Forskningsetikk

Det er forskningsinstitusjonene som skal behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Det går frem av Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven). Det er krevende saker, forklarer jurist Annette Birkeland i denne episoden. – Det er flere trinn for å komme frem til om noe er vitenskapelig uredelighet. Det første man må avklare, er om loven gjelder: Er det forskning? Noen tror loven bare gjelder vitenskapelig publisering, men den gjelder hele forskningsprosessen, fra man tenker på et forskningsprosjekt, til man publiserer og formidler. Birkeland er sekretariatsleder i Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget). Dette utvalget veileder institusjonene i arbeidet med uredelighetssaker. Granskingsutvalget er også klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Akademisk frihet er noe annet enn ytringsfrihet, men begge er avgjørende for frie demokratier. Den akademisk friheten har utviklet seg sammen med forskning og utdanning gjennom 400 år, og kanskje er det på tide å grunnlovsfeste den? – Vi ser at akademisk frihet settes under press, og dette er et av de mest sentrale temaene i komiteenes arbeid, sier Vidar Enebakk, idéhistoriker og sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Sammen med Annette Birkeland (jurist og sekretariatsleder i Granskingsutvalget) forklarer han i denne episoden bakgrunnen for De nasjonale forskningsetiske komiteenes innspill til Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet: Hvor den akademiske friheten kommer fra, hvordan den er under angrep og hvorfor den bør få et bedre vern.

Hvorfor er akademisk frihet så viktig, og er den under press? Hvordan har korona preget forskningsetikken? Hør vår oppsummering av året, med Helene Ingierd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), og Elin Fugelsnes, redaktør i Magasinet Forskningsetikk. Programleder: Ingrid Torp, kommunikasjonsrådgiver i FEK.

"Vin er sunt". "All alkohol er skadelig". To studier kan konkludere helt motsatt om tilsynelatende samme spørsmål. Hvorfor er det slik, og hvordan kan vi lese forskning riktig? Dette er et av temaene i siste nummer av Magasinet Forskningsetikk, og redaktør Elin Fugelsnes forsøker å gi noen svar sammen med Ingrid S. Torp.

I 2019 skriver UiB-professor William Helland-Hansen i nettmagasinet Harvest: «Jeg har nådd grensen for hva som er etisk forsvarlig forskning. Nok er nok.» Hør Helland-Hansen fortelle sin historie, om dilemmaer en forsker kan oppleve når forskningsresultatene hans kan brukes til så mangt. Medvirkende: William Helland-Hansen, Universitetet i Bergen og Ingrid S. Torp, kommunikasjonsrådgiver i De nasjonale forskningsetiske komiteeneMusikk: «Surprise Cake» by «Clipdad» at clipdad.com

Korona har bragt hasteutlysninger og et kappløp for å finne en vaksine. Hva har skjedd med forskningsetikken i denne perioden, og hva står på spill? Med Helene Ingierd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene, Camilla Bø Iversen, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) og Berge Solberg, professor i medisinsk etikk ved NTNU og nestleder i NEM. Programleder: Ingrid S. Torp, De nasjonale forskningsetiske komiteene.

40 prosent av forskere sier de har gjort noe forskningsetisk diskutabelt. Hva betyr det? Kan vi stole på forskning? Vi ser på den landsomfattende undersøkelsen Research Integrity in Norway sammen med prosjektleder og professor Matthias Kaiser og direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene Helene Ingierd.