Share

Genopodden
35 Livet på en støl anno 2023
Season 3, Ep. 35
•
Støl var opprinnelig en åpen plass i skog eller utmark hvor dyra lå og hvilte, og hvor kyrne ble melket. Seter og støl blir i dag sett på som samme driftsform. Støl går tilbake til gammelnorsk stǫðull, en plass der buskapen ble samlet og melket.
For bare litt over hundre år siden var det over 100.000 støler og setre i drift. I dag er det under en prosent igjen.
Genopodden har tatt turen til en av stølene. På Lisjordet Støl i Valdres ser melkeprodusent Lena Lisjordet gode fordeler med stølsdrifta. Sammen med datteren Marie sørger hun for både søtmat og saltmat for stølens besøkende. Og med det får du både kunnskap og historie på kjøpet.
More episodes
View all episodes
44. 44 Norsk ost i verdenstoppen
47:49Det går mot Genopoddens siste episode for året, og da er det naturlig å snakke om en liten matfaglig sensasjon; nemlig norsk ost! I studio har vå fått inn to osteeksperter. Begge har de lang erfaring i som ostedommere, og de deler det vi ikke kan kalle noe annet enn stor kjærlighet til norske oster. Katharina Sandberg Lund er en entusiastisk formidler av alt som har med OST å gjøre. Hun er utdannet servitør og har ledet Norges- og Oslo Servitørlaug; arrangert og vært dommer i OsloCup for servitørlærlinger og hadde i en årrekke ansvaret for de største ostediskene i landet. Hun har de siste årene vært leder i OsteAkademiet, hos OsteCompagniet i TINE. OsteAkademiet holder ostekurs for dagligvarehandelen over hele landet. Har også vært dommer under NM i Norsk Gardsost de siste årene og dommer i World Cheese Awards, også kalt verdensmesterskapet i ost. Der har også Siri Helen Winther, en plass som dommer. Siri Helen er grunder og driver Winther Artisan Food & Restaurant og Wither Ysteri. Hun har en helt spesiell kjærlighet til ost. Hun har i hele sin yrkeskarriere jobbet med norske råvareprodusenter. Det er godt at vi har disse to som skal svare på alle spørsmålene vi har om norske oster, eller ost generelt. For hva er egentlig ost? Hva er de norske Hva har skjedd med Norge som ostenasjon? Hva betyr kvalitet på grunnproduktet? Dette er og mere til vil du få svar på i denne episoden av Genopodden. Som en ekstra bonus har Oda fått være utegående reporter på Øvre Gangstad gård på Inderøy. Her lager de nemlig verdens beste ost, Nidelven Blå, på Gangstad Gårdsysteri. Noe Maren og Ole Morten Gangstad kan fortelle mer om. Og hvordan kan det ha seg at en liten gård i Trøndelag har endt opp på alles lepper - bokstavlig talt...?43. 43 Pulsen på Storfe 2023
17:25Oda har vært vandrende pod-reporter i gangene under Storfe 2023. Hva synes deltakerne om konferansen? Hva har vært det viktigste? Og hva tar de med seg hjem fra to dager sammen med andre storfeprodusenter og bransjefolk?Og hva med arrangørene? Er de fornøyd? Er de klare for neste Storfe-konferanse i 2026?I denne episoden hører du Vegard Smenes, styreleder i Geno, Kristin Malonæs, direktør i Geno, Ingunn Nævdal, i programkomiteen for Geno, melkeprodusent og Tine rådgiver Ragnhild Sjurgard, melkeprdusentene Jan Erik og Lena Lisjordet, styreleder i TYR, Erling Gresseth og leder for hovedkomiteen for Storfe 2023, Rune Lostuen.42. 42 Metan og metanhemmere
35:17Med god hjelp fra gjestene våre i studio, Heidi Skreden og Eli Hveem Krogsti, skal vi svare på disse spørsmålene og noen flere. Heidi Skreden er spesialrådgiver for fag og forskning i TINE og Eli Hveem Krogsti er prosjektleder for prosjektene for fòreffektivitet og metan i Geno. Sammen innehar de det meste av kompetanse innenfor nettopp metan og metanreduksjon. I tillegg har Oda tatt en prat med mjølkeprodusentene Torunn og Hans Petter Aurstad, som til gangs har stilt opp for prosjektene. På Kjos gård har de både fòrkar, metanmåler og tester ut metanhemmere i fòret. Hva slags spørsmål får de rundt testingene? Hva lurer andre mjølkeprodusenter på? Og hva lurer den vanlige forbrukeren på?41. 41 Kjøtt, folk og bonden
28:41Det er et mylder der ute av informasjon. Det er ikke enkelt å finne ut av hva som er riktig eller hvilke rapporter eller hva slags forskning man skal stole på og lene seg til. Vi har fått besøk fra MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, for å ta en prat om nettopp hvor vanskelig det kan være i debatten og hvorfor den kan bli polarisert. Hvem er egentlig den norske forbruker? Og kan vi putte hen i bås? Hvordan kan vi enes om veien videre? Er det riktig forskning som det baseres på, i både kostholdsråd og bærekraft? Dette er bare noen av de mange spørsmålene som Anne og Katrine fra MatPrat svarer på i denne episoden av Genopodden.40. 40 Husdyrproduksjon i lys av klimautfordringene
