Energi og Klima

Hva vil Høyres nye ledertrio gjøre for klimaet? Og hvorfor setter Ap ned sitt eget omstillingsutvalg?Høyres nyvalgte leder Ine Marie Eriksen Søreide nevnte ikke klimaet med et ord i sin første store tale, og verken hun eller de to nestlederne har profilert seg på klimasaker. Hva vil Høyre gjøre i klimapolitikken framover?Ap har nylig annonsert at partiet oppretter et internt omstillingsutvalg, som skal ledes av Årdal-ordfører Christian Sønstlien. Han sier til E24 at «Vi skal ta vare på natur og miljø samtidig som vi utvikler olje- og gassbransjen, omstiller til mer fornybar energi og sikrer trygge jobber over hele landet».Hvorfor setter Ap i gang et slikt arbeid akkurat nå? Skal Ap sette agendaen før Omstillingskommisjonen kommer med sin rapport neste år?Andre saker i denne episoden er:EU har en høring for å få innspill til sin nye Arktis-strategi. Hvis EU fortsatt vil ha et «fossil-moratorium» mot olje og gass fra Arktis, vil det ifølge statsminister Støre være som å «forby norsk gasseksport».Blir det kraftoverskudd eller kraftmangel? NVE og NHO krangler om saken.Frp setter elektrifisering opp mot beredskap. Bård Hoksrud mener elbiler svekker både beredskapen og passasjer-sikkerheten. Er det noe i det?Solid interesse for havvind-satsing: Fem selskaper har søkt på Enova-støtte for å drive teknologiutvikling innen havvindUkas Klimax-podkast er med:Kirsten Øystese, prosjektleder for tilnull.no for Norsk klimastiftelse og podkast-ansvarlig i Energi og KlimaIne Schwebs, redaktør og daglig leder i Energi og KlimaAnne Karin Sæther, prosjektleder for olje og gass i Norsk klimastiftelse (og ukas programleder)Teknisk ansvarlig er som alltid Elise Mangersnes.Aktuelle lenker:Ine Marie Eriksen Søreides første tale som Høyre-lederE24 15.02.26: «Han skal lede Ap-utvalg: – En rød lampe som blinker»NHO-presidenten i E24 15.02.26: «Frykter klimamål nås om 149 år»EUs høring for innspill til ny Arktis-strategi (frist 16. mars): EU Artic policynrk.no 14.02.26: «Jonas Gahr Støre om EU-strategi: Et Arktis-forbud vil ramme Melkøya»Bård Hoksrud (Frp) i Avisa Nordland 17.02.26: «Klimasymboler må vike for beredskap»Enova 18.02.26: «Har søkt om 9 milliarder til flytende havvind-prosjekter»

EU har lenge gått foran i klimapolitikken. Siden 2005 har EU kuttet sine utslipp med nesten 40 prosent. Og ambisjonsnivået er enda høyere. Nylig banket EU-parlamentet gjennom et nytt klimamål som innebærer at innen 2040 skal utslippene ned med 90 prosent.Men når det er krig i Ukraina, USA truer med handelskrig og Kina dominerer strategiske verdikjeder spør stadig flere: Må EU ofre klimaambisjonene for å redde økonomien? Og da er selv en sentral bærebjelke i EUs klimapolitikk - EUs kvotemarked - oppe til vurdering. Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva som skjer i denne podkastepisoden. 

– Finn fram ein gammal pamflett av Kåre Willoch! Det er Anders Bjartnes sitt råd til Høgre når ny klimapolitikk skal stakast ut etter Erna Solberg. Få også med deg diskusjonen om vekas store klimarapport og ei mogleg skroting av klimanøytralitetsmålet. Landsmøtet i Høgre skal velje ny leiing etter 22 år med Erna Solberg som partileiar. Kva retning tek Høgre i klimapolitikken etter Solberg? Det er eitt av spørsmåla som blir stilte i denne vekas Klimax. – Det er mykje ein kan seie om Erna, men ho har stått fast ved ein del av prinsippa i klimapolitikken som har vore viktige, seier Bjartnes. Miljødirektoratet lanserte tysdag årets klimatiltaksrapport – Klimatiltak i Noreg 2026. Rapporten er det viktigaste kunnskapsgrunnlaget for utforminga av norsk klimapolitikk. Ine Schwebs var til stades då rapporten blei presentert og overlevert til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, og ho deler inntrykka sine frå pressekonferansen. Panelet er også innom debatten om Noreg bør parkere klimanøytralitetsmålet frå 2016. Det er Senterpartiet som har fremja forslaget på Stortinget, og til no har dei fått med seg Frp, Høgre og Raudt – nok til å sikre fleirtal. Episoden vart spelt inn torsdag 12. februar. I panelet deltok: • Ine Schwebs, ansvarleg redaktør i Energi og Klima • Anders Bjartnes, redaktør for utgivingane i Norsk klimastifting • Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastifting

