Latest episode
36. 36 Viktigheten av å ta digital dermatitt på alvor
32:03Denne pod-episoden tar opp et alvorlig tema, og et tema som er viktig både enkeltdyr og besetning. Så viktig er dette at Helsetjenesten for storfe har utropt både 2023 og 2024 til Klauvas år. Det er økt søkelys på viktighet av god klauvhelse og hvordan oppnå god klauvhelse i storfebesetningene. Klauvas år er primært en informasjonskampanje, der vi vil benytte ulike kanaler for å nå ut med kunnskap, erfaringer og tips som gjelder tiltak for ivaretakelse og bedring av klauvhelsa. Det er utrolig viktig å bremse og helst stoppe spredningen av digital dermatitt, og det er nettopp det denne episoden tar opp.Digital dermatitt er en smittsom klauvsjukdom som øker hos norske kyr. Digital dermatitt medfører dårlig dyrevelferd, og dyr med sjukdommen produserer mindre effektivt. Sjukdommen må derfor tas på alvor både av produsenter, veterinærer, rådgivere, livdyrformidlere og klauvskjærere, sier Lina Ahlén, som har skrevet doktorgradsavhandling nettopp på digital dermatitt. I denne månedens episode av Genopodden forteller hun om hvordan det både kan forebygges og unngås. I tillegg har vi også fått en prat med avlsforsker Cecilie Ødegård Svihus, som har bidratt inn til forskningen rundt klauvhelse og som var med på å få klauvhelse som et av avlsmålene.
More episodes
View all episodes
35. 35 Livet på en støl anno 2023
19:23Støl var opprinnelig en åpen plass i skog eller utmark hvor dyra lå og hvilte, og hvor kyrne ble melket. Seter og støl blir i dag sett på som samme driftsform. Støl går tilbake til gammelnorsk stǫðull, en plass der buskapen ble samlet og melket.For bare litt over hundre år siden var det over 100.000 støler og setre i drift. I dag er det under en prosent igjen. Genopodden har tatt turen til en av stølene. På Lisjordet Støl i Valdres ser melkeprodusent Lena Lisjordet gode fordeler med stølsdrifta. Sammen med datteren Marie sørger hun for både søtmat og saltmat for stølens besøkende. Og med det får du både kunnskap og historie på kjøpet.34. 34 Fôreffektivitet - hva skjer her?
38:34Genopodden har tatt seg en spennende reise til Trøndelag. Geno er inne i det tredje året i sitt forskningsprosjekt på fôreffektivitet. Her registreres reelt fôropptak registreres på kyr i norske fjøs. Bærekraftsaspektet ved avlsarbeidet på NRF er en viktig del av arbeidet med fremtidsløsninger for landbruket. - Gjennom et målrettet avlsarbeid kan vi bidra med reduserte kostander og et redusert karbonavtrykk per produserte enhet, sier prosjektleder i Geno, Eli Hveem Krogsti. Prosjektet hun leder skal bidra til å oppnå landbrukets mål om redusert klimagassutslipp. Hele 14 besetninger er nøye utvalgt til å bli med i prosjektet. I denne episoden av Genopodden får vi besøke fire av dem. Eli guider igjennom deler av Trøndelag, og tar Genopodden med til Åfjord, Steinsdalen, Verdal og Budal. Her får Eli og programleder Oda Christensen høre fra melkeprodusentene selv hva de tenker om å være en del av et viktig prosjekt for fremtida.Vi beklager at lydkvalitet er noe varierende.33. 33 Hvordan er det å være kuinfluenser?