25:42Laila Aass er Dr. Scient og forsker ved NMBU, Norges miljø-og biovitenskapelige universitet. Hun har jobbet mye med forskning på både avl og kjøttkvalitet samt potensial for reduksjon av klimagasser fra drøvtyggere gjennom husdyravl – og utvikling av gårdsmodeller for klimagassutslipp. Under Storfe 2023 har hun holdt innlegg sammen med Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, hvor de har snakket om teamet "Avl og husdyrproduksjon i lys av klimautfordringene". Hvordan ser faktisk matproduksjonen vår ut? Hvilke forhold se våre gjester når det gjelder økonomi, utvikling og spørsmål knyttet til verdikjeden for norsk husdyrproduksjon? Vi tar praten her i Genopodden!39 Med blikket mot fremtiden
24:33Genopodden fikk invitere Arne Bardalen sammen med Geno sin styreleder, Vegard Smenes, til en prat under konferansen Storfe 2023. Arne Bardalen, Spesialrådgiver i NIBIO, er en nestor i forskningen for norsk matproduksjon. Han åpnet Storfe 2023 med en samtale med vår mat- og landbruksminister, Geir Pollestad, med det store spørsmålet "Kan vi gi norske storfeprodusenter tro på ei framtid i norsk matproduksjon, når dagens fokus er at drøvtyggernes død er løsningen på klimakrisen?" I denne podepisoden tar Arne Bardalen og Vegard Smenes pulsen på fremtiden for norsk matproduksjon, med et særlig blikk på husdyrhold. Hva betyr egentlig bærekraft i landbruket? Og hva er løsningen for norsk matproduksjon? Er det positive briller eller negative briller som skal bæres?38. 38 Verdien av NRF
27:53Hva betyr egentlig avlspoengene? Hva er verdien av genetikken som vi jobber med i Geno, og avlsverdiene som helse, fruktbarhet og ytelse? NRF-kua er et resultat av et kontinuerlig avlsarbeid med å avle fram ei ku som er best mulig tilpasset norske mjølkeprodusenters behov. Avlsframgangen hos NRF har aldri vært høyere enn den er nå. Og hva betyr dette for deg som mjølkeprodusent?I studio har vi denne gangen fått besøk av mjølkeprodusent Lars Egil Lauten og avlsforsker Sigbjørn Eikje fra Geno.37. 37 Eksteriør i avlen
26:33Genopodden har tatt turen til andre siden av Mjøsa, og besøker Harald Børstad i Vardal. Harald og samboer Margunn Nummedal driver Alm gård, med både mjølkekyr og ammekyr, de har flere jeve priser for det gode arbeidet. Vi har tatt turen sammen med Hans Storlien fra Geno, for en prata med både Harald og Hans om eksteriør, og hva de synes er viktig .I gode gamle dager var det mange husdyrutstillinger rundt omkring i Norges land. Slike utstillinger ble også kalt dyrskuer eller fesjå, er arrangementer som tar sikte på å fremme interessen for en rasjonell husdyravl og består i offentlig fremstilling av husdyr til bedømmelse av fagkyndige dommere. Bedømmelsen omfatter en klassifisering av dyrene etter eksteriør i individbedømmelse. I dag er det ikke veldig mange slike utstillinger eller skuer lengre. Dyrsku´n i Telemark er den som fortsatt består trygt siden 1866. Her har vår utegående reporter Turi Nordengen tatt en prat med årets vinner av både beste NRF-ku og årets Dyrsku-pris.Geno skal også arrangere en digital vandreutstilling, så her er det bare å spisse ørene.36. 36 Viktigheten av å ta digital dermatitt på alvor
32:03Denne pod-episoden tar opp et alvorlig tema, og et tema som er viktig både enkeltdyr og besetning. Så viktig er dette at Helsetjenesten for storfe har utropt både 2023 og 2024 til Klauvas år. Det er økt søkelys på viktighet av god klauvhelse og hvordan oppnå god klauvhelse i storfebesetningene. Klauvas år er primært en informasjonskampanje, der vi vil benytte ulike kanaler for å nå ut med kunnskap, erfaringer og tips som gjelder tiltak for ivaretakelse og bedring av klauvhelsa. Det er utrolig viktig å bremse og helst stoppe spredningen av digital dermatitt, og det er nettopp det denne episoden tar opp.Digital dermatitt er en smittsom klauvsjukdom som øker hos norske kyr. Digital dermatitt medfører dårlig dyrevelferd, og dyr med sjukdommen produserer mindre effektivt. Sjukdommen må derfor tas på alvor både av produsenter, veterinærer, rådgivere, livdyrformidlere og klauvskjærere, sier Lina Ahlén, som har skrevet doktorgradsavhandling nettopp på digital dermatitt. I denne månedens episode av Genopodden forteller hun om hvordan det både kan forebygges og unngås. I tillegg har vi også fått en prat med avlsforsker Cecilie Ødegård Svihus, som har bidratt inn til forskningen rundt klauvhelse og som var med på å få klauvhelse som et av avlsmålene.