Energi og Klimas nye redaktør, Ine Schwebs, er på plass for første gang i ukens Klimax. Hvilke planer har hun for Energi og Klima? Panelet er også innom ukens Melkøya-omkamp, og Finanspolitikkutvalgets årlige rapport, som får skryt fra den nye redaktøren. Og som alltid kåres ukens klimax og antiklimax av panelet – som denne uken består av Ine Schwebs, Anders Bjartnes, og Anne Jortveit. Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes. Les mer om ukens episode på energiogklima.no/podkast/roser-finanspolitikkutvalget

EU kritiserer Norge. Næringslivet kritiserer regjeringen. Og kanskje med god grunn. For etterslepet av EU-reguleringer som ikke er implementert i Norge, har økt til 661. – Det store etterslepet av EU-regler er et av de største hindrene i samarbeidet mellom EU og Norge. Akkurat nå ligger det 661 rettsakter som ikke er tatt inn i EUS-avtalen. 146 av disse handler om energi, klima og miljø, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.Det er ingen tvil om at implementering av EU-reguleringer er kontroversielt - kanskje særlig på energiområdet. Senterpartiet gikk som kjent ut av regjeringen da Arbeiderpartiet vedtok å implementere tre direktiv som var en del av EUs ren energipakke.Fredag denne uka er det møte i EØS-komiteen. Ingen av de viktige rettsaktene på energi- og klimaområdet vil bli behandlet denne gangen heller.I denne podkast-episoden går Energi og Klimas EU-korrespondent gjennom seks av de mest sentrale rettsakter på energi- og klimaområdet som Norge somler med å gjøre gjeldende i Norge.

Dette var uka der energiministeren insisterte på gassrør til Barentshavet, mens gasskundene våre la fram tidenes storsatsing på havvind. Glemmer Norge at energimarkedet ser annerledes ut om 10–20 år? Dette er et av temaene i ukens utgave av podkasten Klimax.Vi spør blant annet: Hvorfor er Norge så lunken til å samarbeide tetter om ny havvind i Nordsjøen og å bidra til at kabler fra turbinene også går mellom Norge og andre land?Og torsdag kom de nyeste utslippstallene for kommunene. Utslippene av klimagasser gikk i 2024 ned i halvparten av landets kommuner. Hva er det som påvirker utslippene i kommunene? Burde staten bidra mer for å gjøre kommunene i stand til større kutt?Vi diskuterer også om det er rett og rimelig av klimaminister Andreas Bjelland Eriksen å skylde på at «verden ser annerledes ut» når han nå argumenterer hardt for å kjøpe klimakvoter for å nå klimamålene. Denne uken kom det fram at Norge skal investere store beløp for å kutte utslipp i kraftsektoren i Zambia. Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å kunne kjøpe kvoter for opptil 15 milliarder kroner i 2026. Risikerer vi å utsette egen omstilling når vi heller går for å «kjøpe oss fri»?Dette og mere til er vi innom i denne utgaven av Klimax som ble spilt inn rundt klokken 12 torsdag 29. januar 2026.Disse er med i episoden:Kirsten Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse og podkastvert for Energi og KlimaLars-Henrik Paarud Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseAnne Jortveit, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og nestleder i Norsk klimastiftelse.Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Her er lenke til noen av sakene vi er innom:Åpner for gassrør til Barentshavet, VG.EU­-kommi­sjonen vil frem­deles forby olje og gass i Arktis – sier Terje Aasland imot, Energi og Klima. Nord­sjø­lan­dene bekrefter massiv utbyg­ging av havvind, Energi og Klima.Europas fossile fetter, Dagsavisen.Subsidierer Zambia – skal gi kutt i Norge, VG.Utsleppa av klimagassar gjekk ned i halvparten av kommunane, Miljødirektoratet.Utslipp fra fylker, tilnull.no.Oslo Høyre vil ha bilen tilbake i byen – Venstre sier det ikke er plass, NRK.Vil splitte opp Oljefondet: – Man kunne ikke se for seg hvor stort det ville bli, E24.Tid for Oljefondet 2.0 – et nytt fond, i klimaets tjeneste, DN.Oljevirksomheten bør finansiere effektiv klimapolitikk, DN.