33:37I denne episoden av Genopodden har Rasmus og Oda fått besøk av to dyktige og kunnskapsrike kuinfluensere. Nora Sandberg er melkeprodusent og Kirsti Winnberg har solid og god fagkunnskap om husdyrvitenskap og matproduksjon. Vi har invitert dem inn i studioet for å snakke noe om hvorfor de ønsker å bruke sosiale medier til å informere om norsk landbruk. For begge har de en solid følgerskare på Instagram, hvor de deler kunnskap og hverdag.Hvorfor det er viktig å fortelle alle om hverdagen på en gård og om fakta rundt produksjon? Hva slags kunnskapshull hos oss såkalte gjevne forbruker har de oppdaget? Hva er det som inspirerer dem til å fortsette om de får negative tilbakemeldinger? Hva er det største utfordringene i slike kanaler? Vi har mange spørsmål til influenserne. Lurer du på det samme som oss? Er du bruker av sosiale medier, og ønsker å lære mer? Da skal du høre på denne episoden! Og selvsagt bør du følge både Geno på Instagram og Facebook, med @genonorge, men også Kirsti @kunnskapomkua og Nora @noraasandberg32. 32 Veterinærdekningen i Norge
37:45Det er et økende problem i mange kommuner å ha nok veterinærer til en velfungerende vakt. Noen steder kan det være problem å få tak i veterinær til behandling av et sjukt dyr innenfor vanlig kontortid. Vi snakker litt om årsaker til at det har blitt slik og hva som kan gjøres. Her i studio har Rasmus og Oda fått besøk av Jorid Lybæk og Lill Frostad. Jorid er veterinær med mange år i stordyrpraksis og som nå jobber som veterinær i Geno. Lill er også veterinær, med dagpraksis i Nannestad kommune. I denne episoden snakker vi om hvordan situasjonen med veterinærdekning er, og hva som kan være årsakene til situasjonen med manglende veterinærer på vakt. Hvordan er rekrutteringen til veterinæryrket, og hvordan er interessen for stordyrpraksis? Hva er veterinærvaktordningen, og hvordan er den organisert. Ikke minst; hvem har ansvaret? Nesten 70 prosent av inseminasjonene blir gjort ved veterinær. Hvordan kan dette bidra til en løsning. Og hvilke vurderinger gjøres fra Geno når det gjelder eierinseminører?Oda har også tatt en prat med mjølkeprodusent Tore Kaldahl på Namdalseid. Han har gjort seg noen gode betrakninger fra sitt ståsted som produsent.31. 31 En semintekniker forteller
26:45Genopodden har flytte seg til Stavanger, hvor programlederne Rasmus Lang-Ree og Oda Christensen fått besøk av semintekniker Anne Gladsø Wibe og regionansvarlig Cedric Øglænd fra Geno.Namsosingen Anne hadde en klar plan for livet allerede som 16-åring. Hun skulle jobbe i Geno!I fjor ble den drømmen virkelighet, og hun flyttet til Rogaland til jobbe som semintekniker i Geno. I studioet forteller hun om sin hverdag i den viktige jobben. Og Anne forteller om hva som rører seg der ute, og hun forteller om hva hennes ønsker er som semintekniker. - Det er et privilegium å få lov til å komme ut på gårdene til folk, og at de stoler på at vi gjør en god jobb, sier Anne. Cedric Øglænd er regionansvarlig i Rogaland, og dermed også ansvarlig for alle seminteknikerne i området. - Det er et samspill mellom bonden og tekniker som kommer, sier Cedric. Han forteller om viktigheten av smittevern og gode forhold i arbeidshverdagen for både seminteknikere og bøndene. - En semintekinker er en god samarbeidspartner, sier han.30. 30 Avlsmål for fremtiden
32:08I årets første podcastepisode har Rasmus Lang-Ree og Oda Christensen fått avlssjefen i Geno på besøk i studioet. Håvard Tajet forklarer fokuset for avlsmålene for fremtiden. Hva er det som vektlegges mer, og hva vil vektlegges mindre. Er det slik at "kombikua" er historie? Avlssjef Tajet forteller litt om hvilke krav produsentene har til avlsmålene, og hva er det resten av samfunnet ser på? Er det forskjell på hva produsentene her i Norge har behov for, og hvilke retninger det internasjonale markedet går? I tillegg har Oda tatt en prat med produsent Jon Einar Hulleberg fra Nes på Hedemarken. Jon Einar forteller om sine tanker om fremtiden for avlsmålene i besetningene, og har noen spørsmål til Genos avlssjef.