiske motoren bak Nasjonal Samlings mest ekstreme rasehat? Vi dykker ned i hennes mørkeste skrifter under pseudonymet Irene Sverd, og ser på det nådeløse brevet der hun sammenliknet jøder med dyr som måtte skytes. Historiker Nora Steenberg tar oss med fra barndommens tragedier i Stor-Elvdal, via maktens korridorer, til en dramatisk flukt på ski over fjellet i fredsdagene 1945. Dette er historien om kvinnen som endret norgeshistorien fra passasjersetet, men som siden ble skrevet ut av den.Sammen med Ida Rydning har Nora Stenberg skrevet boken «I det ondes tjeneste - totalitære kvinner i historien». Nora Stenberg er også kjent fra Tiktok og Instagram under @historikerstenberg. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Snorres kongesaga - Boken som skapte Norge
28:09|Hva har verdens største fotballstjerne til felles med Norges viktigste kongesagaer?I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i den utrolige fortellingen om Snorre Sturlasons Heimskringla – et verk som er så sentralt at man kan spørre seg om Norge i det hele tatt ville eksistert som en selvstendig nasjon uten det.Vi tar utgangspunkt i nyheten som overrasket mange: Fotballstjernen Erling Braut Haaland har kjøpt et unikt eksemplar av Mattis Størsønns saga-oversettelse fra 1594. Dette er Norges dyreste bok, med en prislapp på 1,3 millioner kroner, og Haaland har valgt å gi denne historiske skatten til biblioteket på Bryne.Hvorfor er denne gamle boken så verdifull? Sammen med Ørjan Zazzera Johansen fra Garborgsenteret utforsker vi hvordan Snorres fortellinger gikk fra å være maktkamp og propaganda i middelalderen til å bli selve fundamentet for den norske identiteten på 1800-tallet. Hør om lovsigemannen og maktmennesket Snorre som ble drept på ordre fra kongen, men som rakk å skape det som beskrives som «den kuleste historien om Norge».Hvordan ble sagaene ble brukt som politisk sprengstoff for å rive Norge løs fra unionen med Sverige frem mot 1905?Og hvordan påvirket tekstene Arne Garborg og andre nasjonsbyggere. Dette er historien om hvordan det skrevne ord formet vår felles bevissthet og ga oss en stolthet som fortsatt preger oss i dag.Gjest: Ørjan Zazzera Johansen, formidlar og lesevitar på Garborgsenteret.Programleder: Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.