«Nei til gift», er det korte budskapet i ett av over 2600 skriftlige høringsinnspill som Stortinget har mottatt i saken som handler om hvorvidt bruk av metanhemmere skal stanses.Metanhemmere skulle være et enkelt og effektivt tiltak for å redusere utslippene fra jordbruket. Sånn gikk det ikke.Det har vært stor motstand, boikott-kampanjer, mobilisering på Facebook og massiv spredning av desinformasjon.Og da Danmark meldte om fordøyelsesproblemer og sykdom blant kyr som hadde fått det metanhemmende fôrtilskuddet Bovaer, ble bruken i Norge satt på pause.Nå ligger det an til at et flertall på Stortinget vil vedta å skrote kravet om bruk av metanhemmere fra 2027.- Det vil gjøre klimajobben mer utfordrende, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. I denne podkast-episoden forklarer professor i drøvtyggerernæring ved NMBU, Egil Prestløkken, hvordan metanhemmere fungerer, hva som skjedde i Danmark, hva vi vet og ikke vet om mulige negative effekter, og hvilke alternativer vi har til Bovaer.Prestløkken tviler på om Bovaer kommer til å bli tatt i bruk igjen i Norge. Det tviler også leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, på. - Men jeg er betenkt over at mye av debatten ikke har vært basert på forskningsbasert kunnskap men mer på påstander og følelser, sier Gimming.Hør intervju med begge i denne podkast-episoden. 

Norges nettoeksport av strøm var i 2025 nesten 23 TWh. Trenger vi da veldig mye mer kraftproduksjon? Og: Hva er problemet med å fornye de gamle strømkablene til Danmark? Dette og mye mer diskuterer vi i ukens Klimax.Nye tall viser at Norges nettoeksport av strøm var på nesten 23 TWh. Hvis vi har så mye å selge, hvor viktig er det da å bygge ut mer? Eller hvis vi snur på det: Hvor store CO₂-utslipp har Europa unngått på grunn av norsk strøm? Og: Burde vi fornye de gamle strømkablene fra Norge til Danmark slik at vi kan selge enda mer og bidra til større utslippskutt? Dette er tema vi tar opp i episode 23 av Klimax.Hør også om at 74 kommuner og fylker som kjemper om årets Klimasats-støtte fra staten, til alt fra ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy og maskiner, elektriske traktorer, utslippsfrie byggeplasser og en haug av tiltak som skal få oss til å sløse mindre og bruke ressursene bedre. Dessuten: Norge har færre teknologioptimister, flere tviler på at tekno­logi vil løse klima­pro­ble­mene. Og: Kan vi forhindre klimaendringene? Også der er færre nordmenn enn før optimistiske…Disse er med i episoden:Olav Øvrebø, redaktør for Energi og KlimaAnders Bjartnes, politisk kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Klimastiftelsens utgivelserAnne Jortveit, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og nestleder i Norsk klimastiftelseTeknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Her er lenke til noen av sakene vi er innom:Odderøya kan bli Kristiansands største energilager.Rekordhøy strømeksport i 2025.NVE avslår søknaden om konsesjon til Davvi vindkraftverk.Vil tekno­logi løse klima­pro­ble­mene? Folk er blitt mer i tvil.Equinor utsetter beslutningen for Wisting-feltet til 2027.Norfund-sjefen går av – kaller Norges klimabidrag «puslete».Ukraina fryser, Norge putter penger i vindpark.74 kommunar og fylke har søkt Klimasats-støtte.Kan vi forhindre klima­end­rin­gene? Nordmenn er blitt mindre opti­mis­tiske.Statlige klima­mil­li­arder til u-land: Derfor er lønn­somhet avgjø­rende.

Midt i Grønlandskrisen har EU startet arbeidet med å oppdatere sin Arktis-strategi. Det kan ha store konsekvenser for norsk olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. EUs eksisterende Arktis-strategi handler mest om myke verdier. Den handler om klimapolitikk og om hvordan klimaet i Arktis endrer seg. Den handler om urfolksrettigheter og internasjonalt samarbeid. Den eksisterende Arktis-strategien inneholder også et ønske om et det ikke skal være olje- og gassvirksomhet i nordområdene.Når strategien nå ses på med nye øyne og i en ny geopolitisk virkelighet, kan dette endres på. - Talspersoner vil i dag ikke si om EU-kommisjonen vil holde fast på at de ikke ønsker olje- og gassaktivitet i Arktis, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.I denne podkast-episoden forklarer han hvordan EU ser på Arktis i dag, og hvilken betydning det har for Norge om EU endrer sin holdning til olje- og gassvirksomhet i Arktis.